Flervalgsprøver er en dårlig prøveform, generelt!

[GxE]

Hei!

 

En ny tendens er at det blir mer flervalgsprøver (avkryssingsprøver) på skolen (vgs/ og andre studerer) min oppfatning, men det er veldig opp til læreren. Men på flere eksamener er nå en del av eksamen flervalgsoppgaver (som jeg ikke har så veldig mye imot, da denne delen er liten, eks i Biologi vg3), dette fører til at flere lærere begynner med disse prøvene i stor skala!

 

Personlig synes jeg disse flervalgsprøvene er utrolig dårlig måte å teste elevenes kunnskap på. Disse flervalgsprøve er ikke helt åpen, med tydelige svar (det er ok), men det legges opp til at man må tolke og se på små ord og endelse, i tilegg til at man må selvfølgelig kunne stoffet. Dette blir da et ekstra stort problem for elever med lesevansker, da det er mye tolking og nyanser som avgjør om hvem oppgave som er riktig.

 

Målet med en prøve er at den skal reflektere nivået og forståelsen av stoffet, det gjør ikke flervalgsprøvene ofte! Generelt får færre topp karakterer og flere middels og færre bunnkarakterer. Noe som viser at de som jobber lite tjener på det og de som jobber mye taper på det er min generelle oppfatning. Disse prøvene kan være et sjeldent supplement av forskjellige test former, men burde være lavt prioritert.

 

Prøvene kan være med på at stoppe et kreativ og anvendelig kunnskapssamfunn (til en vis grad, hvis vi setter det på spissen!).

Hva synes dere??

[Gjest medlem-140898]

Helt enig med deg. Men desverre, er det læreren som bestemmer hvilken måte prøven skal være-

[Camlon]

Det er en grunn til læreren velger slike prøver, og det er fordi det er mindre rettearbeid. At den er en dårligere prøveform gir de blaffen i. I USA har de elektroniske avkrysningsprøver sånn at de ikke trenger å rette dem en gang. Det eneste du trenger å gjøre er å lage prøven og bruke et eller annet program til å velge hvilke svar er riktige. Noen lærere lot elevene rette hverandre avkrysningsprøver sånn at hun bare trengte å sjekke dem grovt. Vær glad for at vi er ikke der ennå.

[noob11]

Nuh, ja. Så lenge det er for å sjekke faktakunnskap er ikke avkrysning så galt. Skal man sjekke forståelse eller tolkning så funker det jo selvsagt ikke.

 

Det er forresten ikke bare rettearbeidet som er årsaken. Staten krever mer forkus på IKT og slike prøver er enkelt å vise til når man må dokumentere at man bruker IKT.

[GxE]

Ja jeg er utrulig glad for at vi ikke har kommet så langt ennå at alle prøver er sånn! Men håper det går an å sette en stopper for at det skal bli en dominerende prøveform..

Så lenge det er for å sjekke faktakunnskap er ikke avkrysning så galt.

 

 

Problemet er at det er veldig vanskelig å lage avkrysningsprøve/flervalgsprøve som viser hvor mye du kan, den kan ikke være for lett eller for vanskelig! Og når man kommer på et vist nivå på skolen (vgs) må spørsmålene være ganske vanskelige ellers klarer alle de, da blir ofte oppgavene sånn at du må tolke og ved en ørliten feil tolkning svarer du feil på noe du egentlig kunne svart fint på i en lang/kort- svaroppgave.

 

Elever mister kanskje litt av muligheten til å "bla (i hode)" i kunnskapen de har lært og forstått. Jeg opplever flere ganger under skriveprøver/muntligeprøver at jeg må gruble litt og finne sammenhengen (som gjerne kommer mer og mer mens man skriver/utdyper/prater!) mens på en avkrysningsprøve må man bruke 95 % av tiden på prøva går på å finne små feil (tolke)og sette et lite kryss som ofte sier veldig litte om hvordan mye disponibel kompetanse du har!

[noob11]

Jeg har primært erfaring fra ungdomskolen, og det ser ut til å fungere bra der. Men, det må jo være ting det finnes entydige svar på. Funker dårlig om stoffet kan tolkes/vurderes. Jeg har bare brukt det i naturfag og matte.

 

Er det temaer elevene skal vise sin forståelse i så må jo tekst/muntlig/annen åpen form brukes.

[GxE]

Det er mange som går med oppfatning at det er et enkelt og grei måte å prøve folk på.. Men som du sikkert har skjønt har ikke jeg så mye til overs, for slike prøver! Da som sagt de gir et lite inntrykk i hvor mye eleven kan og forstår uansett om prøven er vanskelig eller ikke. Eks en N&M prøve på skolen din er det sikker mange som liker avkrysningsprøver pga de er ofte er lettere å få bra på.. om det er fordi elevene øver så mye mer til en avkrysningsprøve enn en vanlig prøve DET tviler jeg på!

 

Det som fikk meg til å starte denne tråden er at jeg har vanligvis har fått gode karakter i eks bio og lignende. men nå som vi nesten bare har avkrysning har jeg liten mulighet på å få gode(topp) karakter, mens jeg ser de som vanligvis jobber lite hopper litt opp i karakter,, folk får ikke vist hva de kan, jeg vil at karakterene skal være så rettferdige som mulig! For å konkludere er det ikke en god måte å teste elever på, synes jeg; men, som sakt, kan brukes som supplement og for å variere men ikke som hovedprøveform!

[noob11]

Jeg kan ikke uttale meg for mye om det generelle nivået blant elevene siden jeg bare har vært i vikariat 4 uker så langt, men når jeg lager slike prøver så er avkrysningsspørsmålene helt konkrete ting som du enten kan eller ikke. Ting man ikke skal tolke på noe som helst måte. Så har jeg gjerne med noen spørsmål der man svarer i en tekstboks med spørsmål som tester forståelse av stoffet.

 

Jeg har kjørt 2 slike hittil, og min oppfattelse fra elevene som tar dem og de andre lærerene er at de alle er positive til måten spørsmålene stilles på og de alternativene man kan velge mellom. Men, jeg kjører ikke kun avkrysning. Det er noen åpne spørsmål også. Det må man ha for å teste forståelse.

 

Egentlig spiller det liten rolle hvordan man velger å teste elever. Hele skolesystemet er uansett et kunstig system som kun måler din evene til å oppnå mål i dette systemet. Hvorfor er en test mer rettferdig enn en annen? En rettferdig test er sykt vanskelig å lage siden de fleste legger forskjellige ting i hva rettferdig er. En vanlig måte er å tenke at alle skal ha samme test. Men, går man til golfbanen så får man handicap slik at folk med forskjellige evner skal ha tilnærmet like muligheter for å vinne. Det er jo heller ikke uvanlig at man deler elevene inn i grupper der noen tar 'vansklig' matte og andre tar 'lett'. Disse gruppene får naturlig nok også forskjellige prøver. Før man kan si at en test er rettferdig må man finne ut hvilke kriterier man legger til grunn for formen og rettingen av prøven.

 

Tingen med avkryssningsprøve er at de ikke legger like mye vekt på hukommelse siden man får en 'trigger' av å se det riktige svaret. Det er jo selvsagt også mye lettere å gjette, men det trenger ikke være galt i seg selv. Man får kanskje svar fra noen som gjetter på det de tror det er, men ville latt være å skrive noe på et åpent spørsmål siden er var for usikkre. Det er forøvrig vanlig å tilrettelegge prøver for elever med forskjellige vansker. Hvorfor ikke tilrettelegge for de som ikke har nok selvtillit til å svare?

 

Hvorfor er en prøve urettferdig når du får lavere karakter og andre får høyere? Skulle ikke forundre meg om de som fikk høyere karakter synes den andre formen er urettferdig (om de i det heletatt har tenkt på det da).

 

Men, om du klarer å definere noe som er absolut rettferdig skal jeg med glede innføre det for mine elever (så lenge det er innenfor de lover og regler lærere må forholde seg til)

[GxE]

Det virker som du lager flervalgsprøvene på en måte som jeg kan ”kjøpe” og det er fint at du prøver å kombinere litt mellom avkryssing og skrive svar..

Hvorfor er en test mer rettferdig enn en annen?

 

Som jeg sier er det ofte avkrysningsprøver ikke reflekterer innsatsen som er lagt ned i å forstå stoffet. Og når vi snakker om handikap er avkrysningsoppgaver noe som egner seg lite for folk med dysleksi å lese og skrive vansker (generelt).

JA! Samfunnet er fult av forsjellige folk, som lærer og vil forsjelige ting. På ungdomskolen må den viktigste oppgaven være å skape ungdom med en interesse av fagene og rette holdninger.. noen er mer praktisk anlagt og andre mer teoretisk og mange sliter med motivasjon.. MEN uansett kommer de ikke ut i et samfunn der debattene, samtalene, kunnskapsformidlig ikke skjer gjennom å gjenkjenne, vi trenger folk som tenker kreativt, vi må bare godta folk er forskjellige! Det finnes helt sikkert utallige pedagogiske metoder for å motivere elever uten om at ”lette/dårlige” prøver skal motivere de!

Dessverre må jeg meddele: så tror jeg om en elev som gir blaffen får ok(bra) på en avkrysningsprøve ganske ofte blir glad og ”arbeidslysten” like fort faller tilbake.

 

Hvorfor er en prøve urettferdig når du får lavere karakter og andre får høyere?

 

Jeg vil at alle skal få bra så det er sagt! Som jeg sier pleier de som jobber hard å få dårligere og de som ligger på lavere karakterer høyere, det er ikke helt rettferdig. Hva man får på prøver reflekter ikke alltid hvor mye du øver, uansett tror jeg ikke avkrysning reflekterer et nivå bra! Akkurat som en tall karakter sier veldig lit om hvor mye du jobber og hvordan du er! Et krys avgjør veldig mye!

Her kommer jeg med påstander etter og det er min erfaring! Jeg dumpet borti denne lenken: http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=17889 som tar opp noe av det samme som jeg sier.. Egentlig tror/ håper jeg ikke vi er så uenige og jeg står på mitt!

 

Jeg kan ikke gi deg en prøveform som er helt rettferdig, men jeg kan si at ikke avkrysning er det! Og at du som lærer burde være klar over det, variasjon er fint! Du burde teste elevene på flere måter og prøve se elevene litt vær for seg! Noen liker forsjellige ting ol selv om det er vanskelig…

Men som du sier er det ikke lett å få ting rettferdig!

[Stifi]

Sliter man med flervalgsprøver, vil man antakeligvis slite med andre prøveformer også.

[Camlon]

Største problemet med flervalgsprøver er at gjetting har for stor del i spillet. Får man en oppgave klarer noen å gjette seg frem til svaret ved f.eks. å utelukke svar som er urimlige, eller huske små detaljer som at det startet på d, eller noe lignende. Det bygger også på å kunne faktakunnskap når som oftest er det viktigst å kunne stoffet ikke faktaene. Har man om global oppvarming ville det f.eks. vært naturlig å spørre om hvorfor kloden blir varmere. Flervalgspørsmål som Hva bidrar mest til den globale oppvarmingen? Er et spørsmål man kan pugge av en person som egentlig ikke forstår hva global oppvarming er. Dermed kan de som er bare flink til å pugge og gode til å gjette få mye bedre karakterer uten å jobbe i det hele tatt. Det eneste faget det faktisk fungerer er matematikk.

Endret 8. mars 2009 av Camlon

[Douglas Quaid]

Har nesten aldri fleirvalsprøver, men dei gongene eg har vore borte i det, har hatt desse spørsmåla berre utgjort ein liten del av prøva. Noko eg ikkje likar er spørsmål som "Gjer greie for norsk mellomalder" og andre "skriv alt du veit om...". Då burde ein nesten hatt stikkord til hjelp, for det er svært lett å gløyme å ta med ting ein eigentleg kan. Tykkjer konkrete spørsmål der ein ikkje treng å skrive so alt for lange svar fungerer best. Slik som repetisjonsspørsmåla i lærebøkene.

[noob11]

Som jeg sier er det ofte avkrysningsprøver ikke reflekterer innsatsen som er lagt ned i å forstå stoffet. Og når vi snakker om handikap er avkrysningsoppgaver noe som egner seg lite for folk med dysleksi å lese og skrive vansker (generelt).

Tja, det ville nok være enklere for en med skrivevansker å sette et kryss enn å måtte skrive 3 avsnitt om noe. Men, har man lese/skrivevansker så er alt skriftlig et problem og man går for en muntlig løsning som regel.

 

Uansett. Tingen er at det finnes masse fin teori på hvordan man skal lage prøver, undervise osv. Problemet er at så og si all denne fine teorien forutsetter en verden der man har nok tid og resursser. Siden man selvsagt ikke har nok tid eller resursser så havner all denne fine teorien i bokhylla mens man tar avveininger om hva som er mest hensiktsmessig å faktisk gjøre. Jeg tror det er ytterst få lærere som ikke vet hvordan man burde gjøre det. Desverre får de ikke tid eller resursser til å gjennomføre det. Personlig er jeg tilhenger av nivådeling, klasser med max 10 elever og muligheten til å jobbe fleksibelt.

 

Hva er ulempene med flervalgstester:

De med lese/skrive vansker sliter.

Det går ann å gjette på svarene.

Det viser ikke forståelse med mindre prøven er godt laget.

 

Hva er fordelene:

Siden det er vanskligere å få dårlig karakter får læreren/skolen bedre resultater.

Det er enkelt å vise at trynefaktor ikke spiller noen rolle på karakteren.

Det krever mindre tid å rette (men mye mer tid å lage om den skal være god)

Den er enkel å ta med i rapporter til skoleeiere når de vil ha grafer osv.

Det er mulig å gi lik retting på tvers av lærere og skoler.

Færre foreldre/elever klager på karakteren siden det er enkelt å vis hvorfor karakteren ble som den ble.

Den er enkel å gjennomføre på data, noe som viser at man oppfyller krav om bruk av IKT i undervisningen.

 

Dette er selvsagt ikke en utfyllende liste, men det illustrere at det nok er endel mer tanke bak en slik test enn bare "yay, mindre tid brukt på retting" (selv om det sikkert er noen lærere som tenker slik også).

 

Jeg skal være enig i at flervalgsprøver er en prøveform som krever mer arbeid i forkant for å være god, og at det nok er langt flere dårlige flervalgsprøver enn gode. Men å si at det er en generelt dårlig prøveform er jeg uenig i. Jeg synes faktisk den er bedre enn feks stil siden man unngår skjønnsvurdering som er veldig forskjellig fra lærer til lærer.

[GxE]

Tja, det ville nok være enklere for en med skrivevansker å sette et kryss enn å måtte skrive 3 avsnitt om noe. Men, har man lese/skrivevansker så er alt skriftlig et problem og man går for en muntlig løsning som regel.

 

Et problem spesielt hos dyslektikere ar at de har lettere for å se ting på ”litt annerledes enn prøvelager ser den eks..” Dysleksi blir ofte omtalt som ordblindhet og det er ikke så langt i fra sant, konsekvensen av små lese/tolke feil som dyslektikere sliter med (spesielt når det blir mange oppgaver å sette seg inn i.. De har muligheten til muntlig prøve det vet jeg, men jeg vet ikke hvor mye det vil hjelpe.(?) (verd å prøve).. Men det er vel hele avkrysningprøveformen i hovedtrekk jeg ikke liker og vil prøve å begrense i omfang!

 

 

Hva er fordelene:

Siden det er vanskligere å få dårlig karakter får læreren/skolen bedre resultater.

Det er enkelt å vise at trynefaktor ikke spiller noen rolle på karakteren.

Det krever mindre tid å rette (men mye mer tid å lage om den skal være god)

Den er enkel å ta med i rapporter til skoleeiere når de vil ha grafer osv.

Det er mulig å gi lik retting på tvers av lærere og skoler.

Færre foreldre/elever klager på karakteren siden det er enkelt å vis hvorfor karakteren ble som den ble.

Den er enkel å gjennomføre på data, noe som viser at man oppfyller krav om bruk av IKT i undervisningen.--

 

Det er lett å slenge ut mange ut mange påstander! Men som jeg har lært gjennom drøftende oppgaver og prøver.. er kritisk tenking og vurdering! Du slenger ut mange løse påstander som jeg ikke føler har noe som helst tyngde i

La oss se på de:

Siden det er vanskligere å få dårlig karakter får læreren/skolen bedre resultater.

Skolens målsetning er vel ikke å få gode karakter pga en omdiskutert prøve form! Du får dette mer til å høres ut som en nødløsning.

Det er enkelt å vise at trynefaktor ikke spiller noen rolle på karakteren.

Hvis jeg forstår deg rett er her.. Så er jeg relativt enig.

Det krever mindre tid å rette (men mye mer tid å lage om den skal være god)

Sant tidsbesparende.. Men det merker elevene dessverre ofte lite til, uten om at de får prøva tidlig tilbake!

Den er enkel å ta med i rapporter til skoleeiere når de vil ha grafer osv.

Du kan like greit ta med rapporter fra alle mulig teste på møter ol det er bare å legge det inn i Excel, ser ikke helt den store revolusjonen her!

Det er mulig å gi lik retting på tvers av lærere og skoler.

Dette er mulig og gjøres på alle eksamener som er sentral gitt uansett frafør! Det behøver ikke å være en flervalgsprøve. Men en fordel her kan jo være generelle kartleggings tester som det kan brukes og sendes inn elektronisk for å lege en grov oversikt.

Færre foreldre/elever klager på karakteren siden det er enkelt å vis hvorfor karakteren ble som den ble.

Det er vanskelig for mange å klage på slike prøver, for de er så entydige! Uten at det er en fordel, da jeg ser det som positivt at elevene engasjerer seg!

Den er enkel å gjennomføre på data, noe som viser at man oppfyller krav om bruk av IKT i undervisningen.

Hvor en tyngde i denne påstanden.. I dagens skole er det vel problemet at IKT blir brukt for mye! Hvis skolene har problemer med dette tror jeg de ansatte mangler kreativbrukssans eller noe sånt..

Jeg skjønner at det er en del argumenter for disse prøvene men jeg er ikke helt enig med deg som du skjønner!

 

Jeg kan godta disse prøvene på noen ting: enkel faktatesting og andre enkle prosedyrer. Og da uten at de er tolkende i alt for stor grad. Og i noen tilfeller kan brukes til å teste elevens evne til å analysere kunnskap.

Elevene bør lære å tenke og anvende kunnskap. Jeg synes lærer skal være forsiktig med å gi slike prøver uten for det som er nevnt (enkel faktatesting og andre enkle prosedyrer).. Fakta og en del prosedyrer og regler kan være lurt å kunne.. Men det hjelper så lite å klare å svare på en avkrysningsprøve hvis man ikke får brukt kunnskapen.. Det virker som du har blidt ”frelst” av disse prøvene og dessverre svært ikke ser de negative aspektene ved de.. Kanskje hvis du leser denne artikkelen du skjønner litt mer hva jeg snakker om! http://www.fairtest.org/facts/mctfcat.html

[noob11]

La oss se på de:

Siden det er vanskligere å få dårlig karakter får læreren/skolen bedre resultater.

Skolens målsetning er vel ikke å få gode karakter pga en omdiskutert prøve form! Du får dette mer til å høres ut som en nødløsning.

Tro det eller ei, men skolene har egeninteresse av at karakternivået er høyt. Når du kommer til høyere utdanning er det en direkte kobling mellom produksjon av studiepoeng og statlig finansiering. På en ungdomskole er det omtrent umulig å stryke i et fag. Noe av grunnen til det er at det vil virke negativt på adminstrasjone og den enkelte læreren om det skulle skje.

Det er enkelt å vise at trynefaktor ikke spiller noen rolle på karakteren.

Hvis jeg forstår deg rett er her.. Så er jeg relativt enig.

Ja, det er vansklig å gi bedre karakter til en elev man liker når det ikke er vurdering av svarene.

Det krever mindre tid å rette (men mye mer tid å lage om den skal være god)

Sant tidsbesparende.. Men det merker elevene dessverre ofte lite til, uten om at de får prøva tidlig tilbake!

Jeg tenkte selvsagt på tiden til læreren, ikke elevene. Læreren får da tid til andre ting.

Den er enkel å ta med i rapporter til skoleeiere når de vil ha grafer osv.

Du kan like greit ta med rapporter fra alle mulig teste på møter ol det er bare å legge det inn i Excel, ser ikke helt den store revolusjonen her!

Tingen er at det er mye lettere å vise at 26 stk har svart riktig på dette spørsmålet, enn å vise frem 26 forskjellige svar på et åpent spørsmål. Det fungerer på samme måte som spørreundersøkelser.

Det er mulig å gi lik retting på tvers av lærere og skoler.

Dette er mulig og gjøres på alle eksamener som er sentral gitt uansett frafør!

Det du sier her er direkte feil. Et åpent spørsmål gir rom for tolkning og forskjellige sensorer vil tolke det forskjellig. En kan feks se på matte. Noen sensorer gir mer poeng enn andre for delvis riktig svar, pga utregning. Som en del av lærerutdanningen har jeg gått gjennom flere eksamner fra flere sensorer. Det er helt klart forskjeller, selv om man har et felles grunnlag for hva som skal vektlegges. Noen sensorer følger også reglen om at man skal rette "snilt" på prøver under 3 og "strengt" på prøver over 4.

Færre foreldre/elever klager på karakteren siden det er enkelt å vis hvorfor karakteren ble som den ble.

Det er vanskelig for mange å klage på slike prøver, for de er så entydige! Uten at det er en fordel, da jeg ser det som positivt at elevene engasjerer seg!

Jeg argumentere hele tiden fra den siden som lager prøven. For skolen og læreren er klager på karakterer en negativ ting siden det spiser tid og resursser som ellers kunne blitt brukt til noe skolen/læreren finner mer fornuftig.

Den er enkel å gjennomføre på data, noe som viser at man oppfyller krav om bruk av IKT i undervisningen.

Hvor en tyngde i denne påstanden.. I dagens skole er det vel problemet at IKT blir brukt for mye! Hvis skolene har problemer med dette tror jeg de ansatte mangler kreativbrukssans eller noe sånt..

Det er mål på at man skal bruke IKT i undervisningen, og de senere årene har skoleierne (kommunen/staten) krevd mer dokumentasjon på at det blir brukt. Det er da enkelt å vise til en prøve istendenfor å si at man bruker powerpoint osv. Prøven kan de se har blitt brukt, mens de kan ikke vite at en powerpoint faktisk er brukt. Nå er det fortsatt lærernes bruk av IKT jeg snakker om, ikke elevenes. Det er mange lærere som mangler kompetanse på bruk av IKT. Desverre.

 

 

Det jeg prøver å illustrere med momentene over er at lærere/skolen har andre kriterier for vurdering av prøveformer enn det elevene har.

Elevene bør lære å tenke og anvende kunnskap. Jeg synes lærer skal være forsiktig med å gi slike prøver uten for det som er nevnt (enkel faktatesting og andre enkle prosedyrer).. Fakta og en del prosedyrer og regler kan være lurt å kunne.. Men det hjelper så lite å klare å svare på en avkrysningsprøve hvis man ikke får brukt kunnskapen.. Det virker som du har blidt ”frelst” av disse prøvene og dessverre svært ikke ser de negative aspektene ved de.. Kanskje hvis du leser denne artikkelen du skjønner litt mer hva jeg snakker om! http://www.fairtest.org/facts/mctfcat.html

 

Nå sa jeg vel i en av de første postene min at jeg brukte flervalg for å teste faktakunnskap, så jeg ser ikke helt hvorfor du trekker konklusjonen at jeg er blitt 'frelst' av disse prøvene. Ja, det er negative sider ved flervalg, men det er negative sider ved alle prøveformer. Det blir hele tiden en avveining av mange faktorer. Hvis en lærer hadde ubegrenset tid/resursser tror jeg ikke man hadde brukt flervalgsprøver. Men, en lærer må ta hensyn til det staten, kommunen og adminstrasjonen vil. Han må også klare å nå sine mål med de ressurser som er tilgjengelig. Da er det naturlig at man må gjøre avveininger som resulterer i en ikke ideell måte å gjøre ting på.

 

Når det gjelder tyngden på mine påstander så er jeg sterkt fristet til å bruke argumentum ad verecundium siden det jeg sier enten er direkte observert eller/og påstått av bøker på mange hundre sider, men jeg får vel la vær

[GxE]

Jeg skjønner argumentasjonen din.. men stiller meg undrene til en del ting..

Når det gjelder tyngden på mine påstander så er jeg sterkt fristet til å bruke argumentum ad verecundium siden det jeg sier enten er direkte observert eller/og påstått av bøker på mange hundre sider,

Jeg føler fortsatt ikke at alle dine påstaner står så sterkt (kommer tilbake til)..

men jeg får vel la vær

Hva skal du la være med

Nei for all del, altså jeg har lengtet etter en fruktbar debatt om dette lenge, har ikke hatt tid til å svar før nå men..

 

For å klare opp litt igjen…

Nå sa jeg vel i en av de første postene min at jeg brukte flervalg for å teste faktakunnskap, så jeg ser ikke helt hvorfor du trekker konklusjonen at jeg er blitt 'frelst' av disse prøvene.

Da er vi enig om at disse prøvene altså har en del begrensinger… Og som du har sagt, går det an å kombinere (to deler på prøva), men som vi er ening i at det gjeller fakta og klare ting..

Noe som jeg har nevnt et par ganger..

 

Jeg konkluderte ikke med at du var ”frelst” av disse prøvene

Det virker som du har blidt ”frelst” av disse prøvene og dessverre svært ikke ser de negative aspektene ved de..

Ordet ”frelst” var kanskje feil valgt, men det virker som du liker de og synes dette er en god prøveform og som det kommer fram virker det som du bruker den på en fornuftig måte!

men når du argumenter så varmt for denne prøveformen, er det lett å bli litt ivrig å bruke et kanskje uegnet ord…

 

Så var det dine argumenter som vist nok har en sterk tyngde, noe jeg er delvis er uenig i, spesielt på noen av dem! jeg vil derfor ta for meg noen av disse igjen:

La oss se på de:

Siden det er vanskligere å få dårlig karakter får læreren/skolen bedre resultater.

Skolens målsetning er vel ikke å få gode karakter pga en omdiskutert prøve form! Du får dette mer til å høres ut som en nødløsning.

Tro det eller ei, men skolene har egeninteresse av at karakternivået er høyt. Når du kommer til høyere utdanning er det en direkte kobling mellom produksjon av studiepoeng og statlig finansiering. På en ungdomskole er det omtrent umulig å stryke i et fag. Noe av grunnen til det er at det vil virke negativt på adminstrasjone og den enkelte læreren om det skulle skje.

Selvfølgelig prøver alle skoler å få høye(ikke lave) karakterer, men som sakt hvis målet var å få høye karakter kanskje unaturlig høye karakter mister man hele poenget med skolen. Da det er synd hvis en prøveform hjelper klassen opp i karakter gjennomsnittlig, da den ofte avspeiler nivået dårlig. Når du kommer opp med argumentet om finansiering, rister jeg litt på hodet, bra at det ikke gjeller ungdomskolen (etter hva jeg vet). Da lave karakterer kan tyde på at lærer og elever trenger mer hjelp. På høyere/private/ikke obligatoriske skoler kan dette ha noe for seg, men..! Det virker fortsatt som en nødløsning for meg, noe den også delvis har blidt noen plasser, der de har slitt med lavt kunnskapsnivå og høy strykprosent, noe de har løst ved disse prøvene uten at elevene har blidt noe flinkere.. En slik tankegang burde ikke brukes og begrenses på grunnskolen og vgs.

Jeg sier ikke at det skal være forbudt å tillate disse prøvene, men dette er et dårlig argument spør du meg..

 

Det er mulig å gi lik retting på tvers av lærere og skoler.

Dette er mulig og gjøres på alle eksamener som er sentral gitt uansett frafør!

Det du sier her er direkte feil. Et åpent spørsmål gir rom for tolkning og forskjellige sensorer vil tolke det forskjellig. En kan feks se på matte. Noen sensorer gir mer poeng enn andre for delvis riktig svar, pga utregning. Som en del av lærerutdanningen har jeg gått gjennom flere eksamner fra flere sensorer. Det er helt klart forskjeller, selv om man har et felles grunnlag for hva som skal vektlegges. Noen sensorer følger også reglen om at man skal rette "snilt" på prøver under 3 og "strengt" på prøver over 4.

At jeg tar direkte feil her er ren svada! Det er sant at et åpent spørsmål gir rom for tolkning, men slike åpne spørsmål egner seg uansett ikke til avkrysning. Når det gjeller matte er det meget sjeidet åpne spørsmål i dette faget og enda sjeldnere å ha avkrysningsprøver i dette faget (hvert fall når man er over + - * stadiet) blir det feil å ha slike prøver i dette faget.

Altså matte er et fag der det ikke gis eksamen med noe avkrysning derfor er det generelt lite brukt. Når det gjeller sensor tolkning av prøver, kommer det med en detaljerte sensorveiledning på eksamen, der det står om utregning og lignende skal belønnes ned til ganske små detaljer. At noe er snillere og lignende på rettinga uten at det er bemerket i noe veiledningsskriv virker spesielt! Men som i den humane verden vi ennå lever i må man lære å leve med små forskjeller, da disser er ganske små i det gitte eksempelet.

Men sant det gir en mulighet og en lettere måte for å teste en generell forståelse av forskjellige faglige ting.

 

Hvis en lærer hadde ubegrenset tid/resursser tror jeg ikke man hadde brukt flervalgsprøver. Men, en lærer må ta hensyn til det staten, kommunen og adminstrasjonen vil. Han må også klare å nå sine mål med de ressurser som er tilgjengelig

Nå er det vel slik at de aller fleste lærerne ikke bruker flervalgsprøver og at de for en del år tilbake ikke hadde hørt om det en gang .. Det er fult mulig å bruke mange andre prøveformer, de fleste lærerne gjør det og mange lærere jeg har vært i kontakt med stiller seg også ganske kritiske i bruken av disse prøvene. Etter hva jeg vet er det vel ikke staten, kommunen og administrasjonen som bestemmer hvilke prøveformer som blir brukt lokalt og av vær enkelt lærer, men ressurser og lignende er opp til de øvre maker, men som sakt har vi i alle år klart oss uten denne prøveformen, som noen ganger kan virke som en nødløsning , men som også har noen områder den fungerer på

 

 

G

[noob11]

..er jeg sterkt fristet til å bruke argumentum ad verecundium

Hva skal du la være med

Fordi den type argument ikke gangner en debatt i videre grad.

 

... men som sakt hvis målet var å få høye karakter kanskje unaturlig høye karakter mister man hele poenget med skolen....

tingen er at det er mange parter i norsk skole, og de har forskjellige målsetninger. Noen elever vil ha best mulig utdannelse, noen elever vil ha det lettest mulig. Noen lærere vil ha det enklest mulig for seg selv, noen vil ha gjøre det beste for elevene (selv om hva som er best for elevene er en stor debatt), noen skoleadministrasjoner vil ha best mulig rykte på skolen, noen vil ha færrest mulig problemer med sine eiere osv.

 

Så, det at noe idellt sett er best for elevene er ikke altid med i vektleggingen av faktorer en gang.

 

For samfunnet, hva er poenget med skolen? Det er å få nyttige samfunnsborgere. Er det å være nyttig samfunnsborger altid det beste for en elev? Kanskje, kanskje ikke.

 

Når det gjelder finansieringen så er det mest fremtredene i høyere utdanning. Ca 40% av pengene høyskoler/universiter får er basert på en produksjonskomponent (studiepoeng, publiseringer osv.) For en ungdomskole er ikke dette det største problemet, men en ungdomskole som gjør det dårlig over tid kan bli satt under adminstrasjon. Dvs at rektor m/flere mister jobben sin. Jeg tror ikke det er så veldig unaturlig at mennesker tar grep for å ikke miste jobben sin.

 

.. Når det gjeller matte er det meget sjeidet åpne spørsmål i dette faget og enda sjeldnere å ha avkrysningsprøver i dette faget ..

Poenget mitt var at det selv i matte, der man i grunn ikke har tolkningsspørsmål, har forskjeller mellom hvilke sensor man har. Det skulle 'bevise' at det er feil at man har en felles og lik retting selv på sentralt gitte prøver. Nå skal jeg ikke nevne navn, men jeg har selv sett eksamensretting, og det jeg sier om variasjon skjer. Om det er riktig er en ting, men at det skjer kommer man ikke vekk fra. Med en elektronisk flervalgsprøve har man egentlig gjort rettingen på forhånd, slik at alle blir rettet helt likt. Selvsagt kan slikt også virke uheldig for noen, men det er en annen debatt.

 

..Nå er det vel slik at de aller fleste lærerne ikke bruker flervalgsprøver og at de for en del år tilbake ikke hadde hørt om det en gang..

Kanskje noen lærere ikke har hørt om slike prøver, men da kan de ikke ha hørt særlig godt etter. Jeg tok selv slike prøver når jeg var barneskoleelev, og det er jo ca 20 år siden.

 

 

Men, for at du ikke skal missforstå meg. Jeg forsøker å vise at det finnes praktiske situasjoner det er det er argumenter for å bruke flervalg. Jeg prøver ikke å si at i en ideel verden så er dette gode argumenter.

 

Det jeg ser som en perfekt skole er en skole med 5-8 elever per lærer. En fleksibel tidstruktur, og karakterer basert på måloppnåelse som blir målt gjennom en blanding av skriftlige arbeid og en slags disputas. Jeg er også tilhenger av at man får gå i klassen over når man har nådd målene for det trinnet man er i, ikke slik det er i dag der man utelukkende ser på alder. Jeg har ingen tro på at dette kommer til å skje.

Endret 21. mars 2009 av noob11

[Fadeless]

Har selv gjennomført en del slike prøver i mitt liv, og for min del har det bare vært positivt.

Når du plutselig får 3 svar alternativer, og du har lest godt, er det enkelt å vite hvem av de som er riktig. Når du liksom ser det riktige svaret, så er det lett å huske at du leste om akkurat dette, og mange prøver er også svært logiske.

 

Men det er en ting som er veldig negativt med slike prøver, enkelte lærere har gjort det slik at vist du krysser ut feil alternativ, så får du minus-poeng. Har selv en kamerat som gikk ned en hel karakter pga av dette på en prøve.

[Skugga]

Det er da ikke negativt.. man skal tross alt ikke bli belønnet for å gjette.

[Fadeless]

Det er da ikke negativt.. man skal tross alt ikke bli belønnet for å gjette.

 

 

Se for deg en vanlig prøve med 10 oppgåver. Og fordi du har feil på en ting, så får du bare 8 riktige selv om du egentlig har 9. 

 

Og i værste fall kan den trekke mer en 1 poeng, kanskje 3!

 

Så då ender du opp med 6 riktige når du egentlig har 9.

Endret 21. mars 2009 av Fadeless