Til deg som bryr seg om sannheten ( muslimiske koranen )

[Bozzeye]

Likevel kan vi prøve med ein parallell til eit verdsleg behov. Tenk deg for ein augneblink at du er Robinson Crusoe, nyst stranda på si aude øy, forleten utan eit fnugg av sosial omgongskrins. Så ein dag møter du Fredag. Sjølv følte du deg ikkje spesielt einsam før dette møtet, men ettersom du blir kjent med han, merkar du at venskapet til Fredag er av stor verdi for din livskvalitet. Litt på same måten er det med forholdet til Gud også. Konsekvensane av å ikkje følgje han er at du held fram på den same vegen som du går, du kan med deg sjølv føle deg tilfreds, du kan føle at ditt åndelege behov er ikkje-eksisterande. Hugs då likevel: "Jamvel når du seier at du ikkje ser han, ser han di sak, og du må venta på han." (Job 35,14)

God parallell som viser kjernen av problemet. Hva om det ikke hadde vært Fredag, men noen andre Crusoe ble kjent med? Han hadde selvsagt fått like mye ut av det vennskapet, som med Fredag. Selv om kristendom har sine kvaliteter liksom Fredag, har andre religioner sine kvaliteter liksom andre. Crusoe trengte vel ikke å bli venn med akkurat denne Fredag for å bedre livskvalitet og dekke behovet for vennskap?

 

 

Eg ser ikkje korleis ein rettferdig Gud kan straffe menneske som lever uvitande i synd, eg trur heller ikkje at så er tilfelle.

Hvor mye kunnskap skal til for å få straff? Hva om de som fortalte deg om den kristne gud, forteller at de løy? Er en da uvitende igjen?

 

Kanskje Gud faktisk ikke er rettferdig?