Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Har jeg brent alle broer?


Gjest ts

Anbefalte innlegg

Jeg har veldig lett for å trekke meg unna mennesker, hvis jeg ser antydning til tegn på at de ikke er keen på å henge med meg.

 

Situasjonen er den at jeg hadde litt kontakt med noen jenter på skolen, og alt var ganske greit. Jeg prøvde å bli kjent med dem, men når verken jeg eller de er kjempesosiale så gikk det ganske tregt.

 

Det var jeg som tok initiativet, jeg som hang meg på dem og tok mest kontakt. Det er veldig ulikt meg. Men de var aldri avvisende, de var blide og jeg fikk forhåpninger om at jeg etter hvert kunne bli bedre kjent med dem.

 

Men så måtte stoltheten min sabotere alt. Hadde en time hvor vi skulle gjøre oppgaver, og da satte de seg ikke ved siden av meg eller rett foran meg hvor det også var ledig, men et stykke bakover i rommet.

 

Vi hadde sagt hei i det de kom inn i rommet, og det kunne virke som at de var ganske usikre på om de skulle sette seg sammen med meg eller ikke. Så ut som at de stod der og vurderte fram og tilbake, og så feiget de kanskje ut.

 

Etter det har jeg bare hilst på dem når jeg møter på dem, men aldri satt meg sammen med dem eller tatt noe mer kontakt. Det er noe jeg begynner å angre på, for i ettertid tror jeg ikke det her var så dødtfødt, jeg burde ikke gitt meg så lett.

 

Jeg tror de har blitt ganske overrasket også, når jeg alltid satte meg sammen dem, i hvert fall i 2-3 uker, og nå har kuttet det helt ut. Ser ut som at de er usikre på om de skal hilse på meg overhodet. Kanskje de tror at jeg ikke vil ha noe mer med dem å gjøre.

 

Jeg har mest lyst til å spole tiden tilbake, men jeg kan ikke bare late som om ingenting har skjedd heller. Derfor vil jeg ikke gå for fort fram og bare sette meg sammen med dem hver eneste gang igjen.

 

Er det noe håp om at det her kan rettes opp? Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal gå fram, men jeg heller mot å gradvis snakke mer med dem igjen og vise interesse. Jeg aner bare ikke hva de tenker om meg nå.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du har ikke brent alle broer :) Det skal nok ikke så mye arbeid til før alt som for et par uker siden. Men det er klart når du slutter å snakke med de så begynner de kanskje å lure litt på hva du tenker.

 

At de ikke sitter med deg men istedenfor lengre bak i klasserommet kan jeg tenke mer er mange grunner for, hvis du sitter ganske langt fremme i klasserommet å de har tenkt å bedrive med noe annet enn skolearbeid i timen så skjuler de seg kanskje for læreren. Spesielt hvis dette er videregående, selv setter jeg meg av og til med andre enn mine venner bare for variasjonens skyld. Er hyggelig å bli kjent med flere :)

 

Men poenget mitt var, sitt med de noen dager og for all del snakk med de :) Husk du er ikke uønsket før du blir jaget bort :w00t:

 

Edit: Skrivefeil som alltid :ph34r:

Endret av Kjetil..
Lenke til kommentar

At de ikke sitter med deg men istedenfor lengre bak i klasserommet kan jeg tenke mer er mange grunner for, hvis du sitter ganske langt fremme i klasserommet å de har tenkt å bedrive med noe annet enn skolearbeid i timen så skjuler de seg kanskje for læreren. Spesielt hvis dette er videregående, selv er sitter jeg meg av og til med andre enn mine venner bare for variasjonens skyld. Er hyggelig å bli kjent med flere :)

 

Dette er på universitetet, og de er blant de ivrigste så de gjemmer seg ikke. "Læreren" (som ikke foreleser :p) sitter midt i rommet som oss andre, eller går rundt og hjelper de som trenger det.

 

Er ikke noen åpenbare grunner til hvorfor de skulle sette seg der bak, de satt heller ikke sammen med noen andre som de snakket med.

Lenke til kommentar

Kan du ikke bare sette deg sammen med dem neste gang? Ser ikke helt problemet.

 

Problemet er at TS er redd for å trenge seg på..

 

Jeg har veldig lett for å trekke meg unna mennesker, hvis jeg ser antydning til tegn på at de ikke er keen på å henge med meg.

 

Når jeg kom med forslaget til TS, la jeg vekt på disse punktene:

 

Vi hadde sagt hei i det de kom inn i rommet, og det kunne virke som at de var ganske usikre på om de skulle sette seg sammen med meg eller ikke. Så ut som at de stod der og vurderte fram og tilbake, og så feiget de kanskje ut.

 

Jeg tror de har blitt ganske overrasket også, når jeg alltid satte meg sammen dem, i hvert fall i 2-3 uker, og nå har kuttet det helt ut. Ser ut som at de er usikre på om de skal hilse på meg overhodet. Kanskje de tror at jeg ikke vil ha noe mer med dem å gjøre.

 

Så jeg syns du skal svelge unna feigheten din, ikke vær redd for å dumme deg ut, og bare ta kontakt. Sett deg ned med dem og se hva som skjer. Hva er det verste som kan skje? Har du noe å tape? (Syns folk stiller seg disse spørsmålene alt for lite.)

Lenke til kommentar

@Hanemann

 

Så du ville heller gått rundt å ikke snakket med dem. Det verste som skjer er at de viser at de er uinteresserte, og da snakke du jo ikke med dem allikevel.

 

Du blir ikke han "innpåslitne personen" bare fordi du tar intiativ. Og til slutt; om det kommer til det, hvorfor skal du bry deg om hva de synes om deg?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...