Gå til innhold

47-åring vurderer ny utdanning - jobbutsikter?


Anbefalte innlegg

Hei,

 

For det første: Jeg vet ikke om det er mest unge folk som er aktive på dette forumet. Hvis jeg er "for gammel", kanskje noen kan henvise meg til annet forum som kan være aktuelt for meg..?

I hvert fall, jeg er en 47-årig mann som er fullstendig utbrent i feltet mitt, som er motion graphics / video/tv- produksjon / salg av produksjonstjenester. I tillegg til å være utbrent, sliter bedriften jeg jobber for med å finne nok oppdrag til meg, og det har vært snakk om å permittere meg. Så jeg er ved en korsvei i livet mitt: Jeg vil gjerne finne noe nytt å drive med, men det er mange faktorer å ta med i vurderingene mine. Det er selvfølgelig viktig at jeg finner på noe som jeg vil trives med, men samtidig må jeg nok tenke litt på hva slags felt det kan være relativt enkelt å få jobb i... som nyutdannet 50-åring! (eller eldre). Jeg har vurdert alt mulig; fysioterapeut, ingeniør, forsker, kiropraktor, lærer, psykolog/psykiater og mye mer. Men jeg må som sagt se på fremtidsutsiktene i forhold til alderen min. Jeg vet i hvertfall hva jeg IKKE vil drive med: IT/data og salg er ting jeg vil holde meg langt unna.

Så egentlig er jeg ute etter litt råd og tips i forhold til hva "gubber" som meg kan omskolere seg til. Lønn er ikke det aller viktigste, men jeg tjener ca. 420.000,- i dag, så det ville være flott om jeg ikke måtte gå så voldsomt mye ned i lønn.

Er jeg vannvittig urealistisk i forhold til hva jeg kan forvente i min alder?

 

mvh,

eksteinberg

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er utrolig mange som jobber et liv med et fag, før dem havner på en skole å underviser i samma faget. På høgskoler og skoler med yrkesretta utdanning er det så å si bare fag-folk som underviser, da gjerne mellom 50 og 70 år som er gått lei eller blitt for gamle til det dem har drivi med og tar ut et eller flere fagområder av det dem har drivi med, å begynner å undervise i det, eventuelt spesialisere seg litt mer først.

 

Er man ferdigutdanna når man er 50, så har man fortsatt 15 år igjen å jobbe, å ser ingen grunn til at arbeidsgiver ser negativt på det. Sjansen for å få en 20-åring til å tilbringe de neste 15 åra i samma firma, er vel mindre enn sjansene for å få en 50-åring tel å gjørra det

Lenke til kommentar

Hei eksteinberg!

 

Som sagt i førsteposten ovenfor så er jeg også ganske sikker på att du stiller sterkere ferdigutdannet som 50 enn som 20. Jeg vet om mangne som har sluttet i jobben 40-50år og begynnt på ny utdanning å er i fullt arbeid å stortrives med det. Er i liten samme klemme selv da jeg skal hive på ing.utdanning som 26 åring,

selfølgelig er en del yngre år enn deg, så om man begynner å studere når man er 20 eller 40-50 spiller ikke alt for mye rolle.Man misser litt pensjon de årene man studerer ,men behøver ikke bli all verden det.

Jeg synes du skal gå får det du synes vil funke for deg å stole på deg selv da blir alt perfekt!

Men jeg kan forstå du lagde denne posten er veldig fint med tips å råd fra andre som har vært i samme situasjon.

 

Håper dette ikke vart for kronglete mvh jik

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-EkRmMDKFIU

Heisann!

 

Kan anbefale å kikke litt på psykiatrien! Veldig spennende fagfelt, menneskerettet arbeid som er givende for mange. Er også trygt yrkesmessig.

 

En fordel er at man kan få seg jobb som ufaglært til å begynne med (parallelt med jobben du har i dag?) for å se om det er et givende yrke eller ikke. Utdanningsmessig kan man gå to/tre veier; sykepleier (med psykiatrisk spesialisering), vernepleier eller klinisk sosionom. Lønnsmessig er det jo ikke så mye å hente per se, men med spesialisering og litt ansinitet bikker man ihvertfall 400.000.

 

Selv likte jeg best sikringsposten (avdeling for pasienter med stort utageringspotensiale), bl.a. fordi disse postene i utgangspunktet har noe høyere pleiefaktor enn de "typiske" avdelingene.

 

Uansett lykke til!

/TH

Lenke til kommentar

Far min fant ut at han ville bli ingeniør i en alder av 45 år, og jobber i dag med dette. Man kan vel si han tok en helomvending og gikk til noe helt annet, da han gikk fra læreryrket til ingeniør.

 

Jeg har selv et "surreår" etter vgs. nå i år, hvor jeg ikke har gjort så mye fornuftig bortsett fra å ta opp en del fag fra vgs. Ble overasket da jeg så at mange av "klassekameratene" mine (tok realfagene på privatskole) var godt over 30 og mange nærmere 50.

 

Hvis du blir lærer, tror jeg du stiller meget sterkt med lang erfaring, spesielt om du velger å undervise innen et felt du har jobbet med tidligere. Mange av lærerene på yrkesfaglige videregående skoler er jo nettopp håndtverkere som har blitt lærere.

 

Lykke til i hvert fall! :)

Endret av Billy-the-kid
Lenke til kommentar

Hei igjen,

 

Tusen takk for tipsene og rådene! Setter stor pris på dette, og tar alt med i vurderingene mine. Har interesse for psykiatri, og har hørt at det er et stort behov for folk innenfor dette feltet.

Men ingenting er bestemt foreløpig, så kom gjerne med mer. :)

 

mvh,

eksteinberg

Lenke til kommentar

Jeg har selv en mor som skiftet fra å jobbe i reklamebransjen i 20 år til å bli lærer i tegning form og farge, og foto på vgs. Så alderen er ikke noe hinder.

 

Hva med for ekesmpel fysioterapi som du sier? Det er et spennende yrke. Ellers er ingeniør og personlig økonomi spennende felt syns jeg.

Lenke til kommentar

Jeg går første året som ingeniør, og har i klassen min en som er bare et par år yngre enn deg. Han har hatt bra jobber, mye spennende, men valgte nå å gå nye veier. Jeg vil tro at han vil stille ganske sterkt når han er ferdig utdannet. Med så mye erfaring han har, så vil han gi arbeidsplassen mye i 15-20 år fremover.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Nå er jeg selv kun 18 og har kanskje ikke veldig mye å bidra med her, men faren gikk fra å være lærer på VGS til å ta master i Undervannsteknologi, og han startet utdanningen i en alder av 45 år. Han var som deg utbrent og var ikke særlig sprek de siste årene som lærer. For å si det kort; han angrer ikke på valget han tok og hvis en ny utdanning kan hjelpe deg slik som det hjalp han, er det ikke noe å nøle på.

Lenke til kommentar

Flere i familien min har tatt høyere utdanning i 40 årsalderen, så jeg syns ikke du er urealistisk. På høyskolen jeg går så er det ikke uvanlig å se studenter på din alder.

 

Hva du skal bli avhenger litt av hvor mange år du er villig til å legge i dette. Vil du bli f.eks. psykolog, så er det en lang vei, men har du lyst til å bli ingeniør eller fysioterapeut så klarer du deg med 3 år. Skal du kvalifiseres som forsker så må du nok minst ha en master-grad innenfor et eller annet felt.

 

Hvis du har lyst til å gå for psykiatri og velger å gå veien om for eksempel sykepleier eller vernepleier, så må du belage det på masse "kjerringfag". Jeg vet ikke hvordan du ville ha trivdes med det. Lønnen er heller ikke så god når du er ferdig. Har du interesse for realfag og er litt sær, så kan du bli ingeniør. Det er heller ikke så vanskelig å få jobb, og man får en grei begynnerlønn. Fysioterapi vet jeg ikke så mye om.

 

Har du lyst til å jobbe med noe annet, så syns jeg i alle fall du burde gjøre det! Du har fortsatt en del år igjen å jobbe, og årene på skolen går kjempe raskt. Hvis du tar kontakt med alle skolene du kunne tenkt deg å begynne på, så kan du få de til å sende deg informasjon om de ulike studiene. Det er ofte litt mer oversiktlig enn å sitte og lese på nettet. Fort deg å ta kontakt før sommerferien ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...