Dikt på folkemål

[tjodrik]

Hei, jeg er på jakt etter en (komplett) diktsamling av en norsk dikter som skrev/skriver på det vi kan kalle 'folkemål'. Med det mener jeg 'vanlig ikke-stilistisk østlandsmål/Oslo-mål'. Et slikt språk en vanlig norsk arbeidsmann i Oslo-området snakker med sine venner, om du vil. Øystein Sunde er et godt eksempel på det jeg er ute etter, men i dette tifellet er jeg ute etter dikt som ikke ble diktet til melodi.

 

Jeg er altså ikke ute etter noe som Alf Prøysen (som blir for dialektalt, også litt gammaldags), eller mesteparten av de diktene vi leser i skolen nå til dags, da de fleste av dem ble/blir diktet på konservativt riksmål/bokmål.

 

Takker på forhånd for gode forslag!

[Lolla Palooza]

Den eneste jeg kommer på som kan passe, er Arild Nyquist.

 

Noen eksempler fra hans dikt:

 

"Ja, nå bor de hos hverandre

i samme jævla kåk

og muttern elsker Beatles

og ofte blir det bråk."

 

"Jeg liker å rusle i skauen

under store, susende trær

og putte sopp oppi kørja

og røde og blåe bær."

 

"for nå er høsten godt i gang

og jeg kan gå på epleslang

og jeg kan stjæle flaskepærer"

 

En komplett samling får du eventuelt finne selv.