Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er gutter like parnoide som jenter?


Gjest NysjerrigJente

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Nei, det synes jeg ikke.

 

Jeg vil gjerne at vennene mine har det bra, men jeg trenger ikke å høre detaljer om følelsene deres (aller minst kjærlighetslivet deres) for å støtte dem i vanskelige tider.

 

Du sier du er så "mann" og selvsikker, men utifra det du skriver er det nettopp det du ikke er. Du overkommuniserer en maskulinitet og nonchalant holdning som du ikke har, og vi ser gjennom rollen du prøver å spille. Lukter usikkerhet i lange baner.

Lenke til kommentar

Følelsesnakk er etter min mening sinnssykt interessant (i dobbelt forstand?), da man fort kan oppleve å lære veldig mye både om seg selv og andre. Å forstå litt atferdspsykologi er ikke dumt, og egentlig mye lettere enn det høres ut!

 

Mange, når de møter nye folk, stiller med så blanke ark at de like gjerne kunne stått ovenfor en totalt forskjellig art fra en helt annen og ulik planet, med unødvendig mye skepsis og mistro, noe som lett ender i misforståelser på grunn av overanalysering. Vi er overraskende forutsigbare (dagens selvmotsigelse? :!:) sosialt, noe jeg syns det virker som om svært få er klar over, og enda færre gjør nytte av.

 

Jeg har bevisst brukt slik kunnskap til alt fra å forstå og kjenne meg selv bedre, til å unngå konflikter, til å bygge videre på nye bekjentskaper. :)

Lenke til kommentar
Hei alle sammen :)

 

Jeg lurer fælt på om dere gutter er like "gale" som oss jenter når det kommer til det motsatte kjønn :)

 

Når det er ei jente der liker eller syns er søt eller what ever... analyserer og tolker dere alt som har med den jenta å gjøre da?

 

Som hvis hun smiler til deg, begynner dere og tenke "liker hun meg?", "skal jeg gå bort og snakke til henne?", "mente hun og smile til meg eller var det til noen andre?" o.s.v.

 

Og hvis dere ikke tørr og snakke til henne... prøver dere da og finne ut alt dere kan om henne? hehe det høres kanskje litt stalkerish ut, men dere vet hva jeg mener ;)

 

Takk for alle svar,

Hilsen Jente 18 som er veldig nysjerrig på dette her :)

 

Garrantert, kjenner meg igjen på mange av punktene så kan trygt si at jeg er like paranoid som deg;P

Lenke til kommentar
Nei, det synes jeg ikke.

 

Jeg vil gjerne at vennene mine har det bra, men jeg trenger ikke å høre detaljer om følelsene deres (aller minst kjærlighetslivet deres) for å støtte dem i vanskelige tider.

 

Du sier du er så "mann" og selvsikker, men utifra det du skriver er det nettopp det du ikke er. Du overkommuniserer en maskulinitet og nonchalant holdning som du ikke har, og vi ser gjennom rollen du prøver å spille. Lukter usikkerhet i lange baner.

 

Du kjenner meg ikke personlig, men som sagt, jeg gidder ikke å diskutere med tilhengere av Janteloven.

Lenke til kommentar

Jeg tror at jeg er ekstremt paranoid.

 

Jeg kan sitte på en busstop og møte blikket til ei jente som kommer gående. Hun smiler og setter seg ned ved siden av meg. Jeg friker helt ut og virrer febrilskt mellom hvorvidt hun smilte fordi hun syntes jeg var søt eller rar. Så lurer jeg litt på om det var noen grunn til at hun smilte i det hele tatt, og kanskje hun er en person som bare smiler til folk. Etter det tenker jeg litt på hvor rar jeg må være for å tenke så mye på et lite smil.

 

>:(

Lenke til kommentar
Du kjenner meg ikke personlig, men som sagt, jeg gidder ikke å diskutere med tilhengere av Janteloven.

 

Pussig at du trekker frem janteloven, når du selv buser ut med hvordan du mener mannsidealet skal være, uten unntak. Janteloven ditt, og janteloven datt, ikke rart enkelte ord slutter å gi mening etterhvert.

 

Uansett, jeg trenger vel ikke gjenta meg selv, var jo tydelig nok.

Lenke til kommentar
Nei, det synes jeg ikke.

 

Jeg vil gjerne at vennene mine har det bra, men jeg trenger ikke å høre detaljer om følelsene deres (aller minst kjærlighetslivet deres) for å støtte dem i vanskelige tider.

 

Du sier du er så "mann" og selvsikker, men utifra det du skriver er det nettopp det du ikke er. Du overkommuniserer en maskulinitet og nonchalant holdning som du ikke har, og vi ser gjennom rollen du prøver å spille. Lukter usikkerhet i lange baner.

Fikk litt de samme vibbene av innleggene til Zarac, ja. Når man har ekte selvsikkerhet har man ikke lenger behov for å gjøre noe poeng ut av at man er mandig, selvsikker og steinhard. Hvis man skulle inneha disse kvalitetene vil de vise seg gjennom oppførsel og gjennom hvordan man forholder seg til andre, man trenger ikke å påpeke dem eksplisitt for at folk skal legge merke til dem, og hvis man hevder at man har dem uten at man har dem virker det egentlig mest stakkarslig.

 

On-topic: Det er veldig opp og ned. I noen situasjoner tenker jeg alt for mye over små detaljer, mens i andre situasjoner tenker jeg nesten ikke over noe og bare gjør ting uten at jeg tenker hverken før, mens eller etter at jeg har gjort dem. Det er ganske befriende. En ting jeg har funnet ut er at det har med aktivitetsnivået å gjøre. Har du det travelt, med mange ting å gjøre og mange mennesker å møte vil aktiviteten automatisk få fokuset vekk fra ting man ellers kanskje hadde tenkt mye over, mens hvis man ikke gjør noe særlig får tankene tid og plass til å boltre seg utemmet.

 

Ordet du leter etter, trådstarter, er forøvrig ikke paranoid, men nevrotisk.

 

Dunsay: Vi tenker veldig likt her. Jeg synes det er utrolig interessant å observere hvordan folk reagerer på forskjellige situasjoner, fordi hvis man først har fått teken på å observere folk kan selv små detaljer si så uendelig mye om hvordan de tenker og hvordan de ser på seg selv. Det er ikke langt unna tankelesing! :D

Lenke til kommentar
Fikk litt de samme vibbene av innleggene til Zarac, ja. Når man har ekte selvsikkerhet har man ikke lenger behov for å gjøre noe poeng ut av at man er mandig, selvsikker og steinhard. Hvis man skulle inneha disse kvalitetene vil de vise seg gjennom oppførsel og gjennom hvordan man forholder seg til andre, man trenger ikke å påpeke dem eksplisitt for at folk skal legge merke til dem, og hvis man hevder at man har dem uten at man har dem virker det egentlig mest stakkarslig.

 

Jeg gjorde ikke noe poeng ut av meg selv. Jeg svarte på spørsmålet til trådstarter. Jeg kan ikke vise deg hvilke kvaliteter jeg har gjennom oppførsel og hvordan jeg forholder meg til andre, da du ikke kjenner meg personlig.

Lenke til kommentar
Fikk litt de samme vibbene av innleggene til Zarac, ja. Når man har ekte selvsikkerhet har man ikke lenger behov for å gjøre noe poeng ut av at man er mandig, selvsikker og steinhard. Hvis man skulle inneha disse kvalitetene vil de vise seg gjennom oppførsel og gjennom hvordan man forholder seg til andre, man trenger ikke å påpeke dem eksplisitt for at folk skal legge merke til dem, og hvis man hevder at man har dem uten at man har dem virker det egentlig mest stakkarslig.

 

Jeg gjorde ikke noe poeng ut av meg selv. Jeg svarte på spørsmålet til trådstarter. Jeg kan ikke vise deg hvilke kvaliteter jeg har gjennom oppførsel og hvordan jeg forholder meg til andre, da du ikke kjenner meg personlig.

Jeg kjenner deg ikke, nei. Men allikevel synes jeg det virket som om du lister opp kvaliteter som du betrakter som positive og som korresponderer med selvbildet ditt, mer enn at du beskriver deg selv objektivt. Selvfølgelig vil det alltid være et element av subjektivitet når folk skal svare på spørsmål angående dem selv, men i varierende grad. Jeg tror de aller fleste overanalyserer i visse situasjoner, og alle de menneskene jeg har møtt som jeg har oppfattet som virkelig og genuint selvsikre har ikke hatt problemer med å innrømme at de ikke alltid er on top of their game. Du beskriver deg selv så ensidig at jeg ikke betrakter det som sannsynlig at det er særlig nøyaktig.

 

Jeg tror heller ikke du hadde brydd deg så mye om hva noen tilfeldige fremmede på et forum hadde hatt å si om hvordan de tror du er, når du strengt tatt sitter på brorparten av infoen her. Jeg tolker som sagt basert på et lite utvalg uttalelser fra deg, det er mulig at disse ikke er spesielt representative for deg som person eller at jeg hadde tolket det annerledes om jeg hadde møtt deg i det virkelige liv. Du får ikke ta dette personlig, men kanskje du kan ta det til ettertanke.

 

Jeg vet at det ofte er irriterende å få feedback som ikke stemmer overens med hvordan en betrakter seg selv, men det kan ofte være nyttig for det. Selvgranskingen som kommer som et resultat av det kan gjøre at du skjønner mer av deg selv og om hvilken person du vil være. Snakker forøvrig av erfaring her, om noen skulle lure.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...