Hva skjedde med livet mitt?

[793]

Min mening med livet er å forsøke å forbedre og bidra i samfunnet.

Det var min mening med livet også. Inntil jeg innså at enten ønsker folk flest meg vondt, eller så ønsker jeg dem vondt.

Endret 23. mars 2010 av 793

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[theGunner76]

Synes det er flott å lese om mennesker som klarer å bryte ut fra A4 tanken. Det å bli opplyst, som jeg annser det, er nesten som de matrix filmene der virkeligheten ikke stemmer i det hele tatt. Livet for oss blir på mange måter vanskeligere enn for den saueflokken som går rundt å tygger gress, men det blir også mye mye rikere. Du er heldig som begynner å tenke slik, når du er såpass ung. Det er mange som ikke våkner før det er forseint.

 

Det å bli voksen gjør at man innser at det de lærte oss på barneskolen f.eks i forhold til andre barn (ikke slå, ikke vær stygg med andre osv) plutselig er glemt. Ingen er så utspekulerte og egosentriske enn voksne mennesker. Det er bare det at de har lært metoder for å skjule dette bedre. I tillegg begynner man å se og høre at det som før var den trygge basen, familien, ikke er fullt så glamorøs. Foreldre, tanter, onkler og besteforeldre blir mer åpne om konflikter seg i mellom. Ellers i samfunnet oppdager man at folk sladdrer og ler av folk som er "under" de på rangstigen for å føle seg bedre selv. Dette ligger jo egentlig i menneskets natur. Mennesket er et flokkdyr og de som går utenfor flokken blir angrepet. Vi er og blir et rovdyr!

 

Livet har ingen mening i seg selv. Den meningen du snakker om barnehage-skole-arbeidsliv-suksess er samfunnskapt og for all del viktig med tanke på samfunnsprogresjon. Men la saueflokken ta seg av det da. Jeg sier ikke at du skal gi faen i samfunnet å seile din egen sjø, men på mange måter sitter du på en bevissthet om at ingenting spiller noen rolle - og når ingenting spiller noen rolle, så spiller alt en rolle. Tenk på deg selv og uansett hvor vanskelig det er så må du drite i hva andre folk mener om deg. Det de mener og tenker om deg gjør de utifra sitt eget lille ståsted og de gjør det fordi de er redd. Redd for alt som er annerledes!

 

Hva som gjør deg lykkelig kan jeg ikke vite, men for meg har jeg lært meg å finne lykken på vei til målet. Det hørtes kanskje veldig new-age aktig ut, men misforstå meg rett. Det er i forventningene om målet jeg er lykkelig. Når jeg har nådd målet mitt vet jeg at dette er kortvarlig i og med vi er laget på den måten at vi aldri vil bli 100% fornøyd. Det finns alltid andre mål å oppnå etter det. Derfor lager jeg meg forventninger om at jeg blir 100% fornøyd og er det derfor også, på veien. Når jeg ser at forventningene mine ikke står i samsvar med realiteten lager jeg meg nye forventninger til nye mål!

Manipulasjon på høyt plan helt klart, men det blir det samme som tanken rundt det å løse en oppgave. Går man rundt å tenker: jeg klarer ikke dette, jeg klarer ikke dette, så skal det mye til for at man klarer å løse oppgaven. Sjangsen er mye større om man sier til seg selv: dette klarer jeg!

[Julekula]

Sry jeg har ikke lest hele tråden, men ville komme med et innlegg: Jeg har drevet å filosofert (om jeg kan kalle det det) over livet fordi jeg er SKOLELEI! OMG! Dette er også det værste tidspunktet å bli skolelei på siden jeg skal inn på vidregående i år :S Men verden bryr seg ikke om dette lille støvkornet blant verdens befolkning som prøver å bare leve livet og nyte livet som det er og ha det gøy. off . . . JEG ER LEI ALT!

[Hamnli2]

Ikke mye du kan gjøre med det, Julekula. Om du vil ha valgmuligheter senere i livet så har du ikke noe valg nå, du er pent nødt å bite tennene sammen og ta videregående som det kommer.

 

Til alle dere andre: Jeg må si jeg ser mye kynisme og pessimisme i denne tråden. Mennesker er fæle vesener, men de gjør ofte mye godt og, ofte uten grunn.

 

@TS

 

Uansett hvor du finner deg i livet, uansett hvor fantastisk det har vært så vil du alltid finne at du er "ingensteds". Det er ingen plasser å gå til, og det er ingen vei å følge. Om hundre år er allting glemt, som han sa han som jeg ikke kan huske navnet på. Det er like poengløst hva du enn gjør, og det er ikke noe mål å nå. Da er det bare en regel igjen å leve livet sitt for:

 

For the lulz!

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[Julekula]

Ikke mye du kan gjøre med det, Julekula. Om du vil ha valgmuligheter senere i livet så har du ikke noe valg nå, du er pent nødt å bite tennene sammen og ta videregående som det kommer.

 

Til alle dere andre: Jeg må si jeg ser mye kynisme og pessimisme i denne tråden. Mennesker er fæle vesener, men de gjør ofte mye godt og, ofte uten grunn.

 

@TS

 

Uansett hvor du finner deg i livet, uansett hvor fantastisk det har vært så vil du alltid finne at du er "ingensteds". Det er ingen plasser å gå til, og det er ingen vei å følge. Om hundre år er allting glemt, som han sa han som jeg ikke kan huske navnet på. Det er like poengløst hva du enn gjør, og det er ikke noe mål å nå. Da er det bare en regel igjen å leve livet sitt for:

 

For the lulz!

 

Det er ikke sånn at jeg ikke kommer inn på vidregående Men kanskje ikke på 1. ønsket som er Media og Kommunikasjon (MK). MK hadde 26 søkere på den skolen jeg tenkte på og de tar inn 16 :S Med et snitt på 4,1 i karaktere som enten synker/heves litt etter utfall av eksamen vet jeg ikke om dette er nok til MK. Derimot er det garanters at jeg kommer inn på 2. valget Service og Samferdsel som har kun 3 søkere, men kan bli flyttet til en annen skole siden jeg er sikker på at de ikke kjører en klasse på 3 stykker xD

 

Btw: mens vi snakker om livets gleder, så er det samme hva jeg kommer innpå for jeg liker begge linjene, og får sannsynligvis et godt liv likevel ^^

Endret 28. mars 2010 av Julekula

[Raudridder]

Til alle dere andre: Jeg må si jeg ser mye kynisme og pessimisme i denne tråden. Mennesker er fæle vesener, men de gjør ofte mye godt og, ofte uten grunn.

 

Har du belegg for å kunne hardnakket hevde dette, egentlig?

Selv tror jeg det alltid finnes et motiv, selv om man ikke nødvendigvis er klar over det.

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[Julekula]

lol ikke for meg syntes det var gøy på hospiteringsdagen X)

[....]

Endret 3. januar 2012 av ....

[Raudridder]

Så lenge han får GENS er det jo likegyldig.

[Julekula]

hva er GENS? xD

[Locrin]

Uttrykket "ignorance is bliss" passer godt i denne tråden. Ikke fordi de som skriver i tråden er ignorante, men fordi tapet av ignoransen eller "oppvåkningen" om du vil ofte ikke bringer noe annet enn kynisme og likegyldighet. Man føler seg kanskje alene første gangen man innser noen av sannhetene om livet, men jeg er nesten helt sikker på at det er flere enn man tror som har innsett det samme. Det er bare ikke et vanlig eller hyggelig tema å snakke om til daglig og blir derfor ikke tatt opp ofte.

 

Det er klart det finnes mennesker som har særdeles lite mellom ørene, men ikke gå i den fellen at du opphever deg selv om den eneste, eller en av de få som har innsett sannheten om livet. Da kan man falle ned i et hav av kynisme og forakt for andre mennesker noe som kan gjøre enn blind for at de har innsett akkurat det samme som deg, eller har andre kvaliteter som er verdifulle på andre måter. Hvor verdifullt er det egentlig å bli en kynisk surpomp?

 

Julekula GENS = GENerell Studiekompetanse.

[Julekula]

Åja GENS var det jeg tenkte å gå ja forresten det er sant det du sier Zeitgeist, jeg synes ikke det er verdt noe å være en kynisk surpomp xD

[fuzzyboots]

Det er klart det finnes mennesker som har særdeles lite mellom ørene, men ikke gå i den fellen at du opphever deg selv om den eneste, eller en av de få som har innsett sannheten om livet. Da kan man falle ned i et hav av kynisme og forakt for andre mennesker noe som kan gjøre enn blind for at de har innsett akkurat det samme som deg, eller har andre kvaliteter som er verdifulle på andre måter.

Det er ingen automatikk i å være overbevist om at du er en av få som har forstått ting i livet og det å forakte. På samme måte som det ikke nødvendigvis er en relasjon mellom det å være kynisk og det å forakte/være sur. I denne sammenhengen tror jeg majoriteten av de som passer beskrivelsene er dem som faller i mellom. Dem som føler de vet mer enn gjennomsnittet, men stadig må legge seg flat for mer reflekterte mennesker.

 

Siden vi allerede snakker om übermenschene vil jeg tilføye at jeg føler det er en viss disiplin i det å søke rasjonelle løsninger og at man sjeldent kommer unna kynisme i den linja.

 

Hvor verdifullt er det egentlig å bli en kynisk surpomp?

Hvor verdifullt er A? Protagoras sa noe du kanskje bør ta til hjerte.

[epifant]

Det hele er faktisk nå så fremmed, at om noen hadde fortalt meg at jeg var et romvesen, da hadde jeg straks trodd på vedkommende..

 

Les setningen din en gang til. Og så bruker du noen sekunder til å fundere på hvor du faktisk befinner deg.

[toro6]

Life takes time and then you die.

[Locrin]

Det er klart det finnes mennesker som har særdeles lite mellom ørene, men ikke gå i den fellen at du opphever deg selv om den eneste, eller en av de få som har innsett sannheten om livet. Da kan man falle ned i et hav av kynisme og forakt for andre mennesker noe som kan gjøre enn blind for at de har innsett akkurat det samme som deg, eller har andre kvaliteter som er verdifulle på andre måter.

Det er ingen automatikk i å være overbevist om at du er en av få som har forstått ting i livet og det å forakte. På samme måte som det ikke nødvendigvis er en relasjon mellom det å være kynisk og det å forakte/være sur. I denne sammenhengen tror jeg majoriteten av de som passer beskrivelsene er dem som faller i mellom. Dem som føler de vet mer enn gjennomsnittet, men stadig må legge seg flat for mer reflekterte mennesker.

 

Siden vi allerede snakker om übermenschene vil jeg tilføye at jeg føler det er en viss disiplin i det å søke rasjonelle løsninger og at man sjeldent kommer unna kynisme i den linja.

 

Hvor verdifullt er det egentlig å bli en kynisk surpomp?

Hvor verdifullt er A? Protagoras sa noe du kanskje bør ta til hjerte.

 

Mente du mindre reflekterte mennesker? Jeg skrev "kan man falle ned i et hav av kynisme". Kan er nøkkelordet her. Vi er enige.

 

Når jeg stillte spørsmålet "hvor verdifullt er det egentlig å bli en kynisk surpomp" så var dette ment å skulle tolkes på et menneskelig subjektivt plan, ikke et filosofisk, universiellt, objektivt plan. Jeg for eksempel har liten nytte av å være en kynisk surpomp, og har lite nytte av andre kyniske surpomper. Det var derfor det var formulert som et spørsmål og ikke en påstand.

Endret 29. mars 2010 av -Zeitgeist-

[toro6]

Selv merker jeg at kunnskap og viten er god medisin mot kynisme. Blir gladere og mer forståelsesfull ovenfor andre mennesker, og visse situasjoner, etterhvert som hjernen "vokser".