visningsnavn2

Jag trodde anglarna fanns bara, bara i himmelen

Jag trodde anglarna fanns bara, bara i himmelen..

Men det var innan jag møtte deg! Nu har jag en angal her hos mig..

Det var en helt vanlig dag,

Men just den da'n møtte jag..

Den jag trodde aldri fanns..

I min varld nogon stans.

Jag trodde anglarna fanns bara, bara i himmelen

Jag trodde anglarna fanns bara, bara i himmelen..

Men det var innan jag møtte deg! Nu har jag en angal her hos mig..

Øver grensa måtte je.. for å finne sjelefred.

Og nå føler jeg meg hel.. du er min tvillingsjel!

Jag trodde anglarna fanns bara, bara i himmelen

Jag trodde anglarna fanns bara, bara i himmelen..

Men det var innan jag møtte deg! Nu har jag en angal her hos mig..

Jag trodde anglarna fanns bara, bara i himmelen

Jag trodde anglarna fanns bara, bara i himmelen..

Men det var innan jag møtte deg! Nu har jag en angal her hos mig..

Men det var innan jag møtte deg! Nu har jag en angel her hos mig..

Romanen "Profitøren" tar for seg en gruppe nokså dagligdagse mennesker fra 30-årenes revolusjonære tankegang og fram til frigjøringen og oppgjøret med "landsforræderne" etter krigen. Boka er en sterk kritikk av rettsoppgjøret etter krigen, noe som førte til at den vakte stor oppmerksomhet da den ble utgitt første gang i 1957.

Tidlig i boka blir vi kjent med jeg-personen, en person som ikke har noen sentral rolle i boka. Det er faktisk kun ved begynnelsen og ved slutten av boka at han i det hele tatt er nevnt, men allikevel er det han som er den overordnede fortelleren som stadig gir oss innblikk i tidligere hendelser. Alt vi får høre om har funnet sted i fortiden, og grunnen til at vi får høre om det er at jeg-personen befinner seg i en samtale med sin gamle klassekamerat, Jan, på en lokal restaurant et ukjent antall år etter krigen. Fortellingene blir fortalt i nokså kronologisk rekkefølge, og Jan spiller en sentral rolle i flere av dem. Den første fortellingen omhandler en major ved navn Helge, samt hans datter Fransiska og hans sønn Cato. Disse tre personene, samt Jan utgjør den sentrale "hovedperson-firkløveren" i boka. Det er disse fire personene som er hyppigst nevnt i de fleste kapitlene/historiene, og det er disse personene som gjennomgår de tydeligste forandringene gjennom de drøye 15 årene romanen tar for seg.

Major Helge er kanskje en av de største patriotene i Norges historie, noe som kommer tydelig til uttrykk gjennom hans vilje til å forsvare landet, selv uten våpen, da krigen bryter ut. I tillegg har han en stor forkjærlighet for landshelten Fridtjof Nansen. Sønnen Cato derimot, er litt mindre konservativ enn sin far, ja han er til og med med på revolusjonære møter sammen med sin venn Jan, som er den mest radikale av de to. Jan prøver å "omvende" Cato fra å tenke tradisjonelt og kristent til å tenke moderne og revolusjonært, noe som enkelte ganger fører til et spent forhold mellom de to vennene. Jan har også stor tro på advokat Wastrup, taktikeren som vil infiltrere Arbeiderpartiet for å nå det kommunistiske samfunn. Jan er helt oppslukt av denne advokaten, og han prøver stadig å ligne på mannen. Catos søster, Fransiska, er fullstendig forskjellig fra både sin far og sin bror, men allikevel ser hun på deres meninger som lov. Hun er veldig vakker, og latteren hennes er slik at ingen som har hørt den noen gang vil glemme den.

Som tidligere nevnt utspiller deler av boka seg i mellomkrigstida. Majoren advarer stadig mot at det brygger opp til uro i Europa, han vet at en krig vil være uunngåelig. Cato, som etter hvert får nok av Jans kommunistiske prat, melder seg som frivillig til Finnlandskrigen. Han kjemper på finnenes side, mot de russiske kommunistene. Jan derimot, fortsetter stadig sin beundring for advokat Wastrup, og han gjør praktisk talt alt advokaten ber ham om.

Plutselig kommer krigen til Norge også. Major Helge gjør nå alt han kan for å forsvare et land uten forsvar, og blir selv en liten lokalhelt. Han oppdager også at den samme regjeringen som før krigen førte en storstilt nedrustning av forsvaret, nå sitter i England og skriker til soldatene at de må sloss med verdiløse våpen mot verdens mest moderne hær. Det er kanskje nettopp dette, men også propagandaen fra tyskerne, som etter hvert fører til at majoren melder seg inn i partiet Nasjonal Samling. Cato kommer hjem fra krigen, før han drar ut igjen for å sloss på tyskernes side, igjen mot russerne. Dette skjer ikke fordi han er nazist, men fordi han føler et sterkt hat mot russerne og kommunistene etter Finnlandskrigen. Lille Fransiska, som har brukt den siste tida på å lese Florence Nightingale, blir sykepleier i det tyske Røde Kors etter råd fra sin far, som mener at Røde Kors er internasjonalt, og at det ikke kjenner noe parti eller fiende, bare mennesker. Jan, derimot, er helt på den andre siden av skalaen; han melder seg inn i motstandsbevegelsen og går over til å være sabotasjeaksjonær.

Disse hendelsene fører etter hvert til at folk slutter å hilse på majoren og hans familie, som nå blir sett på som landsforrædere. Saken blir heller ikke enklere da Cato har med seg en tysk soldat hjem på permisjon, en soldat som innleder et kjærlighetsforhold til Fransiska og gjør henne gravid. Majoren går over til å isolere seg helt fra omverdenen, og som menneske blir han gradvis mer og mer nedbrutt. Han begynner å skrive avisartikler, artikler som spotter den norske regjeringen og framhever de tyske idealene. Allikevel er alt som står i artiklene sant. Jan fortsetter med sine sabotasjeaksjoner, men må snart flykte til Sverige og England, fordi han blir angitt til sikkerhetspolitiet av sin tidligere venn Cato, som mener det han gjør er feil.

Krigen tar omsider slutt, noe som får tøffe konsekvenser for majoren og hans familie. Det norske folks seiersrus går fort over i et hat mot alle som samarbeidet eller sympatiserte med de tyske okkupantene; nå skal de få sin straff! Fransiska blir tiltalt for seksuelt landsforræderi, og blir i tillegg straffet for tjenesten i det tyske Røde Kors. Hun er for resten av livet stemplet som tyskertøs. Cato blir fengslet og utsatt for grov mishandling, noe som fører til at han begår selvmord; "Cato fikk vite at søsteren og faren var blitt arrestert, og gjorde først et mislykket forsøk, før han skar over pulsåren et par netter senere. Kameratene prøvde å forhindre det, men forholdene var ikke så lette." Senere dør også majoren etter mangelfull behandling, også i fengsel. Motstandsmannen og kommunisten Jan, derimot, har brukt krigens siste år på å bli advokat, og er ikke lenger så sikker på sin "barnetro". Han føler seg blant annet utnyttet av advokat Wastrup. Han begynner derfor å forsvare landsforræderne, og innleder et forhold med Fransiska ved slutten av boka.

Boka viser altså tydelig at behandlingen av landsforrædere etter krigen ikke var mild på noen måte. Dødsstraffen som var fjernet før krigen ble gjeninnført, og lover fikk tilbakevirkende kraft. I alt ble 92 000 mennesker omfattet av rettsoppgjøret etter krigen, hvorav 55 000 ble straffet.