Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hva er synspunktene deres på abort?


pakini

Anbefalte innlegg

Hva er synspunktene deres på det?

 

Min bror er 18år, kjæresten hans på 16 er gravid. Jeg kjenner jeg får litt blandete følelser... Han er lærling hun første året på vidergående. Har snakket med de, og han vil ta abort men ikke hun. De får nok masse støtte og alle kommer til å hjelpe, er ikke det. Men ja..

 

Hmm, vet ikke hva jeg vil, men noen som har synspunkter?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har synspunkter ja, men ikke noe som vil hjelpe. Bare at broren din brude å ha brukt kondom...og nå har han lært den vonde måten.

 

Ikke at det er noe "vondt" å ha barn, men ikke på denne måten. Er tragisk at et barn skal komme til denne verden som et uhell.

 

Jenta kommer til å få livet totalt forandret. Tror ikke at hun tenker tydlig, men mulig hun ser på det som en måte å binde broren din fast til henne. Jeg kjenner til flere jenter som har forsøkt dette.

 

Uansett, ønsker broren din lykke til. Er ikke noe kul situasjon. Håper han snakker med flere rådgivere på hans rettigheter og hva han kan gjøre.

Så må han også tenke grundig over hva han selv ønsker. Å være far, og være tilstede for ungen, eller ikke.

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Mitt synspunkt er at barn er en av de største goder, en glede og en berikelse av livet - og i grunnen det alt handler om: å finne en make og få avkom som hjelpes til rette så godt en kan.

 

Mange deler livet inn i to, før og etter at en fikk barn. For når en selv blir foreldre blir det meste annerledes og bedre på en måte en ikke kunne forestille seg før en fikk barn.

 

Etter at en har blitt foreldre, er det som om en alltid har hatt barna der. De hører til og gir livet den dypeste mening. Mange foreldre opplever at de får og gir kjærlighet og omsorg som de aldri har opplevd før, og mange foreldre kjenner at ingenting kan måle seg må å ha barn. Ingen ting kan egentlig måle seg med å ha barn. Sånn er det for de fleste.

 

Jeg mener at abort er uheldig og uønskelig. Abort å ta et liv, selv om dette livet ikke er født enda. For meg er det kunstig å si at livet starter ved 12 uker. For meg er fosteret en uferdig baby og at denne babyen er uten rettsvern før etter 12. uke, og selv da er ikke babyen sikret samme livsrett som det barnet som er født.

 

Abort er ikke bare å fjerne et uønsket barn med alt som det innebærer, det er også å påføre mor (og far) sår og psykiske belastninger som kan vare livet ut. Det er langt på vei et tabu å snakke om psykiske etterreaksjoner etter abort i vår abortfrigjorte samfunn. Man skal leve videre med de valg man gjør, noe som ikke alltid er lett.

 

Ofte synes jeg at en ung og usikker mor er gitt alt for stort ansvar når hun skal avgjøre helt alene, i løpet av kort tid, om hun vil fjerne barnet som vokser i henne.

 

Men - så er ikke livet alltid like ideelt og noen ganger er en ung mor satt i en vanskelig og fortvilt situasjon der hun ikke på noe vis ser at hun klare å bære frem barnet. Babyen kan være unnfanget i en situasjon der mor selv ikke hadde noe valg, hun kunne være voldtatt eller utnyttet på annet vis. Da forstår jeg at noen velger å fjerne barnet, selv om jeg helst hadde sett at barnet kunne blitt født og heller ble adoptert vekk.

 

Jeg er altså prinsippielt motstander av abort fordi å få barn er en stor glede og at det er galt å ta liv. Men livet er ikke ideelt og det kan oppstå situasjoner der jeg forstår at en mor velger abort. Jeg ønsker at samfunnet hadde hjelpe- og støtteordninger å tilby slik at foreldre opplevde at de kunne klare å ta i mot de barn de fikk.

 

Av alle dårlige løsninger på dette vanskelige spørsmålet, så synes jeg at den minst dårlige løsningen er at mor selv må få bestemme abort eller ikke. Jeg kommer ikke på en eneste annen løsning som er bedre.

 

Mvh

Dag

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Abort er like lite drap som det å masturbere (og dermed ta livet av en hel masse potensielle liv) for lystens skyld. 7 milliarder mennesker er allerede NOK.

 

Både egg og sæd må til for å skape et barn, det vet vi fra biolgien. Det du sier der er derfor ikke korrekt; et foster er så visst mer enn å masturbere.

 

Jeg ser heller ikke at du begrunner hvorfor 7 milliarder mennesker skulle være nok. Nok i forhold til hva?

 

Hilsen

Dag

Lenke til kommentar

7 milliarder er for mye. I Norge lever vi godt med mye plass (og resurser) per menneske. I områder med betydelig høyere befolkningstetthet er overbefolkning et digert (om ikke det største) problem(et vi noen gang har stått overfor).

Ikke nok med at de menneskene som allerede finnes ikke får nok for en skikkelig livskvalitet, men samtidig forbruker vi ressursene og tærer på resten av verden.

Lenke til kommentar

7 milliarder er for mye. I Norge lever vi godt med mye plass (og resurser) per menneske. I områder med betydelig høyere befolkningstetthet er overbefolkning et digert (om ikke det største) problem(et vi noen gang har stått overfor).

Ikke nok med at de menneskene som allerede finnes ikke får nok for en skikkelig livskvalitet, men samtidig forbruker vi ressursene og tærer på resten av verden.

 

Dette er vel først og fremst et spørsmål om fordelingen av ressursene. Den vestlige verden sløser mat i sin overflod, og noen timers flytur unna sulter mennesker i hjel.

 

Abort kan aldri bli en løsing på problemet med feilfordelingen av godene i verden. Det blir nesten som å utrydde fattigdommen ved å drepe de fattige.

 

Dag

Lenke til kommentar

Om mennesker tærer for mye på jorda, eller om det kun er en feilfordeling av resursene, hører ikke hjemme i denne tråden.

 

OT:

Jeg er enig i at det er kunstig å sette en grense på akkurat 12 uker, men det som er helt klart er at fosteret innen den tid ikke kan oppfattes som et menneske. I prosessen med å bestemme lovverket har fagfolk (les mennesker som forsker på fosterets utvikling) vurdert dette nøye, og kommet til enighet om at tidlig i utviklingen er denne samlingen med celler så ulik et menneske at det må være greit.

 

I tillegg nevnes det at moren går videregående. Spesielt hvis hun skal ta høyere utdanning, kan et barn virkelig ødelegge planene hennes. Ja, det er mulig å studere med barn, men det er absolutt vanskeligere, og mest sannsynlig vil et barn så tidlig føre til andre karierevalg, da støtte og tid trengs med en gang.

 

Kanskje (sannsynlig) kan moren ende opp med betydelig dårligere livskvalitet enn dersom hun hadde fullført utdannelsen før hun fikk barn.

Endret av madsc90
Lenke til kommentar

Jo, abort er en løsning da vi mennesker bruker alle midler for å holde oss og våre kjære i livet, selv om det ikke finnes naturlig en eneste plass. Naturen prøver å eliminere noen av oss: vi finner på en vaksine.

 

Og nei, ett foster og ett barn er to vidt forskjellige ting og kan egentlig ikke sammenlignes. En liten celleklump er ikke det samme som ett lite menneske som har begynt å føle, lukte, og tenke.

Lenke til kommentar

Stulle:

masturbering og abort kan ikke sammenlignes.. Om man masturberer, og deretter gjør ingenting, så blir det ingen babyer. Men om vedkommende her gjør ingenting, så blir det en baby.

 

Jeg snakker ikke av erfaring, men uansett hva som velges, så kommer begge de involverte til å tenke tilbake på om det som ble valgt var det riktige.

 

Om det blir abort, så kommer han nok til å tenke "oi, kunne det vært meg?" når han ser en far som er ute å lærer ungen å sparke fotball. Og om det ikke blir abort, så blir det jo litt weird om han treffer drømmedamen (som kan være 26 år da) når han 36, og dette barnet er 17-18.

 

Det er litt dumt at de ikke er enige, så din bror har jo fått "katten i sekken" når dette er noe han ikke ønsker. Men jeg håper de finner en løsning begge er tilfreds med, abort er helt legitimt..

Lenke til kommentar

Om mennesker tærer for mye på jorda, eller om det kun er en feilfordeling av resursene, hører ikke hjemme i denne tråden.

 

OT:

Jeg er enig i at det er kunstig å sette en grense på akkurat 12 uker, men det som er helt klart er at fosteret innen den tid ikke kan oppfattes som et menneske. I prosessen med å bestemme lovverket har fagfolk (les mennesker som forsker på fosterets utvikling) vurdert dette nøye, og kommet til enighet om at tidlig i utviklingen er denne samlingen med celler så ulik et menneske at det må være greit.

 

I tillegg nevnes det at moren går videregående. Spesielt hvis hun skal ta høyere utdanning, kan et barn virkelig ødelegge planene hennes. Ja, det er mulig å studere med barn, men det er absolutt vanskeligere, og mest sannsynlig vil et barn så tidlig føre til andre karierevalg, da støtte og tid trengs med en gang.

 

Kanskje (sannsynlig) kan moren ende opp med betydelig dårligere livskvalitet enn dersom hun hadde fullført utdannelsen før hun fikk barn.

 

Det var du som brakte ressursbesparing som argument inn i tråden, og jeg svarte på det.

 

Det er nok ikke slik at det er full enighet blant fagfolk om hvilke rettsvern et foster skal ha og heller ikke når et foster blir et barn. Der tar du feil.

 

Utfordringen er å vite når fosteret blir et barn, det er det ikke noe entydig svar på. Noen mener at siden en ikke kan sette en sikker dato eller grense, så bør den enten gå ved unnfangelsen eller ved fødselen. Begge deler kan føre til betydelige avgrensingspoblem.

 

Mange jordmødre og fødselsleger sier det oppleves som absurd og etisk vanskelig å sette alle krefter inn på å redd et for tidlig født barn, mens det i naborommet kan ligge et foster, en seinabort, like gammelt, for å dø.

 

Dette eksempelet viser ikke bare det etisk betenkelige, men også at et for tidlig født barn er mer en en masturbasjon eller en celleklump. Helsemyndighetene ville aldri sette alt inn på å berge noe som ikke er liv, derfor er et langtkommet foster mer å regne som et fullbårent barn enn en celleklump.

 

Det er hjemmel i loven til å tvangsbehandle gravide rusmisbrukere, med argument om at en skal berge fostere mot skadelig rus. I de sakene er hensynet til fosteret viktigere enn morens rett til å leve destruktivt. Det viser at i alle fall på noen områder har fosteret fulle rettslig beskyttelse, og sterkere enn morens.

 

Derfor mener jeg at det ikke er så entydig og sikkert når et foster regnes som et barn, og når det kun er en del av mors kropp som hun har full råderett over.

 

Ellers synes jeg de som poster godt kan la være å bruke ord som 'mord' og 'drap'. Det er vanskelig nok for den som finner å måtte ta abort om det ikke skal gnis inn med skyldfølelse. Fint hvis de som poster husker å begrunne sine meninger.

 

Mvh

Dag

Lenke til kommentar

Det er hjemmel i loven til å tvangsbehandle gravide rusmisbrukere, med argument om at en skal berge fostere mot skadelig rus. I de sakene er hensynet til fosteret viktigere enn morens rett til å leve destruktivt. Det viser at i alle fall på noen områder har fosteret fulle rettslig beskyttelse, og sterkere enn morens.

 

Derfor mener jeg at det ikke er så entydig og sikkert når et foster regnes som et barn, og når det kun er en del av mors kropp som hun har full råderett over.

 

Det høres heller ut som ett tiltak hvor man ønsker å la fosteret bli levedyktig hvis dette barnet da faktisk blir båret frem, og prøve å forhindre at fosteret blir en fremtidig byrde for resten av samfunnet, det betyr ikke da at ett foster er ett barn. Fosteret KAN bli ett barn, og det er nok heller der det ligger. Forøvrig så pleier det å være for sent å tvangsbehandle gravide rusmisbrukere da rusmisbrukere gjerne ikke er den gruppen med mennesker som pleier å være så til stede at de ikke merker kroppsforandringene før det er altfor sent i svangerskapet.

 

Samfunnet har gjerne ikke lyst til å ende opp mer slike her:

NSFW

 

45813d1240203822-drug-addicted-mother-gives-birth-crack-baby-2q1xypv_01.jpg

 

Lenke til kommentar

Tvangsbehandling av gravide rusmisbrukere er hjemlet i Lov om sosiale tjenester, utfra lovteksten og forarbeidene til loven er det ikke grunn til å tro at samfunnsøkonomiske hensyn ligger til grunn. Det er hensyn til skader på fosteret som gis som begrunnelse for tvangstiltakene, og defor er det vanskelig å tolke loven annerledes enn at hensynet til fosteret går foran hensynet til mor. Av det følger at fosteret har et selvstendig rettsvern, mener jeg.

 

http://www.lovdata.no/all/tl-19911213-081-008.html#6-2a Jeg viser her spesielt til andre avsnitt, hvor det av selve lovteksten kommer klart frem at det er av hensyn til skader på barnet, som kan utløse tvangsbehandling.

 

Forarbeidene til loven kan leses bl a her:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1994-1995/inno-199495-068/2/

 

Dag

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...