Lei av alt, orker ikke dette livet mer!

[Gjest dritt lei]

Nå er jeg dritt lei av ALT, jeg prøver å bli kjent med jenter og få flere venner, uten å lykkes!! Jeg er dømt til å leve et liv i ensomhet tror jeg!!!!!

 

Føler at nesten ingen liker meg, utenom et par venner og min familie....er egentlig bare min familie som holder meg opp for tiden og min interesse for dyr/foto!!!! Men dette holder ikke i lengden, jeg vill bli respektert og likt av andre mennesker.Jeg ønsker å finne en jente jeg kan være glad i og dele gleder og sorger med.....redd dette aldri kommer til å skje!!

 

Jeg er ikke tilbakestådene, jeg er en helt normal kar på 26 år som prøver å være utadvent og bli kjent med nye mennesker, men når folk blir kjent med meg, så mister de interessen.Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!!!!!!!!

 

Jeg har så dårlig erfaring med å bli kjent med nye mennesker nå, at jeg nesten har gitt opp håpet!! Jeg kan la min mobil ligge i nesten 1 mnd uten at en eneste kompis ringer meg, og de få kompisene jeg har, bor i min hjemme by og er blitt sikkelig tøfler siden de begge har dame!!!

 

Jeg har et par kjente her i Trondheim, hvor jeg studerer, men de ser jeg bare innimellom i helgene og det er som regel alltid jeg som må ta kontakten...er nesten slik at jeg må mase meg til info om hva som skjer osv. Det har egentlig nesten alltid vært slik for meg, ALLTID jeg som må ta kontakten. Er dritt lei det, føler meg veldig lite verdsatt!!

 

Jeg har heller aldri hatt dame og det blir ikke lettere med tiden!! Jeg vet at folk kommer til å fortelle meg at jeg må jobbe med meg selv osv. , men skal love dere at jeg har prøvd, jeg er den jeg er, er ikke noe jeg kan forandre på!!! Er bare så synd at så få folk ønsker å bli kjent med meg Det samme gjelder på msn, alltid jeg som må starte samtaler.....kan ikke forstå at folk finner meg så kjedelig, jeg føler ikke at jeg er en kjedelig person, mer tvertimot!!!

 

Jeg er heldigivs såpass heldig at jeg ikke har et dårlig utseende, men det hjelper lite i lengden når ingen liker deg som person!!!!!

 

 

Gruer meg til et nytt ensomt semester!!

Vurdere å reise vekk fra dette landet og bare se hva som skjer(og ta masse bilder), har ikke noe lykkelig fremtid her uansett!!!!!! Men på en annen side så ønsker jeg ikke å bekymre min familie, som jeg bryr meg mye om!!

[Hrodebert]

Hva med å fokusere annerledes? Ofte man ikke får noen svar fordi man stiller de gale spørsmålene. Det er således normalt å kjenne seg hjelpeløs og ensom til tider, tror de fleste har gjort dette engang i livet. Det viktigste er å ikke si seg fornøyd med dette, men å bryte barrierene og rutinene. Dette er ingen enkelt sak, men det er ikke umulig.

 

[GLN]

Hva med å prøve noe nytt? Ikke gå å traske i det samme gamle hele tiden, vis du ikke trives der.

Kanskje det å flytte en ny plass å prøve noe nytt, enten jobb, studere eller noe annet du liker.

[Locrin]

Kjenner meg igjen i forhold til jenter i hvertfall. Jævlig frustrerende å føle seg alene. Men for at andre mennesker skal like deg må du være interessant å snakke med, men du må også virke uavhengig. Ingen liker en diltepetter.

 

Hvis du må ta kontakt hver gang er det kanskje på tide å slutte å ta kontakt. Ikke vær kontaktsøkende, være hyggelig og hjelpsom. Join en fotoklubb eller whatever. Trekk deg litt tilbake fra de du maser på hver gang du vil vite hvor det er fest og liknende. Ikke vær klengete, men kul og avslappet.

 

 

Aner ikke hvor mye dette hjalp, vanskelig tema

Endret 5. august 2009 av Robert
Fjernet sitat av slettet innlegg.

[Gjest Gjest]

Wow. Dette er akuratt som om jeg skulle ha sagt det selv. Bortsett fra at mobilen min ikke ringer en gang i månden, den ringer aldri.

Uansett, håper du kommer deg ut av det.. på en eller annen måte.. Det gjorde ikke jeg, og har vel egentlig innsett for lenge siden at må leve resten av mitt triste patetiske liv i ensomhet.

[_Lucas_]

Ettersom jeg ikke kjenner deg, må jeg bare spørre, du sier du er heldig med utseende, men hvordan er du med mennesker, kanskje du er litt for arrogant/selvsikker når du snakker med folk ubevisst, det liker jo ikke jenter. Dette er kun et spm ikke en antydning.

[Alvorlig]

Føler at du beskriver meg til tider.

Nesten identisk med slik jeg har det...

 

Jeg trodde alle hadde det mer eller mindre sånn.

Poenget er vel at du også tenker "for mye"?

 

Jeg vet ikke... men hadde et tips vært å bare "go with the flow" for en liten stund? Ikke analysere og fokusere så mye, ikke tolke, bare leve hjernedødt og overfladisk som alle andre for noen dager?

 

Synes livet er noe piss mange ganger jeg.

Men det er jo det eneste man har, så jeg akter å prøve og prøve så godt jeg kan. Det finnes alltid håp!

 

Uansett, du har min fulle medfølelse.

[Olaaaaa]

Hvis du studerer i Trondheim, som du sier, er jo det et lite mekka for å treffe nye mennesker. Det er et vell av mer eller mindre organiserte ting som skjer, med linjeforeninger, Samfundet, studentpolitikk, interesseorganisasjoner, idrettsalg.... Én av grunnene til at folk som er/har vært studenter der mener at det er en fin by, er nettopp dette. Nå, når et nytt semester begynner, er det sikkert veldig mange som skal ha inn nye medlemmer, så enten du er interessert til å synge, fotografere, spille kurong, diskutere velferd, programmere, hoppe i fallskjerm eller bare er glad i å se god manga finnes det alternativer, i alle ferdighetsklasser.

 

Nå til høsten er det jo UKA også, med ett eller to opptak til før det braker igang. Ta en jobb der, jobb og fest døgnet rundt i tre uker, og treff massevis av hyggelige mennesker. Ingenting er umulig!

[Gjest dritt lei]

Jeg vurdere å reise vekk for en lengere periode, men det er tror jeg blir dumt, siden jeg kun er halveis i studiet mitt!!!

 

Takler bare ikke tanken på å være ensom her oppe i trondheim i 2 år+ til!!!

 

Jeg er en kar som liker å utforske og være ute i naturen, men føler at jeg ikke får levd det livet jeg ønsker!! Da kan dere kanskje si at det bare er til å reise og utforske, men lettere sagt en gjort, siden dette krever en del penger og tid!!

 

Hvis jeg var rik, så hadde jeg dratt vekk så raskt som mulig....kanskje til tropene et sted og levd ut mine interesser for en periode!!!!Men dette ville fortsatt ikke forandret på mine problemer med andre mennesker, men ville derimot gjort meg lykkelig for kun en kortere periode!!!

 

Jeg passer ikke inn her i samfundet og er jammen ikke sikker på om jeg noen gang kommer til å gjøre det!!!

 

Det merkeligste er at hvis dere hadde sett meg som person og fått et første inntrykk av åssen jeg ser ut, kler meg og er som person, så hadde dere mest sansynelig blitt overrasket over at jeg postet dette!! Er nettopp dette som gjør meg så utrolig frustrert.....jeg vet ikke hva som er feilen!!!!!!!!!

 

 

Har vurdert psykolog, men er ikke sikker på om det er verdt penga eller tiden!?

[fgr]

husk at det ikke mye som skal til fra man er mislykka til suksessfull. og omvendt!

det kan bare være en filleting.

en eneste god venn kan være nok til få ting til å rulle og bli kjent med flere.

finn folk som er brennende interessert i det samme som deg og join dem for sosiale sammenkomster.

 

motivasjon er en vanskelig ting da.

motivasjon er den tingen som gjør at du går framover eller bakover.

og uten venner eller noe som driver deg framover er det vanskelig å finne motivasjon.

 

du må finne "core motivation" som det så fint heter.

finn det som driver degselv videre. du er absolutt ikke avhengig av andre i utgangspunktet.

 

jeg kom over en bok for en tid tilbake da jeg var singel og egentlig hadde det litt trått.

http://www.amazon.com/Ultimate-Secrets-Tot...e/dp/0425101703

kanskje litt teit tittel, men det er THE BOOK hvis du noengang skal lese bare en bok så les den. den fyller deg med motivasjon.

 

edit: haha gå ned og se hvor mange som har gitt den toppkarakter.. trodde ikke så mange hadde lest den. det er virkelig bra greier.

Endret 5. august 2009 av jagarock

[Gjest dritt lei]

Jeg husker når jeg fikk mitt første kyss av en vakker jente under mitt oppholde i utlandet(jobbet som frivllig i 5mnd), har aldri hatt en slik følelse før!! Hun var en meget pen ung dame på 30 år!!!

 

Dette forandret meg veldig for en kortere periode, jeg har aldri hatt en slik følelse før,jeg klarte til og med å si til min søster, vi msn, at jeg var glad i henne,lille bror og mamma.....merkelig åssen kjærlighet åpner en person!!

 

Er så redd at jeg aldri vill få den følelsen igjen, å kunne holde rundt en pen jente og vite at hun liker deg tilbake!!!

Redd jeg aldri kommer til å våken opp i samme seng med en fin jente jeg liker!!!

 

Så til alle dere som har en kjæreste dere elsker, og som elsker deg like mye tilbake; dere er nok heldigere en dere kanskje føler, er ikke alle som får oppleve dette i livet!!!!!!!

[Olaaaaa]

Det finnes ihvertfall en speidergruppe (TSSG), og jeg lurer på om NTNUI også har noen villmarksgrupper, i tillegg har du Studenterhytta. I farta er det de organisasjonene som er mest ute i natur. Sikkert noen fotogrupper også, har noen kompiser som var med på noe sånt uten at jeg husker hva det var.

 

Ikke bare forvent at ting kommer til å endre seg, men om du tar initiativ til å bli med i en sånn gruppe, kan jeg nesten love deg at du får venner for livet.

 

Om du liker å reise, kan vel IAESTE eller BEST være alternativer, eventuelt utveksling eller noe sånt.

[Kakofoni]

jeg kom over en bok for en tid tilbake da jeg var singel og egentlig hadde det litt trått.

http://www.amazon.com/Ultimate-Secrets-Tot...e/dp/0425101703

kanskje litt teit tittel, men det er THE BOOK hvis du noengang skal lese bare en bok så les den. den fyller deg med motivasjon.

Har ingen garanti for at akkurat den boka er bra, men jeg tror at du setter deg ned og leser en slik bok vil hjelpe deg veldig mye.

 

For du må lære deg å være SJEFEN over din egen virkelighet. Det er tross alt ditt liv, så det er ingen grunn til å leve i andres virkelighet. Når du lærer deg å tenke at du lever ditt eget liv og gjør det du føler for, lager du ditt eget sosiale hierarki som du er på toppen på, og ikke en annen person sitt sosiale hierarki som alle andre klatrer oppetter, inkludert deg. Og da skal du se at livet straks blir mer fornøyelig

[Gjest dritt lei]

Det finnes ihvertfall en speidergruppe (TSSG), og jeg lurer på om NTNUI også har noen villmarksgrupper, i tillegg har du Studenterhytta. I farta er det de organisasjonene som er mest ute i natur. Sikkert noen fotogrupper også, har noen kompiser som var med på noe sånt uten at jeg husker hva det var.

 

Ikke bare forvent at ting kommer til å endre seg, men om du tar initiativ til å bli med i en sånn gruppe, kan jeg nesten love deg at du får venner for livet.

 

Om du liker å reise, kan vel IAESTE eller BEST være alternativer, eventuelt utveksling eller noe sånt.

 

Du skjønner ikke; problemet er ikke at jeg ikke prøver å gjøre nye ting, problemet er at jeg ikke kommer noen vei med mennesker, uansett om de har samme interesse osv!!!

 

Er forresten ikke alt for ofte disse gruppene har turer og slikt, og jeg tviler sterkt på at jeg kommer noe mer på bølgelengde med folka som er der, dessverre!!! Snakker ut ifra erfaringer her!!!

 

Har forresten vært på utveksling, som frivillig arbeider, hvor jeg jobbet (med dyre vern)i 5mnnd i hellas!! Fin erfaring det, fikk en ny kontakt i england , en i skottland og en i frankrike, men thats it...fikk ikke noe sikkelig gode kompiser der nede!!!

 

Når jeg er ute i naturen, så liker jeg faktisk å være alene.....bare meg og den fredelig stillheten!!! Kun bare ønske jeg kunne balansert dette med et ellers bra sosialt nettverk og en kjæreste!!!

 

Den beste terapien for meg hadde, som nevnt tidligere, vært å bare reist vekk og utforsket og tatt bilder, men dette er ikke noe man bare kan gjøre hvis man ikke har tid eller penger nok til overs!!!

[nord_i_norge]

Sett alt du har av fokus på studiene dine nå, da går studietiden fortere pluss at du går ut med gode karakterer.

Når du er ferdig kan du sette tiden din til å jobbe med det du vil -der du vil. Å da vil du føle at du betyr noe.

 

Husk; det er når man trives med seg selv at man trives med andre.

Menneskene rundt deg føler energien din, og muligens kan det hende at enkelte trekker seg ubevist unna deg pga at du virket "stresset".

 

Du høres ut som en helt alminnelig og trivelig fyr, og jeg er sikker på at om du gir det litt tid, uten å tenke på alt det du ikke har, men heller på det du faktisk har, så kommer nok også du til å finne lykken i livet og din søte kjære som holder rundt deg når du våkner om morgenen

 

Lykke til!

[Gjest dritt lei]

Sett alt du har av fokus på studiene dine nå, da går studietiden fortere pluss at du går ut med gode karakterer.

Når du er ferdig kan du sette tiden din til å jobbe med det du vil -der du vil. Å da vil du føle at du betyr noe.

 

Husk; det er når man trives med seg selv at man trives med andre.

Menneskene rundt deg føler energien din, og muligens kan det hende at enkelte trekker seg ubevist unna deg pga at du virket "stresset".

 

Du høres ut som en helt alminnelig og trivelig fyr, og jeg er sikker på at om du gir det litt tid, uten å tenke på alt det du ikke har, men heller på det du faktisk har, så kommer nok også du til å finne lykken i livet og din søte kjære som holder rundt deg når du våkner om morgenen

 

Lykke til!

 

Jeg prøver å tenke positivt og om det jeg allerede har; som en fin familie og et par gode kompiser!!! Men når jeg er i alene i trondheim, og sliter med å skaffe nye gode venner, så blir det lett å tenke negativt igjen!!

 

Basis i problemet mitt er vell nok at jeg aldri har vært no flink med jenter og finner det nesten umulig å finne meg en kjæreste!!! Hvis jeg hadde klart å skaffe meg en dame, så hadde jeg nok ikke brydd meg så mye egentlig!!

 

Jeg har ikke så stort behvo for å ha en haug av venner, jeg har allerede et par gode kompiser som sagt(ser dem ikke alt for ofte dessverre) , men når man ikke føler seg lite likt av andre mennesker, spesielt motsatt kjønn, så blir man fort litt deppa!!!! Dette hjelper meg ikke i jobb marked helle akkurat!?

[Gjest Guest_ingen_*]

Nå er jeg dritt lei av ALT, jeg prøver å bli kjent med jenter og få flere venner, uten å lykkes!! Jeg er dømt til å leve et liv i ensomhet tror jeg!!!!!

Ja, du er ikke den eneste som føler det sånn! Jeg har det på AKKURAT samme måten

 

Føler at nesten ingen liker meg, utenom et par venner og min familie....er egentlig bare min familie som holder meg opp for tiden og min interesse for dyr/foto!!!! Men dette holder ikke i lengden, jeg vill bli respektert og likt av andre mennesker.Jeg ønsker å finne en jente jeg kan være glad i og dele gleder og sorger med.....redd dette aldri kommer til å skje!!

Ja, føler også at ingen liker meg... Bortsett fra vennene og familien, de er liksom ikke der! Det er ingenting som holder meg oppe Og det men å finne meg ei jente... nei, det blit nok ikke mer enn en fanta si, et tanke inne i hodet mitt

 

Jeg er ikke tilbakestådene, jeg er en helt normal kar på 26 år som prøver å være utadvent og bli kjent med nye mennesker, men når folk blir kjent med meg, så mister de interessen.Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!!!!!!!!

Er heller ikke tilbakestående, ser på meg selv som oppegående og forståelsesfull, men hva hjelper da det? Er 17 år, og som deg så prøver jeg jo å være utadvendt og prøver for harde livet å bli kjent med nye folk Men med min flaks så går jo ikke det

 

 

Jeg har så dårlig erfaring med å bli kjent med nye mennesker nå, at jeg nesten har gitt opp håpet!! Jeg kan la min mobil ligge i nesten 1 mnd uten at en eneste kompis ringer meg, og de få kompisene jeg har, bor i min hjemme by og er blitt sikkelig tøfler siden de begge har dame!!!

Jeg HAR gitt opp NULL erfaring med å bli kjent med nye mennesker..

1 mnd? da er du heldig... kan ikke huske sist mobilen min ga lyd fra seg

 

Jeg har et par kjente her i Trondheim, hvor jeg studerer, men de ser jeg bare innimellom i helgene og det er som regel alltid jeg som må ta kontakten...

Ja, jeg har jo et par venner jeg også, jeg må ALLTID ta kontakt med dem! Jeg har peøvd å la være, men da ble jeg bare sittende her for meg selv...

 

er nesten slik at jeg må mase meg til info om hva som skjer osv. Det har egentlig nesten alltid vært slik for meg, ALLTID jeg som må ta kontakten. Er dritt lei det, føler meg veldig lite verdsatt!!

Ja, jeg må også mase etter info, jeg har gitt opp det

jeg har gitt opp å ha kontakt med folk... føler meg TOTALT verdiløs! Vet snart ikke hva jeg gjør

 

Jeg har heller aldri hatt dame og det blir ikke lettere med tiden!! Jeg vet at folk kommer til å fortelle meg at jeg må jobbe med meg selv osv. , men skal love dere at jeg har prøvd,

Joda, prøvd jeg også, endte bare med at jeg havnet enda lengre ned..

 

jeg er den jeg er, er ikke noe jeg kan forandre på!!!

Ja, jeg er den jeg er jeg også, men hva hjelper det når andre ikke syns det er godt nok? ikke vet neg

Er bare så synd at så få folk ønsker å bli kjent med meg Det samme gjelder på msn, alltid jeg som må starte samtaler.....kan ikke forstå at folk finner meg så kjedelig, jeg føler ikke at jeg er en kjedelig person, mer tvertimot!!!

Samme her...

 

Jeg er heldigivs såpass heldig at jeg ikke har et dårlig utseende.

Ja, og heldig er du! Jeg kan ikke skryte på meg det samme ;cry:

 

Gruer meg til et nytt ensomt semester!!

Vurdere å reise vekk fra dette landet og bare se hva som skjer(og ta masse bilder), har ikke noe lykkelig fremtid her uansett!!!!!! Men på en annen side så ønsker jeg ikke å bekymre min familie, som jeg bryr meg mye om!!

 

Gruer meg til et nytt år på vidregående... Jeg vil bort, meg kommer meg ikke så langt!

lykkelig fremtid? sånne fremmedord har jeg da aldri hør om

Familien har jeg stort sett holdt utenfor, vil ikke bekymre dem med dette... de har nok å tenke på fra før!

 

 

 

 

Den eneste utveien jeg kan se på dette er å avslutte alt! bare blir borte...

har jo ikke akkurat så mye å se frem til

hvis noen vil ha kontalt med meg så si fra!

[Newar]

Vel, etter en stund lærer du å akseptere din feilaktighet i dette livet. Nå kan du bare å digge deg selv uendelig, slik som jeg gjør!

[Erigon]

Hva med kollokvie-grupper/arbeidsgrupper i det du studerer? Hvis du kommer med der, så må man jo møtes. Eventuelt ekstra grupper med te og kjeks hjemme hos folk på rundgang.

Bli et midtpunkt. Lær å spill gitar, trekkspill eller fiolin. Noe du kan ta med på ei hytte. Som det kan danses eller synges til.

Få deltidsjobb i en butikk med skranke, f.ex fotobutikk eller bensinstasjon. Hvis du er god på kundebehandling er du på god vei.

Godt humør hjelper hvis du ønsker kontakt med andre. Ikke noe som et smil for å skape kontakt, uten nødvendigvis å glise bredt.

Lytt. Du sier at det er alltid du som tar kontakt. La det første du sier være: "Hvordan står det til?", eller "Hvordan går det?"

Går ut ifra at du dusjer daglig, så ikke det er der problemet ligger. Eller at du er ekstrem på personlig styling.

Si takk og tusen takk for selv små ting, som svar på et spørsmål. At andre føler at du setter pris på hjelp, hjelper.

Aldri snakk nedlatende om noen. Hvis du må snakke om andre, si heller hva det andre gjør får deg til å føle.

Gå tur med en hund, i en park. Luft bikkja til naboen. Og ta med pose, siden du ikke ønsker at andre skal tråkke i. Eventuelt meld deg inn i dyrebeskyttlesen eller noen som trenger hjelp til å lufte hunder.

Meld deg som frivillig i røde kors. Eller noe annet som kan interessere deg.

For å bli kjent med folk må man omgås folk.

 

Alternativt:

tenk: "flax, nå kan jeg virkelig studere uten noe mas. Siden dette er det jeg virkelig vil."

Bli best i kullet. Få den beste jobben. Bli den som andre spør om hjelp, eller oppsøker.

 

Håper det gir noen ideer, uten at det ble for mye. Litt sent her...

Endret 6. august 2009 av Erigon

[Alvorlig]

Signerer til dels det Powerpie her skriver.

Samtidig skjønner jeg godt frustrasjonen.

 

For meg virker det som om du, trådstarter,

har egentlig hatt det ganske fint i livet ditt...

Du har kanskje begynt å ta det for gitt, uten at du selv er helt klar over det.

Etterhvert som det har begynt å melde seg problemer, har du ikke helt visst hvordan du skulle takle eller bearbeide nederlagene som møtte deg - og dermed går du nå rundt i en ond sirkel, hvor alt virker håpløst.

 

Kanskje på tide å skifte fokus?

 

Jeg tror ikke du skal anstrenge deg særlig, men du må tvert imot slappe mer av. Ta tingene mer som de kommer og være konstruktiv - følge Powerpies tips med en stor klype salt. Ikke bare ta - men gi - på en ydmyk måte, men med krav om ydmykhet og takknemlighet tilbake.

 

Vis med styrke at ingen skal få utnytte deg eller få noe av deg med mindre de viser takknemlighet! Det har kostet meg både vennskap og forhold, men jeg er i god tro om at jeg likevel har gjort det riktige... uansett hvor vondt det er å sitte igjen alene etter noe slikt.

 

Vær deg selv du! Samfunnet er stort nok til å "klare seg alene". Du trenger ikke alltid tenke på resten og dette med innpass... HVORFOR SKAL DU ABSOLUTT PASSE INN?

Gjør din ting og vær stolt av det! Noen vil oppdage deg før eller siden, eller du vil oppdage noen andre med det du driver med. Ingen vits i å være noen andre enn seg selv! Det går seg til!

 

Og så mente jeg ingenting vondt med dette, og heller ikke å bagatellisere.