Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Kaste andre folk sine ting som de har hatt stående i fellesgang etter at de har flyttet


o0

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

http://lovdata.no/all/tl-19990326-017-010.html#10-4

 

§ 10-4. Etterlatt løsøre

 

Finnes det i husrommet etterlatt løsøre som må antas å tilhøre leieren eller noen i leierens husstand, skal utleieren for leierens regning ta hånd om dette. Rent skrot kan likevel kastes umiddelbart. Medfører omsorgsplikten arbeid, kan utleieren kreve en rimelig godtgjørelse for dette.

 

Utleieren skal så vidt mulig skriftlig oppfordre leieren til å hente løsøret. Utleieren kan holde løsøret tilbake inntil kostnadene med oppbevaringen dekkes eller betryggende sikkerhet stilles.

 

Utleieren kan selge løsøret for leierens regning dersom kostnadene eller ulempene med oppbevaringen blir urimelige, eller dersom leieren venter urimelig lenge med å betale kostnadene eller med å overta løsøret. Er det grunn til å tro at salgssummen ikke vil dekke salgskostnadene, kan utleieren i stedet rå over tingen på annen hensiktsmessig måte.

Endret av BlueEAGLE
Lenke til kommentar

Det foreligger vel ingen holdepunkter for at OP er huseier i dette tilfellet? Således kan man heller ikke "løse" problemet på bakgrunn av omsorgsforpliktelser (forutsetter en form for tillitsforhold), hverken ulovfestede eller lovfestede.

 

Personlig ville jeg utvist tilbakeholdenhet med å gjøre noe i dette tilfellet.

 

Dersom du likevel ønsker å foreta deg noe vil jeg anbefale deg å kontakte den tidligere nabo dersom du har dennes kontaktopplysninger og høre om han har forlatt tingene.

 

For at du skal kunne kaste noe må eierrettighetene være oppgitt, det er dette loven som BlueEAGLE viser til taler om når det vises til "skrot". Derelinkvert gods kan tilegnes men etter omstendighetene riskerer du jo at den tidligere eier tiltaler deg for tyveri.

 

Nedenfor er et sitat fra Eriksen, Kastet, mistet, glemt eller bortkommet:

 

 

I Rt-1891-83 var det tvist om eiendomsretten til en del møbler og annet innbo. En leieboer i en bygård i det gamle Kristiania ble kastet ut av leiligheten sin. 6 I forståelse med den daværende gårdeieren etterlot han en del møbler og innbo på loftet i bygården. Gården ble senere solgt. Den nye eieren engasjerte en snekker som vaktmester og bestyrer av bygården. De bortsatte møblene visste verken den nye eieren eller vaktmesteren hvem som eide. På forespørsel til gårdeieren om hva han skulle gjøre med møblene fikk snekkeren til svar at de sikkert var verdiløst skrap som sannsynligvis var etterlatt på loftet av en eller flere tidligere leieboere. Han kunne derfor få gjøre hva han ville med dem. Snekkeren rengjorde og istandsatte tingene, og begynte å selge dem enkeltvis. Da den tidligere leieboeren fant ut hva som var hendt krevde han vaktmesteren tiltalt og straffet for tyveri, gårdeieren for medvirkning, og endelig krevde han kr 272 i erstatning for møblene. Både snekkeren og gårdeieren ble frifunnet i Kristiania Byrett, og Høyesterett stadfestet byrettens dom.

 

Høyesterett sa at sakens utfall alene måtte bero på om de to tiltalte hadde rimelig grunn til å anta at gjenstandene var derelinkverte, noe som også Høyesterett kom til etter en helhetsvurdering. I denne vurderingen la Høyesterett særlig

vekt på at gjenstandene var i dårlig forfatning. Ifølge vitner var gjenstandene ramponerte, utslitte og ubrukelige. De hadde dessuten stått lenge på loftet uten at noen hadde spurt etter dem og det var derfor rimelig å anta at de var etterlatt av forskjellige tidligere leieboere som ikke så seg tjent med tingene lengre. Erstatningskravet ble også avvist, fordi oppussings- og istandsettelseskostnadene var større enn erstatningskravet.

 

Ut fra dommen får du iallefall noen vurderingsmomenter før du tar skiten :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det foreligger vel ingen holdepunkter for at OP er huseier i dette tilfellet?

En tidligere beboer i bygningen min har satt fra seg en haug med ting i fellesgangen. Det har stått her i flere måneder nå, og jeg lurer på om jeg har lov til å kaste det/ta det jeg vil ha?

 

Hadde det stått "i bygget jeg bor i" så ville jeg vært enig med deg Artie.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Etter littsøking så fant eg ein link til regjeringen.no. Det er ikkje så mykje handfast som står der men eg vil quote følgende:

Om lov om husleieavtaler (husleieloven) 14.6 Etterlatt løsøre

Departementet vil foreslå at utleieren skal varsle leieren etter at han har tatt hånd om løsøret på en forsvarlig måte. Utleieren bør så vidt mulig skriftlig oppfordre leieren til å hente løsøret. Utleieren bør i denne forbindelse kunne kreve en rimelig godtgjørelse for det arbeidet omsorgsplikten har medført.

 

Kommer leieren og henter løsøret, uten å betale med en gang, bør utleieren også kunne holde tilbake løsøret inn til kostnadene ved oppbevaringen dekkes eller betryggende sikkerhet stilles. Dersom leieren ikke kommer og henter løsøret, bør utleieren kunne selge løsøret i de tilfellene der kostnadene eller ulempene med oppbevaringen blir urimelige. Her bør utleieren selv kunne velge hvilken måte han vil selge løsøret på - men salget må foregå på en forsvarlig måte. Dersom utleieren handler uaktsomt, kan han bli ansvarlig. I det tilfellene der salgssummen ikke ser ut til å dekke kostnadene med salget, bør utleieren kunne råde over tingen på annen måte, for eksempel kan han overta tingen selv, gi den bort eller kaste alt sammen.

 

Et særlig spørsmål er om utleieren også bør kunne selge løsøret der leieren venter urimelig lenge med å betale kostnadene eller med å overta løsøret. Her kan det være spørsmål om ikke en konkret tidsfrist vil kunne være mer klargjørende. Etter departementets syn er det grunn til å legge vekt på om utleieren skriftlig har varslet leieren - og om denne deretter har forholdt seg passiv. I dette tilfellet burde utleieren kunne selge etter rimelig kort tid. I andre tilfeller kan det hende at utleieren ikke får tak i leieren, eller at leieren ikke har muligheter til å hente løsøret på en stund. Her bør det i stedet legges vekt på løsørets art, hvem utleieren er og hvor mye plass løsøret tar. Likevel lar det seg vanskelig gjøre å finne fram til en eksakt frist som slår rimelig ut i de fleste tilfeller. Derfor er departementet kommet fram til at utvalgets forslag - om at utleieren kan selge løsøret der leieren venter urimelig lenge med å betale kostnadene eller å overta løsøret - gir den mest fleksible løsningen.

 

Så dersom du ringer leigetakaren og deretter sender eit brev der du gir ein tidsfrist på f.eks 3 veker for henting av tingene så burde det være greit å kvitte seg med tinga. Dersom du både ringer å sender brev så har du både gitt skriftlig varsel og du har sikkra deg at leigetakaren også har mottatt beskjeden (over telefon).

 

Det vil nok også kunne være aktuellt å ta ein mindre sum for det arbeidet som flyttingen av tinga til ein forsvarlig oppbevaringsplass kostar.

Husk på at oppbevaring av brennbart materiale eller hindringer i rømningsveg ikkje er tillatt (med forbehold om at gangen her er felles rømningsvei og at tinga er brennbare eller til hinder).

 

Eg vil forøvrig også tørre påstå at gjenstander som er satt igjen i fråflytta bolig utan at dette er avtalt med huseigar umogleg kan være gjenstandar som har veldig stor verdi for leigetakaren.

Lenke til kommentar

Hei!

 

"I bygget jeg bor i ja" :D beklager... Jeg flyttet inn etter at den tidligere naboen hadde flyttet ut fra en annen leilighet. Jeg kjenner ikke personen, men de som har bodd her en stund vet vel hvem det er. Så hvis vi for eksempel tar kontakt og sier at personen må komme å hente det og personen ikke gjør det innen en viss tid så er det bare å kaste det? Dette er et sameie, så om styret gjør det blir vel det riktig.

Lenke til kommentar

Hei!

 

"I bygget jeg bor i ja" :D beklager... Jeg flyttet inn etter at den tidligere naboen hadde flyttet ut fra en annen leilighet. Jeg kjenner ikke personen, men de som har bodd her en stund vet vel hvem det er. Så hvis vi for eksempel tar kontakt og sier at personen må komme å hente det og personen ikke gjør det innen en viss tid så er det bare å kaste det? Dette er et sameie, så om styret gjør det blir vel det riktig.

 

Fellesarealet forvaltes av sameiets styre, og dermed er det styret som kan sette vilkårene for dette. Utgangspunktet er at det ikke er tillatt å hensette gjenstander uten styrets samtykke, og dermed kan styret få dette fjernet. Styret kan også kreve bortkjøringskostnadene refundert av eieren av gjenstandene.

 

For at styret skal unngå erstatningsansvar i ettertid, så er det vanlig at styret gir en frist på 14 dager til å fjerne gjenstandene for egen regning.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...