Gå til innhold

Dine favoritt militære ledere


Gunfreak

Anbefalte innlegg

Jeg har to ledere jeg virklig har sansen for

 

William Tecumseh Sherman

 

Han var brutal men gikk aldri over streken mot krigsforbrytelser

 

"All Indians who are not on reservations are hostile and will remain so until killed off."

 

General William Sherman

 

Så å utrydde indianere (som de ble kalt den gangen) gjelder ikke som krigsforbrytelser?

 

Snakk om quote mineing, Sherman beordret aldri utryddelse av ubevepnete indianere, ikke kvinner og ikke barn, han dres krig mot indianere som var bevepnet og gjorde motstand mot det som ble sett på som lovlige styresmakten i Amerika, moralsk grå sone etter dagens standar kanskje til og med umoralsk etter dagens standar, men langt fra krigsforbrytelse,

Kanskje den mest umoralske handlinga han gjorde var at han i stor grad var skyldig i nesten utryddelsen av Buffaloen.

 

Jeg legger merke til at du bare klager på andres meninger, her du kommer ikke med egene meninger, bare sier, nei dette er feil, eller nei det gjorde han ikke osv. Viss du ikke har annet å komme med enn kverulering og tull, kan du vennligst holde deg unna denne tråden.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg siterte Sherman selv, men det er kanskje spekulativt?

 

For indianerne var det krig, det var deres hjemland og det kjempet for det. At du vil definere vekk det får stå på din regning, og hvis du mener alle som har en annen oppfatning eller rett og slett vet mer enn deg om noe kverlulerer kommer du ikke til å lære så mye mer heller.

Lenke til kommentar

Jeg siterte Sherman selv, men det er kanskje spekulativt?

 

For indianerne var det krig, det var deres hjemland og det kjempet for det. At du vil definere vekk det får stå på din regning, og hvis du mener alle som har en annen oppfatning eller rett og slett vet mer enn deg om noe kverlulerer kommer du ikke til å lære så mye mer heller.

 

Du tok et sitat uten noe bakgrunn for sitatet, det er dette som er definisjonen av quoute mineing, jeg lagde denne tråden for at folk skulle dele og diskutere, alt du har gjort er å klage på andres valg, uten å komme med egent selv, det er kverulering for kverulerings skyld.

 

Ja det var krig og i krig blir folk drept, det er få kriger på 1800tallet som kan sies å være moralsk riktige, faktisk er det velidg få kriger i hele verdens historien som kan sies å være moralsk riktige, poenget er at Sherman var på ingen måte noe krigsforbryter, og det er bare du som påstår dette, tydligvis fordi du er sur fordi du ikke kan komme med gode argumenter i andre diskuksjoner så du prøver å lage kvalm i denne tråden i stede.

Lenke til kommentar

Da er vi tilbake på et viktig spørsmål: hvor mye har situasjon å si relativt til person?

Nesten alt, vil jeg si. Noen har jo selv skapt den historiske kontekst som de har utmerket seg i, men de fleste ville vært ukjente hvis de ikke mer eller mindre tilfeldig hadde havnet i den situasjonen som gav dem sjansen til å utmerke seg.

Det er klart at situasjon har enormt mye å si; jeg er selv blant de som lener mot at Napoleon mer enn noe annet var en opportunist av høy klasse. Imidlertid er det liten tvil om at så sentrale skikkelser virkelig har formet sin samtid, på et eller annet punkt er helheten bygd opp av enkeltskikkelsers avgjørelser, og noen av disse skikkelsene har så stor betydning at det vises i større strømninger i verdenshistorien. Napoleon ville vært ukjent om ikke den franske revolusjonen og alt som førte med gav han en mulighet til å få den posisjonen han fikk, men når han først fikk den posisjonen var hans rolle viktig. Tilsvarende gjelder naturlig nok mange av de andre skikkelsene i tråden.

Lenke til kommentar

John Frederick Charles Fuller: Ein av dei første til å sjå stridsvogna som ei eigen våpengrein, og foreslå ein fullstendig mekanisert styrke som skulle bryte hurtig gjennom fiendens linjer for å øydeleggje kommunikasjon og forsyningslinjer.

Hans militære teoriar la grunnlaget for Guderians blitzkrieg.

 

Erwin Rommel: Han kan vere så mykje nazityskar han vil for min del. Eg kan respektere einkvar dyktig soldat og taktikker uansett kva sida han kjempa for. Og ørkenreven var eit militært geni.

 

Sun tzu: Kinesisk general og forfatter av "The art of war" Boka er kanskje to og eit halvt tusen år gammal, men prinsippa er like mykje i bruk den dag i dag. Våpen forandrar seg gjennom tidene, grunnprinsippa for krig er framleis dei same.

Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...

1 Alexander den store. Historiens største militærgeni

2 Henning von Tresckow. General som gjentatte ganger prøvde å myrde Hitler. Tok selvmord da Valkyrie feilet for å unngå å bli tatt til fange levende.

3 Erwin Rommel. Stor både i 1. 2. verdenskrig.

4 Eric von Manstein. Stod for planleggingen av den geniale og fullstendig overlegne seieren tyskerne hadde under invasjonen i Frankrike i 1940. Stor på Østfronten.

5 Max Hoffman. Tysk militærgeni hvis planer førte til destruksjonen av to russiske armeer i 1914. Ludendorf og Hindenburg to riktignok æren...

6 Karl Dønitz. Admiral. Hadde Hitler hørt på ham hadde tyskerne kuttet forbindelsen mellom Usa og England

7 Heinz Guderian. Pansergeneralen med mange store seire.

 

Mange tyske generaler her, men faktum var at de mest geniale generaler var tyske !

Endret av rkj1963
Lenke til kommentar

Legger inn en stemme til for Scipio Africanus. Ikke bare gikk han ubeseiret, selv i undertallig møte med Hannibal, men ut fra anekdotene jeg har lest virker det som han også var en god person. Hvis noen vet om en god biografi tar jeg anbefalninger med åpne armer.

Lenke til kommentar

Siden ingen har nevnt han ennå vil jeg slå et slag for vår egen Carl Gustav Fleischer, den første generalen som slo tyskerne under andre verdenskrig; Fleischer koordinerte norske, franske, britiske og polske tropper i gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940. En ekstremt viktig seier sett fra allierte øyne og den ble sågar melket for alt den var verdt som propaganda verden rundt; Fleischer hadde bevist at det tyske krigsmaskineriet ikke var uslåelige. Fleischer kom siden raskt på kant med den norske regjeringen i London (som kunne ta mye av ansvaret for handlingslammelsen Norge viste 9. april). Mens Fleischer mottok flere utmerkelser fra andre allierte (Polen, Frankrike, Storbritannia) valgte til slutt regjeringen Nygaardsvold i 1942 å totalt ignorere Fleischer da de skulle utnevne den nye hærsjefen. Regjeringen svarte videre med å gjøre han til militærattachè i Washington DC, en ren ydmykelse for en mann av generalmajors grad. Fleischer fikk nok, tok tjenestepistolen og begikk selvmord med et skudd til hjertet. Fleischers adjutant uttalte i 1995 at han mente Fleischer tok sitt eget liv i sorg over å ha blitt skjøvet ut i kulden og at han ikke var til nytte lenger. Dette var jo noe den sleipe gjengen med forrædere (eksil-regjeringen) var flinke til: tråkke på og svartmale de som virkelig ønsket å kjempe mot tyskerne, mens de klappet seg selv og andre handlingslammede politikere på ryggen.

 

Lenge leve Carl Gustav Fleischer!

 

Forøvrig likte jeg at noen lenger opp nevnte Henning Von Tresckow. En stor helt som dessverre - svært ufortjent - har havnet noe i skyggen av bl.a. Claus von Stauffenberg.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

mine favoritter må være Alexander, Rommel (han var faktisk ikke nazist), hans von luck (rommels kompis :p) også trur jeg at jeg vil si montgomery kan delvis si zhukov, men nu hadde nu sovjetan et tap på 10 millioner soldater som ikke gikk til "noe" og han sprengte en atombombe atme egne soldater og bare for the heck of it skriver jeg opp vasily Zaitsev

 

har aldri hørt om fleischer, men lille jeg har hørt høres bra ut

Lenke til kommentar

På den annen side: burde det ikke bety en hel del at Guderian faktisk var den som fikk taktikken brukt i praksis? På den annen side kan en jo klart hevde at grunnen til at han fikk gjort det før noen andre land implementerte slik taktikk primært var at de tyske krigsplanene skapte et behov for Blitzkrieg, og i så måte var det primært det at han var tysk som gjorde at taktikken ble implementert, ikke at det var noe spesielt ved Heinz Guderian. Da er vi tilbake på et viktig spørsmål: hvor mye har situasjon å si relativt til person? Krigshistorier ender ofte opp som historier om helter, skurker, døgenikter og utrettelig innsats, men det er kanskje mer som dikteres av omstendighetene enn det som er enkelt å få inn i en engasjerende historie. Eller er det slik at vi vil høre på og tro på heltehistoriene?

 

Jeg mener å ha hørt at Blitzkrieg først ble brukt i praksis av tyskere ja, men at engelskmenn som Liddel Heart og Fuller tenkte i samme baner. (http://en.wikipedia.org/wiki/Experimental_Mechanized_Force)

 

Jeg er mest interessert i andre verdenskrig og vil si at disse er interessante:

 

- Carl Gustaf Emil Mannerheim (for sin innsats i vinterkrigen)

- Erich von Manstein (for sin utrolig solide karriere)

- Erwin Rommel (taktiker - bet godt fra seg i ørkenen, selv med dårligere utstyr enn britene)

Lenke til kommentar

Carl Gustaf Emil Mannerheim må jo nevnes. Som klarte å holde lenge ut mot Sovjet. Rundt 330 000 finske tropper mot Sovjet sine 1000000 mann. Finland tapte til slutt men Sovjet mistet over 126 000 mann + like mange skadde, mot 26 000 finske (wikipedia).

Endret av Samegerilja
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...