Litteratur: Et dikt til en venn

[Gumpen]

Jeg skrev et lite dikt til en venninde her en dag som jeg har hatt å pcn en stund.

 

Min hage har stått tom og dyster i så altfor lang tid,

dette vet jeg vel, for jeg skuer over mitt tomme blomsterbedd

daglig.

Ettersom tiden gikk, gikk det opp for meg at jeg har vært

blendet av tanken på hva jeg ikke har, for midt i mitt gamle blomsterrike

Står den. En rose så kraftig av lys, men alikevel så fjærn.

Jeg tok den til meg, jeg ga den liv fra livets skilde. I livets vase står den

og lyser opp tilværelsen min, den vokser for hver dag.

Jeg ser på rosen og dens grønne blader mens den åpner seg. Jeg kjenner gleden av å ha den her.

Den er så enestående, så unik.

Rosen som en dag sto gjemt i min hage, tilslørt med tomheten rundt den,

har nå åpnet seg for fult. Den er meg kjær.

En dag vil denne rosen vistne. Men når den gjør det, skal jeg henge den

opp som et skjært minne, på hva den rosen en gang ga, og hva den fremdeles gir.

For det som vistnes hen, vil i evigheten ha røtter i mitt hjerte, og spre glede

i mitt minne.

Men den dagen er ikke over meg, for mer kan jeg forvente av den. Kansje den vil

åpne seg enda mer, og gi meg atter håp om kjærlighet.

Du er meg forevig kjær, til tross for vårt endelige møte. For den som banker

på mitt hjertes dør, vil for altid være velkommen inn.

Endret 13. desember 2009 av xitto

[Alvorlig]

Registrer deg på dikt.no!

[€uropa]

Jeg finner ingen rytme i diktet ditt. Du bør dele det opp i linjer og vers.

[Gumpen]

Vel det er der det er lett å bli forvirra tenker jeg. Er egentlig ikke et dikt med rim og rytme. Mer et metaforisk "kjærlighetsbrev" av et slag. Er ikke mening at det skal være rytme:)

[€uropa]

Hvis det ikke ar noen oppdeling eller rytme er det nok ikke et dikt. Jeg forstår ikke hva du skriver om, men det gjør sikkert hun som det er skrevet for, og det er da det viktigste.

[Gumpen]

Hvis det ikke ar noen oppdeling eller rytme er det nok ikke et dikt. Jeg forstår ikke hva du skriver om, men det gjør sikkert hun som det er skrevet for, og det er da det viktigste.

 

Jupp. Man kan heller ikke alltid tolke alle dikt uansett. Det er som abstrakt maleri.