Gå til innhold

Junifest 2011 – Euklid – Epitaphs of the War


Anbefalte innlegg

I could not dig: I dared not rob:

Therefore I lied to please the mob.

Now all my lies are proved untrue

And I must face the men I slew.

What tale shall serve me here among

Mine angry and defrauded young?

–Kipling, Epitaphs of the War: A dead statesman.

 

Entusiast.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

1. – Shock

5790066262_f88765acf3.jpg

 

My name, my speech, my self I had forgot.

My wife and children came—I knew them not.

I died. My Mother followed. At her call

And on her bosom I remembered all.

–Kipling, Epitaphs of the War: Shock

 

1. mai 1945 avbryter Reichssender Hamburg sin radiosending for å si at en viktig kunngjøring er på vei: Hitler ist tot. Opp av ruinene stiger det nye Europa, bort fra mareritt, på vei mot frihet og velstand. Konflikten på slagmarken var over 8. mai, men sårene gror sakte og konfliktene er ikke over. Krigen endret alt og alle, den som reiser med åpne øyne klarer ikke unngå dens spor. Hvordan lever en med tapet? Skammen? Skyldfølelse? Hvordan kan det uforståelige forstås?

 

Denne tråden kommer delvis til å handle om 2. verdenskrig og dens ettervirkninger, men dette er mer av et mentalt startpunkt enn et fastlagt spor.

 

Utgangspunktet for dagens bilde er en detalj fra Kölnerdomen, tatt med LX3. Mindre abstrakte innslag kan forventes.

Endret av Euklid
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Takk for kommentarer. Kan nok være greit å ikke stirre seg helt blind, Bykatt. Junibok? Vi får se, men nå er det jo korridorsnakk om en Akam-bok av noe lignende format. Men det lar seg jo gjøre koke bok.

 

Driver vanligvis med svært lite redigering, i alle fall ingenting som vrir bilde til det ugjenkjennelige (vi snakker tross alt interiøret i en barokk katedral ...), morsomt når det av og til klaffer.

 

Housekeeping: har vurdert litt hvor jeg skal la bildene ligge. Ender opp med å linke til varianten på flickr-kontoen, forumets eget alternativ tar seg usannsynlig lite godt ut i lite format.

Endret av Euklid
Lenke til kommentar

2. – Frozen Jews

5790301643_89ae96dbdf.jpg

 

Have you seen, in fields of snow, frozen Jews, row on row?

Blue marble forms lying, not breathing, not dying.

–Avrom Sutzkever, Frozen Jews

 

Oppgjøret etter krigen har gått gjennom mange faser. Ikke bare hadde tusenårsriket falt, regimet som i manges øyne hadde bragt Tyskland til nye høyder var et absolutt lavpunkt i menneskets historie: de innbilt ypperste var det nedrigste avskum. En del av prosessen har innebåret å skape en kollektiv hukommelse og forståelse.

 

Oppgjøret med nazifortiden tok mange tiår. Å innrømme det skammelige tar tid, ønsket om å komme videre overskygget det meste. Øst beskyldte vest for å være nazismens formelle etterfølger, vest beskyldte øst for å ha videreført det totalitære styret. Den kalde krigen skapte et behov for et rehabilitert Vest-Tyskland, rettssystemet trengte dommere, minnene ble fortrengt. Litt etter litt kom debatten frem gjennom TV-serier, utstillinger, filmer, Eichmann-rettssaken i Israel og interne rettsoppgjør i Tyskland.

 

Et av mange tiltak som er gjort for å holde historien levende er plaketter utenfor de boligene til mange deporterte. Jeg har omtrent ti minutters rolig gange fra leiligheten jeg oppholder meg i noen uker til Rhinens bredder, uansett hvilken vei jeg går passerer jeg minst 5-10 slike minnesmerker; grusomhet frosset inn i historien.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Takk for hyggelige kommentarer! Har hatt en periode med lite foto, fint å komme i gang igjen.

 

3. – The man he killed

5794588422_b9f48948f7.jpg

 

Had he and I but met

By some old ancient inn,

We should have sat us down to wet

Right many a nipperkin!

 

But ranged as infantry,

And staring face to face,

I shot at him as he at me,

And killed him in his place.

–Thomas Hardy, The man he killed

 

En fiende er en man ikke forstår: den fremmede skapes der empatien glipper. Det var umulig å ikke se husene som ble tømt, jødene som ble samlet på togstasjoner, stablet inn i jernbanevogner og marsjert ydmykende gjennom bygatene. Alle detaljene var ikke kjent, men de visste. De visste.

 

Noen utstrakt støtte for holocaust fantes neppe, men motstanden kom aldri frem i store masser. Var det ikke merkelig hvor mange jøder som besatt viktige stillinger som leger og finansfyrster? Kunne det kanskje være noe i skremselsretorikken fra nazistene?

 

Å beskylde den gjennomsnittlige innbygger for folkemord har lite for seg, men det er vanskelig å se for seg den utviklingen som kom i et samfunn der empatien lever. Åpenhet og forståelse hører hjemme i mer enn festtaler; åpne grenser er godt for mer enn å flytte billige klesplagg.

 

Igjen et abstrakt innslag, men utgangspunktet er faktisk et minnesmerke over krigsofre. Tatt med Pentax K20D og 55-300, fosskokt i Pixelmator.

Lenke til kommentar

Nydelig prosjekt, Euklid! En rød tråd med substans er sjelden vare.

 

Selv er jeg fan av de britiske "warrior poets" fra 1. verdenskrig - spesielt Owen, Graves og Sassoon. Sassoons On Passing the New Menin Gate og Owens Dulce et decorum est er to favoritter, som sikkert hadde gjort seg - sånn om om du trenger inspirasjon (neppe).

 

Kommer nok til å følge med her gitt... :thumbup:

Endret av Anew
Lenke til kommentar

Igjen, tusen takk for hyggelige ord! Vi har nok ikke helt ulik smak hva krigsdikt angår, Anew – begge dikt er limt inn i en arbeidsfil.

 

Hyggelig å høre at de abstrakte faller i smak, KSolfjeld; da jeg lastet det opp kom det fra sidelinjen «Du valgte det bildet? Det er jo grusomt; ikke engang et bilde!».

Lenke til kommentar

4. – Die Wacht am Rhein

5798828409_a08e9a8036.jpg

Es braust ein Ruf wie Donnerhall,

wie Schwertgeklirr und Wogenprall:

Zum Rhein, zum Rhein, zum deutschen Rhein,

wer will des Stromes Hüter sein?

–Max Schneckenburger, Die Wacht am Rhein

 

De to verdenskrigenes utbrudd og gjennomføring er uløselig knyttet til Tysklands industrielle stilling, igjen koblet til rikdommen langs Rhinen. Frykten for fransk invasjon av området skapte en voldsom patriotisme på 1800-tallet, blant annet inspirerte dette Max Schneckenburger til å skrive diktet «Die Wacht am Rhein»; det er neppe tilfeldig at mannen var medeier i et jernforetak.

 

Diktet fikk tilnærmet status som nasjonalsang, og var flittig brukt i propagandavirksomhet: den som vokter Rhinen redder riket. Alliert side visste å utnytte seg av situasjonen – en av de britiske militæravisene under 1. verdenskrig het nettopp «The Watch on the Rhine». Diktets tittel ble også brukt som kodenavn på en av de siste tyske offensiver under 2. verdenskrig.

 

Trafikken går stadig tett langs Rhinen, med naturgass, skrapmetall, sykler, bananer og det meste annet. Markedet for vektere er imidlertid begrenset, og en skal lete godt for å finne utagerende patriotisme. Like greit.

Endret av Euklid
  • Liker 1
Lenke til kommentar

1. og 3. bilde er de jeg liker best. De har ikke nødvendigvis så mye med tekstene å gjøre, i alle fall ikke for meg, siden de er såpass abstrakte, men tekstene fungerer likevel bra sammen med dem. Ser frem til fortsettelsen.

Endret av Ratleto
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...