Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

fantastiske foreldre!


Anbefalte innlegg

hei!

 

dette er ikke noe syte tråd eller noe sånn, nå har det seg sann at jeg har fått diagnosen depresjon og angst, har hatt det i 16 mnd, har hatt det veldig tungt, men mine foreldre har vært fantastiske og stilt opp sånn, jeg har en "leilighet" i kjelleren så jeg bor i uten noen kostnad, og har dessverre latt foreldrene mine gått igjennom mye tungt, f.eks at de måtte kjøre meg til akutt psykiatrisk avdeling pga selvmordstanker etc, så 4 mnd etter det så gjor jeg det jeg aldri skulle ha gjort, jeg var egoistisk og tok overdose av sovetabletter, hjertet stoppet da opp etter pappa kjørte meg til legevakten, ja jeg angret og fortalte det til dem.. så jeg ble innlagt på et sykehus for behandling ang selvmordsforsøket..

 

dem har stilt opp så mye at jeg føler jeg har ikke kommet så langt den dag idag pga dem, jeg har 4 brødre i tillegg, ene broren bor i eget hus og har barn selv, så det bor 4 barn hjemme hos dem, så klart jeg føler bare at jeg har foresaket dem mye vondt pga alt jeg har gjort,

jeg er en gutt på 22 år som bor hjemme, jeg har lyst og gjøre opp for meg, som å betale husleie osv, men siden jeg går på AAP penger fra nav så har jeg desverre ikke råd til å betale husleie eller noe sånn, å nå skal jeg begynne på kurs via nav som heter veien videre, så jeg kommer tilbake i arbeid og kan begynne å betale tilbake det jeg skylder mine foreldre, jeg tenker på selvmordsforsøket hver dag og tenker da spesielt på min far som måtte ta CPR på meg for å få hjerte til å gå igjen, off.. det er ingen god tanke og angrer hver dag, vi snakker ikke så mye om det pga mine foreldre begynner og gråte hver gang, og min mor sier at hun husker så godt når hun hørte at helikopter kom og hentet meg fra legevakt, og at mine 2 små brødre kom til henne og spurte om jeg skulle dø.

 

Skulle ønsket jeg kunne finne måter for å "betale" dem tilbake på en måte, dem har vært de viktigeste støttespillerene mine og har hjulpet meg psykisk og økonomisk.

 

jeg vet dessverre ikke hva jeg ville oppnå med denne posten, ville egentlig bare få det ut,

 

beklager skrivefeil:)

 

 

 

Postet av anonym: 73d281f68c3a7554225df3146ef4981c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tror at den beste måten du kan "betale tilbake" til dine foreldre er å gjøre noe bra med livet ditt. De har stilt opp for deg i en vanskelig situasjon, og jeg tror at håpet om at du skal klare deg bra har vært deres motivasjon gjennom denne tiden.

 

Bruk denne "dårlige samvittigheten" som motivasjon til å skaffe deg jobb og/eller utdannelse. Start et nytt liv ved å etablere deg, og skaff deg ressurser til å stå med egne ben.

 

Den dagen du har hus, jobb og kanskje en kjæreste vil være en dag foreldrene dine føler at de har fått tilbakebetalt alt "slitet" du har ført dem igjennom.

 

Freddy

  • Liker 4
Lenke til kommentar

En fin måte å betale tilbake på er å begynne å leve livet.

Jo tryggere din mor og far blir på at du har det bra jo bedre vil de få det.

Penger er ikke så viktige og du skal ikke tenke så mye på dem akkurat nå , det ordner seg uansett etter hvert.

 

Akkurat nå er foreldrene dine redde fordi de er veldig glade i deg og ønsker ikke å miste deg , redselen de har er at du skal bli deprimert

igjen og at de ikke rekker å hjelpe deg i tide.

 

Å slutte å leve ved å ta livet sitt ødelegger så utrolig mye for alle andre, selvsagt det er kanskje en løsning som føles greit der og da men konsekvensene av den er det andre personer som må leve med resten av livet sitt. Man påfører andre såpass mye smerte at man risikerer at flere personer dør på grunn av sine egne valg.

 

Du har nå tatt noen gode steg som blandt annet å snakke med noen på et forum , vi som svarer kommer kanskje ikke med de riktige svarene for deg alltid og det kan være at du får høre ting du hadde ønsket at du ikke fikk høre, men det viktige for deg er å komme deg videre enten på egen hånd eller ved hjelp av noen.

 

Du kan gjerne sende meg pm om det er noe du har behov for å prate om eller du kan fortsette å fortelle oss hvordan det går med deg her i denne tråden.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

hei!

 

ts her!

 

ja jeg har det jo mye bedre enn for et par mnd siden, min far er veldig arbeids osv så når jeg sa at jeg skulle komme meg ut i arbeid, og gjennomføre kurset fra nav så såg jeg hvor lettet han ble, var veldig kjekt og se, har dog et fagbrev fra før men ønsker ikke og fortsette med det, jeg har snakket med foreldrene mine om hvilket mål jeg har bestemt meg for, når har jeg sittet hjemme lenge nokk og vil ut i arbeidslivet igjen!! takker for svar, det har hjulpet og lest va dere skreiv:D

 

Edit: ah crap, glemte anonym:|

Edit2: like greit og stå frem, i tilfelle noen sliter selv og så er det bare og ta kontakt!

Endret av KrisHF
  • Liker 2
Lenke til kommentar

hehehe ja jeg vet ikke om alle trur meg når jeg sier at det er jeg som er ts, men det fleste vil vell se innom bruker å se at jeg har noen emner om psykisk helse eller noe sånn,

 

det jeg vet mine foreldre merket når jeg ble depressiv etter forrige arbeidsplass, som jeg ikke vil si noe navn på, så hadde jeg utviklet meg fra å være en utadvent,alltid smilende person til en grå trist, alltid sur, men det ligger jo i det å være deppressiv, at man føler seg "tom" men heldigvis for min del så nå mener jeg at jeg er den jeg "egentlig" er, har ikke vært depressiv på noen måneder og ting begynner og stabiliserer seg da kjenner man jammen det at motivasjonen kommer igjen!

 

skulle egentli starte på kurset 4 mars, men det var visst planlagt at jeg skulle begynne 4 april, å nå kjenner jeg at jeg gleder meg utrulig mye til å komme i normale rutiner, eneste jeg gruer meg til er det å klare å stå opp, jeg har logget lenge hver dag i 16 mnd så det vil bli tøft, men igjen jeg vet at belønningen kommer i form at fast arbeid,stødig økonomi og ikke minst GODT humør!

Lenke til kommentar

Det beste du kan gjøre, er å søke hjelp til å finne ut av hva som er åsaken til depresjonen og selvmordsforsøket, og så bearbeide dette. Å bare gå ut i jobb eller kurs fungerer kanskje i starten, men du vil høyst sannsynlig få store tilbakeslag siden hovedproblemet ikke er gjort noe med. Blir litt som å lappe et hull i taket på et hus med 10 lag med papp. Det hjelper der og da, men problemet med at vann kommer inn, vil dukke opp igjen om ikke så altfor lenge.

 

Om problemet ditt er en mental sykdom, en "vanlig", men sterk depresjon, eller et resultat av misbruk av ulovlige substanser eller annet, er opp til de som kan hjelpe deg å finne ut av. Eller du vet det kanskje allerede selv?

 

Å få ordnet opp i problemet, dersom det er mulig, vil være den beste gaven du kan gi dine foreldre.

Postet av anonym: 8bff9e6bf55c98a5ab64c1852cf9157e

Lenke til kommentar

Anbefaler at du holder tråden oppdatert rutinemessig , på denne måten kan vi få litt innsyn i hvordan det går og hvordan du har det.

 

Har selv hatt en liten knekk pga en gærn arbeidsgiver så jeg kan forstå litt hva du har vært igjennom , tok meg ca 2 år å komme over det fullstendig på egen hånd (var i jobb og hadde ikke behov for noe behandling).

Lenke til kommentar

Det beste du kan gjøre, er å søke hjelp til å finne ut av hva som er åsaken til depresjonen og selvmordsforsøket, og så bearbeide dette. Å bare gå ut i jobb eller kurs fungerer kanskje i starten, men du vil høyst sannsynlig få store tilbakeslag siden hovedproblemet ikke er gjort noe med. Blir litt som å lappe et hull i taket på et hus med 10 lag med papp. Det hjelper der og da, men problemet med at vann kommer inn, vil dukke opp igjen om ikke så altfor lenge.

 

Om problemet ditt er en mental sykdom, en "vanlig", men sterk depresjon, eller et resultat av misbruk av ulovlige substanser eller annet, er opp til de som kan hjelpe deg å finne ut av. Eller du vet det kanskje allerede selv?

 

Å få ordnet opp i problemet, dersom det er mulig, vil være den beste gaven du kan gi dine foreldre.

Postet av anonym: 8bff9e6bf55c98a5ab64c1852cf9157e

 

Hei!

 

takk for svar:) har vært hos psykolog eller sosionom som dem kaller det, så det har blitt bearbeidet sånn sett, om jeg skal se på på det selv så kom dette som en "skade" av mobbing på barneskolen, Videregående så trakkassering,mobbing etc hos tidligere arbeidsgiver,

dog dette er hva jeg tror men så klart har ikke fått en skikkelig bekreftelse på hva som var utløsende faktor, men etter forrige arbeidsplass så ble jeg deprimert og har fått mild agorafobi,sosial angst osv, om jeg skal tru på testen fra sosionomen:)

Lenke til kommentar

Anbefaler at du holder tråden oppdatert rutinemessig , på denne måten kan vi få litt innsyn i hvordan det går og hvordan du har det.

 

Har selv hatt en liten knekk pga en gærn arbeidsgiver så jeg kan forstå litt hva du har vært igjennom , tok meg ca 2 år å komme over det fullstendig på egen hånd (var i jobb og hadde ikke behov for noe behandling).

 

du fikk altså ikke noen behandling? men kan jeg spørre hva du gjorde ift nav?

selv om dem hjelper men føler også jeg "sloss" litt med dem, pga jeg synes jeg får lite støtte til livsopphold, jeg skal leve på 1000 kr i 2 veker og har røyking, bensin utgifter osv , om du er villig og fortelle litt hva du gjorde med dem?

Lenke til kommentar

Fikk arbeidsledighetspenger når jeg sluttet i jobben der jeg hadde problemer med sjefene. Hadde levert en oppsigelse der jeg begrunnet det pga mobbing og en del andre problemer som ble tatt opp via fagforbundet (som ikke var til mye hjelp).

 

Har hatt mye problemer selv med Nav nå i det siste pga sykdom og har vel fått mindre utbetalt enn det jeg har krav på , har vært flere ganger og kranglet med dem nede på kontoret men det er som å slåss mot en vegg og det er en fullstendig drenering til tider , uansett så mener jeg at du har krav på mer enn 1000 kroner pr 2 uker , i alle fall har du krav på minstesatsene på livsopphold som skal være på ca 4000 - 5000 kr i måneden.

 

Du er jo også 22 år og bor hjemme hos foreldrene dine pga sykdom, dette mener jeg også skal være med på å sørge for at du får ytterligere støtte , nå er jeg ikke noen ekspert på dette temaet men det finnes andre her som jobber hos nav som kan hjelpe.

Lenke til kommentar

Fikk arbeidsledighetspenger når jeg sluttet i jobben der jeg hadde problemer med sjefene. Hadde levert en oppsigelse der jeg begrunnet det pga mobbing og en del andre problemer som ble tatt opp via fagforbundet (som ikke var til mye hjelp).

 

Har hatt mye problemer selv med Nav nå i det siste pga sykdom og har vel fått mindre utbetalt enn det jeg har krav på , har vært flere ganger og kranglet med dem nede på kontoret men det er som å slåss mot en vegg og det er en fullstendig drenering til tider , uansett så mener jeg at du har krav på mer enn 1000 kroner pr 2 uker , i alle fall har du krav på minstesatsene på livsopphold som skal være på ca 4000 - 5000 kr i måneden.

 

Du er jo også 22 år og bor hjemme hos foreldrene dine pga sykdom, dette mener jeg også skal være med på å sørge for at du får ytterligere støtte , nå er jeg ikke noen ekspert på dette temaet men det finnes andre her som jobber hos nav som kan hjelpe.

 

beklager jeg utrykkte meg feil, så er ikke bare jeg som har slitt med nav, hehe.

det jeg mente er at jeg får ca 5700 brutto, ca 4700 etter skatt, og med at jeg har utgiftsposter som jeg tok på meg siden jeg var i arbeid og såg aldrig situasjonen komme så sitter jeg igjen med ca 1000 kr, dog dette har medført at jeg har så mange inkassovarsler osv så jeg føler alt går i grus økonomisk,

og igjen har foreldrene mine vært til stor hjelp og hjulpet økonomisk, men jeg synes ikke det er rett at jeg må snu til dem hver gang jeg har penge problemer med tanke på at jeg er i denne situasjonen ufrivillig, men det har ikke hjulpet mot nav dessverre..

 

men synd at du har vært igjennom alâ det samme, det unner jeg ingen, men håper alt er bra hos deg?

Lenke til kommentar

Hei!

 

takk for svar:) har vært hos psykolog eller sosionom som dem kaller det, så det har blitt bearbeidet sånn sett, om jeg skal se på på det selv så kom dette som en "skade" av mobbing på barneskolen, Videregående så trakkassering,mobbing etc hos tidligere arbeidsgiver,

dog dette er hva jeg tror men så klart har ikke fått en skikkelig bekreftelse på hva som var utløsende faktor, men etter forrige arbeidsplass så ble jeg deprimert og har fått mild agorafobi,sosial angst osv, om jeg skal tru på testen fra sosionomen:)

 

Sosionom og psykolog er langt i fra det samme (dessverre). Jeg gikk til sosionom i flere år, men har kommet lenger med psykolog på 1,5 år enn jeg noengang gjorde med sosionomen. Sjekk den norske delen av Wikipedia for forskjeller i utdanning og sånn. Som du sikkert skjønner, anbefaler jeg psykolog.

 

Mobbing og trakasering er ikke noe man skal se lett på. Det er ikke "bare" mobbing/trakasering, det er faktisk noe som man blir påvirket av dersom man ikke er veldig hardhudet. Hva som er "utløsende faktor", som du kaller det, tror jeg har lite å si. Det er summen av det hele som er "poenget", og som du må legge til grunn for å få det bedre nåt du kommer igang med å bearbeide dette. Det er ikke meningen at du skal glemme det du har opplved, men lære deg å leve med det.

 

Jeg ble selv mobbet gjennom hele oppveksten, og har i tillegg en mor som ikke burde vært mor. Det som kanskje har betydd mest for meg for å få det bedre med meg selv, er å få opp selvtilliten. Og DET er ingen enkel jobb. Jeg fikk heldigvis hjelp til det gjennom flere opphold på et rehabiliteringssenter. F.eks fra å ikke tørre å si et ord i folkeforsamlinger, kan jeg nå både snakke i forsamlinger uten problemer - eller holde kurs.

 

Det med å jobbe seg gjennom ting kan ta lang tid, men jeg håper det er verdt det. Jeg vet ikke enda, for jeg er ikke ferdig selv enda.

 

Ang det du skriver om økonomien i et senere innlegg:

Det er lov å be om hjelp, spesielt fra foreldrene sine. Om du ikke ønsker å ta imot økonomisk hjelp fra dem, så står det respekt av det, men be i alle fall om hjelp til å rydde opp i rotet i forhold til inkassoer og sånn. For er det noe som kan gi deg problemer senere i forhold til mange ting, så er det stempelet som dårlig betaler.

Postet av anonym: 8bff9e6bf55c98a5ab64c1852cf9157e

Lenke til kommentar

Hei!

 

takk for svar:) har vært hos psykolog eller sosionom som dem kaller det, så det har blitt bearbeidet sånn sett, om jeg skal se på på det selv så kom dette som en "skade" av mobbing på barneskolen, Videregående så trakkassering,mobbing etc hos tidligere arbeidsgiver,

dog dette er hva jeg tror men så klart har ikke fått en skikkelig bekreftelse på hva som var utløsende faktor, men etter forrige arbeidsplass så ble jeg deprimert og har fått mild agorafobi,sosial angst osv, om jeg skal tru på testen fra sosionomen:)

 

Sosionom og psykolog er langt i fra det samme (dessverre). Jeg gikk til sosionom i flere år, men har kommet lenger med psykolog på 1,5 år enn jeg noengang gjorde med sosionomen. Sjekk den norske delen av Wikipedia for forskjeller i utdanning og sånn. Som du sikkert skjønner, anbefaler jeg psykolog.

 

Mobbing og trakasering er ikke noe man skal se lett på. Det er ikke "bare" mobbing/trakasering, det er faktisk noe som man blir påvirket av dersom man ikke er veldig hardhudet. Hva som er "utløsende faktor", som du kaller det, tror jeg har lite å si. Det er summen av det hele som er "poenget", og som du må legge til grunn for å få det bedre nåt du kommer igang med å bearbeide dette. Det er ikke meningen at du skal glemme det du har opplved, men lære deg å leve med det.

 

Jeg ble selv mobbet gjennom hele oppveksten, og har i tillegg en mor som ikke burde vært mor. Det som kanskje har betydd mest for meg for å få det bedre med meg selv, er å få opp selvtilliten. Og DET er ingen enkel jobb. Jeg fikk heldigvis hjelp til det gjennom flere opphold på et rehabiliteringssenter. F.eks fra å ikke tørre å si et ord i folkeforsamlinger, kan jeg nå både snakke i forsamlinger uten problemer - eller holde kurs.

 

Det med å jobbe seg gjennom ting kan ta lang tid, men jeg håper det er verdt det. Jeg vet ikke enda, for jeg er ikke ferdig selv enda.

 

Ang det du skriver om økonomien i et senere innlegg:

Det er lov å be om hjelp, spesielt fra foreldrene sine. Om du ikke ønsker å ta imot økonomisk hjelp fra dem, så står det respekt av det, men be i alle fall om hjelp til å rydde opp i rotet i forhold til inkassoer og sånn. For er det noe som kan gi deg problemer senere i forhold til mange ting, så er det stempelet som dårlig betaler.

Postet av anonym: 8bff9e6bf55c98a5ab64c1852cf9157e

 

takk for noen gode ord!:) problemet ang psykolog er at jeg ikke får en siden det er så stor etterspørsel eller hva de sa:S så jeg må gå til sosionom enda, men jeg las i en tidligare post du (eller andre) var at tilbakefall kan skje, ja jeg har hatt 2 tilbakefall når jeg prøvde meg ut i arbeid igjen, så det var desverre ikke helt vellykket.

 

jeg las og at du hadde vært innom det noe av det samme, og ja det er en tøff kamp, når man endelig klarer og ta et steg opp så er det store sjangser for at du tar 2 steg tilbake, sånn har det vært med meg, men til gjengjeld så føler jeg meg sterkere psykisk enn før, det er mye vondt når du først sitter i det, men som du sier så er det å klare å leve med det, jeg har den troen på at når jeg, du og andre som kommer utifra dette kanskje er mye sterkere psykisk enn at vi noen gang har vært, jeg for min del har lært veldig mye om den psykiske helsen min, hvordan jeg skal takle diverse ting!

 

men om du vil prate med meg eller noe så send gjerne en PM, jeg er ganske åpen om ting.. jeg var at typen som syntes at det å vise svakhet var ufyselig og lite maskulint, men nå etter jeg har/er igjennom det samme så har jeg mye større respekt for folk som går igjennom det samme, å nå har jeg ingen problemer med å være åpen om det jeg sliter med.

 

til slutt vil jeg ønske deg lykke til, og som sagt send gjerne PM!:)

Lenke til kommentar

da var første dag på 12 ukers avklaring gjennomført, må si jeg kjenner motivasjonen stiger, mer enn før, føles rett og slett kjempe bra og ha noe nytt å se fram til istede for å bare sitte hjemme, dette tror jeg vil bli flott, det føltes litt befriende ut egentlig:)

 

men store spørsmålet er vell hva jeg skal bruke praksisen til, jeg kommer mest sannsynlig ikke til å fortsette som bilmekaniker, da jeg er ekstremt redd for tilbakefall, men jeg tenker noe i retning mot PC, nå har jeg jo dessverre ikke fagbrev innen noe med det, men jeg er veldig selvlært, jeg måtte hjelpe "data" læreren idag pga han fikk d ikke til xD skulle ønske jeg bodde nært sandefjord så jeg fikk søke jobb på komplett, jeg kunne godt ha tenkt meg å reparere pc'er som er til service osv, jeg kommer ikke på navnet på hva det heter, har det på tungen men noe sånn som når man sender inn pc'n t komplett f.eks så blir den reparert, bah vet det hører amatørmessig ut så beklager det:S

 

noen som vet noe ala hva det heter eller de forskjellige valgene man har når det gjelder pc som yrke?

Lenke til kommentar

mest basic er jo å skaffe seg fagbrev i IKT (videregående nivå) gjennom 2 år med skole og 2 år med praksis. evt ta skole biten som privatist?

 

så har man en del muligheter innen nettbaserte fag som er mer eller mindre spesialiserte og såklart høgskole.

 

intresange linker:

http://www.heimdal.vgs.no/Fagtilbud/IKT-Servicefag/

http://hist.no/content/30447/

http://www.hio.no/Studietilbud/Ingenioer-teknologi-data

http://www.hib.no/studier/Default.asp

http://utdanning.no/utdanning/vgs/ssisf2----

Lenke til kommentar

mest basic er jo å skaffe seg fagbrev i IKT (videregående nivå) gjennom 2 år med skole og 2 år med praksis. evt ta skole biten som privatist?

 

så har man en del muligheter innen nettbaserte fag som er mer eller mindre spesialiserte og såklart høgskole.

 

intresange linker:

http://www.heimdal.vgs.no/Fagtilbud/IKT-Servicefag/

http://hist.no/content/30447/

http://www.hio.no/Studietilbud/Ingenioer-teknologi-data

http://www.hib.no/studier/Default.asp

http://utdanning.no/utdanning/vgs/ssisf2----

 

ååå, takk for svar, var på Astero kurs der de sa at min kompetanse, KAN overføres til det jeg vil,men igjen jeg har jo ikke formell kompetanse, men litt mer uformell som f.eks uavhengig jobbing, problemløysing, samarbeid etc,så klart uten formell kompetanse må en jo gå skule osv, det jeg ønsker er jo å jobbe på et PC-Verksted som de kalte det.

Lenke til kommentar

prøv å finne noen som har litt peil (studie veildere på VGS nivå er av veeeeldig varierende kaliber) som kan svaredeg på om du kan ta en privatist prøve og evt hva det gårut på. Prøvetiden kan du jo ha på et pc verksted så da er det jobb og kompetanse heving samtidig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...