lei av tilværelsen

[kjellandersen]

lei all press fra samfunnet og alle rundt meg

er lei av å våkne opp om morgen og kjempe dagen gjennom

er lei av å aldri oppnå noe i livet mitt

er lei av å være optimistik og deprimert

er lei av å aldri ha overskudd eller lyst å gå ut

er lei av presset til å ta bilsertifikat

er lei av å høre snakk om studier og hva jeg gjør for tiden

er lei av å se det samme slitne ansiktsuttrykket når jeg går på badet

er lei av å føle meg mindreverdig

er lei av å lyve til andre for å ikke få dem bekrymra eller virke negativ eller umoden

er lei av å bo i et tabu land

er lei av å ikke være fornøyd med mitt utseende ( selv om det er potensielt ganske bra )

er lei av å aldri få skikkelig motivasjon til å gjøre noe jeg er tjent med

er lei av å ikke føle et ørlite snev av glede

er rett å slett både ferdig og lei av å leve.

 

hilsen er gåen 21åring med dårlig selvbilde.

 

måtte få det ut, ja jeg syns litt synd på meg selv i natt. jeg er strengt tatt bare et menneske. beklager.

[Wrasko]

Spørsmål: Har du noen hobbyer? Noe du brenner for? Dediker deg mer til det. Og gjerne tren eller lignende, rett og slett for å få opp motivasjon og tankegangen litt.

 

Og husk at du ikke behøver å bry deg om lappen og studier etc, du er voksen, gjør som du vil. Lyst til å ta en pause for å "komme deg på", gjør det.

[kjellandersen]

hmm godt innlegg. jo sant det. hehhee digg å lese det der. ja jeg trenger en time off egentlig. siste 8 åra har gått i vasken så føler ikke at jeg har så mye tid, men det presset må jeg skyve unna egentlig.

[Wrasko]

Veldig vanskelig å prøve å veilede andre siden jeg ikke sliter med psykiske problemer selv, men jeg har nylig (inntil slutten av februar), vært slått ut av sykdom i 14 måneder selv, så jeg måtte bare basere på det jeg faktisk hadde energi til.. (forutenom å pusse opp huset mitt, samt å prøve meg på omskolering, som jeg måtte slutte på.. Var for hardt mens jeg var aktiv syk).

 

Uansett, prioriter med hjerte og hode. Da ordner mye seg. Og som du sier, du behøver en time off, og mange spiller f.eks tennis/squash/golf rett og slett for å komme seg unna, og for å få hodet over på andre ting.

 

Som Nike sa, Just do it!. Lev livet iblant og

[kjellandersen]

vet ikke hvor ellers jeg skal gå hen med det her...er så sliten...er så sliten...vet ikke hvor jeg skal begynne engang...

 

jeg har ingen venner igjen i byen jeg bor i nå, kjenner enkelte i andre byer så har et snev av sosialt nettverk.

det kan jeg bygge videre på. det som er hele problemet og bidrar til flere problemmer som har sliti med i noen år

er dette;

 

jeg har et dårlig selvbilde. jeg mangler energi til å orke å trene over lengre tid pågrunn av er deprimert.

akkurrat nå har jeg dårlig døgnrytme og da tærer det på veldig. jeg har droppa ut av siste året på videregående

2 ganger. har ikke lyst,motivasjon,energi til å skaffe jobb heller. har også litt dårlig nerver, noe som kommer mer til

overflaten når jeg har så dårlig selvfølelse...det hele begynte når jeg begynte på ungdomsskolen, mista min hele

omgangskrets fra barneskolen. la på meg noen kilo,slutta med fotballen noen jeg alltid har levd for innerst inne men

ikke drevet med siden jeg var 13år. når jeg slutta på fotballen og entret ungdomsskolen så måtte jeg finne meg

selv på nytt, fikk noen få nye venner. jeg var umoden for alderen også. det at jeg har dårlig selvbilde bidrar med at

jeg virker mindre voksen enn det jeg er per i dag også. siden 16års alderen så kom depresjonen for fult inn:)

 

skjønte etterhvert at det ikke hjalp å syntes synd på meg selv, det skjønte jeg etterhvert bare gjorde ting verre.

ville ikke være noen hypokonder heller. campa foran pcen og spilte pc spill hele tida, foreldrene blei bekymra. jeg måtte

forholde seg til at de forholte seg til det. da begynte nervene...hadde jeg vel et ørlite sammenbrudd når jeg rundet

ca 18 år. etter det har det gått noe bedre, definitivt. flytta ut 1 år og fikk en indre ro, jeg er ganske reflektert av meg

så fikk skyvi nervene litt vekk og fant en indre ro..selvtilliten har kommet seg litt og litt siden jeg ble 19..2 år senere i dag ca så har det gått fremover det har det...men er mye i livet mitt jeg angrer på, litt dumdristige valg jeg har gjort...ting jeg angrer på jeg ikke gjorde litt mer...var mye alene, jeg er mye alene. forskjellen nå er at jeg

har fått litt bekjente pga folkehøgskolen jeg gikk på...men fremdeles når jeg sitter her inne på gutterommet.

så virker det grusomt tungt, så tungt at jeg vet ærlig talt uten å syntes synd på meg selv, om jeg egentlig orker

mer. jeg forventer ingen gedigen respons egentlig....alt jeg vil, er å føle meg litt bedre...sliter også med ett av mine

familiemedlemmer, er faktisk så slitsomt akkurrat nå at jeg er helt fullstendig knekt. jeg er helt ferdig. helt kaputt..

 

jeg kommer ikke til å oppsøke psykolog e.l BASTA. nei kanskje jeg er for kravstor, kanskje livet mitt ikke kan bli

sååå bra som jeg hadde håpet i mine yngre dager hehe. kanskje ett knapt gjennomsnittlig liv er det som er for meg.

kanskje, jeg må bare finne meg i, at alt er min feil. og nå må jeg lide for det. jeg har vært for snill, for dårlig dømmekraft, det har ødelagt hele livet mitt fullstendig. har ikke et eneste lite pip mer å tilføye, bare måtte få noe av det her ut...beklager emo utsagnet, er bare helt ferdig. helt ferdig. og jeg overdriver ikke. er det kan virke skremmende. og nei kommer ikke til å ta livet mitt...men ja har det sirulerende i tankene..:/

[WarpX]

Kan oppsummere noe av dette til: kampen om penger. Med penger får man mye - venner (falske da), damer (gold diggers), respekt, selvtillit. Verden er så jævlig råtten.

[4588pkdkrikue5c]

Du skal berre vite at du ikkje er åleine, trådstarter.

Eg føler mykje det same..

 

No aner eg ikkje kva stadium du er på, men ikkje gjer noko dumt. Tenk på at folk rundt deg faktisk er glad i deg. Ting blir betre. Ikkje jævla bra, men betre.

[kjellandersen]

stadiet...horribelt og depressivt. det som irriterer meg er fysiske utseendet. er potensielt bra, men vil få spisset det ordntlig så jeg slipper å være ukomfertabel med hvordan jeg ser ut...har prøvd å komme meg i form i 5 år. går fremover men altfor sakte...er så mye greier, er så mye greier herrigud hvordan skal det her gå hahahahahahaha fy faen hahahaha ere mulig. ler her, er på vei til å bli helt sprøyte gal

[Mademoiselle]

Hmm, på meg virker det som om du har det veldig tungt for tiden. Du er i en vanskelig periode i livet ditt. Overgangsfasen mellom ungdom og voksen er skikkelig turbulent for mange, da de ikke aner hva de vil i livet, og det er så mange muligheter. Og så bor vi jo i dette landet da, der alle MÅ være vellykkede. Alle må liksom ha utdannelse og venner og status. Det er helt forferdelig at vi har fått en slik mentalitet og sykelig opptatthet av velferd og velstand. Måtte ikke folk bare få lov å gjøre det de hadde lyst til?

 

Du beskriver ditt liv og din helse med flere symptomer som kan ligne på dem som deprimerte opplever. Du skriver blant annet at du er mye alene og har mer eller mindre mistet interessen for ting du tidligere likte å drive med. I tillegg sliter du med selvfølelsen og føler deg mindreverdig. Dette er imidlertid helt feil! - Det er ikke slik at et menneske med tre doktorgrader er noe bedre enn en som ikke har fullført videregående. Dette er så klart ett BEN, men alle mennesker har som oftest flere ben å stå på, for eksempel sosialt liv. Andre igjen verdsetter det å ha talent i å tegne eller male, eller lage musikk. Uansett: jeg har troen på at absolutt alle mennesker er talentfulle på minst ett område. Det som ofte kan være utfordringen, er er å finne hvor man har sin særegne styrke. Kanskje er du en fantastisk fyr som lett kan få venner hvis du bare gir det en sjanse. Det er forøvrig FLOTT å høre at du har tatt et år på folkehøyskole. Dette er et flott tilbud særlig til dem som sliter med planene for fremtiden, ikke vet helt hva de vil og som gjerne vil ha et sosialt nettverk. Hvilken linje gikk du på, og hva følte du at du fikk ut av året i forhold til hva du kunne tenke deg å drive med videre?

 

Du skriver at du ikke har fullført videregående, men du må huske at det er en betydelig andel av dagens Norge som ikke har artium(tidligere navn, avlagte vgs-eksamen), men de kan absolutt ha et meningsfullt liv for det. Kanskje du trenger litt tid til å tenke igjennom hva nettopp du har lyst til å gjøre. Du sa ikke noe spesielt hva slags linje du gikk på? Husk iallfall at om du synes det teoretiske blir veldig langtekkelig, men likevel ønsker deg generell studiekompetanse, kan du jo vurdere å undersøke om yrkesfag kan være noe? Det finnes jo kjempemange muligheter for spennende yrkesfag. Du kan jo søke på nettet hvis du synes dette høres interessant ut. Men husk: hvorvidt du har lyst til å utdanne deg eller ikke, er fullt og helt opp til deg!! Drit i hva andre mener og tenker, det er en styrke å gi litt f! Det er ikke sånn at alle går rundt og tenker på det og det valget du tok, folk har mer enn nok med seg selv. Det viktigste DU gjør, er å gjøre deg lykkelig i dette ene livet du har! Du vil vel ikke kaste det bort på forventningspress?

 

Jo...dette med depresjon og de tankene du skisserer... det virker som om depresjonen og de negative tankene preger hverdagen din. Du skriver at du er sliten og ikke orker mer... da er det veldig forståelig å tenke at du ikke vil ha overskudd til å gjøre dagligdagse ting. Noen her nevnte noe med trening. Jeg lover deg - jeg vet hvordan det føles å skulle ønske man bare orket å komme igang. Noe som kan virke veldig motiverende, er å drive med en idrett man liker/likte. For eksempel kan du jo spørre noen av de vennene du allerede har, om å bli med og spille fotball eller volley på stranden, eller kanskje basket eller tennis? Og kanskje du kunne prøve å opparbeide styrke ved å ta så mange push-ups du greier i tre omganger annenhver dag og se at du blir bedre allerede uken etter og musklene vokser? (been there, done that). Det er viktig at du uansett ikke stiller for store krav til deg selv! Ta ETT skritt av gangen, og ikke vær for hard mot deg selv. Dersom du klarer å legge inn minst tre treningsøkter hver uke, vil du etter hvert kjenne mer energi og overskudd. Du får bedre fordøyelse, sovner lettere og får utløsning av endorfinrus som gir en lykkefølelse. Du vil rett og slett oppleve energi. Dette er en fantastisk bra måte å få ut frustrasjon på enn å ødelegge seg selv innenfra!

 

Du skriver også at du ikke kunne tenke deg hjelp. Hvorfor ikke? Har du noe å tape på det? Du bør virkelig skaffe hjelp for de problemene du skisserer, da det virker som om det kan virke til hinder for deg i hverdagen. Du føler deg sikkert fanget i ditt eget liv, og slik kan man få hjelp til! Du ser det bare ikke akkurat nå, men tro meg: det finnes de mest deprimerte menneskene som har endt opp som lykkelige mennesker og vært evig takknemlige for at de fikk hjelp! Så vær så snill, for min og dine bekjentes skyld: gå til fastlegen din og spør om å bli henvist til en psykolog! I dag er det IKKE flaut å gå til psykolog. Det er heller blitt nærmest en mote - og mange kjendiser har selv psykologer. Husk at det er en grunn til at psykologer eksisterer - de er der for å hjelpe deg med å se løsninger på problemer du måtte ha, så ikke vær redd for å oppsøke en. Det er ikke tabu, men sterkt gjort, for det viser at du virkelig vil få løst de problemene du nå har! Psykologen kan komme med forslag og råd og hjelpe deg med å se dine problemer fra flere perspektiv, slik at du kan få hjelp til å takle ting på en bedre måte. Gi det iallfall et forsøk, og se om det kan hjelpe deg! Du er 21 år og ennå i en tidlig fase av livet! Det er helt naturlig å ikke ville vite hva tilværelsen vil gi en, og det er veldig mange som kjenner seg nedfor og lei av sin tilværelse. Oppsøk hjelp, og få rådgivning rundt hva du kan fylle tiden din med - og hvordan du kan fylle tomrommene i hverdagen!

 

 

Jeg ønsker deg alt vel, og håper du vil deg selv ditt beste! Det fortjener du, for du er verdt noe!

[Newklear]

Du skal få et råd av meg. Du er fortsatt ung og det er så absolutt ikke for sent for deg å gjøre ting annerledes! Ta opp fagene du mangler fra VGS, gjør du d som privatist trengs det minimal innsats for en ståkarakter. Deretter peller du deg inn på et eller annet studie! Studietiden er blandt de beste årene i ens liv, du møter en haug nye mennesker, noe jeg tror kan hjelpe deg veldig!

 

Tving deg selv til å finne ut hva som forårsaker denne depresjonen, og hva du kan gjøre for å løse det. Vet det er et helvette og at du for øyeblikket er sykt umotivert (Har opplevd noe lignende, dog ikke i samme grad - og jeg kom meg på beina igjen før jeg kom alt for langt på skeiva), men bare du kommer såpass langt at du får deg noen venner kan du komme langt!

[kjellandersen]

begge innlegga var ganske bra. tusen takk for enormt stort innlegg made. må fordøye ting litt...du ga meg et par ideer newklear, du nådde meg faktisk en del. ikke mange som klarer det. ja jeg skal ta opp privatist nå i høst. har oppkjøring også. føler meg bare så helvete motløs og irritert lei,energiløs er liksom et spekter av ting som tilgjør helsike lite godt. men skal ta en stor titt på ting og komme tebake, herlig med tilbakemelding. virkerlig betyr mer enn hva du tror takk.

[IkkjeOleJørgen]

Prat med noen, profesjonelt eller privat. Ikke gå å vent på at noe skal skje av seg selv. Livet er ikke en dans på røde roser.

 

Det verste man kan gjøre er å synest synd på deg selv, det gjør det bare verre.

[kjellandersen]

vet

[kjellandersen]

en ting jeg innser nå er at jeg har liksom ikke gjennomført mange ting i livet mitt.

i 21år har jeg liksom ikke gjennomført noe særlig derfor klarer jeg på en måte ikke å se

at det er mulig å faktisk få til ting sånn per i dag. jeg ser også at jeg bruker alllltfor mye tid

til å tenke og sitte foran pcen,tven. jeg skal prøve å gjøre ting hele tida. lese,meditere,trene

bruke tid til å finne meg selv, ta litt alene tid. ta en skikkelig break. fordi den selvfølelsen jeg har nå er ulevlig lav. så ja jeg MÅ gjøre ting, alt som jeg er tjent med. dette er første dagen i resten av mitt liv, er strengt tatt ung også som jeg får høre. mm må ut i verden å vokse mer,

helt klart. masse jeg må fått gjort, bare jeg lærer å senke forvetningspresset og finne enda en større ro. trenger en flyt liksom, er lei av å relapse hele tida. når d gjelder trening,kosthold spesielt. er utseendet fysisk jeg må få opp, jeg vet det blir lettere. jeg bare vet det.

Endret 1. august 2009 av kjellandersen

[jaxawier]

hmm...du har faktisk relevante poenger, om man ska snakke klarspråk kan du med nok penger og kuleness? bli pop på byen, null problemer det,så lenge du har spenn å bakke det opp med.

 

Eller du driter i den pop på byen greia, hiver deg ut på skole/kurs/jobb hva som helst og eventuellt får deg noen få ekte venner på den måten, jeg gjorte noe i den duren og fikk vel 3,og når de 3 blir borte av ulike grunner, en flytter,en får seg kjærring og en er ikke blandt de levende lenger, blir det jekla tomt, så den måten er ikke 100% heller.

Men da veit du de vennskapene var ekte så lenge det varte, de jalla menneskene på byen er ikke det.

 

nå er vel jeg i noe av det samme situasjon som trådstarter, vansker med å se poenget med å bli fornektet,forødmyket,veid for lett, og generellt utenfor,så "rådet" er att se hverden som det syke,falske overfladiske stedet det er,med få unntak, å klamre seg til de få som ikke er falske og overfladiske gentemot deg, det er alltids noen som oppfyller det kriteriet.

[kjellandersen]

ekke helt lett å se hva du mener med innlegget men ser vel sånn ca sammenhengen. men jeg er ikke sååå overfladisk av meg ok. men en del av meg har den verdien ja. det er en allmenn sosial verdi jeg faktisk setter pris på men ikke har. er bare å opprettholde motivasjon,trene,sise bra og se sånn jeg vil ut. kjøpe klær og selvtilliten er ganske mye øvrigere. så kommer de større oppnåelsene etterhvert. venner er det enkelt for meg å få.

er egentlig ganske populær. men det har gått nedover i noen år mildt sagt. har bekjente jeg kommer sannsynligvis/forhåpentligvis ha senere i livet, men de bor et stykke unna. har neppe helse til å sosialisere meg mye å reise, det er greia her.

Endret 1. august 2009 av kjellandersen

[jaxawier]

okej, nå er jeg ikke noen paria ute blandt folk, på byen eller ellers, det jeg sier er att det er få ekte venner gentemot deg du møter i livet, og ta vare på de så lenge muligheten er der att beholde disse i livet ditt, eller mitt for den delen.

 

dette gjelder både venner,slekt og familie.

 

Er klar over att visse ytlige trekk er gitt ute i samfunnet, poenget er vel hva som gir merverdi for deg og vennene dine, og min erfaringer att mennesker som er der samme faen,eller i hvert fall så lenge du oppfører deg på en måte som er ok (alltså socialt godtagbart for dem i en gitt setting, om det nå er på byen,på fjellet og ellers).

og gi f i resten

[kjellandersen]

jo greit nok det men du hopper litt ut av sammenhengen. enig det helt klart.

men hvordan jeg få snudd en dårlig selvtillit til en bedre selvtillit, er det som er greia her.

i forhold til situasjonen jeg er i. har så lite lyst å tenke langsiktig...har ikke lyst å innse at jeg er der hvor jeg vil være om 6 måneder fremfor 3 måneder for eksempel. er bare så sykt gira på å se bedre ut. har faktisk aldri klart å gjennomføre et treningsregime hundreprosent mer enn 3-4 dager...så hvis jeg klarer det i 3-4 uker så ville jeg nok få en gidigent løft...bedre hverdag, og sikkert økt motivasjon....trenger noen input for å få ting i perspektiv...men er helt klart mye bra feedback her...skal tenke mye utover det...

[kjellandersen]

forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer ett oppsatt kosthold,treningsprogram mer enn 3 dager?!?!?!

[kjellandersen]

noen som har noe erfaringer med push ups,dips? trenger å brenne vekk brystfett fort...

ta push ups,dips massivt anna hver dag...håper jeg resultater etter 3-4...hadde vært en drømm....