arne22

Mener at den vil godta sertifikatet, hvis det er en bedrifts PC som er konfigurert slik at nettleser skal godta det sertifikatet.

Dette er jo, så vidt vites en standard funksjon innenfor Microsoft operativsystem og nettverk, slik at man i Enterprise og Educational utgave, at man kan legge in root certificate til egen organiasjon på Windows klientmaskin. Da vil organiasjonen også kunne sette opp en proxy som dekrypterer trafikken på veien og som samtidig skifter ut det originale sertifikatet med bedriftens eget sertifikat. (Uten at det kommer noen feilmelding.) Hvis man så på en slik bedrifts eller skole PC sjekker sertifikatet og oppdaget at det ikke tilhører diskusjon.no, men for eksempel den bedriften som man arbeider for, så har det skjedd en dekryptering på veien. Ser ellers at dette ikke støttes av Microsoft 365, men at Microsoft forklarer litt omkring prinsippet. Dette vil jo da vanligvis ikke kunne være aktuelt for en "Windows home" bruker, eller en PC som ikke er "managed" som skole eller bedrifts-PC. https://security.stackexchange.com/questions/119364/how-can-i-detect-https-inspection https://learn.microsoft.com/en-us/microsoft-365/enterprise/network-intermediation?view=o365-worldwide Hvis man har en "kraftiftig kompromitert PC" så er det sikkert mulig å få til det samme i regi av en hacker, men dette vil da være kanskje litt mindre vanlig enn det som er en vanlig standard bedriftsløsning.

Etter et 5 årig utdanningsforløp så må man nok kunne litt mer enn det for å bestå fagprøven.

Når man dekryterer webtrafikk ved hjelp av en proxy som kan gjennomfør en slik dektyptering, så skjer det vel på denne måten: bruker -- forbindelse med certifikat 1 -- Proxy --- Forbindelse med sertifikat 2 -- Internett -- Server. Det vil si at ved å inspisere sertifikatet så kan brukeren se om det er det originale dertifikatet i fra internett server som kommer opp eller om det er sertifikatet tilhørende proxy som kommer opp, når man sjekker sertifikatet. Et skolenettverk med for eksempel 1000 brukere vil jo typisk være administrert av en faglært innenfor IKT drift og en eller to lærlinger, altså med en utdanning på VGS nivå. Har inntryk av at det stort sett fungerer helt fint.

Det er mye som kan skje, men som ikke skjer så ofte. Etter 30 sammenhengende år med drift av Linux server som har blitt angrepet døgnet rundt, så har det så langt vært ingen kjente angrep som har gått gjennom og ingen driftsavbrudd eller tap av data. Bruker på de serverne har bare vært meg selv, slik at det har vært enkelt å hulde "full kontroll". Det har jo blitt oppdaget mange sårbarheter opp gjennom årene, men aldri noen som har fått noen praktisk betydning for mine servere. Ved å lese loggene så kan man jo se en del informasjon om hvordan angrepene blir forsøkt gjennomført.

Hvor står det at den er "down"? https://ubuntu.com/ Ellers helt generelt: At det oppdages en sårbarhet, det vil jo ikke sidet samme som at de forutsetninger som skal til for å utnytte sårbarheten er lett å framskaffe. Hvis man for eksempel kjører en webserver bare med TCP port 80 og port 443 åpen, hvrdan går da en hacker fram for å utnytte den sårbarheten som er nevnt over? Ellers så har jo DDos angrep ikke noen ting med sårbarhet å gjøre. Det har jo bare med å blokkere nettverket med så stor trafikk at firewall stenger av. Når DDos angrepet er over, så kommer jo server online igjen, når firewall åpner opp.

Som nevnt over så betyr en nedsatt karakter i orden/atferd en type orden/atferd som skiller seg ut i fra det vanlige, der det også er gitt flere formelle skiftlige varsler uten at dette bidro til å forbedre atferden til å bli innenfor rammene av det som kanskje er litt mer vanlig for folk flest. Når/hvis eleven ikke eleven fungerer i det sosiale miljøet på skolen, så er det vel kanskje en risiko for at dette også kan vise seg å være et problem i en arbeidssamenheng. Når man har et slikt problem i skolen, så er det jo i prinsipp 3 måter å håndtere dette på. 1. La humla suse. Ta vekk karakter i orden/atferd, så er hele problemer løst. 2. Ha et strafferegime. Hvis man får nedsatt karakter i orden/atferd, så er man utestengt i fra det meste. 3. Etablere et tilbud til de elevene som det gjelder, slik at de kan oppnå den grad av trivsel og oppleve den grad av anerkjennelse som det ligger i å få tingene til, og å være en positiv del av et felles miljø. Ellers så er vel erfaringen den at arbeidsgiverne ikke nødvendigvis lar seg skremme bort av problemstillingen. Noen arbeidsgivere forsøker også å sette seg inn i problemstillingen og finne jobber som for eksempel kan passe for den som har masse fysisk energi til overs. Det finnes også mange "skoleflinke", som har ca 0,0 av det, og som kanskje egner seg best til å skrive chattemeldinger på mobiltelfon.

Det er jo ikke slik at man gir karakter i orden/atferd ut i fra en skala i fra 1-6. De karakterene som gis er "God", "Nokså God" og "Lite God". De aller fleste vanlige elever mottar karakteren "God" ved det man kanskje kan kalle for "alminndelig god adferd". Man behøver vel ikke å være noe glansbilde. Er atferden sånn omtrent som "ungdom flest", så går man karakteren "God". For at ungdommen skal kunne få en annen karakter enn "God" i orden/adferd, så er det formelle krav til flere skriftlige varseler, slik at ungdommen kan rette opp sin atferd til å være noenlunde lik med de andre elevene. Hvis man så har fått flere varsler og det ikke skjer noen forbedring, så kan karakteren settes ned til en lavere karakter enn "God". https://www.vilbli.no/nb/no/a/vurdering-i-orden-og-atferd-6

Men sier karakteren i orden/atferd noe om sosialt funksjonsnivå? Er det viktig? For hvem?

Det ernok slik at det som går på livskvalitet, psykisk helse og læringsmiljø for flertallet av elevene, og derved også framtiden for nasjonen, skal ofres for "den rette politiske ideologi". Samtidig så går dette også ut over "bråkmakerne" som får gjøre som de vil uten konsekvenser. Dette er jo ikke ungdommer som behøver å være "slemme" eller "dårlige" på noen måte, det er bare det at de ikke passer så godt inn i et vanlig læringsmiljø, der forutsetningene, for at tingene skal fungere, er god oppførsel. Ved å gi "bråkmakerne" et tilbud som passer for dem, i stedet for å forvente at de skal være lik alle andre, så viser det seg kanskje at de er helt all right mennesker, når de bare får litt andre rammer rundt hverdagen enn "et vanlig kjedelig klasserom". Mange ungdommer har behov for litt mer aktivitet, og hvorfor ikke la dem som har behov for det, få akkurat det? Hvem har ansvaret og skylden for dårlige resultater i skolen og at mange sliter psykisk? Selfølgelig de politikerne som har bestemt at alle skal være helt like og støpes inn i den samme formen, samtidig som ingen avvik skal få konsekvenser.

Der fant vi omsider en grunn til å opprettholde NRK. Det var den ene norske radio og TV kanalen, og så ble det til den ene norske nettavisen. Hvis mange nok sier opp sitt abbonnenemt og begrunner hvorfor, så kan man nok få til en endring. Hvis det lønner seg å kjøre uten personlig tilpassede annonser, så vil jo det være et bra valg for de som produserer nettavisene. Man kan bare gjennomføre "personlig tilpassede annonser" så lenge som kundene lar være å si opp abbonementet. Rent datateknisk så går det jo an å blokkere alle annonser. Dette kan gjøres på forskjellig måte, enten ved at man blokkerer selve framvisningen av annonsene, eller at man bruker en "datateknisk innretning" som fjerner anonseinnholdet i nettrafikken. Testet ut disse mulighetene, for å se hvordan det fungerte, men fant faktisk ut at jeg faktisk savnet annonsene. Websidene ble på et vis litt "tomme" uten dem. Så det er vel slik med annonser som med alt annet, at det er noe som heter "for mye" og "for lite" og så har man vel den varianten på midten, som heter "passe og greit nok". Hvis man tracker trafikken min og legger opp personlig tilpassede annonser, da synes jeg nok at det lett går over mot "litt frekt og innpåslitent". Man kan jo i all enkelhet la være å ha et abonnement med innlogging, det vil jo hjelpe en del, men hvorfor er det nå finn.no leverer en rekke gratistjenester og hva oppnår man med det?

Men hvem er det i så fall som har ansvaret for at maktstrukturen og regelverket i samfunnet, inklusive EØS avtalen blir forstått av folk flest? Kan et demokrati fungere som demokrati hvis folk flest "på ingen måte forstår verken EØS-rett eller statsrett", slik at de kan gjøre seg opp en fornuftig mening om saken? Når man snakker om "EØS avtalen" er det da i dag snakk om det samme avtaleinnholdet som den avtalen som ble tiltrådt i 1994, eller har det skjedd en fortløpende endring av det faktiske og praktiske innholdet? Kan for eksempel argumentet "vier bundet opp av EØS avtalen", for eksempel i noen tilfeller heller faktisk bety "Vi er bundet opp av det tillegget til EØS avtalen, som norske forhandlere ble enig med EU om, for 3 måneder siden"? Hvis folk flest dvs velgerne ikke i tilstrekkelig grad "forstår verken EØS-rett eller statsrett" slik at de har mulighet til å følge med i den utviklingen som eventuelt skjer, har man da i praksis erstattet demokratiet med et "spill for galleriet" der det er det er opp til at "ekspertene styrer" på en slik måte at velgerne fram manipulers fram til "de rette standspunkter". Kan det denne tilstanden av "velgernes avmakt" eventuelt utvikles til et nivå der man for eksempel i et årsmøte i et stort politisk parti kan snakke om at å vinne fram ved neste valg handler om markedsføring og profilering av politiske saker, og kanskje ikke å tilføre velgerne den grad av forståelse og kompetanse som er nødvendig for å kunne gjøre gode og fornuftige valg? "Avgifter og priser på diesel og bensin bør kunne ligge på samme nivå i EØS landet Norge som i EU landet Sverige" er dette en akseptabel politisk standpunkt å ha innenfor et demokrati? Eventuelt - Hvorfor er dette ikke en akseptabel mening å ha innenfor et demokrati?

Hvis man for eksempel tenker seg en bygård der det finnes en cafe, en bokhandel, og en frisørsalong, så ville jo dette i ugangspunktet være vanlig næringsdrift, og man måtte skatte av alle inntekter og all omsetning. Hvis man så snur seg litt om og registrerer det som i utgangspunktet er næringsvirksomhet som et religiøst samfunn, og fortsetter med de samme aktivitetene, så er det utøvelse av religion, og da er man fritatt for all skatt og alle avgifter, og er man mange nok så har man krav på statstilskudd. Man selger da ikke produkter og tjenester, man deler dem heller gratis, og så mottar man heller kollekt og gaver, som betaling. Dette gjelder jo likt med alle religøse foreninger. Så lenge som produkter og tjenester er "gratis" og betalingen mottas som "gaver" i stedet for "betaling", så er alt sammen skattefritt og avgiftsfritt. Men det er jo ikke helt 100% rett at de ikke betaler "skatt og avgift" for de betaler jo moms på varer og tjenester som kommer utenfra. Men hvs man skal drive en "business" som gir overskudd og gode inntekter, så kan det nok være at det er noe enklere å få til dette med registering som "religiøs forening" enn som "aksjeselskap"?!

"Det var ikke tilstrekkelig bevist eller sannsynliggjort", var det ikke noe slikt som var begrunnelsen? (Har lest gjennom tidligere, men husker jo ikke ordrett.) Vet ikke om dette står formelt begrunnet noe sted, men man kan jo tenke seg historisk sett at "lensmann og prest" på et vis inngikk i myndighetnes maktaparat for å samle befolkningen mot felles verdier og felles innsats. Ref den innsatsen som ble gjort for å "kristne landet" og sørge for en felles religion og verdiforankring. I et slikt perspektiv, "å samle mot felles verdier" så kan men vel argumentere for at finansiering av religion kanskje kan ha noe for seg. Når man så endrer dette til å bli "finansiering av alle mulige religioner og livssyn som likestilte" så bidrar men vel det heller til å finansiere en slags religiøs og ideologisk oppsplitting av landet i mange subkulturer, som har hver sin ideologi og hver sin ideologi, slik at man oppnår mange forskjellige grupperinger og subkulturer?! Hvis dette eventuelt medfører riktighet, oppnår man ikke da at dagens statsstøtte til mange forskjellige religioner bidrar til å splitte opp heller enn å samle? De mange bygg og tekniske anlegg som holdes i drift må vel kreve en del arbeidsinnsats og det er vel mangt og mye annet som krever en arbeidsinnsats. Ingen av de som ingår i Jehovas Vitner sin organiasjon mottar løn. De pengene som er i omløp forsvinner nå på en eller annen måte. Bare ca 100 mill i utbeteling til utlandet framgår av offentlige regnskapsdata. Hadde det dreid seg om verdiskaping på tilsvarende nivå i et privat selskap, så skulle man jo tro at dette hadde medført en del skattekroner. Finnes det for eksempel noen som har posisjoner i Jehovas Vitner og som samtidig har posisjoner i private selskaper som selger tjenester til Jehovs Vitner?

Men Jehvos Vitner vant faktisk fram i Høyesterett mht kravet på Statsstøtte. De tenker tydeligvis også på annet enn åndelige verdier, i alle fall de av brødrene som får tilgang til statsstøtten. (Hvilket land som de nå måtte befinne seg i.) https://www.vg.no/nyheter/i/d4J0gw/jehovas-vitner-fikk-medhold-i-hoeyesterett-avslag-paa-statsstoette-er-ugyldig Men når en organisasjon som Jehovas Vitner har krav på statsstøtte, hvordan kan man da begrunne prinsippet om å gi statsstøtte til religiøse organiasjoner i det hele tatt? Mener man for eksempel at Jehovas Vitner utfører en aktivitet som er til gangs for samfunnet? Hva mente norske myndigheter om dette da de begrunnet hvordfor de trakk til bake statsstøtten? Forholder det seg da slik at man kan drive med aktiviteter som samfunnet ikke er tjent med på noen måte, og så ha krav på statsstøtte, bare man kaller aktivitetene for "religion"? Hvordan kan man begrunne at vanlige skattebetaler skal finansiere en organisasjon som gjennomgående ikke betaler noen skatt, nekter miliærjeneste, og som tilsynelatende ikke utfører noen samfunnsnyttige funksjoner eller tjenester?