Velskrivne spel

[tåa]

Mellom alle trådane om grafikk, "skapar spel vald?"-debatten, beste cover og overflatisk diskusjon om enkeltspel, vil eg slå eit slag for det velskrivne spelet. Dersom vi vil at andre skal ta spel seriøst som kunstform, må vi gjere det sjølve òg. Lat oss snakke meir djuptgåande om spelhistorier!

 

Eg tek dette opp fordi eg har kome eit stykke på veg i Bioshock. Dette spelet er på mange måtar det mest interessante eg har spelt, og likevel er eg ikkje overmåteleg imponert. Det har ein samlande idé, det handlar om noko, men det skulle liksom berre mangle òg. Det tek opp objektivismen, og spør om ein slik ideologi kan forsvare seg mot menneskeleg egoisme, men i staden for å utforske og granske, nøyer det seg med å svare "nei". Rapture har opplagt kollapsa, og kampevne er den einaste maktfaktor. Fri handel og entreprenørskap skulle danne grunnmuren i eit realisert Utopia, men i staden flyt pengane gjennom kriminalitet. Dette fungerer på eit spelmekanisk plan, ettersom det skapar ei dynamisk verd der spelaren må kjempe om verdiane på same vilkår som alle andre, men det undergrev det intellektuelle potensialet.

 

Har Bioshock noko viktig å fortelje oss? Har objektivismen noko føre seg? Kva seier symbolbruken i Rapture om tankesettet til innbyggjarane der? Og ikkje minst:

 

Kva meiner du at er det mest velskrivne spelet som har blitt laga, og kvifor?

[Rider of Reason]

Oi denne tråden likte jeg. Virkelig noe som er interessant å diskutere. Kudos til deg tåa.

 

Ayn Rands Objektivistiske filosofi er noe jeg gjerne diskuterer i syv lange og syv brede, men gitt at dette er generell spilldiskusjon så er det nok heller bedre å hovedsakelig fokusere på spilldelen av diskusjonen.

 

Nå har jeg desverre ikke spilt Bioshock, så jeg starter allerede her med et lite handicap, og kan ikke uttale meg om symbolbruken i det spillet. Det jeg derimot kan si noe om, eller i det minste spekulere litt rundt er hvorvidt objektivismen har noe for seg, og om et spill som tar opp dette temaet kan fortelle oss noe (her må jeg bare spekulere hva Bioshock angår).

 

Har objektivismen noko føre seg?

Det kortfattede svaret mitt er: Ja så absolutt. Men alt med måte (er mye jeg er uenig i). Objektivismen som formulert av Ayn Rand er veldig absolutt og uten nyanser, det ståstedet bifaller jeg ikke. Mennesket trenger logikk, men det trenger også fantasi. Uselviskhet kan være en dyd, men ikke uten et snev av egoisme. Balanse er nøkkelordet her. Som den godeste Newton sa det så godt, enhver kraft trenger en tilsvarende motkraft. For ikke å trekke filosoferingen for langt nå kan jeg oppsummere det slik: Objektivismen kan være en positiv kraft, men kun hvis du samtidig har Subjektivismen for å balansere det hele.

 

Når det gjelder Bioshock så skjønner jeg ut fra det du sier at de setter Objektivisme opp mot menneskelig egoisme, en grense som kan være veldig vanskelig å definere. Da er det veldig synd at de ikke tar seg bryet med å gå dypere inn i temaet, men heller bare komme med en konklusjon. Hvis de hadde tatt seg bryet med å gå dypere inn på temaet kunne det vært en fabelaktig måte å formidle synspunktene på begge sider av dette temaet. Slike spill fungerer utmerket som redskap for å nå ut til personen foran skjermen, og kaste lys over enkelte "ambigous" (kommer ikke på et passende norsk ord) detaljer. Men det nytter jo ikke når "spillet" på forhond har gjort seg opp en konklusjon, da vil bare den konklusjonen gjennomsyre argumentasjonen og følgelig styre mottakerens oppfatning i en bestemt retning i stedet for å være en nøytral formidler.

 

Så det siste spørsmålet ditt. Sparte det beste til sist. Ikke lett å bestemme seg for hva som er det best skrevne spillet. Det er så mange forskjellige ting man kan legge vekt på, og forskjellige spill som utmerker seg på hvert sitt felt. Men det første som faller meg inne er The Witcher. Det jeg legger til grunn for den påstanden er at historien i The Witcher på en utmerket måte tar for seg problematikken rundt ondskapens vesen, og hvem som er et monster og hvem som er normal. Man får også en inngående gjennomgang av betydningen av begrepet nøytralitet. Spesielt i forhold til krig. Alt i alt tar The Witcher opp mange omdiskuterte og "voksne" spørsmål. Og måten de bruker Geralts hukommelsestap til å formidle hans indre konflikter angående det å "finne seg selv" igjen gjør at dette er et av de beste spillene jeg har lagt mine øyne på, i alle fall når det gjelder historie.

[oOF]

Av de spillene jeg har prøvd er det ingen tvil: Planescape: Torment. Det har en særs interessant historie som er godt sammensatt.

[Wrathmont]

Stort sett enig med Rider her. Liker dog veldig godt tolkningen av Atlas Shrugged som Bioshock tar for seg, nesten en slags antitese til en bok som absolutt trenger nyanseringer. Da får det heller være at de ikke drøfter det grundig, ser heller på det som en god start for et medium hvor slikt er ganske uprøvd.

 

Må nesten dra frem Planescape Torment her, ikke så mye på grunn av et dypt tema (spørsmålet "what can change the nature of a man" står sentralt), men på grunn av den ekstreme detaljen som legges i absolutt alt i spillet. Fra hoveddelen til sidequester, medfølgere, og selve beskrivelsen av et unikt univers. Alt er uhyre gjennomført og godt beskrevet. Klisjeen hukommelsestap har aldri vært så unik og god som i dette spillet.

 

Edit: 10 poeng til oOf som dro frem samme spill, mens jeg lagde posten.

Endret 22. desember 2009 av Wrathmont

[NrNine]

For meg er et velskrevet spill noe som vekker undring i meg veldig tidlig og holder meg nysgjerrig og intressert helt til slutten.

 

Men for å gå litt dypere i dette kan jeg bruke The Witcher som eksempel. Jeg husker ærlig ikke plottet til punkt og prikke, men det som var noe av det mest fasinerende med spillet var at alle valg du ble satt ovenfor igjennom spillet hadde negative og positive konsekvenser samtidig. Uansett hvor bra/riktig valget du tok føltes så var det alltid en "downside".

 

Dette gjorde at jeg måtte gå mer inn i dybden. Det var uansett noen som måtte lide så jeg måtte virkelig bruke litt tid i tankeboksen for å finne ut hvordan jeg ville at spillet skulle utvikle seg videre. For de fleste valgene hadde betydning rett etterpå eller senere ut i spillet.

Dette kommer klarest frem da du et godt stykke inn i handlingen må velge side mellom 3(?) forskjellige fraksjoner, alle med forskjellig agenda, men like god logikk i sin politikk. Som med all politikk er det tapere og vinnere, og slik var det også i dette tilfellet. Du kunne forøvrig også velge å ikke ta side i konflikten, men også dette hadde selvfølgelig en negativ side da du plutselig sto der uten noen allierte til å hjelpe deg videre.

 

Utviklerne bak spillet gjør det til et poeng at masse, om ikke det meste i livet ikke bare er svart og hvitt.

The Witcher er etter min mening enormt velskrevet og får frem dette budskapet så og si perfekt.

 

Jeg kunne nok skrevet en god del mer om dette for det er også noe jeg har stor interesse for, men holder litt på å pynte til jul

Kommer nok tilbake til dette.

 

EDIT: Rakk faktisk å komme en haug svar mens jeg skrev dette

Endret 22. desember 2009 av Terjee

[Rider of Reason]

Stort sett enig med Rider her. Liker dog veldig godt tolkningen av Atlas Shrugged som Bioshock tar for seg, nesten en slags antitese til en bok som absolutt trenger nyanseringer.

Virker som jeg må se meg nødt til å prøve Bioshck så fort som mulig. Har nok gått glipp av en godbit der.

 

Fint å se at det er flere som er enig med meg da. Må bare legge til at takketalen til Obama virkelig fikk frem poenget i innlegget mitt over. Det var virkelig en inspirerende tale som berørte nettopp denne balansen mellom Objektivisme og "Subjektisme", action og inaction.

 

@Terjee: YAY! Flere som er enig med meg. The Witcher er virkelig velskrevet ja. Liker best det at det så mange store temaer som diskuteren mer eller mindre skjult i historien.

[NrNine]

Stort sett enig med Rider her. Liker dog veldig godt tolkningen av Atlas Shrugged som Bioshock tar for seg, nesten en slags antitese til en bok som absolutt trenger nyanseringer.

Virker som jeg må se meg nødt til å prøve Bioshck så fort som mulig. Har nok gått glipp av en godbit der.

 

Fint å se at det er flere som er enig med meg da. Må bare legge til at takketalen til Obama virkelig fikk frem poenget i innlegget mitt over. Det var virkelig en inspirerende tale som berørte nettopp denne balansen mellom Objektivisme og "Subjektisme", action og inaction.

 

@Terjee: YAY! Flere som er enig med meg. The Witcher er virkelig velskrevet ja. Liker best det at det så mange store temaer som diskuteren mer eller mindre skjult i historien.

 

Jepp, Couldn`t agree more

 

Jeg har også spilt igjennom Bioshock å kjenner igjen en del tåa skriver om. Men er så forferdelig lenge sia jeg var i rapture at jeg får desverre ikke til å si så mye om den saken. Utrolig bra spill var det iallefall, med flere lag under overflaten (bokstavelig talt også )

[Baljepiraten]

hehe, jeg sitter å koser meg med The Witcher nå. Har ikke spilt det før, og selv Dragon Age må vente på at jeg er ferdig med å være Geralt. Må si meg enig i som over at det er ekstremt velskrevet. Gode samtaler, spennende historie.

 

Angående Bioshock så så jeg aldri helt hva som var det helt store med Storien der. Syntes det er det mest overratede spillet på lenge. Og designmessig ble det forbigått av Fallout 3 med flere lysår.

Endret 22. desember 2009 av Polar Piraten

[Cyberfrog]

Geralt til prinsessen: "Power, sex... Sex, Power... It all comes down to one thing: Fucking others." (fritt etter hukommelsen.)

 

The Witcher.

 

 

Et annet velskret (samt skikkelig wall-of-text) spill som fortjener å nevnes er Den lengste reisen. Oppfølgeren har jeg ikke spilt.

[NrNine]

Geralt til prinsessen: "Power, sex... Sex, Power... It all comes down to one thing: Fucking others." (fritt etter hukommelsen.)

 

The Witcher.

 

 

Et annet velskret (samt skikkelig wall-of-text) spill som fortjener å nevnes er Den lengste reisen. Oppfølgeren har jeg ikke spilt.

 

Hahahaha! Jeg syns å huske at spillet var litt dypere enn som så

 

Men vi er iallfall enige i en ting. Det er et ganske voksent spill. Jeg mener det kanskje på en litt annen måte enn deg da, hehehe

[nubbiz]

Braid, uten tvil.

[Steve Vice]

Braid, uten tvil.

Jeg liker sjelden spill som tar seg selv litt for alvorlig og er "pretensiøse" men Braid er bare så bunnsolidt at man rett og slett ikke greier å holde det mot det, fantastisk fortellerteknikk.

 

Edit: samtidig vil jeg hive Flower ut der. Ingen fortelling, men spillet greier å formidle "hippie"-budskapet sitt på gjennom bilder og på en sterkt følelsesmessig måte, de 2 første brettene og det siste brettet av Flower er noe av det mest givende jeg har spilt i hele år.

Endret 23. desember 2009 av Steve Vice

[ShampooMacTavish]

Meget god og interessant tråd!

 

Man kan si mye rart om hovedhistorien til Lost Odyssey, men de små novellene man blir belønnet med når man vekker gamle minner kan ingen nekte for at er brilliante. Disse er meget, meget godt skrevet, og klarer alltid å få meg følelsesmessig engasjert. Nå har jeg dessverre ikke låst opp alle, men noen av favorittene er "They Live In Shells" og "Little Liar".

 

Alle disse novellene er presentert på en elegant og fin måte, men består altså bare av tekst, litt forandrende bakgrunnsbilder og passende musikk. Det er enkelt å leve seg inn i disse historiene og å se for seg hvordan stedene ser ut, selv om det ikke blir lagt stor vekt på miljø- og personskildringer. Alt i alt er jeg veldig glad i disse novellene, og gleder meg like mye til å lese en hver gang jeg låser den opp.

[Steve Vice]

Meget god og interessant tråd!

 

Man kan si mye rart om hovedhistorien til Lost Odyssey, men de små novellene man blir belønnet med når man vekker gamle minner kan ingen nekte for at er brilliante. Disse er meget, meget godt skrevet, og klarer alltid å få meg følelsesmessig engasjert. Nå har jeg dessverre ikke låst opp alle, men noen av favorittene er "They Live In Shells" og "Little Liar".

Det var bra du minte meg på, Thousand years of Dreams er absolutt den beste delen av hele spillet, fantastisk skrevet! Lost Odyssey er et høyst undervurdert spill!

[ShampooMacTavish]

Selv om det er rart å si det, tror jeg nesten at jeg er enig med deg, Steve! A Thousand Years of Dreams er rett og slett en utrolig god samling av noveller, og lurer nesten på om det ikke er min favorittdel i hele spillet. Anbefales til alle som har den minste interesse for litteratur!

Endret 23. desember 2009 av ShampooMacTavish

[Cyberfrog]

Men vi er iallfall enige i en ting. Det er et ganske voksent spill. Jeg mener det kanskje på en litt annen måte enn deg da, hehehe

Neida. Replikken sier ikke stort om spillets modenhet, men morsom er den nå. Avleveringen er også fullkommen; ler hver gang. Og så til en prinsesse, da. Fyren er ikke snau.

 

 

"That blade... is for monsters!"

*stab*

[Rider of Reason]

Geralt til prinsessen: "Power, sex... Sex, Power... It all comes down to one thing: Fucking others." (fritt etter hukommelsen.)

 

The Witcher.

 

 

Et annet velskret (samt skikkelig wall-of-text) spill som fortjener å nevnes er Den lengste reisen. Oppfølgeren har jeg ikke spilt.

Morsomt sitat som du husket så og si perfekt også. Den kan kanskje virke triviell og "barnslig", men sett i sammenhengen (de snakket om "to dabble in politics" )så er det en veldig "to the point" mening i den.

 

Jeg er også enig med deg angående Den Lengste Reisen (god spillsmak har du i alle fall ), vurderte å ta den med i det første innlegget mitt. Elsket historien og universet Funcom skapte med den lengste reisen. Handlingen og dialogene er så godt skrevet at jeg fikk gåsehud enkelte ganger. Fikk en følelse av å virkelig bli dratt inn i noe utrolig av det spillet. Åpningen og første gangen man kommer til Arcadia er virkelig noe for seg selv. Magisk var det. Stemmene tror jeg også hadde en god del å si. Cortez! "Vaya con dios barnet mitt. Må balansen beskytte deg".

 

Meget god og interessant tråd!

 

Man kan si mye rart om hovedhistorien til Lost Odyssey, men de små novellene man blir belønnet med når man vekker gamle minner kan ingen nekte for at er brilliante. Disse er meget, meget godt skrevet, og klarer alltid å få meg følelsesmessig engasjert. Nå har jeg dessverre ikke låst opp alle, men noen av favorittene er "They Live In Shells" og "Little Liar".

 

Alle disse novellene er presentert på en elegant og fin måte, men består altså bare av tekst, litt forandrende bakgrunnsbilder og passende musikk. Det er enkelt å leve seg inn i disse historiene og å se for seg hvordan stedene ser ut, selv om det ikke blir lagt stor vekt på miljø- og personskildringer. Alt i alt er jeg veldig glad i disse novellene, og gleder meg like mye til å lese en hver gang jeg låser den opp.

Som jeg har gitt uttrykk for tidligere så er Lost Odyssey det eneste spillet som har fått meg til å angre på at jeg ikke har Xbox 360. Likte ideen fra det øyeblikket jeg hørte om den, det lignet så mye på en historie jeg skrev mens jeg gikk på VGS. Og det jeg har hørt om spillet i ettertid har bare styrket den oppfatningen.

 

Selv om det er rart å si det, tror jeg nesten at jeg er enig med deg, Steve! A Thousand Years of Dreams er rett og slett en utrolig god samling av noveller, og lurer nesten på om det ikke er min favorittdel i hele spillet. Anbefales til alle som har den minste interesse for litteratur!

Er det en virkelig bok eller er det bare noe i spillet. Kunne godt tenkt meg å lese den i så fall.

[fiskekake_InnleggNO]

Velskrevne historier i spill er utvilsomt en hjelper for å introdusere spill som kunst, men jeg føler ikke at dette er den viktigste brikken i spillet. Jeg er faktisk usikker selv om spill er kunst forutenom den generelle definisjonen som kan omfatte stort sett alt.

 

Jeg har ikke spilt Bioshock siden release og kan etter det jeg husker synes at objektivismen virket noe "naken" i spillet, men det kan skyldes min egen ignoranse. Det har gått lang tid siden jeg har spilt det og har et større innblikk i Ayn Rand's tanker og filosofi enn jeg hadde på den tiden. Kjøpte nettopp spillet på steam, gleder meg veldig til å prøve igjen.

 

Nå har jeg dessverre ikke låst opp alle, men noen av favorittene er "They Live In Shells" og "Little Liar".

Googlet og leste disse nettopp. Veldig fine

Endret 24. desember 2009 av fiskekake

[nubbiz]

Skrev en tolkning av Braid, hvor jeg hadde problemstillingen: "Hvem er prisessen?". Den ble levert på en høyskole og fikk B. Om noen er interessert, kan jeg legge den ut

[Rider of Reason]

Velskrevne historier i spill er utvilsomt en hjelper for å introdusere spill som kunst, men jeg føler ikke at dette er den viktigste brikken i spillet. Jeg er faktisk usikker selv om spill er kunst forutenom den generelle definisjonen som kan omfatte stort sett alt.

Der er vi utvilsomt helt uenig. For meg er historien så og si det viktigste i spillet, men den må jo passe inn og det andre må jo også fungere nokså greit. Og selvfølgelig er spill kunst! Noen mer enn andre, akkurat som det finnes noe kunst som er bedre en andre.

 

Skrev en tolkning av Braid, hvor jeg hadde problemstillingen: "Hvem er prisessen?". Den ble levert på en høyskole og fikk B. Om noen er interessert, kan jeg legge den ut

Ja svært gjerne. Alltid morsomt å høre andres oppfatning og tolkning av slike ting.