Gå til innhold

Thend

Medlemmer
  • Innlegg

    4 599
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Thend

  1. Ylvis har og ein sch-lyd i begynnelsen av ordet.

     

    Når du skriver sch-lyd, mener du da sj-lyd?

    Du tar uansett feil. :p Ylvisen uttaler faktisk kj-en sin forskjellig fra sj-en sin når han imiterer østlandsdialekt. Ikke verst.

     

    Las eit tips om å finne riktig posisjon på tunga.

     

    Først taler du ut "hiiiii" høgt

    Så kviskrer du "hiiiii" lågare

     

    Der er tunga noko lunde i riktig posisjon for å uttale kj.

     

    Hvorfor, 'h' har da et helt annet artikulasjonssted enn 'kj'? ;)

     

     

    Flere i denne tråden burde lese Gjert Kristoffersens bok om (øst)norsk fonologi. Veldig interessant lesning (men ganske tungt for nybegynnere). :)

  2. Engelsk ch uttales uansett ikke som norsk kj. Jeg er klar over at visse vestlendinger har en slags t-lyd inne i kj-en sin, men den er fortsatt palatal.;)

     

    Endelig et skikkelig bidrag til tråden!

    Hadde vært fint med lydopptak eller video, slik at jeg kan lære meg kj-lyden. Er den jeg sliter med.

     

    Jeg aner ikke om det her hjelper, men her har vi et eksempel på en bergenser som faktisk klarer å uttale kj-lyden 'korrekt'.

     

    Hør på hvordan han sier kjempeform, kj-lyden er, for å forfalle til legmannsuttrykkene, på en måte mye 'tynnere'. Sammenlign med sj-lyden i skyld og er sånn, som da er tilsvarende tjukkere.

    :)

  3. Endelig et skikkelig bidrag til tråden!

    Hadde vært fint med lydopptak eller video, slik at jeg kan lære meg kj-lyden. Er den jeg sliter med.

     

     

    ...eller så kan du bare prøve å uttale navnet Kjersti. Hvis du sier Schjærsti, trenger du hjelp av en logoped.

     

    Trådstarters problem er jo at vedkommende ikke helt hører forskjell. Og logopeder er onde mennesker, alt som trengs er litt basiskunnskap om fonologi, ikke bland inn disse pedagogikerne. ;)

     

    Tenk på hvordan en amerikaner uttaler f.eks chips, challenge osv. så har dere den sånn ca.

    Hva har dette med kj-lyden å gjøre?

  4. Norsk skogkatt eller siameser?

    (Ikke meninga å være drittsekk, men sånne forklaringer er ofte mer til skade enn til gavn :) )

     

    La meg gjenta

    Den uttales med mer eller mindre samme tungeplassering som j. Altså, om du sier 'jo' mange ganger etter hverandre og samtidig stadig øker friksjonen mellom tunge og gane (altså mer 'visling'), vil du ende opp med denne lyden.
  5. I nord snakker de jo så kjedelig korrekt Standarddeutsch. ;)

    I Saarland derimot.

    Ebenfalls typisch saarländisch ist die die Nichtunterscheidung zwischen sch [ʃ] und weichem ch [ç] (ch wie in weich, nicht wie in Loch): Beide Phoneme sind in weiten Teilen des Saarlandes allophon und werden als relativ weiches, fast schon stimmhaftes sch ausgesprochen. Dieser Laut, ein alveolopalataler Reibelaut [ɕ], liegt zwischen dem Standarddeutschen sch und ch. Diese Allophonie führt beispielsweise dazu, dass die Wörter Kirche und Kirsche beide als Kersch /kɛɐɕ/ ausgesprochen werden und nur anhand des Kontexts unterscheidbar sind.

     

    Men nå sporer tråden fullstendig av. Jeg synes innlegg #21 er veldig flott, og trådstarter kan gjerne komme med noen spørsmål med utgangspunkt i det.

  6. Hva er egentlig forskjellen på kj, sj og skj, både i lyd og skriftlig?

    Jeg bruker ihvertfall samme lyden for alle tre, men har hørt at det er forskjeller.

    Hvorfor har vi alle tre måtene, og ikke bare en felleslyd/skrivemåte? Eller et eget tegn for den slags skyld?

     

    Skj, sj, sk foran visse vokaler og også rs (i hvert fall for de aller fleste som ikke skarrer) uttales likt.

    Det er en ustemt, postalveolar frikativ.

    Dette er en veldig vanlig lyd blant verdens språk, og er ganske sikkert den trådstarter bruker.

     

    Kj og k foran visse vokaler er derimot en ustemt, palatal frikativ, noe som er en ganske sjelden språklyd. Kj-lyden minner selvsagt om sj-lyden, men den er samtidig ganske så forskjellig. Den uttales med mer eller mindre samme tungeplassering som j. Altså, om du sier 'jo' mange ganger etter hverandre og samtidig stadig øker friksjonen mellom tunge og gane (altså mer 'visling'), vil du ende opp med denne lyden.

     

    Jeg skal se om jeg ikke kan finne noen lydopptak som kan illustrere dette bedre.

  7. Ingen juleferie hos foreldre uten at det dukker opp PC-problemer man må løse.

     

    Windows XP forteller meg at det ikke finnes noe nettverkskort. Da kortet helt tydelig står i PC-en, og funka fint så seint som i går, innbiller jeg meg at det er noe galt med driveren. Driver-CD-en er selvsagt sporløst forsvunnet.

     

    Alternativet jeg ser for meg blir da å åpne PC-en og forsøke å finne ut hvilket nettverkskort det er vi har, og så forsøke å finne oppdaterte drivere på internet.com.

     

    Spørsmålet er om det kanskje kan være andre ting jeg kan gjøre? Og hvorfor slutta nettverkskortet sånn plutselig å virke, er det virus på gang?

     

    Takk for tips og råd.

  8. Jeg skulle selvsagt skrevet flertall, ikke entall. :)

     

    Et publikum er et kollektiv av definerbar størrelse. Man vet ikke nødvendigvis hvor mange det er, men det er definert som "disse som følger med på dette nå". Det er visst antall som utgjør én enhet. Grus, snø og regn kan man ikke definere på denne måten.

     

    Jeg tror uansett at vi snakker litt forbi hverandre.

  9. Det er jo det. Hva er i så fall forskjellen?

    Publikum er et fullstendig vanlig substantiv som kan brukes i både entall og flertall.

    Grus er et kollektivt substantiv som ikke kan brukes i flertall. Kanskje kan det det hos fagfolk på sandtak, men disse er i stort mindretall.

     

    "Denne skiløypa har en fin snø." Neh.

     

    Edit: grov skrivefeil

  10. Dette er et kollektivt substantiv, og henviser til flere enheter av gangen. "Publikum" er av samme type. Skal man snakke om en liten stein som hører til i en grusmasse, kan man for eksempel si "grus-stein".

     

    Nei, man kan si et publikum, akkurat som man kan si en familie. Entallsord som betegner flere.

     

    Grus er derimot et kollektivt ord, det er riktig, av samme type som snø og regn. Jeg kjenner ikke til hva som hos grus tilsvarer regndråpe og snøfnugg, men gruskorn er et bra forslag.

×
×
  • Opprett ny...