Aak1

*snip*

Dagens :!:

Den er lett å forklare om man tar utgangspunkt i Guinness. Kilkenny er lysere - den har ikke den samme smaken av brent malt. Ellers har den noe samme konsistens, den fløtemyke teksturen gjør at den, i likhet med Guinness, går glatt ned. Den har også behov for å klarne, etter sjenking. Forholdsvis smakløs forøvrig. Foretrekker Guinness.

I tillegg synes jeg slike øl (lite kullsyre, og innhold av nitrogen) gjør seg best på fat. I mye større grad enn annet. Synes ikke man får den samme teksturen, fylden og fløtemyke karakteren som er så godt med disse fra boks.

Jeg er ikke noe glad i Hoegaarden. For å sette ting på spissen velger jeg å kalle det gjæret sitronpiss. Alt for fremtredende smak av gjær og sitrus. En Hoegaarden drikker jeg faktisk ikke om jeg får den gratis. Den er rett og slett kvalm ^^

Jeg liker generelt ikke annet hveteøl enn Weißbier. Blir for fruktig, syrlig og gjærete

Det er mange som liker den har jeg hørt, og jeg skjønner at folk kan synes det er en god sommerøl, mtp. dens fruktighet og relative fordøyelighet. xD

Når vi snakker tysk, synes jeg Erdinger er sommerølet #1

Øl blir ikke utvannet.

Du får ikke cask-øl i butikk.

Det er ingen regel på alkoholprosent i whisky.

Whisky blir ikke utvannet annet enn i destilleringsprosessen.

Forøvrig er det min personlige mening at Tuborg smaker dårlig, sammen med brorparten av norsk industripils.

hmm, ok. Takk for svar

Hei. Jeg lurer på hvordan eiendomsfirma o.l gjør det med fotografering? Har de egne fotografer eller bruker de freelancere? Er markedet tøft og nivået høyt innen sjangeren? Mao. er det plass for amatører?

Å drive litt med dette ved siden av studiene er altså hva jeg tenker på. Tror det er en sjanger jeg skal klare å mestre, og har utstyr som passer fint til å gjøre det. Noen som har noen tanker?

Om det skulle ha noe å si, er det i Trondheimsområdet jeg holder til.

Om det er for sent spiller det vel ingen rolle. Jeg får håpe på at jeg finner noe brukbart på det private markedet.

Vi søkte på Berg, Bloksberg og Magnus den Godesgt. i slutten av februar, hvor vi skrev at vi ønsket å bo sammen. Flere jeg kjenner som søkte senere, som allerede har fått et tilbud.

Hvordan er det å bo på studenthybler i forhold til private boliger?

Jeg forøvrig på utkikk etter en leilighet/kollektiv med alt fra 3-6 soverom. Vi er en gjeng som har lyst til å flytte sammen, men det er få kollektiv som leies ut samlet. Så, om noen har tips eller vet om noe, send meg en pm.

Vi har også søkt hos SIT forholdsvis tidlig, så jeg regner med vi kommer til å få et tilbud derfra om ikke så alt for lenge. Men da er det vel slik at man får en svarfrist? Da blir jeg nødt til å ta stilling til om jeg skal gamble på å fortsatt finne noe privat, eller bare ta tilbudet jeg får.

Jeg bor i et kollektiv som rommer 6 stk. I det siste har mange flyttet ut, og det er bare meg og én annen igjen. Dette er på størrelse med et middels hus (usikker på kvm). Det har både kjeller og loft. Leieprisen er ekskludert strøm, og dette må vi dermed betale hvert kvartal. Tidligere var det slik at strømregningen ble delt på 6. Nå når alle har flyttet ut ble den imidlertid fordelt på bare oss to. Jeg forstår at strømforbruket minsker når folk flytter ut, men varme står fortsatt på i store deler av huset for å forhindre frysing av rør o.l - i tillegg betaler leieboere mer strøm enn det de bruker selv, for belysning og oppvarming av kollektivområde, som inkluderer en stor stue, kjøkken, vaskerom og to bad.

Jeg har snakket med andre leietakere og leiere som sier at det er vanlig prosedyre å fortsatt fordele strømmen på 6, (hvor leier betaler for hyblene som er ubebodd)selv om det ikke bor 6 der, leietakerne skal altså ikke lide av at folk flytter ut.

I tillegg blir visstnok 1 eller 2 av hyblene fortsatt betalt for, og leieren tar null initiativ til å få nye til å flytte inn.

Jeg skal snakke med ham, men vil gjerne ha noe juridisk å slå i bordet med. Kan dere hjelpe meg?

Skjønner, det er altså bare en ekstra sikkerhet.

Husk at det ikke er noe som heter copyright i Norge. I USA må man skaffe seg copyright ved å registrere sitt verk hos en eller annen copyright administrasjons-organisasjon. I Norge innehar vi automatisk opphavsretten ved skapelsen av et verk. Disse juridiske forskjellene må man ta med i regningen. Jeg er meget usikker på hvordan dette fungerer. Men det kan være mulig at, fra deres synspunkt, og et fra et amerikansk juridisk standpunkt ikke var registrert copyright på bildet.

Dette er hovedsaklig spekulering. Men jeg mener jeg har lest noe om dette. Hvis jeg tar feil må dere gjerne korrigere meg. Evt. utdype.

Et spørsmål jeg har spurt meg selv en del i det siste er hvor mye studielånet kommer til å si for fremtiden.

De fleste studenter sier det er bare å peise på, siden det er et såpass billig og gunstig lån (jeg vil gjerne høre tall på dette, sammenlignet med "vanlig" lån). Om det virkelig er slik kan jeg tenke meg å studere i alle de 8 årene jeg får innvilget lån.

Men snakker jeg med voksne, sier de at jeg ikke må bli en «evig student», siden lånet kommer til å bety mere enn jeg tror når jeg kommer til det punkt at jeg skal ha hus, bil osv.

Det må nevnes at jeg er en humanoriastudent(Dragvoll) som definitivt ikke kommer til å få spesielt godt betalt.

Hva er deres syn på dette?

Noen som vet om man får Arendals i Trondheim?

Ok, så det er ikke gjæren i seg selv som inneholder ulike smaker. Den bare påvirker fermenteringen på ulike måter, som gjør at forskjellige smaker kan oppstå. Og den oppfører seg vel forskjellig i samvær med ulike typer malt osv. også. En komplisert affære altså.

Fin link forresten.

Og Oz and James har jeg forøvrig sett, og husker det når du nevner det, Sodd Ball

snip..

Aha! Det er altså gjæren som er ansvarlig for de fleste diskré og "mystiske" undertonene av smak?

Dette med karamell, er som Vice sier, forståelig. Nå ble også resten det, hvis det altså er gjær som hovedsaklig er ansvarlig for sære smaker. Hvordan gjæren igjen får denne smaken er vel et nytt mysterium, som jeg ikke enda har vunnet å gjøre noe research rundt.

Takk for fint svar Dundersalt. Jeg kjenner igjen saaz-humlen, ja. Av dette skjønner jeg hva saaz-humlen er, men forskjellen er enorm mellom humle brukt i Tsjekkisk og Norsk øl. Så det er mer denne forskjellen jeg kjenner, enn smaken av humle som sådan.

Jeg skal tenke litt mer over det hele neste gang jeg drikker god øl.

Men en del smaker er fortsatt uforklarlig for meg. Som for eksempel sitrussmaker, lær, vanilje, ulike frukter, rosiner osv. osv.

En annen ting er jeg kom på nå i farten er maltsorter som karamellmalt, kaffemalt og sjokolademalt - er det noe med malten i seg selv, eller behandlingen av den? For eksempel, som du sa, ristet med kaffebønner, vil det gjøre en malt kvalifisert til å bli omtalt som «kaffemalt» ?

EDIT: Wikipedia:

Chocolate malt

Chocolate malt is similar to pale and amber malts but kilned at even higher temperatures. Producing complex undertones of vanilla and caramel (but not chocolate), it is used in porters and sweet stouts as well as dark mild ales. It contains no enzymes. ASBC 450-500/EBC 1100-1300.

Dette er interessant. Det står ikke mer utdypende enn dette, men hvordan i all verden kan man "skape" en smak av vanilje ved å tørke malten ved høy temperatur, uten noen form for påvirkning av faktisk vanilje?

Merkelig at de er merket med utløpsdato. Spesielt med tanke på at det er en øl fra BrewDog med 18,2%

I alle fall, jeg har et par ting på hjertet som jeg gjerne vil diskutere, det handler om humle og malt - og nettopp smaken av disse. Mer konkret hva smaker det? Mange av dere har nok en klar oppfatning av en øl som smaker av mye humle, f.eks BrewDog, som det tidligere har blitt sagt her. Jeg også, har nok denne oppfatningen, men mener jeg langt i fra klarer å legge noe mer ut om humle eller maltsmaken enn det. Jeg føler liksom jeg må ha smakt humle og malt, for å klare å skille de skikkelig. De fleste øl-entusiaster vil bemerke disse smakene, men de færreste har faktisk smakt den opprinnelige smaken, noe som gjør det nesten subjektivt.

En annen ting er at øl kan smake så mangt. Jeg er en stor øl-entusiast, hovedsaklig når det gjelder drikkingen og seremonien rundt det. Jeg har ikke så stor kunnskap om selve bryggeprosessen eller hva som gjøres for å oppnå de ulike resultatene. La oss bruke stout som et eksempel. Smaker som går igjen i stout er kaffe, sjokolade, lær og brent malt - hvordan i alle dager får de til dette med øl som er brygget etter renhetsloven? Jeg skjønner såpass at humle er det som hovedsaklig bidrar til ølets aroma. Men jeg kan ikke skjønne hvordan humlen kan bidra til slike smaker. Jeg har også hørt rykter om bygg som er røstet ved siden av kakaobønner, kaffebønner osv, men det kan vel ikke stemme for lager?

Fikk faktisk 2 klokker til jul.

En bruksklokke av Mondaine - Offical Swiss Railways Watch

Og en finklokke av Coinwatch.

Mynten er derimot en annen - det er et kronestykke fra Kong Håkon VII's dager. På mynten står Kong Håkon's valgmotto: Alt for Norge

Beklager de litt store bildene.

Husk at karsk skal lages på tynnkaffe.

Cantillon Lambic var en stor skuffelse.

Hvilke glass skal man servere Cantillon Lambic i?

Hvilket pol i Trondheim har best øl-utvalg?

 

Vanskelig å si, men jeg tror nok Solsiden stiller sterkt.

Solsiden var nok best. Men de var faktisk det eneste polet som var tomt for Underlig Jul.

Det er latterlig hvordan øl-hyllen er stuet bort i et lite hjørne i polet i Munkegata; samtidig som de har et av de største lokalene av polene i Trondheim. Vin, vin, vin, vin.. argh, jeg blir så lei.

Pilsen blir aldri for kald.

Så vidt jeg forsto var det ikke snakk om pils. Dog kan pilsnere også bli for kalde. Er selvsagt avhengi av situasjonen og formålet.

Hvilket pol i Trondheim har best øl-utvalg?