Normalt å slå seg til ro i begynnelsen av 20-årene?

[Flimzes]

Det er alt for mange som tror at en unge kommer til å løse alle probleme i forholdet uten en tanke til økonomi eller virkelighet.

[Lilac1]

Mange mennesker med mye erfaring som sier at de flere ganger i livet har trodd de har funnet sin store kjærlighet, men så viser det seg etter noen , eller mange år at det ikke stemmer. Å sånn går vi mennesker gjennom hele livet. det er en regel i stedet for et unntak

 

En annen regel er at folk som etablerer seg i tidlig 20-årene skjelden er gift med samme person når de er 40

[Lumpness]

Det var vel det jeg prøvde å poengtere, hehe

[introspector]

Tidlig i 20-åra var da heller tidlig...

 

Jeg legger merke til at en del jeg kjente fra hjembyen min gifta seg fra tidlig i tyveåra til midten. Av disse hadde få (faktisk ingen) gått for høyere utdannelse.

 

Nå er det ikke noe galt i å gå yrkesfaglig, men som en følge av at man tidlig har fast inntekt og ser seg som ferdig med utdannelse kommer disse raskere inn i en livsfase hvor det er naturlig å etablere seg.

 

Av mine studentvenner er ingen gift, og nå begynner de fleste av oss å nærme oss avslutningen på masteroppgaver og lignende (det plasserer oss sånn omtrent i midten av tjueåra). Er vel knapt nok noen som er forlovet en gang.

 

Poenget blir at nei, det er ikke slik at det er mer normalt å slå seg til ro tidlig i tjueåra. Hva man regner som normalt er ofte sterkt påvirket av hva som er normalt i ens umiddelbare sosiale omgivelser. Det er klart det kan virke som om folk slår seg til ro tidlig i tjueåra for deg, men det har nok mest av alt med ditt umiddelbare miljø å gjøre. Det er plenty av folk som på langt nær har det så travelt, spesielt innen universiteter og høyskoler.

 

Stress ned. De aller, aller fleste av oss finner tidsnok noen å være glade i. I tjueåra har du fremdeles lang tid på deg til å bestemme deg.

[hina]

Tidlig i 20-åra var da heller tidlig...

 

Jeg legger merke til at en del jeg kjente fra hjembyen min gifta seg fra tidlig i tyveåra til midten. Av disse hadde få (faktisk ingen) gått for høyere utdannelse.

 

Nå er det ikke noe galt i å gå yrkesfaglig, men som en følge av at man tidlig har fast inntekt og ser seg som ferdig med utdannelse kommer disse raskere inn i en livsfase hvor det er naturlig å etablere seg.

 

Av mine studentvenner er ingen gift, og nå begynner de fleste av oss å nærme oss avslutningen på masteroppgaver og lignende (det plasserer oss sånn omtrent i midten av tjueåra). Er vel knapt nok noen som er forlovet en gang.

 

Poenget blir at nei, det er ikke slik at det er mer normalt å slå seg til ro tidlig i tjueåra. Hva man regner som normalt er ofte sterkt påvirket av hva som er normalt i ens umiddelbare sosiale omgivelser. Det er klart det kan virke som om folk slår seg til ro tidlig i tjueåra for deg, men det har nok mest av alt med ditt umiddelbare miljø å gjøre. Det er plenty av folk som på langt nær har det så travelt, spesielt innen universiteter og høyskoler.

 

Stress ned. De aller, aller fleste av oss finner tidsnok noen å være glade i. I tjueåra har du fremdeles lang tid på deg til å bestemme deg.

 

Takk for et fint svar