Gå til innhold

tidenes råeste krigere?


Gjest Slettet-T9cKWhDpN0

Anbefalte innlegg

Tviler jeg på, de greide det takket være moderne våpen,

 

Det skal mye til å hakke ihjel 750++ menn med sverd eller øks.

 

Før i tiden var det ofte lange tider mellom slag og under slag drepte man i "beste" fall noen dusin fiender.

 

Mens med moderne våpen kan man meie ned et dusin mennesker med en enkel salve fra et automat våpen

 

Å drepe over 900 mennesker på 100 dager tror jeg skal godt gjøres å overgå, så lenge man ikke bruker bomber fra fly.

 

Simo Hayha drepte 500 nærmest garantert og sannsynligvis 750, kor har du 900 fra?

 

Tviler på at det er noen som har drept så mange med sine egne hender på 100 dager uten moderne våpen/bomber, men bare se på enkelte serie mordere. Det anntas, sjølv blant profesjonelle, at Erzebet Bathory drepte mellom 300-500 mennesker i løpet av livet sitt, sjølv om ho berre blei dømt for ca. 80 og ikkje tatt på ei god stund pga. hennes familie. Dette var ei dame på 1500-talet som hadde et spesielt modus operandi for unge jenter, og som oftest brukte ei god stund på tortur før hun drepte sine offer. Med andre ord så drepte hun flere hundre folk sjølv med nøye kriterier og viet betydlig tid til hvert offer.

 

Enkelte krigere opp i gjennom tidene brukte storparten av livet sitt på kriger, og i visse perioder var det folk som hadde liv kortere enn lengre kriger. I enkelte klansamfunn var det jo blodhemn stadig vekk. Vis du virkelig trur at ein heldig, ein-av-ein-million kriger som kankje sloss i 30-40 år av livet sitt ikkje kan drepe like mange som et anna ein-av-ein-million individd kunne med eit moderne våpen på 100 dager vil eg ikkje ein gong prøve å diskutere.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jo lenger tilbake i tiden man ser, jo mer ligner mennesket på det dyret vi kommer ifra. Hva er det som er rått - å være morderisk, beregnende, voldelig, sadistisk - mangle empati eller å få til noe som får stor og langvarig betydning kanskje ut fra et beskjedent utgangspunkt? De fleste av tidligere tiders råskinn kjenner vi ikke navnene på - heldigvis.

 

Hvis man legger vekt på hvor mye en person fikk til i løpet av sitt liv kontra hvor fattige kår man kom ifra kommer Djengis Khan ganske langt opp på denne listen. Han opplevde selv å bli fratatt sin arv og alt han eide og være fange og slave. Han bygget opp klaner som ble redusert fra 1000 til 19 personer. Han så sine venner bli både kokt levende og ambassadører/utsendinger returnert halshugget. Uten å kunne lese bygget han opp en ny nasjon, verdens mektigste armé noensinne. Denne produserte verdens rikeste arvoppgjør og verdens største sammenhengende imperium. Den overvant begge datidens supermakter.

 

Han mistet aldri sin kaldblodige beregning. I løpet av nærmere 50 år etter at han ble voksen møtte han ikke en eneste person som ikke måtte underkaste seg ham. Frykten for han og hans etterfølgere var enorm. I flere hundre år etterpå forsøkte utallige ledere å hevde de var hans rettmessige arvtager.

 

Djengis Khan beordret død over så mange mennesker at det idag teller som en av de tre verste i historien. Gang på gang klarte Mongolene å beseire fiender som hadde flere soldater, ukjente våpen og fordelen av å kjempe på egen grunn. Vikingenes seire blir til små utflukter i sammenligning. Ikke før vi kommer til første verdenskrig (muligens med unntak av Napoleons Grand Armé) skjer noe i Europa eller USA som kan sammenliknes med de slag Mongolene var med på.

 

Han lot seg ikke affisere av f.eks. over 10 000 unge kvinner som begikk selvmord foran ham. Han fikk sine styrker til å halshugge hele byer slik at de i løpet av en uke drepte 500 000. Beviset på jobb utført var avskårne ører samlet i sekker og tårn av hodeskaller til skrekk og advarsel. Svært få turte å ikke utføre ordre og ingen er kjent som slapp unna med det. Han var også ganske rå til å bruke krigsfanger som 'target-practice' og til f.eks. å fylle vollgraver med dem slik at fienden brukte opp sine våpen på sine naboer og de selv kunne tråkke over dem etterpå.

 

Et annet område der han var uovertruffen var forplantning. Han er kalt 'The Alfa male of all times'. Det er funnet genetiske spor som tyder på at 8% av alle som bor i det tidligere Mongolske imperium har samme far fra ca 800 siden. Pga. den Mongolske armés vane med å voldta de vakreste kvinnene de kom over hele tiden, regner man med at dette er Djengis Khan. Jeg vil tro det like gjerne kan være hans far eller bestefar idet brødrene hans også var med som generaler osv. Denne personen har idag 16 millioner etterkommere mens gjennomsnittsborgeren av år 1200 har ca. 16. Det er grunn til å tro på at Djengis Khan og hans sønner fikk flere tusen illegitime barn. De er kjent som kvinne-kjære og utrolig nok var Deres kultur mindre kvinneundertrykkende enn samtiden.

 

Noen av Djengis sønner var også råere enn sin far til f.eks henrettelser. Tuloi sies å ha henrettet 1000 pr soldat i Øst Persia og i Sør-Persia ble såvel barn som hunder og katter drept etter at Djengis var død (det meste han tilskrives er 24 henrettelser pr. soldat). Det var ettfølgere som også tvang beseirede ledere til å drikke flytende gull (noe Djengis også gjorde en gang), kuttes i 1000 biter mens de levde, tvangsincest, overvære sin egen families voldtekt til døden osv. En av de råere kandidater i denne kategorien – som hadde tusenvis av sexslaver i alle aldre og kjønn, men særlig barn, spilte sjakk mens han overvar seigpining av ledere beseiret gjennom orgier av vold og svik, er TamerLane.

Lenke til kommentar
Jo lenger tilbake i tiden man ser, jo mer ligner mennesket på det dyret vi kommer ifra. Hva er det som er rått - å være morderisk, beregnende, voldelig, sadistisk - mangle empati eller å få til noe som får stor og langvarig betydning kanskje ut fra et beskjedent utgangspunkt? De fleste av tidligere tiders råskinn kjenner vi ikke navnene på - heldigvis.

 

Du skal gå langt tilbake for å finne et menneske som ligner et dyr. Forskere mener at om ein mann i dag levde likt som ein frå 200 000 år sidan ville de vært lite forskjell på dei.

 

Vikingenes seire blir til små utflukter i sammenligning.

 

Spørs kva du ser på. Om du snakker om relativt små bander med vikinger som reiste ut for å rane et par irske landsbyer har du rett. Om du tar med forfedrene deres, folk fra Skandinavia tidligere og som var veldig like vikingene tar du kraftig feil.

 

Uten om at de hadde reist lenger sør og ikkje brukte geniale båter er det få ting som skiller vikinger og saksere for eksempel, begge gjekk på lignende tokter og brukte mye av dei samme våpena. Uten frakerene hadde Europa vært muslimsk i dag (noe den ser ut til å hele på å bli...)germanske stammer tok og over det meste av Europa, lagde riker så langt sør som portgugal og nord-afrika. Dei spilte og ei stor rolle i å ende romerriket, og dei står praktisk talt bak middelalderen. Dette er kankje eit svært bredt syn, men du snakker og om ledere etter Djengis Khan, og hans etterkommere og mongolere generelt.

 

Sjølv om mye av det som vikingene gjorde var på ein relativt liten skala var dei med i store kriger,samt hadde dei storbritannia ei stund og svenske vikinger eigde praktisk talt Russland (sjølv Romanov familien var av svensk avstamming.)

Lenke til kommentar

Kan nevne at vikingene hadde et litt skjukt syn på å dø i kamp.

Da vis de døde i kamp, så kom de i Vallhall hvor det kunne drikke, spise, sloss, drepe og dø. Men deretter våkne opp dagen etter og forsette med å drikke, spise, sloss, drepe og dø.

 

Det i seg selv er ganske vilt spør du meg. :p

Endret av CThomassen
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-T9cKWhDpN0
Kan nevne at vikingene hadde et litt skjukt syn på å dø i kamp.

Da vis de døde i kamp, så kom de i Vallhall hvor det kunne drikke, spise, sloss, drepe og dø. Men deretter våkne opp dagen etter og forsette med å drikke, spise, sloss, drepe og dø.

 

Det i seg selv er ganske vilt spør du meg. :p

 

 

de fleste religioner har vel ett rart syn på hva som skjer når man dør. liker vikingenes jeg!

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 3 uker senere...
Synes kansje Samuraiene var de tøffeste.
Samuraiene. De gikk for de svakeste punktene på mennesket. En kamp begynner - et par sekunder senere ligger den ene død. Det synes jeg er rått.
Må nesten si samuraiene jeg òg. Kjent som noen av de beste krigerne med sverd. Og samuraisverdet, eller katana er kjent som et av de aller beste sverdene gjennom tidene, om ikke det beste.

 

"Samuraiene" er et gigantisk samlebegrep om adlene som ofte hadde dueller under den overdrevet romantiske periode i Japan. I samme periode nådde et godt kuttevåpen en virkelig overdrevet status(katanen).

Som krigere var de godt trent, men de var ikke så gode som det romantiske bildet skal tilsi. Selvsagt har du et par virkelig store som fortjener en god del av navnen sine(F.eks Koijiro Sasaki og Musashi Miyamoto), dog de var duelister.

Eirik Blodøks ble ansett til å være en rå kriger, for notatet(det er en grunn til at han ble kalt blod øks).

 

Spartanerne var virkelig råe, pga måte de ble oppdratt på. Dog romerne er også gode å kontrast(først med almen verneplikt, alle mennene var faktisk soldater), og de hadde spartanerne som et forbilde. Spartanerne er noen hakk bedre, men hos romerne er de flere gode.

1 spartaner har 2 tjenere, disse 2 har også hver sine tjenere, og alle av dem kan å sloss. Derfor er ikke 300, 300 :p

Lenke til kommentar
Samuraier er ikke annet en japanske "riddere"

 

De oppflyte samme nisje som vestlige riddere gjorde under den europeiske middelalderen

 

De hadde kanskje bedre kamp evne enn den vanlige fotsoldat men var på ingen måte super krigere,

 

Under invasjonsforsøket i 1281 kom Samuraiene i strid med Mongolsk styrke. Det endte i det alt vesentlige med at Samuraiene døde i hopetall uten store tap for Mongolene. Først ble Samuraien beskutt av piler han ikke kunne gjengjelde, deretter ble han angrepet av flere soldater på en gang – noe han ikke var vant til. Han rakk såvidt å rope ut sitt valg av våpen / kalle på duell før han ble overmannet av en koordinert sverm av fiender. Akkurat som ridderne i Europa var Samuraiene overlegne i duell mann mot mann og ville helst sloss på den måten de hadde trent. De hadde ikke erfaring med å mobilisere en samordnet miletær innsats mot noe annet enn enkeltmennesker, sivile og opprørere.

 

Mongolene som ble satt i land i Japan drepte de aller fleste av motstandere som var samlet bak muren bygget rundt bukten der landgangen skjedde. Det var mindre enn fjerdedelen av invasjonsstyrken som gikk iland, men den slo ut hele den mobilserte Japanske motstandsevnen. Ilandstigerne var en andel av den mindre kontingenten på ca 40 000 fra Korea og tok kontroll fram til og med byen innenfor. Hovedstyrken fra Kina, på 100 000 mann til, var forsinket. Mens de avventet videre framrykning til resten av invasjonsstyrken og forsyninger av hester/ beleiringsmaskiner/ bomber osv. kom, landet uværet og de ble kommandert tilbake i båtene. Her omkom omtrent alle sammen idet stormen gikk over til tyfon kun to dager etter at hovedstyrken ankom. (den dag idag er det ingen fartøy på mindre enn ca 100m lengde som kan regne med å overleve en tyfon). De kinesiske styrkene kom i store båter, men fartøystypen liknet på forstørrede elve-/innlandsbåter. Nærmere 200 000 soldater døde i dette slaget/tyfonen. Svært mye om det er ukjent idet hverken Kina, Korea eller Japan har vært interessert. Sammenliknet med den Spanske Armada i 1588 så er Kubali Khans invasjon i størrelsesorden 3 ganger større. Sammenliknet med landgangen på Vestfronten i 1944, så er den 3 ganger mindre. Tapene/antall døde er ca. 10 ganger større ved Japans Vestligste punkt sommeren 1281 enn hva de var på strendene i Normandie.

 

Internt i Japan var det historisk to sterke krefter rundt makten - som de fleste andre steder -den religiøse og den miletære. Mens den miletære hadde bygget opp forsvaret av Japan gjennom 7 år hadde den religiøse arbeidet med bønn om å stå over denne testen fra gudene. Mens invasjonen pågikk, satt keiseren og prestene på knærne i sine templer (Kublai Khan deltok heller ikke selv). Siden Samuraiene ble borte og invasjonen feilet pga. stormen, var det den religiøse bønnen som etterpå ble sett på som seirende. Dette fikk betydning i flere århundrer. Japan isolerte seg mer, de miletære underordnet seg keiseren og religionen. Samuraiene ble hans ganske trofaste tjenere. Det var den guddommelige vind i tyfonen (Kamikaze) sendt av gudene som var seierherren. Også I Kina var tolkningen den samme – Japan var beskyttet av høyere makter og Kublai Khan var ikke umulig å motstå. Tapet for Kublai Khan kostet svært mye penger og var noe han aldri kom over (han var 66 år gammel). Det skjedde pga. uflaks, dårlig planlegging og uklar kommandering – alt svært uvanlig til Mongolsk å være.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...