MPX / DELTASERVICE - erfaring og fakta.

[osse-mon waits for alice]

På samme måte kan man gå i detalj angående f.eks. kamerafunksjonalitet på en mobiltelefon. Det er ikke noe 99,99 % av forbrukere har et reelt behov for. De lider ingen nød om de må leve uten kamera i telefonen en måneds tid. Et unntak kan være om mobiltelefonen er eneste kamera man eier og man reiser på ferie i perioden telefonen er inne til service. I så fall får forhandler fikse enten et lånekamera eller en telefon med kamera for kunden. Uansett er det enkelt å argumentere for at kostnaden for selger veier mye tyngre enn ulempen for forbruker i de aller fleste lignende tilfeller. De tilfeller der kunden har et reelt behov for f.eks. e-post, kamera o.l. er det som regel snakk om telefoner som i hovedsak brukes i næringssammenheng, og da gjelder plutselig ikke forbrukerkjøpsloven lenger ...

 

Jeg rister VELDIG på hodet når jeg leser dette. Poenget er ikke at man har kjøpt en telefon som tilfeldigvis har kamera og mp3-spiller. Man har kjøpt et produkt som har en rekke egenskaper. Det er irrelevant om det er et kamera man kan ringe med, eller en mp3-spiller man kan ta bilder med. Poenget her er utelukkende at man har kjøpt et produkt med gitte egenskaper.

 

Jeg har en telefon som jeg har kjøpt, UTELUKKENDE fordi den har godt kamera og exchange-støtte. Kameraet bruker jeg ALDRI i jobb, exchange-støtte et par ganger i uken. Jeg synes det er ille å være uten kamera i en mnd, selv om jeg har andre digitalkameraer tilgjengelig. For meg vil det være svært kjedelig og uheldig, da jeg tar mange bilder av min nyfødte datter. Det gjør jeg ABSOLUTT IKKE i jobbsammenheng.

 

Du ser denne saken utrolig egosentrisk. Det at du mener et kamera på en mobil er jobbrelatert får du stå for. Tingen er at forskjellige folk har forskjellige behov i hverdagen. Jeg sender masse MMS, og dette er viktig for meg. En telefon uten denne støtten er for meg ubrukelig, fordi da kan jeg kun ringe med den. For andre kan dette være likegyldig.

 

Det at en reparatør/forhandler/selger ikke har nok låneprodukter er ikke sluttbrukers problem. Da får heller leverandørene gå på importører/produsenter for å få et større lager av adekvate produkter. Markedsmessig kan dette føre til en prisstigning for reparatør/forhandler/selger på noen promille, noe de da heller får dekke inn på andre måter.

 

Det eksisterer INGEN klare avgrensinger i lovverket i forhold til behov for sluttbruker. Vesentlig kostnad er én ting, der bør man diskutere hvordan dette skal regnes ut. Er det i prosent av nypris, basert på avanse på produktet eller i rene penger tapt?

 

Gleder meg til å se flere slike saker i domstolene!