Hvordan vinne henne tilbake?

[Serafim]

Jeg er en gutt på 29 år som er gift med verdens herligste jente! Vi har vært sammen i snart 7 år, og har en gutt på 1 år sammen. Vi har hatt det veldig bra sammen hele veien, men nå i høst forandret hun seg. Hun ble stille, innesluttet og pratet mindre. SMS'er som kom fra henne kunne like gjerne vært skrevet av en annen person, så annerledes var de. Hun sa hele veien at det ikke var noe galt, men at hun bare var litt nedfor om dagen, og hadde mye tanker. Alle har jo forsåvidt lov til å ha slike perioder, men når denne oppførselen ikke ga seg etter et par uker, begynte jeg å ane uråd.

 

Jeg satte meg så ned sammen med henne, og fikk henne endelig til å prate. Hun var egentlig ikke interessert i å ha den praten, men jeg insisterte. Da kom det frem at hun "var usikker" på oss, og på forholdet vårt. Hun hadde ikke følelser for meg igjen! Jeg fikk totalt sjokk! Det var den verste beskjeden jeg noensinne kunne fått av hun jeg elsker over alt på jord! Hun sa hun hadde hatt slike tanker en stund, og at det var derfor hun hadde vært så stille. Jeg klarte nesten ikke si noe som helst, men jeg var sjokkert og livredd! Livredd for å miste henne.

 

Etter den kvelden der, forandret hun seg enda mer. Enkle ting som å gi henne en klem etc ble ikke godt mottatt. Hun smilte skjeldent til meg, og holdt seg for seg selv. Når vi lekte med gutten vår var hun nesten normal, men såfort han la seg, eller var borte var hun like "bortreist" i tankene sine igjen. Hver gang jeg prøvde å prate med henne om hva hun ville, hva hun tenkte på, hva hun så for seg, tanker, følelser etc fikk jeg svaret "jeg vet ikke" før hun ble stille igjen.. Jeg spurte henne rett ut om det var en annen inne i bildet, men hun sa (heldigvis) nei! Utroskap er noe av det aller verste hun vet om, så jeg ble utrolig lettet og trodde på henne når hun sa det. Men allikevel forsvant ikke den gnagende følelsen av at noe var galt..

 

Hun gikk lange turer på kveldene, gjerne på 1-2 timer! Hun var alltid i andre rom enn meg her hjemme, og mobiltelefonen hennes var alltid med henne og på lydløs. De gangene jeg kommenterte det litt humoristisk, at hun "voktet noe dyrebart" fnøs hun det bare bort.

Denne følelsen av at noe var galt ble bare større, større og større helt til jeg ikke klarte mer. En kveld i romjulen fikk jeg nok av å ikke få svar, så jeg gjorde noe av det kjipeste man kan gjøre i et forhold der man stoler på hverandre: Jeg leste en SMS på hennes telefon. (jada jada, jeg VET det er dårlig gjort, og det er ingenting jeg er stolt av!)

 

Da knakk jeg totalt sammen!

Der lyste det en skikkelig kjærlighetserklæring mot meg - fra en jeg trodde var en venn! Jeg ble så sint, så såret og så skuffet! Jeg la så mobilen ned igjen, og ble bare sittende. Det raste tusen tanker igjennom hodet mitt, og jeg ante hverken hva jeg skulle gjøre eller si. Da våknet hun, og spurte hva jeg var så opprørt over.

 

Jeg spurte henne så rett ut igjen, om det var en annen. Hun sa nei.

jeg spurte henne ENDA en gang, rett ut, om det var en annen. Hun sa nei.

Da ba jeg henne være 100% ærlig med meg, og svare riktig! Da sa hun ja...

Hun ville ikke si hvem det var, fordi hun mente jeg ikke trengte å vite, men de hadde følelser for hverandre. Min verden raste sammen der og da, og jeg klarte nesten ikke si noe som helst. De hadde hatt følelser for hverandre i et par mnd, men ikke gjort mer enn det. De hadde bare snakket med hverandre, og sendt hauger av SMS'er. Men de hadde snakket om alt fra å flytte fra hver sin ektefelle, flytte sammen, og få barn! jeg ble helt svimmel!

 

Det endte med at jeg sto opp, og satt i stua hele resten av natten, og bare tenkte.

Dagen etterpå spurte jeg igjen hvem det var, men hun ville ikke si hvem det var. Jeg spurte henne om det var noen fra jobb, eller kamerat av meg, men hun nektet. Så dro hun på jobb.

 

Jeg konfronterte henne så når hun kom hjem fra jobben senere, og sa jeg visste det aller meste, før jeg spurte henne IGJEN om det var kameraten min. Da sa hun ja.

Vi hadde en lang prat sammen den kvelden, om det aller meste i forholdet vårt og jeg fikk meg noen vekkere. Jeg har selvfølgelig ting jeg må bli bedre på skal jeg vinne henne tilbake, og det har jeg innsett også og kommer til å jobbe knallhardt med det.

 

Hun sier hun ikke er sikker på hva hun vil, om hun vil prøve å reparere forholdet vårt eller om hun vil bryte.. Det er utrolig hardt å gå slik og ikke vite noenting. I tillegg har jeg konfrontert kameraten min med at jeg vet, men han har unngått meg som pesten den siste uka! Ikke svarer han på SMS, ikke tar han telefonen, og han LØPER til bilen hver gang han er ute.

 

Heldigvis har hun gått med på å bryte kontakten, men hun vet fremdeles ikke om hun vil bli, eller dra. Vi har også blitt enige om å selge huset og flytte. Ingen av oss trives her noe særlig mer. At hun har gått med på disse tingene tar jeg som veldig positivt!

Jeg er livredd for hva fremtiden bringer nå, og hva som vil skje. Bare tanken på at hun kanskje forlater meg, og ender opp med min eks-kamerat gjør meg gal av sjalusi!

 

Jeg prøver å ikke presse og mase for mye, men la livet gå sin gang og bli flinkere i de tingene hun føler jeg har vært for lite interessert. Men det er ikke så lett, og i tillegg er jeg helt sikker på at "kameraten" min ikke gir seg med å sende meldinger! Jeg bare håper hun holder avtalen sin, og ikke svarer / sender til ham..

 

Dette ble kanskje veldig langt, og jeg ber om unnskyldning for det, men det er hele historien..

Jeg er utrolig usikker på hva jeg kan gjøre for å vinne henne tilbake? Jeg håper ikke alt er tapt, hun er fremdeles verdens beste jente!

 

Hilsen rådvill :/

[Mechablast]

Det oser av dårlig samvitighet, kan nok betrakte forholdet som slutt.

 

Et annet problem vil også være å kunne stole på hverandre etter noe sånt, er redd for at tillitsforholdet deres har fått seg en knekk, og da er det ikke enkelt.

Endret 31. desember 2010 av arjato

[Akantus]

Hva skal man si...

 

Arjato har gode poeng, spesielt i forhold til dårlig samvittighet. Har opplevd en liknende situasjon, men vi hadde bare vært sammen i litt mer enn ett år. Forstår at du er glad i henne og vil gjøre det som kreves, men det ligger mye på henne. Hun må være ærlig, åpen og ville dele av seg selv, hvis ikke vil det aldri gå.

 

Ta vare på deg selv og gutten deres. Lykke til.

[wil]

Hei. En ting er vel kanskje om deres forhold er over, men en annen ting er jo det om dere kan stole på hverandre igjen.

Det du har gjort som å sjekke telefonen hennes er ikke så lurt. Visste hun forresten at du hadde gjort det?

Det som hun gjorde var heller ikke særlig smart når hun ikke fortalte deg at hun var forelsket i en annen person.

Men er saken den at hun har funnet en annen person eller er dere sammen? Eller er begge to singel?

[Ballus]

First: Du har en dårlig kompis.

 

Second: Dropp henne. Jeg ser problemene med at dere har vært så lenge sammen og at dere har en datter. Men ærlig talt, du fortjener mye bedre enn det der. Når du får distansert deg litt, forstår du hvor dritt denne dama har oppført seg. At hun går bak din rygg og setter forholdet deres, med deres sønn på spill bare for å kjenne på nyforelska-følelsen igjen er rett og slett idiotisk.

 

 

Jeg håper for din del du har noen du kan snakke med dette om.

[SunnivaKL]

Helt enig med Ballus.

 

Håper ting ordner seg for deg, og at du finner en dame som respekterer og setter pris på deg!

[Krom-stag]

Godt mulig dette er dårlig gjort av meg, og det kan være delte meninger om det, men here goes:

Hun er en drittkjerring, dropp å prøve og fikse forholdet.

[Windoge]

Jeg av alle kan bekrefte at det nesten umulig ut å droppe noen man elsker over alt på jord. I fjor ble det slutt mellom meg og fruen etter 3 år sammen, og det var helt forferdelig. Vi var venner i ca et halvt år, noe som ikke gjorde ting bedre. Hele perioden var preget av sjalusi, krangling overvåking osv, så jeg vet det høres umulig ut, men det er ingen vits å ha kontakt med en person som gjør deg mer vondt enn godt.

[Windoge]

Jeg kan forresten gi deg det jeg tror er det beste tipset for å vinne henne tilbake, om det i det hele tatt går. Gi henne tid å tenke, og ikke ta kontakt. Vær med venner og familie, og vis henne at du har det fint uten henne. I beste fall vil hun savne deg, og kanskje misunne at du har en fin tilværelse uten henne.

[Chad Thundercock]

Kjerringa er lei. Gå videre eller vær forberedt på å leve i et videre kunstig forhold. Nothing last forever.