dritt lei

[thoralex]

Jaja, sitter her mitt på natt og tenker alt for mye. igjen. Tenker på studiene som går til helvete, jobb jeg ikke har, ting jeg gjerne skulle gjøre og alt annen dritt jeg egentlig ikke vil tenke på.

Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Er bare så dritt lei for tida, får ikke gjort noe jeg har lyst til, det jeg faktisk får gjort går til helvete, og det jeg ikke har lyst til gidder jeg ikke gjøre. Lei av å være blakk og ikke ha penger til å gjøre noe som helst, er så mye jeg vil gjøre men aldrig får gjort. er 24, men voksen? liker å tro jeg er det, men livet føles virkelig ikke sånn. Føler meg sliten, lei av at ting er som det er, og skulle ønske jeg kunne se en ende på det. Må prøve å finne på noe, få gjort noe med livet... og aner ikke hva eller vordan. studiene var liksom det som skulle gjøre meg til noe, men selv om jeg elsker det jeg driver med så er jeg dritt lei, føler at jeg ikke kommer noe nermer målet. Og målet er jeg ikke engang sikker på hva er lenger.

 

Huff, skriver mye tull, men måtte få ut noen frustrasjoner og fant ikke noe bedre sted å gjøre det. beklager om jeg kjeder folk.

[cowboy bob]

drikk mer øll

[Lommebok]

Huff ja, livet har sine nedturer og oppturer.

 

Bare å henge seg på og gjøre ferdig studiene dine og komme deg i jobb!

[Bytex]

Holdning er vanskelig å endre, det hjelper ikke å bare ta mere utdanning og tro at det går bedre denne gangen, hvis du sleit på strykgrensa året før. Det er en grunn til at du sliter på skolen og med motivasjon, og det er sannsynligvis at du mangler selvdisiplin.

 

Du tar det ikke så hardt om du failer en prøve, fordi du kan sikkert forbedre karakteren neste semester, sant? Dermed bare utsetter du og utsetter du og tar livet som det kommer imens. Det er en farlig passiv tankegang som drar deg nedover hele tiden. Eller driter i om du nesten stryker på førsteåret, fordi det er jo alltids ett nytt år der du GARANTERT skal skjerpe deg og få toppkarakterer. Men det skjer selvsagt akkurat det samme andreåret også hvis du ikke jobber målbevisst med holdningene dine.

Endret 25. juli 2011 av Bytex

[Gjest member-101642]

tenker alt for mye.

Der! Der har du problemet. Du må handle mer og tenke mindre. Gjennomfør studiene, så ordner det seg både med jobb og penger. Det må være første mål. Ellers synes jeg at du skal fortsette med å gjøre ting du liker, selv om mestringsfølelsen er lav. Etter hvert er det ikke usannsynlig at du lykkes. Du lykkes i hvert fall ikke uten å prøve. Jeg ser en ende på problemene, gitt at du endrer tankesettet ditt og tar tak i deg selv.

 

Helt konkret, hva er det du ikke lykkes med? Til slutt, så er det mye du kan gjør uten penger. Sosiale relasjoner er noe av det som er mest viktig i livet, og det kan ikke kjøpes for penger. Ikke ekte vare i hvert fall.

Endret 25. juli 2011 av member-101642

[dag1234]

Hei

 

Det høres ut som om du har blitt deprimert.

Ta kontakt med fastlegen din, eller den psykiske helsetjenesten på studiestedet ditt, og be om å få en samtale sånn at dere sammen kan finne ut om du trenger mer profesjonell hjelp til å komme ut av problemene dine.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Hei, dette var interessant å lese da jeg er i en lignende situasjon og kjenner meg krafitg igjen. Jeg tar en sjangse å svarer her.

Etter mye grubling har jeg kommet fram til at jeg har div. antisosiale trekk. Jeg har vært i psykiatrisk behandling i sju år siden jeg var 18 i forbindelse med angstproblematikk og har prøvd på div. eksponering.

Så spør man seg: jeg er på samme sted enda. jeg kan si til meg selv: denne situasjonen er ikke bra jeg vil ikke ha det sånn. Så virker det som om underbevisstheten hvor vanene er, arbeider konstant for å opprettholde situasjonen og mønsteret. Det er kanskje ikke angsten i seg selv som fører til isolasjon og nullinteresse for alt, men disse antisosiale trekkene mine. Jeg kan se at jeg prøver å bruke a.sosiale trekk som unnskyldning. men per jeg er nå så skjønner jeg ikke hvordan jeg skal bli normal når jeg er som jeg er, bla. via arv.

Jeg har vært i samtale med mange fagfolk, psykolger, prøvd alternativ medisin. Har flere ganger svart på div standard skjemaer psykolger liker å benytte seg av der det har blitt avdekket depresjon. Jeg kan ikke huske å ha fått noe tilspisset tilbud mot dette annet enn antidepressiva som ikke har hatt nevneverdig effekt. Så da vet ikke jeg om jeg har vært uheldig med behandlere eller om jeg motsetter med behandlingen, det koker vel ned til at det avhenger av ens egen motivasjon.

 

Jeg kjenner selv om jeg har prøvd på eksponering at det er et mørke og en floke inni meg som jeg ikke aner hvordan løse.

Jeg kan så lenge jeg kan huske lagt meg på et kun eksistensnivå, hvor man utfører div. oppgaver som å gå på skole.

Har tatt høgskoleutdanning med labert resultat. Jeg har vansker for å se meg selv i et tradisjonelt arbeid, har prøvd noe som ikke har fungert i lengden.

 

Jeg er enig i at det handler om selvdisiplin som det blir nevnt av andre.

 

Jeg leser at du ts, har interesse for det du driver med. Selv om du sier du er dritt lei så har du noe du faktisk elsker som du sier. Jeg vil si det er kjempepositivt og noe du bør prøve å holde fast ved.

 

Jeg beklager til ts hvis det oppfattes som jeg har kapret tråden og til de som blir støtt, dette er et virrvarr.

 

 

Postet av anonym: d1fe166e5fee18da19fdb712ffb209c2

 

Postet av anonym: d1fe166e5fee18da19fdb712ffb209c2

 

Postet av anonym: d1fe166e5fee18da19fdb712ffb209c2