"Vellykket", men ensom og utilstrekkelig. En stor løgn.

[Gjest g28]

Hei! Jeg er en gutt i slutten av 20-årene. Jeg har den viktigste basisen som trengs for en trygg hverdag på plass. Men overflaten skjuler et mørkt havdyp som jeg iblant blir ført ut over. Og de farvannene er egentlig ikke så morsomme å forsere alene.

 

Utdannet siving. En rimelig trygg jobb i et firma i en av bransjene som har klart seg godt gjennom finanskrisen. Har kjøpt meg en fin leilighet i sentrum i en av landets største byer. Er relativt aktiv på jobben og arrangerer sosiale aktiviteter der etc. Smiler og har gjerne en spøk på lur. Trener to-tre ganger i uka. Tror jeg av mange kan anses som å være relativt kjekk og atletisk.

 

Jobb

Selv om jeg som sagt har det ganske bra på jobb har jeg i det siste følt en viss utilstrekkelighet der, at jeg ikke får til å levere skikkelig. Det har kanskje litt å gjøre med at jeg går på vent i hovedprosjektet mitt og dermed har hoppet litt mellom flere mindre jobber i det siste hvor jeg ikke får fokusert skikkelig.

 

Venner

Jeg har flere venner jeg kan ringe hvis jeg vil finne på noe på fritiden. Med dem kan jeg gjøre forskjellige ting. Men problemet er at bortsett fra med omtrent kun én av mine kamerater, er det alltid jeg selv som må ta initiativet hvis vi skal finne på noe. Etter hvert merker man seg dette, og det får meg til tider til å føle meg så lite verdt. Da begynner klumpen i halsen å vokse. Men det er mye man venner seg til.

 

Kjærster

Kjærste har jeg aldri hatt. Dette er noe jeg savner ganske mye etter hvert. Som mange av mine bekjente har jeg en profil på en dating-side på nett. Profilen får mye respons, trolig mer enn gjennomsnittlig. Jeg kunne nok til tider fylt opp uka med dater dersom jeg ville det. Men typisk ender det som regel med en eller to dater før hun sier at hun ikke følte det var noe der. Jeg er usjenert, spøkefull og relativt språkfør og går greit gjennom de fleste temaer. Men det mangler altså ett eller annet.

 

Ei jeg nå har møtt på tre ganger ringte meg i dag. Hun er en nydelig og morsom jente som jeg har mye til felles med. Skulle gjerne tatt det videre med henne. Hun sier at jeg er hyggelig og at jeg på mange måter er drømmemannen. Vi ler og har en fin tone. Men hun følte hun ikke kjente meg godt nok enda, så ville ikke gi meg falske forhåpninger. Hun sa hun trengte litt tid. Og vi bor dessverre ikke i samme by. Etter samtalen satt jeg nesten med en følelse av å ha blitt dumpet, bare at jeg måtte lese det mellom linjene. Det fikk meg vel fra oppadgående kurs i kjellertrappen og ned i kjelleren igjen. Fikk mest lyst til å finne frem en Bjørn Eidsvåg-plate, et glass whisky og la tankene flyte rundt på strømmene i havdypet.

 

 

I forrige uke gikk jeg med vondt i magen et par dager. Dette skjer meg aldri. Jeg vet ikke hvorfor, men tanken streifet meg, det kunne være den håpløse utilstrekkeligheten overfor særlig jobb og "kjærsteri" som tok overhånd.

 

Noen ganger når jeg er nedfor prøver jeg å tenke at jeg kanskje bare skulle være fornøyd med det jeg har. En grei jobb og egen leilighet, noen kamerater av varierende hengivenhet. Alle kan vel ikke få full pakke. Og stråene jeg har fått er jo ikke så verst. Kanskje er det med kjærster oppskrytt. Men skulle gjerne opplevd det en gang.

 

Uansett så sitter jeg her nå og forsøker å få ned mine tanker. Det er godt å få luftet ut litt. Man kan si mye om problemer med fattigdom og annet i verden. Men å være helt alene om et sammensatt personlig problem som gjennomsyrer hele hverdagen tærer ganske mye. "Heller havregrøt sammen enn biff alene", som de vel sa i Tilsammans.

 

På spørsmål om folk er lykkelige gir folk forskjellige svar. Jeg har mange gode dager. Men jeg kan ikke huske å ha vært lykkelig noen gang de siste årene.

 

På overflaten er selvsagt alt blankpolert. Synes jeg går rundt som en stor, smilende løgn.

[rabbitmonster]

Venner: Hvis du tar for mye initiativ, så blir vennene dine vant til at du gjør det. En ide er å ta mindre initiativ(med forbehold om at du kanskje kan miste venner også).

 

Kjæreste: Kjæreste får du når du minst venter det. Det gjelder bare å ta alle de muligheter som dukker opp. Du har bare ikke møtt kjæresten din enda

 

Ting ordner seg tilslutt.

Endret 21. mars 2010 av rabbitmonster

[logaritmemannen]

Kjæreste: Kjæreste får du når du minst venter det. Det gjelder bare å ta alle de muligheter som dukker opp. Du har bare ikke møtt kjæresten din enda

Helt enig. Hadde jeg vært deg ville jeg faktisk ha fylt opp uken med nye dater. Da er sjansen for at du finner en potensiell kjæreste større.

 

Ting ordner seg ikke tilslutt hvis du ikke gjør noe med det

[Gjest rådvill]

Vet hvordan du har det, skjønt min situasjon ikke er helt lik. Har forøvrig laget en tilsvarende tråd. Det med jenter er ikke helt lett.

[Gjest gjestedame]

Og så er vi mange jenter som har det på akkurat samme måte -tro det eller ei.

 

Det med venner har jeg alltid slitt med -og tror nok alltid vil være et litt sårt punkt. Men tror man kan glede seg over livet selv om man ikke alltid blir like inkludert som venn som man gjerne skulle blitt.

 

Og kjæreste -det dukket bare plutselig opp for min del. Begynte å tro at jeg skulle være alene resten av livet og begynte å innstille valgene mine på det. Og vips så var han der. Og hadde det omtrent akkurat som meg. Nå er vi gift og har en liten sønn. Sånn kan det gå

[Gjest Gjest]

Dumt du ikke har en mail liggende ute, da. Komplett umulig å ta kontakt med deg.

[QBab]

Nå vet jeg ikke spesifikt hva som gjør at du ikke klarer å close dealen med damene, men noe gjør du nok feil. Begynn å studer sosialdynamikk så finner du nok ut hva som er problemet.

Den gode nyheten er at alle kan lære å bli tiltrekkende, ikke bare utseende messig, men også personlighetsmessig.

Last ned, eller siden siden du har en del penger, kjøp noen dvd-seminarer fra real social dynamics. Anbefaler: the blueprint, foundations og transformations, vel natural tim er også bra.

 

Det fins også en egen tråd her på forumet, men jeg ville ikke tatt alt de sier for seriøst. Ikke alle som har så mye peiling som de hevder der.

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=786238

[aritalo]

*snip*

 

Second that, man kan så absolutt lære seg å bli bedre med damer. Problemet er bare at de aller fleste tror at dette dreier seg om å lære seg masse rutiner og lange replikker slik at man har noe å si, men dette er helt feil. For 1 og ett halvt år siden var jeg helt grønn på området, etter å ha lest meg opp og blitt bevist på min egen oppførsel, kroppspråk ++ vet jeg hva jeg gjør feil dersom jeg ikke ender opp med henne.. Isteden for å bli dumpa kan du tilegne deg kunnskap og forstå hvor du gikk feil..

 

Jeg anbefaler deg på det sterkeste og prøve å skaffe deg kjæreste i første omgang, framgangsmåten her kan være litt forskjellig avhengig av hva du er komfortabel med, men personlig ville jeg anbefale deg og prate til jenter, på dagtid og sanke telefon numre også ta det derifra.

 

Hvis du ikke er komfortabel med dette sosiale presset dette fører med seg kan du også bruke internett-sjekking til din fordel. Sukker.no er en seriøs side for folk 20+ og her kan du gjøre det virkelig stort. Jeg har ett videoseminar om nettsjekking utført av alfamann som du ikke finner online lenger som jeg er villig til å dele med deg for å hjelpe deg komme i gang hvis det trengs.

 

Som qbab sier er det også fint å vite helt konkret HVA som hindrer deg fra å ta det til det neste steget? går du opp for ting å si? mangler du fysisk kontakt med henne, eller hva?

 

EDIT: Det med venner vil nærmest fikse seg selv om du blir mere sosial og får flere venner slik at DU blir en vare det er store etterspørsel etter.

Endret 26. mars 2010 av aritalo