Sosial intelligens

[M4ds]

Hvordan øker man den sosiale intelligensen? Hvordan blir man en person "alle" vil være med?

[Ajaco]

Først: vær mye sosial. Da får du sosial trening, noe som gjør at du øker den sosiale intelligensen.

 

Second: vær deg selv. Den er old, og kanskje litt klisjé - men om du klarer å være deg selv, uten å stresse det, vil folk automatisk like deg.

 

Third: Vær glad. Men ikke overdrevent glad. Er du happy, så spre gleden din! Dette betyr ikke på noen måte at du skal være glad hele tiden, uansett - det er det ingen som er. Har du en dårlig dag, er det også selvfølgelig lov.

 

Fourth: Selvtillit.

[Fjellkriger]

Å bare være seg selv er et dårlig råd for mange, men å være sitt "beste" selv er så mye bedre. En person kan alltids bli en bedre mann/kvinne og få større selvinnsikt, kunnskap og sosial intelligens.

Så bli kjent med deg selv, se hva som kan forbedres så vil nok flere ting bli bedre.

Endret 18. januar 2011 av Norbit

[TheWankership]

Spytt på de som er svakere enn deg mens du ler og koser deg

[Pius]

Er litt i tvil med rådet ditt Your holy Wankership :!:

 

Ville heller vudert Ajaco sine råd, er ganske enig med h*n.

[Turtlefence]

Først: vær mye sosial. Da får du sosial trening, noe som gjør at du øker den sosiale intelligensen.

 

Second: vær deg selv. Den er old, og kanskje litt klisjé - men om du klarer å være deg selv, uten å stresse det, vil folk automatisk like deg.

 

Third: Vær glad. Men ikke overdrevent glad. Er du happy, så spre gleden din! Dette betyr ikke på noen måte at du skal være glad hele tiden, uansett - det er det ingen som er. Har du en dårlig dag, er det også selvfølgelig lov.

 

Fourth: Selvtillit.

 

Til #1. Ja ofc.

 

Til #2. Nei. I sosiale sammenhenger må du fronte en person som kan være populær, ikke "deg selv" ukritisk. Dersom du blir en "populær person" er det greit å være seg selv. Dersom du er en depressiv jævel, ikke vær "deg selv". Lett.

 

Til #3. Man behøver ikke være glad, men så lenge man smiler og oppfører seg som om man er glad så er man langt på vei. Å være glad hjelper selvfølgelig med å gjøre dette lettere.

 

Til #4. Selvtillit er bra, men den må skinne gjennom til andre for å ha noen effekt.

[freerun]

ajaco > turtle

[Yamas]

Spør, meg, jeg sitter med mye kunnskap :-)

[nnys]

@ Yamas: Mye kunnskaper, du, liksom. Du som en gang ikke tør å si hei til en jente uten å gå på sekundet. Eller, nå er jo du et taperskt troll også, da.

[Kammizez]

Først: vær mye sosial. Da får du sosial trening, noe som gjør at du øker den sosiale intelligensen.

 

Second: vær deg selv. Den er old, og kanskje litt klisjé - men om du klarer å være deg selv, uten å stresse det, vil folk automatisk like deg.

 

Third: Vær glad. Men ikke overdrevent glad. Er du happy, så spre gleden din! Dette betyr ikke på noen måte at du skal være glad hele tiden, uansett - det er det ingen som er. Har du en dårlig dag, er det også selvfølgelig lov.

 

Fourth: Selvtillit.

 

Igrunn ganske enig i det du sier her, men hva er egentlig din definisjon av å være seg selv?

[Ajaco]

Ikke prøv å tøff deg, ikke prøv å være bedre enn du er, ikke prøv å vær tøffere enn du er. Osv osv. Bare vær deg selv, og ikke prøv å oppfør deg som en annen som du ser opp til. Det funker ikke. Du er deg, og ingen andre.

[nnys]

Altså, er man en respektløs drittsekk, eller en ganske innesluttet og negativ person som ikke gir noe av seg selv, så hjelper det fint lite om man er seg selv. Da må man prøve å forandre personligheten til det mere positive hvis man ønsker å øke den sosiale intelligensen. Det sier jo seg selv.

 

Jeg vet i hvert fall at jeg ikke vil ha kontakt med innesluttet og negative personer. Mennesker som smiler masse (ikke SÅ masse at det er på kanten til å bli sinnsykt irriterende), og har en OK positiv holdning til div. ting og tang -> bra utstråling. Det er disse menneskene jeg gjerne vil bli kjent med.

Endret 19. januar 2011 av Frk. Snasen

[Ajaco]

Selvfølgelig. Men jeg tror, og mener, at alle er hyggelige. De bare viser det ikke. Er ikke for ingenting at man ser mange drittsekker som er jævli pus med dama si.

 

Det går forøvrig under "ikke prøv å vær tøffere enn du er". Ingen liker å være drittsekk. Noen gjør det fordi det er "kult", men da er du ikke deg selv - og failer på det punktet.

[nnys]

Hehe, whops... dobbeltpost.

Endret 19. januar 2011 av Frk. Snasen

[Ajaco]

Du sa det samme to ganger. Laggy internet? :b

[LtdEdFred]

Du blir nok jævlig sliten og forvirra om du hele tiden går rundt og prøver å være noe du ikke er. Kanskje klarer du en periode, men sånt lukter det psykisk smell av.

 

Istedet for å prøve å være en av de kule gutta som "alle" liker så tror jeg livskvaliteten din vil øke mer om du heller finner x antall gode venner enn å jobbe for å kjenne "alle" litt. For å sitere en strofe fra Sivert Høyems - Into The Sea:

One good friend

Makes up for

Ten bad ones

Tenfold

 

Selv om det kan virke kult å være en "alle" liker så får man jo egentlig ikke noe igjen for det. Det fører bare til at du må si hei til flere og flere i det du passer de i gangen/på gata (noe som kan bli litt slitsomt i lengden <--- Selvopplevd erfaring fra militæret der jeg var på god tone med så godt som alle i kompaniet. Man blir lei av å si "hei" x antall ganger på en dag ). Det er de nære vennene du får mest igjen av uansett og det er disse du har kontakt med etter ungdomsskolen, VGS eller hva det nå måtte være.

[Kammizez]

Selvfølgelig. Men jeg tror, og mener, at alle er hyggelige. De bare viser det ikke. Er ikke for ingenting at man ser mange drittsekker som er jævli pus med dama si.

 

Det går forøvrig under "ikke prøv å vær tøffere enn du er". Ingen liker å være drittsekk. Noen gjør det fordi det er "kult", men da er du ikke deg selv - og failer på det punktet.

 

Si ikke det. Jeg har møtt et par merkelige folk, som jeg tviler på noensinne vil få venner om de oppfører seg på den måten.

 

Jeg oppfører meg på forskjellig måte, for hver eneste person jeg omgåes. Jeg er en helt annen person når jeg er sammen med mine beste venner, enn når jeg er sammen med moren min f.eks. Jeg syns det er vanskelig å definere hvem du egentlig er. Du kan jo egentlig være akkurat hvem du vil og oppføre deg slik du vil. Jeg har hvertfall endret måten jeg prater på, og hvordan jeg i det hele tatt er, gjennom årene som har gått.

 

Jeg mener det kommer helt ann på hva slags personer du har lyst til å være sammen med. Om du har lyst til å være med de verste partyfolkene, så må du begynne å feste mer, osv...

Det finnes få begrensninger for hvordan du vil oppføre deg, og hvordan du vil fremstå for andre personer. Den eneste som bestemmer hvem du skal være er deg selv. Det er ikke på noen måte forutbestemt hva slags person du er. Den personen bygger du opp for hver eneste dag du lever.

[Kammizez]

Du blir nok jævlig sliten og forvirra om du hele tiden går rundt og prøver å være noe du ikke er. Kanskje klarer du en periode, men sånt lukter det psykisk smell av.

 

Istedet for å prøve å være en av de kule gutta som "alle" liker så tror jeg livskvaliteten din vil øke mer om du heller finner x antall gode venner enn å jobbe for å kjenne "alle" litt.

 

Hvem er det som har bestemt at du ikke kan være en av de "kule gutta", fordi du ikke er sånn?

[KjemikerJon]

Men jeg tror, og mener, at alle er hyggelige.

 

Tro kan du gjøre i kjerka. Alle er ikke hyggelige og snille som lam, selv om det er en fin, grønn hippie-tanke.

[LtdEdFred]

Du blir nok jævlig sliten og forvirra om du hele tiden går rundt og prøver å være noe du ikke er. Kanskje klarer du en periode, men sånt lukter det psykisk smell av.

 

Istedet for å prøve å være en av de kule gutta som "alle" liker så tror jeg livskvaliteten din vil øke mer om du heller finner x antall gode venner enn å jobbe for å kjenne "alle" litt.

 

Hvem er det som har bestemt at du ikke kan være en av de "kule gutta", fordi du ikke er sånn?

Jeg sa aldri at det ene utelukker det andre, men det var bare et råd som jeg vil anta er lettere å oppnå fremfor å søke begge deler.