Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Gutter/menn: Hva hadde du gjort?


Gjest linsa

Anbefalte innlegg

Gjest linsa

Til gutter/menn, hva hadde dere tenkt/gjort om følgende hadde skjedd:

 

Du innleder et forhold til ei jente du hadde vært betatt av en god stund. Ikke lenge etter dere ble et par, får du beskjed om at du skal reise langt bort en god stund med jobben. Dvs du ikke får sett denne jenta på over 3 mnd (minst). Du forteller nyhetene til jenta, som blir glad på dine vegne (da det er viktig for karrieren) og hun sier hun kommer til å vente på deg. Av en eller annen grunn blir du skremt, du vil ikke lenger være med denne jenta, og du unnviker henne de siste dagene av ditt opphold i norge. Du gidder ikke si ifra til henne at du ikke kan møte henne, i stedet slår du av mobilen og oppfører deg barnslig. Samme dag som flyet går ser du henne tilfeldig på gata. Hun forteller deg hvor kjedelig du har oppført deg, og sier hun ikke vil se deg igjen noen gang.

Du tar det ikke så tungt, for det var jo egentlig det du ville. Når du kommer frem til det nye landet ser du at du har fått en mail fra denne jenta, hvor hun forklarer hvor lei seg hun ble osv osv. Du gidder ikke svare.

Et par uker senere, når ting blir til hverdag i det nye landet, begynner du å tenke.. Du skriver en lang mail til denne jenta hvor du forklarer henne at du antakeligvis ble redd, fordi ting gikk for fort, og beklager alt som skjedde, men at du faktisk var veldig glad i henne. Du får aldri noe svar på denne mailen.

Dagene går, og du blir tilbudt fast jobb i utlandet. Du tar den. Mest antakelig blir du i utlandet i flere år.

1,5 år etter du har dratt fra norge ser du en dag at denne jenta er på msn. Du begynner å snakke med henne. Du ber om unnskyldning igjen, forteller henne hvor mye du har tenkt på hva du gjorde, at du har hatt mange drømmer om henne. Hun sier at hun tilgir deg..

Dere snakker sammen på msn et par ganger til. Spøker og mimrer med hverandre.

Så... plutselig en dag får du en mail fra henne. En lang mail. Hvor det står at hun hadde blitt gravid for 1,5 år siden, og at hun hadde tatt abort. Uten å fortelle deg noen ting. Hun sier at hun ville fortelle deg det, men ikke klarte fordi hun orket ikke mer dritt fra deg. Dessuten, gikk hun inn på fb-profilen din, og så at du visst hadde kommet deg over henne ganske raskt, der du bare én uke etter du dro hadde fått deg profilbilde tett omslynget av en annen jente.

Hun forteller videre at hun tok aborten bare 2 dager før du skrev henne "unnskyldningsmailen". Hun forteller hvor forferdelig hun hadde hatt det.

 

Hva hadde du sagt om du fikk en slik mail? En eks hadde blitt gravid med deg uten å si noen ting?

Ville du blitt sinna? Lei deg? Sur? Ikke brydd deg? Det er jo ingenting du kan gjøre med det nå..

 

(Tar gjerne imot svar fra jenter også altså, hvis dere har noen formeninger om dette!)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke helt, er ikke så mye å gjøre.

 

Hvordan jeg hadde reagert derimot er med sinne, fyfaen, hu har altså tatt en sjefsavgjørelse helt uten å høre med deg. Greit nok i slike tilfeller der man er usikre på om man skal beholde et barn så synes jeg mors mening må vektlegges mer, siden det er henne som må igjennom det.

 

Reaksjonen min ville nok også vært avhengig av hva du hadde valgt om du fikk lov til å velge. Ville du beholdt det? Ville du gått for abort? Om du ville valgt abort så har hun jo i såfall valgt "riktig" for deg.

 

Men uansett. Det er ikke stort du kan gjøre nå uansett. Om du mener at dette virkelig er jenta i livet ditt, så dra til Norge og lag barn på nytt.

Lenke til kommentar

Herregud, regner med at du er jenta i historien. Dere fortjener hverandre, helt tette begge to. Hvorfor han er det får du veldig godt fram, tross alt du som skriver, men du er ikke noe bedre selv. Sitter der så lenge etter og er bitter og prøver å gi han dårlig samvittighet. Sorry girl, men det er for sent. Skjønner ikke hvorfor dere har kontakt engang

Endret av Demantios
Lenke til kommentar
Gjest Guest_ts_*

Jepp, det er jeg som er jenta i historien.

Ja, jeg angrer på at jeg ikke fortalte ham noe der og da, men hva skulle det være godt for? Ville ikke ha sympati. Dessuten, abort hadde det blitt uansett, jeg ville ikke ha et barn med en slik person. Jeg gikk gjennom et helvete fra han ignorerte meg til lenge etter aborten fant sted. Var utrolig såret over hvordan han behandlet meg.

 

Nå lurer jeg på om jeg skal si det til han ja. Egentlig bare for å lette mitt eget hjerte, vil på en måte at han skal vite det. Men det er kanskje bedre å holde kjeft. For hans skyld.

Selv om jeg virkelig ikke skylder ham en dritt.

 

Hvorfor vi snakker sammen nå? Vi var gode venner før vi ble et par. Så og si bestevenner. Derfor snakker vi sammen idag litt. Det er ganske vanskelig fra min side, det skal jeg innrømme, og føler jeg skjuler noe for ham.

Lenke til kommentar

Fin vinkling!!

 

Første tanke: "La det fare". Det er ingenting igjen der.

 

1) Gutten er håpløs teit og slo opp på den mest feige måten - å ikke slå opp. Vente heller til jenta gjorde det eller at tiden gikk.

 

2) Jenta var i sin absolutt fulle rett til å ta abort uten hans godkjennelse eller viten. Det kalles likestilling.

 

Guttens profilbilde forteller og forviller. Vet ikke hvordan jeg kan tolke det. Letteste er jo "se, jeg er sosial, har fått en random jente til å legge armene rundt halsen min så jeg kan ta bilde og legge det ut på Facebook".

 

Men, la det fare. For dere begge.

Lenke til kommentar

Hvis en eks av meg hadde blitt gravid med mitt barn uten å si noe, og så tatt abort uten å si noe, hadde ikke jeg følt jeg kunne stole på henne. Juridisk er hun i sin fulle rett til å ta avgjørelsen selv uten å måtte si noe til noen eller be noen om lov, men dette er en juridisk nødvendighet. Moral og jus må her skille lag, og jeg står på det standpunkt at hun har en moralsk forpliktelse til å si noe. Det er hennes kropp, men vårt barn.

 

Én overtredelse rettferdiggjør aldri en annen. Hevn er middelaldermotivasjon som et velbalansert menneske burde holde seg for godt for.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Den gutten har ingen rett til å bli sur på noen måte. Du skylder ham ingenting. Han var feig og barnslig som oppførte seg slik mot deg da han skulle reise, og unngikk kontakt med deg. Jeg må si at om han ikke kunne håndtere å være 3 mnd i utlandet, kunne han aldri håndtert en slik situasjon! Så det var i din fulle rett at du tok avgjørelsen selv.

 

Selv har jeg hatt et avstandsforhold til min kjæreste i snart et år, hvor jeg de siste månedene nå har vært i utlandet i 4 mnd uten tilgang til særlige kommunikasjonsmuligheter. Jeg må si at jeg ALDRI kunne tenkt meg å oppført meg slik som han gjorde, på noen måte! Det er nok ikke helt det samme i og med at jeg er jente, og jeg vet heller ikke hvor lenge dere hadde vært sammen? Men det er i alle fall helt uakseptabelt å oppføre seg slik mot noen man er glad i. Han fortjente deg på ingen måte! Og det virker ikke som om han akkurat ville snakket deg fra abort om han hadde visst om det den gang uansett.

 

Når dere nå har kontakt igjen, og han sier han er lei seg, og om han virkelig bryr seg om deg, han jeg forstå om han gjerne føler seg sint/skuffet/lei seg når han fikk den mailen. Men han er like så mye skyld i det selv at det skjedde slik. Kan tenke meg hvor forferdelig du må ha hatt det når han dro på den måten og du fant ut du var gravid. Må ha vært hardt å gå gjennom.

 

Men hvor lenge hadde dere vært sammen, og ca hvor gamle var dere?

Lenke til kommentar
Gjest Guest_ts_*
Den gutten har ingen rett til å bli sur på noen måte. Du skylder ham ingenting. Han var feig og barnslig som oppførte seg slik mot deg da han skulle reise, og unngikk kontakt med deg. Jeg må si at om han ikke kunne håndtere å være 3 mnd i utlandet, kunne han aldri håndtert en slik situasjon! Så det var i din fulle rett at du tok avgjørelsen selv.

 

Selv har jeg hatt et avstandsforhold til min kjæreste i snart et år, hvor jeg de siste månedene nå har vært i utlandet i 4 mnd uten tilgang til særlige kommunikasjonsmuligheter. Jeg må si at jeg ALDRI kunne tenkt meg å oppført meg slik som han gjorde, på noen måte! Det er nok ikke helt det samme i og med at jeg er jente, og jeg vet heller ikke hvor lenge dere hadde vært sammen? Men det er i alle fall helt uakseptabelt å oppføre seg slik mot noen man er glad i. Han fortjente deg på ingen måte! Og det virker ikke som om han akkurat ville snakket deg fra abort om han hadde visst om det den gang uansett.

 

Når dere nå har kontakt igjen, og han sier han er lei seg, og om han virkelig bryr seg om deg, han jeg forstå om han gjerne føler seg sint/skuffet/lei seg når han fikk den mailen. Men han er like så mye skyld i det selv at det skjedde slik. Kan tenke meg hvor forferdelig du må ha hatt det når han dro på den måten og du fant ut du var gravid. Må ha vært hardt å gå gjennom.

 

Men hvor lenge hadde dere vært sammen, og ca hvor gamle var dere?

 

Takk for fint svar :)

Jeg var 24, han var 27. Vi hadde kjent hverandre i 8 mnd da vi ble sammen, ble etterhvert veldig gode venner som kunne snakke om hva som helst. Vi var bare "kjærester" et par uker (!!) før han fortalte at han måtte dra. (Han visste det ikke selv heller, da, men har en jobb som krever ham forskjellige steder.) Før han visste at han skulle dra var han kjempeherlig med meg, behandlet meg særdeles bra. Så, da han fikk vite at han skulle dra, forandret han seg veldig! Begynte å unngå meg, slo av telefonen sin for ikke å snakke med meg (dagen før han dro hadde han telefonen avslått HELE dagen!!), hadde unnskyldninger til ikke å treffe meg osv osv. Da jeg traff ham, samme dag han skulle dra, latet han som ingenting! Da fortalte jeg ham at jeg aldri mer ville se han igjen. "Ok", sier han.. Deretter skrev jeg han en LANG mail der jeg fortalte ham om hvor skuffet jeg var, hvor dårlig gjort det var av ham. Tenkte at HVIS han bare hadde noen dårlige dager, så ville han hvertfall skrive meg og si unnskyld hvertfall!! Men nei, inget svar. En uke senere ca, fant jeg ut jeg var gravid. Jeg ble kjempelei meg! Jeg gikk inn på fb-profilen hans, og det første jeg ser er bildet av han og ei jente. Jeg har i ettertid tenkt at kanskje han ikke gjorde annet enn å lyve til meg, og når han visste at han skulle bort (hvor han hadde vært mye tidligere også) ville han ikke ha noe mer med meg å gjøre pga denne jenta. Men det blir jo bare spekulasjoner da.

Jeg fikk god støtte fra venninner, og de hjalp meg gjennom aborten som fant sted et par uker etter dette igjen (vil tro ca 3 uker etter han dro, er ikke sikker). 2 dager, bare TO DAGER, etter aborten fikk jeg en mail fra ham, der det sto at han beklagde seg, at han var flau over seg selv, og at han ikke forsto hva han hadde osv osv. Om noe av det var sant vet jeg ikke, men det virket hvertfall som om han var lei seg for det han hadde gjort.

Da ble jeg enda mer lei meg. Og etter det, slettet jeg ham fra alt som var, og var klar for å glemme ham. Glemme ham gjorde jeg aldri dessverre. Er bare så drittlei av å føle meg lei for den episoden der, lei av å være trist over det jeg gikk gjennom, eller det HAN lot meg gå gjennom!

Jeg har forresten ikke sendt ham noen mail enda. Ville egentlig først høre hva folk tenker om det først. Jeg har jo snakket et par-tre ganger over msn med ham. Han sier at han er lei seg osv for hvordan han oppførte seg. Sier han har ligget søvnløs på nettene etc.. Men for alt jeg vet er det bare flere løgner. Dessuten har han plutselig logget seg av msn mens vi snakker sammen. Ikke sagt ha det eller noen ting... Nok frekkheter fra ham!

 

Så nå sitter jeg her og tenker at jeg vil fortelle ham det. Å lette mitt eget hjerte. Uff...

Lenke til kommentar
Hva hadde du sagt om du fikk en slik mail? En eks hadde blitt gravid med deg uten å si noen ting?

Ville du blitt sinna? Lei deg? Sur? Ikke brydd deg? Det er jo ingenting du kan gjøre med det nå..

 

Ville nok blitt glad jeg, bedre å heller vente med barn til man er i et fast og stabilt forhold. Kunne forøvrig ikke oppført meg som denne aktuelle gutten, umodent og feigt. :p

Lenke til kommentar

Jeg hadde nok på dette tidspunktet ikke brydd meg nevneverdig, gjort er gjort. Hadde nok gått inn for å hatt ett vennskap med andre parten, men tvilsomt om jeg hadde tatt det videre hvis sjansen var tilstede.

Hvis det viser seg at andre parten på ett tidspunkt ikke er eh... "vennskapsmateriale" så er jo det noe man må ta der og da, eventuelt ta en prat og meddele at det rett og slett ikke fungerer(men det skal egentlig veldig mye til i mitt tilfelle).

 

Så hadde jeg fått en slik mail så tror jeg heller jeg hadde blitt glad, fordi den forklarer hvorfor ting skjedde.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hvis jeg hadde vært oppi denne situasjonen synes jeg at jeg hadde hatt rett til å få vite det, siden vi hadde blitt "venner" igjen. Og jeg ville forstått deg godt. Jeg ville vært glad for at du fortalte meg det. Her har du min mening, og som du ser er flere helt uenig med meg.

 

Og for å svare på Vepse sitt utilpasse innlegg:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Dette er ikke starten på en god norsk film, men en klisjé med masse drama. For hvis dette hadde blitt en film hadde de blitt sammen igjen og giftet seg. Så hadde de fått barn sammen og og levd lykkelig alle sine dager.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...