Gå til innhold

Test: Hva i alle dager gjør man med 1200 mm?


Anbefalte innlegg

Takk for støtte, men jeg kan ikke annet enn å småflire litt. Dere snakker som om objektivet er noe som ble funnet opp på 90-tallet en gang, og at utviklinga først kom i gang rundt 2002 :)

 

Sjekk litt målinger her og der. Veldig mange gamle objektiver sliter med uskarphet og vignettering på fullformat (noe som selvfølgelig har ført til at dette anses som ønskelig), og for lite skarphet i senter på mindre formater. Fysikken og teknologien har ikke nødvendigvis endret seg, men kravene som stilles har det, og derfor er nye objektiver vanligvis betraktelig bedre, selv om man lenge har vært i stand til å produsere gode objektiver.

 

Det ble laget kvalitets fastoptikk lenge før jeg ble født. Det er lenge siden det!!! Når det gjelder zoomoptikk så stiller det seg anderledes. Det ble det ikke særlig fart på før på søttitallet en gang.

 

Som et lite kuriosa har jeg lyst til å nevne at Vivitar oppsto fordi en del optiske ingeniører ikke fikk lov til å utvikle den zoomoptikken de hadde lyst til hos Nikon. De hoppa av og starta for seg selv, og lanserte optikk som nå har legendestatus, mest pga svært høy optisk kvalitet. Desverre var de nok flinkere til å utvikle enn til å tjene penger, så de ble kjøpt opp, og merket gikk på dunken kvalitetsmessig.

 

Du tenker ikke på Tokina nå? For det var samme historie der ihvertfall, bortsett fra at de lever i tilsynelatende beste velgående.

 

 

Grunnen til at ZD 300/2.8 er dyrere enn andres 10-20 år gamle 300/400mm filmobjektiver er at det er bygget for å erstatte 600mm i 35mm-format, og gi tilsvarende oppløsning.

Nei, det er så dyrt fordi Olympus prøver å overbevise folk om at det er som et 600/2.8, selv om det bare er et 300/2.8 rent fysisk.

 

Prisen er skandaløs. :)

 

 

Nå skal ikke jeg si noe om hvorvidt den forskjellen er der eller ikke, men du ser at et et 4/3-objektiv må oppløse dobbelt så mye lineært som et 35mm-objektiv? Derfor vil det alltid være billigere å produsere en 300/2.8 for 35mm enn for 4/3. Det betyr ikke at jeg påstår at ZD 300/2.8 har høyere absolutt skarphet/oppløsningsevne enn Canon 300/2.8, for det har jeg ikke sett noen sammenligning av, men det burde ha det, og man må regne med å betale for det.

 

Nei, men fordi en ikke har det samme behovet for å definere en større sensor gir det sterkt potensiale for å skape mindre optikk. Og det er det ikke vanskelig å være enig i med objektiver som 50-200 (vs. 100-400L) eller 90-250 (vs., vel, Sigmas 200-500).

 

Men det har sine ulemper, ingen tvil.

 

:)

 

Det er to forskjellige sammenligninger du gjør der. 100-400/4.5-5.6 har bare et halvt trinn større blenderåpning enn 50-200/2.8-3.5, og forskjellen er jo ikke så stor mellom dem. Forskjellen i lengde kommer vel av at 50-200 ikke har intern zoom. 200-500/2.8 derimot har to trinn større blenderåpning enn 90-250/2.8, og blir ikke sammenlignbar på noen måte utover tilsiktede synsvinkler. Men for de av dere som er sinte på ZD 300/2.8: Tenk på 90-250/2.8, som koster tre ganger så mye som Canon 70-200/2.8 IS, og er betraktelig større og tyngre. Olympus må jammen vite mye mindre om optikk enn alle dere her på forumet, altså.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Kan du peke på de alternativene?.. Slik jeg ser det er 400mm 2.8 til Nikon er et G objektiv. Og litt usikker på hvordan Canon EF 500mm f/4L IS USM kan brukes på film kamera. Både 500mm til Canon og Nikon koster ca. 56000,-

 

Da tenkte jeg på Canon 300/2.8 og 400/2.8 avhengig av om man så på vitale mål eller synsvinkel, som begge er fra 99. Nikon 400/2.8 VR vil jeg tro er minst like godt som ZD 300/2.8, siden det må ha blitt redesignet da VR-versjonen kom, og kanskje på et tidspunkt der DX var skissert som fremtiden for Nikon. Non-VR 400/2.8 ser jeg har vært i flere versjoner, men det kan godt tenkes at de alle deler samme optiske konstruksjon som sikkert ble gjort med regnestav tidlig på 80-tallet. De kan selvfølgelig ha vært gode for det.

 

 

Det er viktig å sette litt perspektiv på heile konseptet. Jeg kan ikke begripe at noen virkelig kan tro at et objektiv som er laget for ikke fullformat kamera, med telekonverter på et sensor med 2x crop kan gi bedre eller i det heile tatt tilsvarende bilder som f.eks. 400mm 2.8 på 1.5 crop sensor.

 

Nå sammenlignet man ikke med teleomformer på den ene kombinasjonen, og uten på den andre. Olympus 300/2.8 gir samme synsvinkel som 400/2.8 gir på DX/EF-S. Som sagt tror jeg Nikon 400/2.8 er godt, siden det er nytt, men jeg tror ikke Canon 400/2.8 henger like godt med.

 

 

Forresten ser det ut som om du tror at et objektiv som er laget for et mindre format er mindre skarpt, og i så fall lurer jeg på hvorfor.

 

Og jeg kan ikke begripe at noen kan være skråsikre på en 30-40% mindre sensor umuliggjør at et system kan gi like god oppløsning med en helt ny og tilpasset optisk konstruksjon som det andre får med et objektiv som er utviklet for et større, analogt format, men det plager meg ikke så veldig.

 

 

Nå er ikke dette helt samme synsvinkler, men her er et eksempel på sammenligning mellom et nytt objektiv på et lite format og et gammelt filmobjektiv på det kjeeempedigre EF-S-formatet:

 

http://www.diwa-labs.com/wip4/photo_compar...&id2=237610

Lenke til kommentar
Takk for støtte, men jeg kan ikke annet enn å småflire litt. Dere snakker som om objektivet er noe som ble funnet opp på 90-tallet en gang, og at utviklinga først kom i gang rundt 2002 :)

 

Sjekk litt målinger her og der. Veldig mange gamle objektiver sliter med uskarphet og vignettering på fullformat ....

Ja. Det samme kan sies om mange nyere konstruksjoner også. Uten at jeg skal bruke det som et argument mot ny optikk på generelt grunnlag. Det som kanskje kan brukes som et argument mot nyere optikk, er at kvalitetskontroll. For de fleste merker, er det noe som nærmest hører fortida til. Noen unntak finnes det, men det ser desverre ut til å være en negativ trend i dag.

Men jeg har ikke behov for å dra dette lenger. Vi kan vel enes om at det finnes både bra og dårlig optikk av både ny og eldre dato?

 

Når det gjeSå til det med Tokina eller Vivitar. Når jeg tenker meg om, så tror jeg at jeg har hørt tilsvarende historie om begge firmaene. Har nok blitt ei vandrehistorie av det. Så for moro skyld sjekka jeg wikipedia. I følge dem har du fullstendig rett.

Endret av fototim
Lenke til kommentar

Poenget mitt måtte nok være at 50-200 og 100-400L har samme bruksområde, ditto med 90-250 vs. 200-500.

 

At 90-250 er såpass mye dyrere enn 70-200/2.8 kan jeg dog forstå, det er en forskjell i å designe en zoom med 200mm og f/2.8 og en zoom med 250mm og f/2.8.

 

Men Canons 300/2.8L er på langt nær noe uskarpt objektiv (det har tusener av helt fornøyde kunder i så måte), og å produsere en 300/2.8 med oppløsningevne for 4/3 kan nok være vanskelig, men ikke uoverkommelig.

 

Man kunne jo kjøre en test på 7D og E-30, 7D har høyere pikseltetthet enn enn E-30. Dog ville kanskje 50D være et bedre valg, det har ørlite lavere pikseltetthet sett mot E-30.

 

:)

Lenke til kommentar
Poenget mitt måtte nok være at 50-200 og 100-400L har samme bruksområde, ditto med 90-250 vs. 200-500.

 

At 90-250 er såpass mye dyrere enn 70-200/2.8 kan jeg dog forstå, det er en forskjell i å designe en zoom med 200mm og f/2.8 og en zoom med 250mm og f/2.8.

 

Men Canons 300/2.8L er på langt nær noe uskarpt objektiv (det har tusener av helt fornøyde kunder i så måte), og å produsere en 300/2.8 med oppløsningevne for 4/3 kan nok være vanskelig, men ikke uoverkommelig.

 

Man kunne jo kjøre en test på 7D og E-30, 7D har høyere pikseltetthet enn enn E-30. Dog ville kanskje 50D være et bedre valg, det har ørlite lavere pikseltetthet sett mot E-30.

 

:)

 

Joda, den større blenderåpningen på 90-250 gjør at det må bli dyrere å produsere den, men til sammenligning er det veldig liten prisforskjell mellom Sigma 50-150 og 70-200.

 

90-250 veier det dobbelte av 70-200/2.8, og jeg innser at dette er vanskelig å svelge for folk, men det er som det er fordi det er bygget for å tilsvare 180-500/5.6 på 35mm-format, og derfor har Olympus holdt seg til rammene for et slikt objektiv hva gjelder pris og kvalitet.

 

 

Canon 300/2.8 er ikke uskarpt, særlig ikke på 1Ds/5D, men det er noe annet å bygge en 300/2.8 som skal oppløse dobbelt så mye lineært (altså 4 ganger så mange punkter), dog over et mindre område. Canons 600/4, som har samme krav til oppløsning sånn i utgangspunktet, men med ett trinn større blenderåpning og en helt annen størrelse og vekt, koster faktisk 80000. Olympus 300/2.8 må sees i sammenheng med dette, eventuelt med Canon 300/2.8 og 2x teleomformer. Hvordan det står seg mot de alternativene skal jeg ikke uttale meg om, men det hadde jo vært en interessant artikkel å lese. Hint.

 

 

Folk synes sikkert Olympus 150/2 er dyrt også, men Canon 200/2 koster 2,5 ganger så mye, og har bare 0,78 trinn større blenderåpning. Hva synes dere om det? Er det fordi Canon prøver å overbevise noen om at det blir et 320/2 dersom man bruker det på 7D? Ikke?

 

 

Men det hadde vært interessant å sammenligne Canons og Olympus' 300/2.8 ja, og klippe til 50D så det blir et 4/3-hus. Da hadde man sett om Olympus leverte det de tar betalt for.

Lenke til kommentar
Joda, den større blenderåpningen på 90-250 gjør at det må bli dyrere å produsere den, men til sammenligning er det veldig liten prisforskjell mellom Sigma 50-150 og 70-200.

 

90-250 veier det dobbelte av 70-200/2.8, og jeg innser at dette er vanskelig å svelge for folk, men det er som det er fordi det er bygget for å tilsvare 180-500/5.6 på 35mm-format, og derfor har Olympus holdt seg til rammene for et slikt objektiv hva gjelder pris og kvalitet.

Jo, men om vi ser litt tilbake i tid produserte Olympus en 250mm f/2.0, som kostet mye det samme som en 300/2.8. Det dette illustrerer er at en økning i brennvidde fra 250 til 300mm kanskje gjør optisk design vanskeligere enn tallene skulle antyde. Men jeg er ingen ekspert på optisk design, så noe rent svar kan jeg ikke gi. :)

 

Canon 300/2.8 er ikke uskarpt, særlig ikke på 1Ds/5D, men det er noe annet å bygge en 300/2.8 som skal oppløse dobbelt så mye lineært (altså 4 ganger så mange punkter), dog over et mindre område. Canons 600/4, som har samme krav til oppløsning sånn i utgangspunktet, men med ett trinn større blenderåpning og en helt annen størrelse og vekt, koster faktisk 80000. Olympus 300/2.8 må sees i sammenheng med dette, eventuelt med Canon 300/2.8 og 2x teleomformer. Hvordan det står seg mot de alternativene skal jeg ikke uttale meg om, men det hadde jo vært en interessant artikkel å lese. Hint.

Det er selvfølgelig også det en måtte gjøre for å sammenligne den optiske kvaliteten på de to objektivene. :)

 

Folk synes sikkert Olympus 150/2 er dyrt også, men Canon 200/2 koster 2,5 ganger så mye, og har bare 0,78 trinn større blenderåpning. Hva synes dere om det? Er det fordi Canon prøver å overbevise noen om at det blir et 320/2 dersom man bruker det på 7D? Ikke?

Det er igjen et godt poeng, og fremfor noe annet viser det det samme som eksemplet med OM Zuiko 250/2.0 vs. <sett inn merke> 300/2.8.

 

Men det hadde vært interessant å sammenligne Canons og Olympus' 300/2.8 ja, og klippe til 50D så det blir et 4/3-hus. Da hadde man sett om Olympus leverte det de tar betalt for.

Utvilsomt, men jeg vet ikke om det lar seg gjøre. :)

Lenke til kommentar
Ikke akkurat et four thirds objektiv. Tør ikke tenke tanken på prisen om det hadde stått Zuico Digital 250/2,0.

 

Et Canon 200mm F/2 koster ca. 36.000 kr importert fra USA nå. Fotovideo skal ha 56.000 kr til en sammenligning.

 

Nei, et OM-objektiv. Jeg tror nok ikke det var spesielt billig i sin tid heller.

 

Olympus kunne tatt den samme konstruksjonen i dag, montert AF og blendet av innvendig for å begrense strølyset utenfor sensoren, og brukt det som 500/4-ekvivalent, gitt at konstruksjonen er god nok.

 

Og det er heller ikke sånn at Olympus er så rimelig priset i Norge, snarere omvendt. 14-35/2 koster 41% mer enn Nikon 24-70/2.8 her, for eksempel, mens det koster 3% mer på B&H.

 

Ganske synd, egentlig. Jeg skjønner at importører synes det er gøy med påslag i prosent, og gjerne bruker samme prosentpåslaget på alle objektivene, men det blir å skyte seg i foten når du kan betale reise og hotell for to for prisforskjellen.

Lenke til kommentar

Nikon produserte på spesialbestilling et 300mm F/2,0 i 1983-1985 med den nette vekt på 7,1 kg. Listeprisen var $ 29.000,- Ikke akkurat billig, men da skal det sies at det fulgte med en 1,4 converter i kofferten den kom i.

 

Skal ikke klage på Nikonpriser jeg da, når jeg ser hva Olympuseiere må betale for litt fin optikk. Det er greit at faghandelen og importører skal overleve, men når det skiller kr 20.000 på et Canon 200mmF2 i Norge og USA da synes jeg det blir litt for ille.

Lenke til kommentar

Nå er vel ikke akkurat verken Nikons 70-200/2.8 VR I eller 24-70/2.8 særlig billige.. :)

 

300/2.0 er et morsomt objektiv, (nå kommer en historie jeg har fortalt mange ganger, en godbit for nye lesere..) en av fotolærerne mine var en gang i tiden ute etter å handle inn ett brukt Nikkor Ai-s 300/2.8. Han er naturfotograf, og en 300/2.8 var arbeidshesten hans.

 

Så han brukte anledningen til å ta en titt på det bruktmarkedet som da var tilgjengelig, men han satte også ut ord hos kjentfolk om at han var på utkikk etter et brukt 300/2.8.

 

Den gangen kostet et Nikkor 300/2.8 noe slikt som 40-45000 spill nytt, for å ha det nevnt. En dag fikk han en telefon fra en bekjent som hadde hørt fra en bekjent at forsvaret skulle selge noe optikk. Blant dette var det en Nikkor 300/2.0..

 

Han var egentlig ikke så veldig interessert i en 300/2.0, han tenkte det ville bli litt tungt å drasse med seg, for ikke å snakke om en potensielt ugudelig pris. Men han bestemte seg for å ringe å høre med forsvaret (forsvarets etteretningstjenste, anm.), og fikk kontakt med en svært hyggelig sersjant som fortalte at de solgte bort litt av den gamle optikken, de skulle kjøpe noen bakstykker til et Mamyia, så de måtte nok kreve en litt stiv pris, var han redd.

 

Han spurte og gravet litt om objektivet var mye brukt. Det var det ikke, det var brukt til to spaningsoppdrag. Han spurte så om hvor mye de ville ha for objektivet, og sersjanten måtte fortelle at de måtte kreve minst femten tusen kroner.

 

Min gamle lærer fikk prutet det ned til 12 000 kroner.

 

Han solgte det senere til en samler for 50 000 kroner, også det var nok langt under markedspris, men penger er jo penger. Han tjente i alle fall på handelen...

 

:)

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...