Sedvane, veirett og bruksendring

[jawil]

Vi har en eiendom som vi deler innkjørsel med. Innkjørselen er eid av oss. Det har vært slik i 50 år uten at dette lagde problemer. Nå har naboeiendommen blitt kjøpt opp og kommunen har gjort endring fra reguleringsplan for bruk til bolig. Eiendommen har nå blitt en barnehage med 50 barn.

 

Vi har nå stor trafikk av både gående og kjøretøy inn og ut over eiendommen vår hele tiden. Følger sedvanen eiendommen uansett hva som skjer med den? Altså i overgangen fra bolighus til bedrift? Ingenting er skrevet ned i skjøter og det finnes ingen avtaler. Barnehagen har mulighet for å lage sin egen innkjørsel, men det gidder de ikke.

 

Hva kan vi gjøre for å "få tilbake" innkjørselen vår? Kan legge til at avstanden mellom husene er 4,5m.. Så vi har all trafikken helt inntil husveggen. De kan også se rett inn på uteplassen vår i bakgården. Kan vi sperre av innkjørselen og be barnehagen lage sin egen innkjørsel? Vi vurderer å lage ny port og nytt gjerde langs grensen som vist på vedlagte tegning.

Endret 30. april 2009 av jawil

[panzerwolf]

Fikk dere ikke noe nabovarsel med tegninger og slikt?

[klilleng]

Sånn umiddlbart vil jeg helle mot at dette bryter med servituttlovens §2.

[jawil]

Fikk dere ikke noe nabovarsel med tegninger og slikt?

 

Jo, vi fikk jo nabovarsel på gjerdene de har bygget. Men de er jo på deres egen eiendom. Men de har ikke spurt oss om å få benytte innkjørselen som vi eier. De har bare tatt seg til rette.

 

Sånn umiddlbart vil jeg helle mot at dette bryter med servituttlovens §2.

 

Og hva sier den? Har du en link eller quote?

[klilleng]

Fikk dere ikke noe nabovarsel med tegninger og slikt?

 

Jo, vi fikk jo nabovarsel på gjerdene de har bygget. Men de er jo på deres egen eiendom. Men de har ikke spurt oss om å få benytte innkjørselen som vi eier. De har bare tatt seg til rette.

 

Sånn umiddlbart vil jeg helle mot at dette bryter med servituttlovens §2.

 

Og hva sier den? Har du en link eller quote?

http://www.lovdata.no/all/nl-19681129-000.html

[jawil]

Her står det altså: § 2. Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.

 

Hvem mener du bryter mot loven da? Barnehagen nå, eller vi om vi prøver å hindre barnehagen i å bruke vår eiendom? Slik vi ser det har jo ikke barnehagen noen råderett over vår eiendom.. Men de påstår jo at de har det og viser til sedvane.

 

Det er heller ingen servitutter på noen av eiendommene om at de skal kunne bruke vår eiendom, så servituttloven er kanskje ikke relevant her?

Endret 30. april 2009 av jawil

[panzerwolf]

Her er det vel en klar bruksendring i forhold til slik det var opprinnelig tenkt. Skjønner ikke helt ordet "korkje", men regner med at det betyr "hverken" og når dere opplever såpass med økt trafikk, er det til ulempe (og kanskje skade?) for dere. Foreslår dere sender en klage til kommunen der dere henviser til denne paragrafen.

[klilleng]

Her står det altså: § 2. Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.

 

Hvem mener du bryter mot loven da? Barnehagen nå, eller vi om vi prøver å hindre barnehagen i å bruke vår eiendom? Slik vi ser det har jo ikke barnehagen noen råderett over vår eiendom.. Men de påstår jo at de har det og viser til sedvane.

 

Det er heller ingen servitutter på noen av eiendommene om at de skal kunne bruke vår eiendom, så servituttloven er kanskje ikke relevant her?

Barnehagen. Bruksretten gjaldt for et bolighus. En barnehage genererer såpass mye ekstra trafikk at man etter min mening ikke kan overføre bruksretten slik uten videre.

 

Det er ikke sedvane at det er fri trafikk over din eiendom for hvem som helst. Og slett ikke for f.eks. foreldre som skal hente og bringe barn.

[Sinqh]

Sånn umiddlbart vil jeg helle mot at dette bryter med servituttlovens §2.

 

Nei. For at servituttloven skal komme til anvendelse, må det foreligge en servitutt. Servitutter oppstår ikke av seg selv og må stiftes. Trådstarter gjør det klart at det ikke foreligger noen avtale om servitutter. Det som imidlertid kan være tilfellet her, er at en servitutt er "hevdet" av naboeiendommen jfr. hevdslova § 7, jfr. §§ 2-6.

 

Forutsatt at naboeiendommen har hevdet en veirett over trådstarters eiendom, kommer servituttloven til anvendelse. Servitutter er positivt avgrensede rettigheter og kan - i utgangspunktet - ikke "utvides" til å omfatte flere personer enn den egentlige eier/eiendom. Dersom forrige eier av naboeiendommen hevdet en veirett, vil dette tale for at vi har å gjøre med en personlig servitutt. I såfall kan denne anses å ha bortfalt. Dersom naboeiendommen har skiftet eier flere ganger de siste 50 årene er et slikt holdepunkt utelukket.

 

Da går servitutten til neste eier av eiendommen. Spørsmålet blir da hvorvidt servitutten kan utvides til å omfatte barnehagens bruk av den. Høyesterett har avsagt flere dommer som utvider gamle servitutter til å omfatte mer moderne bruk, bla. Rt. 1937 s 355 og Rt. 1968 s 695.

 

For å gi et godt nok svar på om servl. § 2 er overskredet og således gir trådstarter visse rettigheter, må faktum avklares ytterligere: Hvordan er strøkets øvrige karakter? Er det et villastrøk? Hva er planene for strøket fremover? Har flere bedrifter tenkt til å slå seg ned der? Hvor lenge har du eid eiendommen?

 

Selv om formålet med servitutten er å avhjelpe en mangel på innkjørsel til servitutthavers eiendom, kan bruk av veiretten til barnehage forsvares dersom strøket er i ferd med å endre karakter.

[jawil]

Barnehagen. Bruksretten gjaldt for et bolighus. En barnehage genererer såpass mye ekstra trafikk at man etter min mening ikke kan overføre bruksretten slik uten videre.

 

Det er ikke sedvane at det er fri trafikk over din eiendom for hvem som helst. Og slett ikke for f.eks. foreldre som skal hente og bringe barn.

 

Ja, jeg kan love deg at trafikkbildet over eiendommen vår har endret seg etter at barnehagen ble etablert. La oss håpe du har rett. Det går nok mot en retssak etter hvert her. Kjipt, men det må jo bare gjøres når folk tar seg til rette.

[jawil]

Nei. For at servituttloven skal komme til anvendelse, må det foreligge en servitutt. Servitutter oppstår ikke av seg selv og må stiftes. Trådstarter gjør det klart at det ikke foreligger noen avtale om servitutter. Det som imidlertid kan være tilfellet her, er at en servitutt er "hevdet" av naboeiendommen jfr. hevdslova § 7, jfr. §§ 2-6.

 

Forutsatt at naboeiendommen har hevdet en veirett over trådstarters eiendom, kommer servituttloven til anvendelse. Servitutter er positivt avgrensede rettigheter og kan - i utgangspunktet - ikke "utvides" til å omfatte flere personer enn den egentlige eier/eiendom. Dersom forrige eier av naboeiendommen hevdet en veirett, vil dette tale for at vi har å gjøre med en personlig servitutt. I såfall kan denne anses å ha bortfalt. Dersom naboeiendommen har skiftet eier flere ganger de siste 50 årene er et slikt holdepunkt utelukket.

 

Da går servitutten til neste eier av eiendommen. Spørsmålet blir da hvorvidt servitutten kan utvides til å omfatte barnehagens bruk av den. Høyesterett har avsagt flere dommer som utvider gamle servitutter til å omfatte mer moderne bruk, bla. Rt. 1937 s 355 og Rt. 1968 s 695.

 

For å gi et godt nok svar på om servl. § 2 er overskredet og således gir trådstarter visse rettigheter, må faktum avklares ytterligere: Hvordan er strøkets øvrige karakter? Er det et villastrøk? Hva er planene for strøket fremover? Har flere bedrifter tenkt til å slå seg ned der? Hvor lenge har du eid eiendommen?

 

Selv om formålet med servitutten er å avhjelpe en mangel på innkjørsel til servitutthavers eiendom, kan bruk av veiretten til barnehage forsvares dersom strøket er i ferd med å endre karakter.

 

Ja, det stemmer. Eieren av barnehagen påberoper seg veirett etter sedvane. Hun opplyser også at bruksretten står sterkere enn eiendomsretten og at det foregligger høyesterettsdommer på dette. Vi kan derfor bare glemme å gå mot sak mot henne mener hun. Naboeiendommen har skiftet eier flere ganger de siste 50 årene. Vi har bodd her siden 2006. Nabohuset var da privateid og vi hadde overhodet ikke noen konflikter når det gjaldt veiretten. Det var for oss helt greit at de benyttet vår eiendom til sin begrensede kjøring.

 

Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan datert 19.02.1990. Eiendommen og området ellers er avsatt til boligformål,- spesialområde bevaring. Barnehagen ligger midt i et gammelt villastrøk med flere verneverdige, gamle hus. Barnehagen er også et gammelt, bevaringsverdig hus fra 1880 i Sveitserstil. Vår bolig var "skyss-stasjon" for huset som barnehagen ligger i i gamle dager.

 

Jeg vil si at området overhodet ikke er i ferd med å endre karakter. Kommunen måtte vedta et unntak fra reguleringsplanen for å kunne tillate opprettelse av barnhage. Ved de to første behandlingene i planutvalget ble dette avvist, men ved tredje gangs behandling ble det godkjent, etter at barnehageier mente at flere av medlemmene av planutvalget var innehabile.

 

Hvis du ser på karet eier vi den øverste eiendommen. Barnehagen har allerede en inngang som er brei nok får både barnevogner og biler gjennom porten som er markert med grønt på kartet, men denne porten er spikret igjen.. Jeg stiller meg derfor tvilende til barnehagens behov for å bruke vår eiendom overhodet.

 

Tror du vi har noen sjangse ved en retssak?

Endret 30. april 2009 av jawil

[klilleng]

Én ting er hvis adkomsten over din vei var eneste mulighet for å komme seg inn og ut til barnehagen. Når de nå faktisk har gode muligheter for egen adkomst, men VELGER å ikke benytte disse, mener jeg det er meget tvilsomt at barnehageeier prøver seg på slike stunt som dette. Om servituttloven gjelder eller ikke kan man jo diskutere, men det er uansett ikke slik at en adkomstrettighet uten videre kan utvides på denne måten. Jeg mener det helt klart går langt over grensen for rimelighet. Hvis det går mot rettsak, så sørg for all del å få profesjonell bistand.

 

Disclaimer: Er ikke jurist.

 

Edit: Har du snakket med kommunen om dette? Hvis ikke kan det være verdt å forsøke før eventuell sak.

Endret 30. april 2009 av klilleng

[jawil]

Én ting er hvis adkomsten over din vei var eneste mulighet for å komme seg inn og ut til barnehagen. Når de nå faktisk har gode muligheter for egen adkomst, men VELGER å ikke benytte disse, mener jeg det er meget tvilsomt at barnehageeier prøver seg på slike stunt som dette. Om servituttloven gjelder eller ikke kan man jo diskutere, men det er uansett ikke slik at en adkomstrettighet uten videre kan utvides på denne måten. Jeg mener det helt klart går langt over grensen for rimelighet. Hvis det går mot rettsak, så sørg for all del å få profesjonell bistand.

 

Disclaimer: Er ikke jurist.

 

Edit: Har du snakket med kommunen om dette? Hvis ikke kan det være verdt å forsøke før eventuell sak.

 

Ja, det er det vi tenker også.. De kan med letthet åpne porten de allerede har og lage en parkeringsplass der. Muligens må de lage en ny port på innsiden for å få en "sluse" som gjør at barna ikke kommer i nærheten av bilene, men dette burde jo ikke være en umulig oppgave..

 

Vi må få hjelp av en advokat ja. Vi må bare skaffe en som kan dette feltet og tror på "saken" vår.

 

Vi har villaforsikring gjennom Gjensidige og tror muligens at vi kan få dekket deler av utgiftene gjennom forsikringen? Men vi må da havne i en "tvist" først. Og der er vi visst ikke enda.. Vi må vel begynne å sette opp et gjerde eller noe for å framprovosere noe..

[Sinqh]

Ja, det stemmer. Eieren av barnehagen påberoper seg veirett etter sedvane. Hun opplyser også at bruksretten står sterkere enn eiendomsretten og at det foregligger høyesterettsdommer på dette. Vi kan derfor bare glemme å gå mot sak mot henne mener hun. Naboeiendommen har skiftet eier flere ganger de siste 50 årene. Vi har bodd her siden 2006. Nabohuset var da privateid og vi hadde overhodet ikke noen konflikter når det gjaldt veiretten. Det var for oss helt greit at de benyttet vår eiendom til sin begrensede kjøring.

 

Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan datert 19.02.1990. Eiendommen og området ellers er avsatt til boligformål,- spesialområde bevaring. Barnehagen ligger midt i et gammelt villastrøk med flere verneverdige, gamle hus. Barnehagen er også et gammelt, bevaringsverdig hus fra 1880 i Sveitserstil. Vår bolig var "skyss-stasjon" for huset som barnehagen ligger i i gamle dager.

 

Jeg vil si at området overhodet ikke er i ferd med å endre karakter. Kommunen måtte vedta et unntak fra reguleringsplanen for å kunne tillate opprettelse av barnhage. Ved de to første behandlingene i planutvalget ble dette avvist, men ved tredje gangs behandling ble det godkjent, etter at barnehageier mente at flere av medlemmene av planutvalget var innehabile.

 

Hvis du ser på karet eier vi den øverste eiendommen. Barnehagen har allerede en inngang som er brei nok får både barnevogner og biler gjennom porten som er markert med grønt på kartet, men denne porten er spikret igjen.. Jeg stiller meg derfor tvilende til barnehagens behov for å bruke vår eiendom overhodet.

 

Tror du vi har noen sjangse ved en retssak?

 

Ja, dere kan ha en god sak. Høyesterettsdommene som har kommet på området omhandler i hovedsak gamle veiretter som utvides til å omfatte bilkjøring. Man har også ett tilfelle (som jeg vet om) der veiretten ble utvidet til å omfatte flere hytteeiere, men dette var under særlige omstendigheter. At disse dommene skal støtte motparten har jeg vanskelig for å se.

 

Dersom motparten anfører sin sak mht "sedvane" (hevd er det riktige ordet), har jeg vanskelig for å se at de kan vinne en sak. Hevdsbruken har vært av en slik art at en omfattende bruk som en barnehage representerer, ikke vil være aktuelt. Der skal et særskilt rettsgrunnlag til for å fravike stiftelsesgrunnlaget ved servitutter, og dette kan - ut i fra dine opplysninger - ikke foreligge her.

 

At strøket ikke endrer karakter taler i deres favør. Også det faktum at veiretten over den tjenende eiendom ikke er nødvendig for barnehagen taler i deres favør. Dersom dere seriøst vurderer en rettssak mot barnehagen så råder jeg dere til å få bistand av en advokat som er spesialist på fast eiendomsrettsforhold. For gudsskyld ikke velg en strafferettsadvokat, familierettsadvokat mv. En spesialist vil ha langt større mulighet til å oppdatere seg på underettspraksis på området og dermed gi deg bedre råd. Faktum lar seg dessuten sjeldent forklare godt nok over nett. Hør også med advokaten om dere kan anføre noe subsidiært på nabolovens § 2.

 

Om servituttloven gjelder eller ikke kan man jo diskutere, men det er uansett ikke slik at en adkomstrettighet uten videre kan utvides på denne måten.

 

Når sa jeg at servitutten kan utvides "uten videre"? Jeg sier heller ikke at servituttloven ikke kommer til anvendelse, men at du må sammenholde denne med hevdsloven. Hvis ikke har du intet stiftelsesgrunnlag å se hen til.

[klilleng]

Om servituttloven gjelder eller ikke kan man jo diskutere, men det er uansett ikke slik at en adkomstrettighet uten videre kan utvides på denne måten.

Når sa jeg at servitutten kan utvides "uten videre"?

Vet ikke, jeg har ikke sagt at du har sagt det. Innlegget mitt var generelt, og inneholder ingen sitater fra deg.

[jawil]

Takk til dere begge som har gitt mye nyttig hjelp og innspill!

 

Er det noen av dere som kan anbefale en advokat som er god innenfor dette feltet, dersom vanlig fornuft ikke skulle vinne fram?

[Ideal]

Sett opp et gjerde på en lørdag, plant trær langs innsiden av hele gjerdet.

Da må de saksøke DEG for å fjerne det.

[nomore]

Sett opp et gjerde på en lørdag, plant trær langs innsiden av hele gjerdet.

Da må de saksøke DEG for å fjerne det.

Dette går igjen ut over foreldrene som skal levere barn i barnehagen på mandag. Og de har ingen konflikt med trådstarter.

[osse-mon waits for alice]

Strengt tatt kan TS bare gi barnehagen en hammer, slik at barnehagen kan fjerne spikerene i porten. Slik går det heller ikke ut over foreldrene...

[Svinks]

Hvis du ser på karet eier vi den øverste eiendommen. Barnehagen har allerede en inngang som er brei nok får både barnevogner og biler gjennom porten som er markert med grønt på kartet, men denne porten er spikret igjen.. Jeg stiller meg derfor tvilende til barnehagens behov for å bruke vår eiendom overhodet.

Det påvirker kanskje ikke jusen i dette, men det hadde vært lettere å sette seg inn i problemstillingen dersom kartet hadde vist tydelig hvor både offentlig vei og hvor den omstridte adkomsten går samt eiendomsgrenser? Jeg ser bare et kart over to bygninger(?) markert med gult, diverse målelinjer og noen svarte linjer med svarte tverrstreker - hva er dette, skrenter, eiendomsgrenser eller veikanter?