Samsung lanserer Chromebook i Europa

[Kaaz]

Konnektivitet, hva slags ord er det? *grr*

 

Samme type ord som lokasjon og edukasjon. Ordene finnes ikke på norsk, men har "oppstått" fordi en del folk som ikke kan norsk blander norsk og engelsk i et ubehjelpelig forsøk på å formidle noe de har lest på engelsk. Det verste er at de som bruker dem tror de bruker et avansert fremmedord.

[Cuneax]

Konnektivitet, hva slags ord er det? *grr*

 

Samme type ord som lokasjon og edukasjon. Ordene finnes ikke på norsk, men har "oppstått" fordi en del folk som ikke kan norsk blander norsk og engelsk i et ubehjelpelig forsøk på å formidle noe de har lest på engelsk. Det verste er at de som bruker dem tror de bruker et avansert fremmedord.

Ordet "konnektivitet" finnes på norsk. Fra Kunnskapsforlagets ordboktjeneste på nett, ordnett.no:

 

connectivity subst.

konnektivitet (av elementer i et system) [teor]

 

Det har alltid eksistert fremmedord som er lånord fra andre språk. Noen åpenbare og hverdagslige eksempler er "garasje" og "presang."

[mandela]

Høres merkelig og unaturlig ut for min del, tilkobling eller forbindelse er ord for connection, så hvordan connectivity blir konnektivitet er vanskelig å si

 

http://nb.en.open-tran.eu/suggest/connectivity

Endret 24. juni 2011 av mandela

[Cuneax]

Jeg pleier å bruke "tilkoblingsmuligheter" i tilfeller som dette, men jeg tenkte å variere språket litt også

[majoen]

Det eneste som mangler(?) er en push-tjeneste for e-post, altså slik at mor/mormor får automatisk e-posten sin levert direkte på skjermen så fort den dukker opp på e-postkontoen. Jeg tenker meg f.eks. en app der hver e-post dukker opp som en konvolutt og at de legger seg i en bunke oppå hverandre, men slik at man ser hvor mange det er og at man kan klikke direkte på nr. 3 i bunken, hvis man ønsker.

Du finner utvidelser til dette i chrome web store. har en selv (Mail checker Pluss), det fungerer veldig fint.

[majoen]

Linux = Uendelige mange muligheter.

Chrome OS = Du er stuck på internett.

 

Jeg har mer tro på chrome for bedriftsmarkedet enn hos hjemmebrukere som vil spille, høre på musikk osv.

Det som er poenget med denne maskinen, er at etter vert vil du kunne gjøre alt sånt på web. Du kan høre på musikk på feks. Google music, lage dokumenter på google docs eller skydrive.

[Kaaz]

Konnektivitet, hva slags ord er det? *grr*

 

Samme type ord som lokasjon og edukasjon. Ordene finnes ikke på norsk, men har "oppstått" fordi en del folk som ikke kan norsk blander norsk og engelsk i et ubehjelpelig forsøk på å formidle noe de har lest på engelsk. Det verste er at de som bruker dem tror de bruker et avansert fremmedord.

Ordet "konnektivitet" finnes på norsk. Fra Kunnskapsforlagets ordboktjeneste på nett, ordnett.no:

 

connectivity subst.

konnektivitet (av elementer i et system) [teor]

 

Det har alltid eksistert fremmedord som er lånord fra andre språk. Noen åpenbare og hverdagslige eksempler er "garasje" og "presang."

 

Konnektivitet er ikke nødvendigvis noe godkjent norsk ord selv om det står i Kunnskapsforlagets ordbok. Du finner det ikke i bokmålsordboka som er den offisielle ordlisten (jf. Språkrådet). Enkelte ordbøker omtaler ord som ikke er offisielle norske ord fordi de blir tatt i bruk. Det vil alltid være et grenseland her, og det har ikke noe hensikt å krangle om hva som er mest korrekt. Poenget er at "konnektivitet" ikke er godt språk. Det er mulig å skrive om den PC-ens tilkoblingsmuligheter på en språklig bedre måte ved å bruke helt norske ord. Det er et svakhetstegn når skribenter låner eller finner på ord når det allerede eksisterer norske ord. Det skyldes kunnskapsløshet, og det er med på å utvanne språket. Hvis vi ikke tar tak i dette så vil det norske språket forsvinne i løpet av få tiår og bli en sammenblandet grøt av engelsk og norsk. Verdens språkhistorie har vist at dette er en helt reell trussel som er større i vår tidsalder enn noen gang før i historien.

[Cuneax]

Konnektivitet er ikke nødvendigvis noe godkjent norsk ord selv om det står i Kunnskapsforlagets ordbok. Du finner det ikke i bokmålsordboka som er den offisielle ordlisten (jf. Språkrådet). Enkelte ordbøker omtaler ord som ikke er offisielle norske ord fordi de blir tatt i bruk. Det vil alltid være et grenseland her, og det har ikke noe hensikt å krangle om hva som er mest korrekt. Poenget er at "konnektivitet" ikke er godt språk. Det er mulig å skrive om den PC-ens tilkoblingsmuligheter på en språklig bedre måte ved å bruke helt norske ord. Det er et svakhetstegn når skribenter låner eller finner på ord når det allerede eksisterer norske ord. Det skyldes kunnskapsløshet, og det er med på å utvanne språket. Hvis vi ikke tar tak i dette så vil det norske språket forsvinne i løpet av få tiår og bli en sammenblandet grøt av engelsk og norsk. Verdens språkhistorie har vist at dette er en helt reell trussel som er større i vår tidsalder enn noen gang før i historien.

Hvem bestemmer at "konnektivitet" ikke er godt språk? Språk er flyktig og har egentlig ingen regler, da disse er menneskelige konstruksjoner i et forsøk på å fange inn noe reelt og forstå noe som alltid forsvinner ut av ens merkelappgrep (filosofen Jacques Derrida har funnet opp en filosofisk retning kalt "dekonstruksjon" i forbindelse med dette).

 

Før var jeg helt nazi på rettskriving, men etter hvert har jeg funnet ut hvor tåpelig det er å forsøke å legge bånd på noe som det egentlig ikke kan bli lagt bånd på. Som et kompromiss forholder jeg meg til ordbøker som de fra det anerkjente Kunnskapsforlaget for å ikke måtte krangle om grammatikk hver eneste gang jeg skriver noe. Jeg er ingen relativist på dette feltet, så jeg henviser derfor til Kunnskapsforlaget.

 

Jeg visste som sagt at det fantes andre og mer "norske" ord enn "konnektivitet", men jeg ville også variere språket litt mellom artiklene. Jeg har heller ingen problemer med å forstå hva konnektivitet innebærer, det ligger nesten i selve ordet. Så med tanke på å gjøre seg forstått, syns jeg et ord som "konnektivitet" er godkjent (og jeg forholder meg til en ordbok, ikke til min egen fantasi).

 

Og jeg ser heller ikke på endring av språk som en trussel. Skjer det, så skjer det. Ingen har noen rett til å tvinge andre til å skrive noe mot sin vilje.