Angst- og depresjon

[bytes]

Hei. Tror jeg i åresvis har slitt med angst og depresjon, men tidlig i desember smalt det og jeg ble sykmeldt for akutt stresslidelse

 

Etter 14 dager sykmeldt, der jeg ikke ble bedre kontaktet jeg fastlege igjen. Han diagonisertevmeg så med angst- og depresjon.

 

Det ble foreskrevet piller samt at jeg skal i samtaleterapi om en 2-4 uker.

 

Jeg har fått jobben helt i halsen og føler meg kvalm og dårlig bare jeg tenker på jobben.

 

Hva har dere som har slitt med lignende før erfart? Hvor lenge blir man sykmeldt ? Og er det håp for at man blir frisk igjen ?

[Manfred]

Frisk blir du nok

 

Jeg var ikke sykemeldt i det hele tatt, men hadde et møte med sjefen min der jeg gav beskjed om at jeg må nå gjøre ting i min hastighet, ingen må mase på meg og ingen må stresse meg. Ved å kunne jobbe i eget tempo og bli tatt hensyn til på jobben slapp jeg å ta ut sykemelding i det hele tatt.

 

Min erfaring er at jeg blir bare dårligere av å sitte hjemme og "surve" og fundere over hvor ille jeg har det...

[dag1234]

Hei bytes

Hvis du "bare" har dette, er det all grunn til å tro at du vil bli helt bra igjen. Legen din kunne ha ventet med medikamenter, men det er ingen stor feil å gi deg slikt.

 

Ofte trenger folk å være sykelmeldt lengre enn hva en i starten tror. Det kan fort ta noen måneder å bygge seg opp igjen, men her er det selvsagt store forskjeller fra person til person.

 

Det er viktig å gi deg tid, særlig i starten. Det er en balanse mellom å akseptere situasjonen, og samtidig jobbe for å få det bedre. Du bør ile langsomt, for å si det på en måten, og gi deg selv tid til å komme til hektene igjen. Mange starter for tidlig, og får et tilbakeslag. Det er ikke noe poeng å oppleve det.

 

Det er en del du selv kan og bør gjøre for ikke bare å gå hjemme og bli mismodig. Du bør drive med fysisk aktivitet, i moderate mengder har det vist seg gunstig. Du bør gå i samtalebehandling, som jo er det mest effektive. Du bør også holde på med og holde deg mest mulig med mennesker som er gode for deg, og som ikke trekker deg ned med sin negativitet.

 

Hvis du har et yrke det et passer, så kan aktiv sykemelding være noe å tenke på. Men ikke alle jobber det lar seg gjøre.

 

Det finnes mange selvhjelpsbøker om dette, og noen av dem er ganske gode.

 

Hva jobber du med, hvor gammel er du og er det andre påkjenninger i livet ditt for tiden?

 

Mvh

Dag

[Manfred]

Psykologen min "maste" mye om at jeg skulle komme meg i gang med trening, ja

 

I starten gikk jeg til psykolog for samtale en gang i uken, senere ned til annenhver uke, så en gang i mnd i starten.

 

Aktiv sykemelding kan nok være greit. Det var omtrent det jeg hadde i praksis. Kunne komme litt senere, osv...

[bytes]

Takk for svar Dag. Er +40 år og jobber i et hektisk prosjektmiljø

 

Har også andre issues i livet som krever mye energi

 

Energitanken er tom for å si det veldig enkelt, og bare det å skrive her føles veldig veldig krevende

[Manfred]

Det er jo det som er veldig typisk for depresjoner - at man mister energien. Det er ikke, som mange tror, at man går rundt og er veldig trist hele tiden. Alt er bare et tiltak.

 

Medisinene vil nok begynne å virke greit etter 4 - 6 uker.

[bytes]

Håper virkelig det Manfred. Så langt (4 dager) kjenner jeg meg bare værre

[dag1234]

Hei igjen

Du er da i en alder da en del menn får seg en smell. Ofte skjer dette når det er andre belastninger samtidig. Gjerne en hektisk jobb og, slik som jeg tenker du kan ha hatt. Det som gjerne skjer er at det hoper seg opp over tid, slik at man for en overbelastningsreaksjon.

 

Noen antidepressiva kan være litt tunge å begynne på, og du skal ha i bakhodet at de neste ukene kan bli litt tøffe. Det er viktig å holde ut, og ha gode folk rundt seg.

 

Boka "Lykketyvene" av Torkil Berge og Arne Repål synes jeg er ganske god. Den er for "vanlige folk" som ikke har spesielle forkunnskaper. Hvis du er sånn som liker å lese, så anbefaler jeg den.

 

Når det gjelder fysisk aktivitet og psykisk helse, er det viktig å ikke være for ambisiøs i starten. Om du er utrent, så gå turer, noe du kan gjøre selv om du trener og.

 

Det er ulike typer samtaleterapi som virker, men det som har vært mye i vinden de siste årene er kognitiv terapi. Men de virker de andre metodene og.

 

Hilsen

Dag

[bytes]

Takk igjen. Skal sjekke den boka. Og gå-tur kan neppe skade, så skal prøve å få til det

[dag1234]

Takk igjen. Skal sjekke den boka. Og gå-tur kan neppe skade, så skal prøve å få til det

 

Synes du skal bestemme deg for å gå turer, ikke bare prøve.

 

Hvis du er sykemeldt så kan du ta to turer om dagen, en formiddag og en ettermiddag. Trenger ikke gå fort eller tenke på treningseffekten i starten, poenget er å komme deg i aktivitet og ikke synke hen i passivitet og mismot. En times tid pr tur er greit å starte med hvis du er i allminnelig form ellers.

 

Dag

[bytes]

Godt poeng. Men en tur om dagen til å starte med får holde. Er redd for det fort kan bli mye tenking når man går tur, og hodet har bært så fullt av alle slags mulige tanker så lenge at vil gjerne finne en aktivitet der hjernen kan få fri til å koble av

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner meg igjen her... Jeg gikk også på en psykisk smell i november og ble delvis sykemeldt. Vanntrivdes i jobben i ca 1 år og har samtidig hadd masse problemer i privatlivet.

 

Man gruer seg til å gå på jobb og gleder seg til arbeidsdagen er ferdig men så kommer man hjem til ingenting rett og slett. Blir bare sittende å gjøre ingenting og det fører deretter til angst som bare suger energien ut av deg.

 

Merket egentlig godt til dette allerede i sommer da ble simple ting som husarbeid svært energikrevende. Har feks fortsatt 2-3 bager med klær som ikke er blitt pakket ut etter reise og det er nesten 3 måneder siden sist jeg var ute på reise. Bilen har heller ikke blitt vasket på masse måneder.

 

Jeg sluttet i Jobben i midten av desember og har allerede merket en forbedring. Jeg holder meg fysisk aktiv og driver med styrketrening samt at jeg unngår å bli sittende hjemme alene. Har også fått meg ny jobb som jeg begynner i nå i Januar, men har fortsatt problemer hengende over meg i privatlivet. Bare det at man klarer å eliminere ett av problemene hjelper veldig mye og man ser straks litt lysere på ting.

 

Jeg vet ikke hvordan du følte deg angående sykemeldingen, men jeg følte meg ihvertfall som en unnalurer og snylter pga av at mitt fravær forsinket prosjekter. Men innså etterhvert at sykdom er sykdom uansett om det er fysisk eller psykisk.

 

Men egentlig det jeg kan råde deg til i din situasjon er å trene og være sosial og unngå å bli sittende alene. Hva du velger å gjøre med jobben er opp til deg, men hvis du føler at du bare går tilbake i samme spor hvis du fortsetter der burde du kanskje begynne å se etter en ny jobb.

 

P.S: Musikk når du trener er alltid ett pluss

[bytes]

Hei. Ja jeg føler meg som en unnasluntrer pga sykmeldingen og sliter med det også nå. Men samtidig vet jeg at jeg ikke hadde fungert på jobb eller som situasjonen er nå.

 

Prøvde å gå en tur i dag, 1.5 time. det gikk veldig bra og kjentes godt ut. men når jeg kom hjem var jeg helt tom og måtte stupe rett til sengs. mange rare tanker som kom da, ut å gå tur når man er syk, det skal man jo ikke. man skal jo holde seg inne til man blir frisk osv.. så kjenner jeg fikk mye dårlig samvittighet av å gå turen og enda mer av at jeg "kjente meg litt fri" når jeg gikk.

 

får håpe slike tanker gir seg etterhvert.

 

jeg kjenner meg ikke igjen selv, er så mye rart som passerer i hodet mitt for tiden

[dag1234]

Hei

Jeg skjønner tankegangen din, men du går jo ikke tur for moro skyld, men fordi det er en del av rehabiliteringen til å komme tilbake i arbeid igjen. Dette er anbefalt av helsemyndighetene og regnes som god behandling for det du sliter med.

 

Samvittighetsfulle og ambisiøse personer, som samtidig har vansker med å sette egne behov langt nok frem, er mer disponert for å bli utbrent enn andre. Dette er ofte mennesker som er vant med å prestere, som sammenlikner seg lett med andre og som har vansker med å si nei. De skammer seg ofte over å ikke være like gode som andre, og kan ha lav selvfølelse og liten tiltro til egen verdi.

 

Får håpe du slipper å vente så lenge på å komme i samtaleterapi, for du vil trenge noen du kan diskutere det du opplever som rare tanker med.

 

Hilsen

Dag

 

Ed: Typo

Endret 3. januar 2011 av dag1234

[bytes]

Jeg skal ut å gå tur også i morgen ja. Skal til legen rimelig snart så håper han da har fått positivt svar på den søknaden han sendte om samtaleterapi.

 

og ja, jeg er nok et ja menneske som har overprestert i for mange år nå, og som nå får betale for det i form av tomt energinivå, rare tanker og en generell oppgitthet for det meste. men jeg skal tilbake...!!

[dag1234]

Bra innstilling.

 

Så kan det være du blir nødt å gå noen runder med deg selv i tiden fremover og kanskje legge om kravene du stiller til deg selv.

 

Det vanlige er at du blir tilskrevet direkte om time/venteliste til samtaleterapi. Du skal innstille deg på at det kan være en viss ventetid. Noen ganger lang.

 

Da kan det lønne seg å betale mer, og heller komme til hos noen med kortere vventelister. Noen forsikringsselskap dekker utgifter til sånn behandling hvis du har helseforsikring, og noen arbeidssgivere dekker utgiftene også.

 

Mvh

Dag

[shozo]

støtter det dag sier om å gå turer,vær fysisk aktivitet, selv er jeg bare 21 år og har samme diagnose, det har hjulpet meg og være aktiv, det og være på jobb er ikke aktuelt for meg når det er sjef og kolleger som hadde skyld i at jeg sitter her, mobbing og trakkasering, men ikke tenk på arbeid, bare gjør noe som opptar tiden din:)i stede for å sitte å funder:)

 

lykke til videre!