Når er det egentlig vanlig å Forlove/gifte seg/få barn?

[Astralnoise]

Jeg har lurt litt på dette. Siden jeg har kommet inn i et såpass stabilt forhold at jeg satser på at det varer livet ut (Vi skal snu statistikken!), så lurer jeg på når vi egentlig bør inngå de forskjellige båndene. Jeg er nå 19 år og er hallveis i mitt studieløp på ca. 6 år. Hun er 16 og har videregående igjen, samt sikkert tre eller fem år med studier. Hun ligger altså tre år etter meg.

 

Jeg tenkte på at vi kunne forlove oss når hun ble 18 eller 20. Ikke noe tullball bare med ringer, men en ekte forlovelse og inngåelse av partnerskap. Jeg har en vill teori om at jeg kan dø tidlig av kreft (siden både mamma og bestefar gjorde det), så jeg vil være på den sikre siden.

 

Så kunne jeg tenke meg at vi gifter oss når hun er ca. 23 år. Vi har snakket litt om det, og hun gleder seg som bare faen til å gifte seg. Kanskje litt barnslig, og vi er tross alt studenter. Men hvorfor ikke? Vi skal jo ikke akkurat servere ei Champagne til hver eneste gjest og feire det på grand hotell. Har tenkt på en litt alternativ seremoni ute mellom trærne, kanskje i en stor hage. Få satt opp et lite podie med et par bannere bak. Så skal jeg tvinge dommeren til kalaset for å vie oss, for jeg gjør det ikke på et kontor.

 

Til slutt har vi tenkt å få barn sånn ca. når hun er 25, for da har antakelig vis jeg, og kanskje hun, fått oss jobb og hun er ferdig med studiene.

 

Hva er egentlig vanlig i dag? Er det veeeldig tidlig å få barn? Jeg synes faktisk det er i seneste laget. Mamma og pappa fikk meg når de var i slutten av tredveårene, og jeg har ofte fått merke at de er en HEEEELT annen generasjon enn andre foreldre med barn på min alder.

 

Har du noen planer for livet med din (evt.) kjære?

Endret 22. oktober 2008 av Astralnoise

[Zash]

-

Endret 27. november 2008 av Zash

[panzerwolf]

Med tanke på at dere er såpass unge nå, høres planene gode ut. Da kjenner dere hverandre godt og har kommet ut av festeperioden (mtp at dere faktisk har planlagt såpass mye allerede). Jeg vil heller se på hvor dere er i livet framfor alder. Er dere godt etablerte når hun er 25, er det ikke ungt å få barn. Selv om det stort sett går bra, er det mye enklere om man har flere bein å stå på når barn kommer inn i bildet framfor om man er 19 og uten noe utdanning/ erfaring utover videregående.

[choer_]

Bare vent med det aller siste skrittet til hun er ferdig med tenårene. Ikke meningen å være pesimist, men livet kan fort snu i det uventede. Selv om alt er bra. Etter tenårene er det oftest større sjans for at tinge er mere stabile. Det avhenger sevfølgelig av personen også. Om det skulle gå galt, husk at livet kan endre seg like fort i gjen til det positive der det finnes nye muligheter.

[brutal_mann]

Forstår egentlig ikke hva du spør etter. Svaret på trådtittel finner du hos SSB. Til resten ønsker jeg dere bare lykke til

[Astralnoise]

Forstår egentlig ikke hva du spør etter. Svaret på trådtittel finner du hos SSB. Til resten ønsker jeg dere bare lykke til

 

"Har du noen planer for livet med din (evt.) kjære?"

 

Dette gleder jeg meg til at SSB legger ut statistikk over.

[Skugga]

Håper du gir henne innblikk i opplegget ditt.

[Thlom]

Jeg tenkte på at vi kunne forlove oss når hun ble 18 eller 20. Ikke noe tullball bare med ringer, men en ekte forlovelse og inngåelse av partnerskap.

Hva er en ekte forlovelse og hva mener du med inngåelse av partnerskap?

[Astralnoise]

Ah, feil ord. Samboer var det jeg tenkte på.

Jeg tenkte å bake inn en forlovelse i det der, sånn at vi gjør begge deler på samme tid.

Sånn at vi blir "hverandres" rent juridisk sett.

[Thlom]

En samboerkontrakt? En forlovelse er strengt tatt ikke noe annet enn at man har sagt at man skal gifte seg.

[kanonkent]

Får vell ligge ut mine planer for resten av livet mitt da:

 

Har dame som er 19, det samme som meg, og er inne i vår 12 måned sammen nå, og begge har som mål at forholdet skal vare livet ut! Jeg er da i militæret for øyeblikket, så ser minimalt til min kjære, men begge viste hva de gikk til da jeg reiste i militæret, og det er forsåvidt greit. Hvis alt går som planlagt, håper jeg at vi blir forlovet etter militæret!

 

Hun har planer om å studere i Storbritania, og jeg har planer om å komme meg ut i oljen fort som mulig, slik at jeg kan flytte bort til henne. (Noe jeg sikkert kommer til å gjøre uansett).

 

Giftemål har jeg egentlig ikke tenkt noe spessielt på, ikke barn heller.

 

Laaars, dette har du ikke sagt noe til meg om! På tide at du kommer deg hem no!

[Mirann]

Dere er unge, hvorfor planlegge alt i deltajer? Liver går sjeldent sånt man planlegger det uansett.