Jon Erik Rileys innspill om spilljournalistikk

[Laserlasse]

Alltid like morsomt å lese foruminnlegg der folk uttaler seg bombastisk om ting de ikke har peiling på...

 

For øvrig - Journalister eller ikke - folkene på Gamer.no har etter hvert fått en soldid erfaring og kompetanse på det de driver med.

Endret 28. juni 2009 av laserlasse

[Cerandin]

VG's anmelder er da en av de bedre...

[Kakebakelate]

VG's anmelder er bare okei. Har vært fan av gamers lange og utfyllende anmeldelser helt siden første gang jeg snublet over siden.

[JoanTheMan]

Synes ikke spill anmeldelser trenger å innhelode noe mer enn det de på gamer pleier å gjøre. Skal jo finne ut litt mens du spiller også....

[KoN_GM]

Det viktigste poenget til Riley er at spill som kulturuttrykk nå favner såpass bredt i samfunnet at det ikke lenger bare er behovet til spill-menigheten som bør dekkes av spill-journalisten. Det er ikke lenger slik at spill bare appellere til en begrenset demografisk gruppe (les: gutter mellom 12-20).

 

Status i dag, og utviklingen framover, viser at en stor del av befolkningen, på tvers av alder, bakgrunn og kjønn, bruker flere timer i uka på spill. Derfor mener jeg det er helt betimelig av Riley å etterlyse flere faglige og journalistiske vinklinger på spill som kulturform, enn det de aller fleste vanlige spillanmeldser i dag legger opp til. Dette betyr ikke at denne type spill-journalistikk er for alle, men det betyr at den kanskje også når ut til langt flere. (Selv folk som ikke spiller kan lese denne type spill-relatert stoff.)

 

Det virker som det er endel her som tror at denne såkalte "akademiske" tilnærmingen begrenser seg til dypere tolkning av spillets indre verden, og eventuelt peke på åpenbare koblinger til vårt eget samfunn. Og hvis det hadde vært slik er det helt rett, som mange påpeker, at dette allerede blirt gjort. Det jeg tror Riley etterspør, men desverre ikke utdyper veldig konkret, er å i større grad trekke inn det som i dag er ganske så utilgjengelig spill-forskning

 

Spill-forskning er et felt som dekker ekstremt vidt, og hvor ulike fagretninger har ulike tilnærminger til spill. Eksempler på tema som spillforskning kan/kunne ha tatt for seg: (tilfeldig tatt med):

 

-Historie/Litteratur/Lingvistikk: Antikk resepsjon: hvordan vestlig/antikk kulturhistorie påvirker dagens samfunn, og hvilke prosesser som har bidratt til at klassiske idéer opptrer i en moderne mediakontekst/spill. (Rome Total War, Age of Empires, Heroes of Might And Magic, Elder Scrolls-serien etc etc)

-Sosiologi: Ervervelse av sosial kapital og hierarkisering i rolle spill: forholdet mellom in-game/in-real virkelighet? (WoW)

-Nevropsykologi/Sosiobiologi: Følelse av mestring og belønning i spill, hvorfor vil vi bare spille litt til? (Trackmania)

-Media- og informatikk: Spill og bruk av populærkulturelle kryssreferanser: Bioshock/GTA/Fallout 3

-Kjønnsforskning: Kvinneroller i FPS-relaterte spill (Halflife/Tomb Raider)

-+ en hel haug andre områder, ikke minst det rent spilltekniske: grafikkmotor, fysikkmotor, design, spillbarhet etc etc, men dette er jo andre elementer ved spill som i dag til dels blir dekket)

 

Som vi ser er for det første dette ikke lesning som appellerer til alle, men den vil helt klart nå noen - (meg og Riley) - og ganske sikkert endel som ikke spiller selv/mye.

 

I dag er denne typen forskningslitteratur omtrent bare forbeholdt fagfolk, men brukt i en populærvitenskaplig kontekst er dette både viktig og morsom lesning. Den setter spillet og spillsjangeren i en større kontekst og sier noe om hvem vi er og hva det er vi driver med. Her snakker vi ikke bare om spillet og spilleren (mennesket) innenfor rammen av en spillverden, men også hvordan spillet påvirker oss i vår egen hverdag/faktisk virkelighet og strukturerer livene våre. Hvis dette blir for høytsvevende for deg, er det jo også fullt mulig å gjøre spill-forskningsdata mer konkret relevant ved å f.eks bruke dem i artikler/guider om hvordan man rett og slett kan bli bedre i et spill, strategisk, sosialt og teknisk.

 

Jeg er forøvrig uenig med Riley i at spill-kritikk av et mer gjennomtenkt kaliber nødvendigvis må opptre i anmeldelser. Feature-artikler, intervjuer eller portretter egner seg vel like godt, om ikke bedre? (jf. f.eks. bokanmeldelser vs. generelle kultur-sider i avisene) Hvem som eventuelt skal gjøre disse tingene avhenger jo også til dels av fagområde. En spill-anmelder i samarbeid med en av de nevnte fag-områdene kunne sikkert skrevet om mye snaxy =)

 

Spill som kulturell aktivitet er ganske riktig mer interaktiv enn f.eks. litteratur, film og musikk - spilleren og mediet forenes liksom til en enhet og danner sin egen forbigående virkelighet. Nettopp denne unike koblinger burde fordre til mye spennende og mer variert spill-journalistikk framover.

Endret 28. juni 2009 av Zatoîtchi

[Monkeyboy]

Jeg er enig i mye av det Riley skriver. Stort sett så er spilljounalismen beskrivende og det er de som oftest gode til. Sånn sett er ikke problemet for meg at anmeldelser må være mer analytiske. Jeg leser anmeldelser for å vite om jeg vil kjøpe spillet, eller finne ut hva det går ut på. Det er informativt, men ikke underholdende og man lærer heller ikke noe nytt (annet en hvordan spillet fungerer).

 

Men jeg savner saker rundt dataspill som favner videre. Som ser spill på andre måter. Dette kan godt være alt fra anlyse av macho-rollen i Gears of War til hvilke sammfunskritiske kommentarer kan vi lese ut i fra Zelda. Jeg savner også litt mer Gonzo-aktig spilljounalistikk, feks spillverkets kommentater om E3. Vi så forresten hvordan det gikk.

 

Som flere har nevnt her, spill er kultur. Så hvorfor skal man ha et så snevert syn på hva pressen bør skrive om? Ofte klages det over at spill ikke tas på alvor som kultur, kanskje dette har noe med at spillkulturen i en viss grad ignorer andre kultuer?

 

Hvis en utenforstående tok en titt her på gamer.no og andre norske spillmedier, ville nok disse framstå som ganske snevre, uten noen særlig grad av reflefeksjon over egen kultur eller dets koblinger til samfunnet rundt. Det man finner er stort sett korte nyhetsbulletiner og forbrukerveiledning, med noen unntak her og der.

 

Nå høres jeg sikkert veldig negativ overnfor spillkulturen og det er ikke meningen. Jeg anser dataspill som en kulturform på samme måte som litteratur, billedkunst, film etc. Men den mangler noe i forhold til de andre, som nevnt ovenfor. Mye av dette skyldes nok at dataspill er en ung kulturform og at den nettopp er blitt anerkjent som sådan. Det er på tide å utvikle seg.

[Spartapus]

Jeg skulle gjerne sett flere analytiske artikler, både om enkeltspill og spill som fenomen, men det hører ikke hjemme i anmeldelsene, som kun skal være kjøpsveiledninger.

 

Hvis det er et problem med spillanmeldelser er det at noen anmeldere kan bli for subjektive. Det er greit nok at det ikke går å skrive en fullstendig objekt anmeldelse, men det betyr ikke at man ikke engang skal prøve å få den så objektiv som mulig. Anmeldelser med formuleringer ala "jeg liker ikke denne sjangeren noe særlig så dette spillet får en lav karakter" er svært lite interessante når man er ute etter en kjøpsveiledning. Hele problemet kan omgås rimelig elegant ved å i stedet bruke formuleringer som "hvis du liker X, så liker du sikkert X". Noen anmeldere har skjønt det, andre ikke. Gamereactor er til tider ille.

[Monkeyboy]

Problemet her er jo at anmeldelser skal stå på egne ben. Til en viss grad kan referanser til andre spill være greit, men det må ikke bli for mye av dem heller. Da er leseren avhengig av å ha spilt de spillene det henvises til. For min del var spillverkets anmeldelse av Killzone 2 et skrekkeksempel, da jeg ikke hadde spilt så mange spill i den sjangeren. I tillegg vil spillanmeldelser bli enda "kun for meningheten", hvis man må ha feks tre års spillerfaring for å få noe ut av anmeldelsene.

 

Men uansett hvordan man vrir og vender på det, vil alltid spillanmeldelser være subjektive i bunn og grunn. Det er tross alt anmelders subjektive opplevelse av spillet som fastsetter karakter. Noen klagde over kontrollene i RE5, andre mente de var gode (meg inkludert). En kan bedømme grafikk ut i fra tekniske standarder, men da ignorerer man det artistiske. Om historien er bra eller dårlig er også subjektivt. Alt blir tolket gjennom anmelders preferanser.

 

Anmelder bør etterstebe å gi en mest mulig korrekt framstilling av spillet, det er jeg med på.

[TCi_InnleggNO]

Mener du seriøst at ting som publiseres hos vg, db, aftenposten, generelt sett holder høyere kvalitet enn det som publiseres på gamer.no ?

Vet ikke om denne var rettet mot meg.

 

Selvsagt mener jeg ikke det. Jeg drar alle over en kam egentlig. Faktisk mener jeg sider som blant annet Gamer.no, er langt bedre. Mest grunnet at de ikke alltid bare kopierer pressemeldinger. Noe jeg personlig hater.