Zeno Clash [PC]: En bisarr kreasjon i finstasen

[MiSP]

Du kan lese en penere versjon av denne omtalen med bilder og videoer her.

 

Zeno Clash er et førstepersons nærkampspill utviklet av chilenske ACE Team, som er en liten utvikler med dette spillet som første virkelig store prosjekt for massene. Det pleier å love bra – men gjelder det her også?

 

La dette være sagt – Zeno Clash er sært, veldig sært. Du spiller som Ghat, en av de få som ser normale ut i spillet, og du har nettopp drept din egen Father-Mother (ja, det er like merkelig som det høres ut som). Ingen vet hvorfor – du bare vet at du må vekk, for nå jakter dine utallige og seiglivete brødre og søstre på deg. Og i søskenflokken din finner vi alt fra elefantlignende humanoider og større hårete beist til mindre og heller klumpete personligheter. Sært? Du har ikke hørt begynnelsen engang.

 

Med dette er det duket for en serie mer og mindre interessante kamper – hovedsakelig mindre, dessverre. Spillmekanikken dreier seg i all hovedsak om nærkamp, og selv om man gjennom spillet finner noen få (utseendemessig) eksotiske våpen å kose seg med, så er det helt klart ikke lagt opp til at disse skal brukes i utstrakt grad. Nærkamper består av ulike typer slag og blokkering, og dette åpner for litt strategiske kombinasjoner, dog på langt nær på Tekken-nivå.

 

Hva mer å gjøre på, spør du? Beklager – ingenting, absolutt ingenting. Gåter og hodebry er ikke-eksisterende, og det samme gjelder frihet: De større og viktigere kampene foregår på «naturlige arenaer» (les: en liten klaring i skogen omkranset av en halv meter høye stener, som protagonisten tydeligvis ikke er i stand til å klatre over), og ellers består spillet av et så tydelig lineært nivådesign at man må tilbake til nittitallet for å finne noe slikt standard i spill.

 

Heldigvis er det ikke alt som er fra nittitallet. Spillet bygger på Source-motoren, den samme spillmotoren som er fundamentet for Half-Life 2 og oppfølgerne. Dermed er det lite å si på teknisk grafikk. Og snakker vi om kreativ grafikk, så overgår Zeno Clash det meste annet på markedet i dag. Miljøene her er mildt sagt bisarre, for ikke å snakke om personene du møter på (les: hamrer løs på) gjennom spillet. De mer menneskelige fiendene ser i beste fall ut som tatt ut fra hodet til Hieronymus Bosch, og de mer eksotiske raritetene kan man bare begynne å lure på hvem som har kokt i hop (ja, den formuleringen er mer bokstavelig enn du tror).

 

Spillet består av 18 nivåer, men disse er heller korte, og spillet tar deg med til verdens ende og tilbake på fem-seks timer. Dette er kanskje like greit, for utover repetitiv kamp og surrealistiske og bisarre omgivelser har spillet lite å by på.

 

Historien, sier du? Ikke engang spør.

 

Karakter: 6/10

Endret 6. januar 2010 av MiSP