Age of conan annmeldelse!

[krispo-runar]

Dette er min første annmeldelse her på gamer, så vær snill med meg

 

 

 

 

 

 

Det hele startet i år 2007, jeg hadde fått sett klipp fra Age of Conan for første gang. For hver dag som gikk fikk jeg mer lyst til og få mer informasjon om spillet som jeg til slutt fikk da jeg satt med spillet i fanget på lanseringsdagen 23. mai 2008. Jeg åpnet spillet med en gang jeg fikk øyet på det, i min postkonvolutt fra Absoluttspill.no, i samme øyeblikk jeg åpnet konvolutten tenkte jeg ikke mye på jeg hadde angret på kjøpet. Age of Conan collection edition lå ikke i et vanlig cd-Cover, det var som et puslespill på utsiden. Større og kulere hadde jeg aldri sett før, og da jeg åpnet det var det første jeg oppdaget "kartet". Jeg bare rullet det ut og så på det, vart litt skuffet hadde trodd det var i noe bedre stoff men ok. Da jeg tok plasten av coveret til Age of Conan var først da jeg virkelig kjente magesuget, dregde ut cd-rommen med hendene og ventet meg en rå bra spilleopplevelse med venner osv. Etter en 30 minutter innstalering var det endelig ferdig, og jeg fikk trykket på "Age of Conan" iconet.

Dessuten var jeg redd for de skyhøye systemkravene jeg hørte folk trenkte. Først kom det noen reklamer og til slutt en heftig video, ja jeg gjentar heftig. Jeg startet opp med en karrakter jeg selv valgte og fikset på med hvordan håret skulle se ut til hvordan leggene så ut. Artig var det og jeg var fornøyd så langt, da jeg endelig fikk satt i gang spillet fikk jeg med meg at jeg hadde kommet til en «øde» øy. Det kom en gammel mann gående ned til meg. Bedre grafikk hadde jeg ikke sett maken til, og systemkravene var bare tull, jeg kjørte spillet med en data jeg hadde kjøpt et halvt år før spillet kom ut og den funket som den skulle.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fant ut at den «øde øyen» het Tortage og fortsatte. Da jeg ikke så noen spillere i begynnelsen fikk jeg mine tvil, begynte å lure om jeg hadde kjøpt et single player spill, ikke et MMORPG. I hvertfall så spillet jeg til level 5, etter mye om og men med kampsystemet. Det var ikke helt lett og skjønne seg på i begynnelsen men det gikk seg inn. Den første dagen jeg fikk spillet satt jeg nok litt for lenge, ja skal ikke si hvor lenge men så godt fornøyd var jeg. Etter 2 års spilling med et barnespill som WoW «World of Warcraft» ble det litt godt med forandringer og en helt ny atmosfære og spillopplevelse som var flytende bra. I level 5 kom jeg plutselig til en port med en dame jeg måtte hjelpe som jeg fikk i et quest i begynnelsen, ja jeg tenkte spent og lurte på hva som var på andre siden av denne porten. Trodde jeg endelig skulle se noen folk etter 5 levler alene. Da jeg gikk inn porten møtte jeg en «fyr», jeg sa forsiktig «Hallo» på chatsystemet som jeg aldri har sett noe bedre av i et MMORPG spill. Det sa «Hallo» tilbake og jeg sa «Hallo» igjen. Jeg lo litt for meg selv og tenkte at det var noe merkelig Funcom hadde puttet inn. Alene sprang jeg videre helt til jeg så bak meg, der var den samme skikkelsen som hadde møt meg på andre siden av porten igjen. Da sa jeg bare «Hallo» igjen og den svarte «Hallo», jeg bare ikke orket og bry meg lengre før jeg så kanskje så 20-30 stk som sto på samme måten som denne skikkelsen med navnet «Cazy». Først da oppfattet jeg at det var ordentlige persjoner som satt og spilte på sine egene maskiner over en viritualt verden. Jeg sa «hallo» til denne skikkelsen igjen og han sa jo selfølgelig det samme tilbake. Plutselig fikk jeg opp en melding på skjermen som sto noe lik disse tegnene: «Cazy have invitated you in a group,do you want to join?». Selfølgelig gjorde jeg det og klikket «ok». Hadde litt lyst å bli kjent med en i spillet snarest mulig så vi kunne gjøre quests i lag. Dagene gikk. Kanskje jeg var en av dem få som ikke oppdaget noen glitch som mange andre klaget på i dette spillet.

 

 

 

 

 

 

 

Dagene gikk som sagt, plutselig satt jeg med en heftig karrakter i level 80, en Demonogolist. Etter uendelig med maps og quests kom jeg til den siste levelen, og det artigste var at jeg ennå var sammen med Cazy i spillet. Cazy og jeg ble veldig gode venner og er det den dag i dag, ja selfølgelig har jeg møtt mange andre typer mennesker i en spillperiode på 10 in game dager på denne karrakteren. Månene gikk og selfølgelig begynte jeg og gå litt lei av denne skikkelsen som jeg nå hadde blitt godt kjent med. Da bestemte jeg meg for og starte en ny karrakter igjen og fortsatte løpet til level 80. Da jeg hadde ofret meg så mye at jeg kom til level 5 gikk jeg igjennom porten igjen, og der sto det en persjon med navnet «Cazzy», jeg bare lo og stakk der i fra. Kampsystemet var enormt, monstrene var enorme, byene og plassene var enorme med så mange nye utfordringer og slike ting at det bare ikke gikk ann å legge spillet i fra seg etter mangfoldelige måneder med intens spilling. Det var noe helt annet en å spille WoW, og fra den dagen jeg skaffet meg dette spillet har jeg ikke savnet WoW ett sekund.

 

Håper dere likte min første artikkel og gjerne send kommentar:) Beklager, fikk ikke med bilder, er ikke helt klar over hvordan man gjør det ennå...

 

 

 

-Runar Olsen.

Endret 27. juni 2009 av krispo123

[Joananas]

Var vel mer en liten fortelling om dine reiser med Cazy enn en anmeldelse, men artig lesning uansett! Fikk meg til å tenke på mine gamle WoW-venner.

 

Bildekoder står forklart hvis du trykker på BBCode help når du skal poste =)

Endret 28. juni 2009 av Joananas

[krispo-runar]

Var vel mer en liten fortelling om dine reiser med Cazy enn en anmeldelse, men artig lesning uansett! Fikk meg til å tenke på mine gamle WoW-venner.

 

Bildekoder står forklart hvis du trykker på BBCode help når du skal poste =)

 

Hehe, joda:P Det var nesten som en liten fortelling Men uansett... så takk for du leste igjennom

[Error]

Når du nevner det her husker jeg fortsatt den følelsen (dette var i closed beta) når jeg først møtte andre personer. Jeg klarte ikke å snakke med de merkelige NPC'ene og det hele var ganske merkelig. Etter hvert skjønte jeg jo at det var ande spillere, men det tok noen minutter