arne22

Jeg synes ikke innholdet i denne hovedoppgaven er komplisert, på noen måte, tvert i mot vil jeg vel heller si. Jeg tenkte faktisk den tanken å skrive om innholdet , og reformulere det i et ordinært språk, ca tilpasset det man finner i den videregående skolen, og så legge til nødvendige forklaringer, og så se hva man da sitter igjen med. Men hovedoppgaven er på 63 sider, og hvis man så skal skrive en slags "kommentarutgave", så er man jo raskt oppe i flere hundre sider. Det er jo mange rare hobbyer man kan ha, og jeg synes vel at dette blir litt spesielt. Men hvis det er avsnitt eller deler av innholdet som framstår som uklart, så kan vi da forsøke å tolke det som måtte være interessante deler av innholdet her. Det skulle jo ikke behøve å ta så lang tid. Grunnen til at jeg bruker betegnelsen "maktspråk", det er, ja en fator at det er brukt en del fremmedord og forkortelser som jeg vil tro kan framstå som litt uforståelig for folk flest. Samtidig så kan alle disse fremmedordene og alle de forkortelsene som er brukt også forklares i et forholdvis dagligdags språk og formidle det samme meningsinnhold. Gjennom måten man man bruker fremmedordene og fokuserer på et "internt stammespråk", på så eskluderer man i utgangspunktet mange lesere, fra å få tak i meningsinnholdet. Oppbyggingen av argumentasjon kan også oppfattes og leses som "manipulerende" ved at den gir uttrykk for en grad av "vitenskapelighet" og sikkehet i konklusjonene, som det reelt sett ikke nødvendigvis finnes dekning for. Forfatteren har ikke selv vært i kontakt med noen av pasientene og bygger alle grunnleggende fakta og forusetninger for arbeidet på innrapporterte data i fra 3'dje part, uten at det blir gjort noe for å verifisere om data og foursetninger faktisk stemmer overnes med virkeligheten. (Hvis det er noe som jeg ikke har fått med meg, så er det bare å legge en beskjed.) Lørebøker refereres til som autorative sannheter, nærmest på samme måte som en predikant refererer til bibelsteder, uten at det blir gjort noen nærmere vurdering av om hvorvidt lærebokens innhold faktisk medfører riktighet. Det referes også til lærebokforfatterens erfaringer, men ikke til forfatterens egen erfaring i interaksjon med et virkelig miljø. Jeg synes ikke oppgavebesvarelsen er dårlig. Jeg synes tvert imot at den er framragende god, innenfor sin sjanger. Samtidig så viser den vel at den type "vitenskapsteori" som man gjerne bruker innenfor humansistiske fag, inklusive psykologi ikke alltid og nødvendigvis leder fram til de riktige konklusjoner. Man har for eksempel lett for å referere lærebøker og forfattere som autorative kilder, uten å stille nødvendige spørsmål, og man har også let for å basere seg på 3'dje parts opplysninger, uten å verifisere om opplysningene faktisk stemmer. (I motsetning til det som gjelder for naturvitenskapene, der man har større krav til verifiserbarhet.) Jeg vil mene at det må kunne være relevant å kunne stille spørsmål om noe av grunnen til at det finnes en del feildiagnoser og behandlinger som ikke virker, eller som må gjøres på nytt, innenfor den kliniske psykologien kan ha noe å gjøre med de vitenskapsmetoder som man anvender, slik at behandlignen i praksis ikke alltid oppfyller kravene til forsvarlighet i Lov om Helsepersonell, og annen relevant lovgivning. Kan for mange prosent "tro" og får få prosent "vitenskap" medføre at man får for mange feildiagnoser og for mange behandlingsopplegg som ikke fungerer helt optimalt? Eksempel på praktisk diagnostikk, hentet i fra Dagbladet: https://www.dagbladet.no/kjendis/forstatt-adhd-litt-feil/84229469

Jeg vil oppfatte "domenet" for å gi diagnoser og behandling å være at man kan regne med at både diagnoser og behandlingsopplegg, holder et faglig nivå, slik at man kan regne med at både diagnostikk og behandling skjer ut i fra en tilstrekkelig grad av forsvarlighet. Hvis psykologen utøver sin virksomhet uten å oppfylle de lovgitte kravene til forsvarlighet i diagnostikk og behandling så vil jo vedkommende kunne miste sin autorisasjon som psykolog. Det finnes jo også mange eksempler på psykologer som har mistet sin lisens på grunn av at kravene til forsvarlighet i utøvelsen av yrket ikke har vært ivaretatt. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/artikler/god_praksis_faglig_forsvarlighet.pdf

Jeg får bare opp en meldign om at det ikke er tilgang i fra utlandet, men du kan jo forsøke å søke opp noen av de gamle lærebøkene for elektrikerfaget selv. https://www.nb.no/search?q=vk1 elektriker https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053008047 det som stort sett blir feil, ved bruk av gamle bøker det er jo at nyere regler og bestemmelser ikke er med, men den grunnleggende elektroteorien er jo for det aller meste akkurat den samme.

VG1 bøkene er så enkle at de knapt nok gir noe info i det hele tatt. Man bør over på det lærestoffet som står i de lærebøkene som er tilpasset VG2/VG3 for elektrikerudanningen. Hvis man har litt skolebakgrunn så er det vel godt mulig å gå gjennom lærebøkene for VG1, VG2 og VG3. Ellers så gir jo "motørhåndboka" en del praktiske tips. Det er jo formelt sett ingen lærebok, men til tross for det, så bruker man den i praksis som lærebok, rundt om i skolene. Ellers så har jo "grunnelggende elektro" egentlig ikke forandret seg så veldig mye, gjennom de siste 20 årene, og jeg synes vel egentlig at de bøkene som man brukte før i tiden var vel så gode i forhold til "basic elektro". Disse kan man jo finne i gratis elektronisk utgave må Nasjonalbibliotektet. For slike ting som Ohms lov, Effektformelen og trefaseteori, så har det vel ikke skjedd så veldig store endringer. Før i tiden, en gang rundt år 2000 så het det "Grunnkurs Elektro", VK1 og VK2.

Så fant jeg en til hovedoppgave i fra 2012: "Tankemønstre knyttet til angst - En studie av tidlige maladaptive skjemaer ved sosial fobi og panikklidelse med agorafobi". I forbindelse med denne oppgaven så brukes hele tiden og gjennomgående forkorelsen "TMS". Det viser seg å bygge på en teori eller hypotese som man kaller for "Skjematerapi". TMS står så for "Tidlige Maladaptive Skjemaer", eller oversatt til vanlig norsk: "Uhensiktsmessige reaksjonsmønstre lært i fra barndommen av." Denne skjemateorien ser vel ut til å være litt inspirert av den såkalte "psykoanalysen" med veklegging av opplevelser i fra barndommen av (?!). https://files01.core.ac.uk/download/pdf/30891354.pdf Når man leser disse besvarelsene, så slår jo den tanke en at disse besvarelsene er ganske forskjellige og man kan jo på et vis få et inntrykk av forfatternes personlighet og motivasjon for å skrive oppgaven, ved å lese gjennom dem. Oppgaven ser ut i fra det som jeg kan bedømme til å være noe i retning av skrivebordsarbeide. Man har gått gjennom litteratur og hentet inn data. Men jeg kan ikke se noe særlig til noen drøfting av i hvilken grad de teoriene man legger til grunn medører riktighet eller ikke, eller om hvordan man har sikret at de data man baserer seg på faktisk er de riktige data. Hvis det er noen her på forum som kan korrigere meg på dette punktet, og se noe som jeg ikke så ved min litt raske gjennomgang, så er det bra. Det som jeg leser inn i denne oppgaven det er jo først og fremt en øvelse i bruk av "maktspråk". Oppgaven handler jo om en gruppe psykiske lidelser, men skulle en slik oppgavebesvarelse gi en god kommunisere med pasienter og stille riktige diagnoser og gjennomføre en god behandling? Det ville ellers forbause meg ganske mye om ikke denne oppgavebesvarelsen har oppnådd en høy karakter, selv om det kanskje godt kan tenkes at konklusjonene er helt feil. Edit: Etter andre gangs gjennomgang av denne hovedoppgaven, så framstår denne virkelig som noe av "state of the art", og en åpenbarelse av hvordan akademisk språkbruk og makthiearkier kan fungere. Jeg kan vel vanskelig forestille meg noe annet enn at dette er en oppgave som har blitt bedømt til en topp karakter. (?!) (Forutsatt at studiemiljøet fungerer slik som jeg tror.) Samtidig så gir oppgavebesvarelsen en meget god demonstrasjon av hvordan man eventuelt kan manipulere virkeligheten gjennom bruk av "stammespråk" og presentere noe som egentlig handler om "underkastelse av autoriteter og å ha den rette tro" og så presentere dette som "vitenskap". Konklusjonene i oppgavebesvarelsen kan jo være riktige nok, men det vet man jo egentlig ikke noe om, ettersom de mange forutsetninger som oppgavebesvarelsen bygger på, egentlig ikke har fått noen presentasjon eller gjennomgang. Man antar at de forutsetninger som man bygger argumentasjonen på er de riktige, og så bygger man videre der i fra. Denne oppgavebesvarelsen kunne nok ellers ha fortjent sin egen diskusjonstråd.

Så fant jeg en litt gammel oppgave i fra 2002: Når katastrofen rammer - Strukturelle og funksjonelle aspekter ved støttegrupper dannet etter katastrofer. https://skagerrak.org/wp-content/uploads/2017/11/hovedoppgave-psykologi-sylvi-ramsli-fiskerstrand-2002.pdf Finner man noen særlig grad av "vitenskap" i denne oppgaven? Tja, forfatteren har i alle fall også løftet blikket opp i fra skolebøkene og forsøkt å forholde seg til virkeligheten, ved å intervjue et utvalg av representanter for støttegrupper for tidligere katastrofer som har skjedd. Alle beskrivelser som er gitt, har immidlertid et subjektivt preg, og det er lite som kan etterprøves. Det som ser ut til å være en hovedtendens i forhold til de hovedoppgavene som jeg har funnet fram til nå, det er at ingen av dem ser ut til å handle om diagnostikk, eller behandling, eller hva som skal til for å få pasientene til å bli friske. Man skriver en interessant oppgave som handler om noe helt annet, og så blir man statsautorisert til å bestemme diagnoser og foreta behandling innenfor spesielisthelsetjenesten. Kan dette virkelig stemme?

Nå finnes det vel mange varianter og nyanser av Eksistensialisme, noen er vel en smule angsorientert, mens jeg vil mene at andre varianter heller "litt motsatt" og litt over mot det som forklares på den websiden som handler om Buddhisme, som er linket inn litt over. Slik som jeg tolker de variantene av eksistalismen som jeg vektlegger, så blir det egentlig forholdsvis likt det som presenteres som Den Buddhistiske Lære. Og siden denne tråden handler om "tro og vitenskap innenfor psykiatri og klinisk psykologi" og siden du kommer inn på temaet "Eksistensialisme, angst angst og fortvilelse" så kom jeg jo på at det første eksemplet jeg fant, på det som ser ut til å være en hovedoppgave for profesjonsstudiet i psykologi, har et innhold som ligger litt over i den gaten. Tittel: Om det skumle ved å bli voksen – i lys av de eksistensielle vilkår. Så følger jo det interesante spørsmålet: Hvor mye finne man av "tro og viten" innefor denne oppgavebesvarelsen. Så videt som jeg kan se så finner man ingen av delene, ettersom oppgaven ser ut til å handle om noe annet enn det som går ut på diagnostikk og behandling. Det ser vel ut til å dreie seg vel om et slags litteraturstudie, litt lelatert til begrensede deler av eksistensiell filosofi. Men henvisninger til "de rette autoriteter" og "det man bør tro på", det finnes det vel kanskje en del av?

Men bør det da ikke være frivillig om man ønsker å støtte slike forlystelser? Hvis da andre mener at den fargen man har sett er fargen sort, som bidrar til å dekke over det man skulle ha forstått av "tilværelsens og kunstens muligheter", er det da også et akseptabelt standpunkt? Kan det være at det finnes noe slikt som "innbilt kultur" som egentlig ikke reflekterer noe annet enn maktstrukturer i samfunnet?

Hva var det endringen konkret besto i? En ny jobb, eller en dypere innsikt i filosofiske problemstillinger?

Eller den samme problemstillingen med en litt annen formulering: Bør utdanningssystemet være slik innrettet, at når man har gjennomført en utdanning, så finnes det en mulighet for å få jobb, eller pør man prioritere å skape flest mulige personlige tragedier der man opptar studielån og ender opp som arbeidsledig? Er det er gode for samfunnet og for den enkelte student at man utdanner til arbeidsledighet?

Det var vel ikke akkurat snakk om noen organisert bevegelse, men det kan vel stemme at mangt og mye ved eksistensialismen har vært noe angsorientert, ikke minst Søren Kierkegaard. Men "bevegelsen" innholdt jo mangt og mye ut over det. Slik som jeg ser det så beskriver Heidegger "angst" som noe som er "sunt og riktig" og noe som man bør ha i møtet med verden. Det behøver jo sånn sett ikke å dreie seg om en "ubehagelig angst", men tvert i mot en "positiv og nødvendig angst" som for eksempel kan lede fram til tanker og ideer som Aristoteles "Gyldende middelvei" eller Buddhismens "Gyldende middelvei". 2-3 kulturer, men de samme grunnleggende ideer. Jeg vokste nok før det, og synes vel at noe av den musikken som vi hadde på den tiden var enda mer deppa, men det varierte jo en hel del, fra slike ting som Pink Floyd med Syd Barret, Doors, Fleetwood Mac, gammal Stones, osv. Ettersom verden bevegde seg framover, så bevegde min musikksmak seg i motsatt retning, heller mot den Blues musikken som historisk lå til grunn for den musikken som jeg voste opp med. Så i dag så spiller jeg nesten bare den musikken som jeg vokste opp med pluss den musikken som fantes før det. Den store fordelen med det er jo at alt ligger gratis på Internett 🙂

Vet ikke om jeg vil se det som helt rimelig å forklare gresk filosofi som sansynligvis var utarbeidet ca 335-322 år før vår tidsregning med en novelle i fra 1926 og en film i fra 1999. Ellers så hadde man til dels før og samtidig med utviklingen i Hellas, også utviklingen av en Buddhistisk filosofitradisjon i Asia. Senere, i forhold moderne tid så har vi bla hatt en tysk filosof ved navn Martin Heidegger som utvikler en del ideer rundt hva det vil si at noe eksisterer eller hvorfor noe eksisterer i det hele tatt, i stedet for "ingenting". Han utviklet også en del tanker og ideer rundt hva tenkning er og hva det vil si å tenke og å forstå ting. Det mest interessante trekk ved Aristoteles Nikomakiske Etikk, slik som jeg ser det, det er ikke bare innholdet, eller de ideene som formidles, men kanskje i like stor grad måten som man forholder seg til innholdet og måten det blir lagt fram på. Slik som jeg ser det så praktiserer Aristoteles den type tenkning som godt og vel et par tusen år senere blir beskrevet av Martin Heidegger i hans seneste publikasjoner. Ser man tilbake i tid, så mener jeg at man også finner noe av den samme måten å tenke på og å forstå virkeligheten på, innenfor den klassiske Buddhistiske filosofitradisjonen i fra Asia. På den måten så vil jeg mene at både elementer av klassisk gresk filosofi og den grenen av moderne existensialisme som representeres ved Martin Heidegger, henger sammen som en helhet. Har dette i det hele tatt noe med trådens tema å gjøre? Så absolutt vil jeg mene. Fagområdet filosofi inneholder på et vis "rammeverket" rundt alle andre fag, som kan beskrives som "vitenskapspsfilosofi" og utviklingen innenfor filosofifaget har nok også hatt stor betydning for psykologifaget, inklusive ved å bidra med egne varianter, som "eksistenspsykologi". I følge Heidegger så har vi nå for tiden lett for å resonere og å komme til konklusjoner, uten å tenke eller å forstå.

Det utrolige med diskusjoner her på forum, det er jo at man kan ende opp med å være nesten helt enige. Takker ellers for mange gode tilbakemeldinger. Når det gjeler oppgaven med å få tak i og gå gjennom et utvalg av hovedoppgaver knyttet opp mot profesjonsstudiet i psykologi, ettersom man nå har begrenset tilgangen en hel del, slik at man bare har tilgang i fra Universiteter og høyskoler. Man får jo sånn sett ikke sett på hvor mye vitenskap det egentlig dreier seg om i Vitenskapsveien 3A. https://www.uio.no/tjenester/it/adm-app/duo/ Jeg har så langt bare funnet fram til 2 slike hovedoppgaver, den ene handlet litt om filosofi og litteratur, men ikke noe om sykdom, diagnose eller behandling, av det som jeg kunne se. Jeg fant fram til en nå i dag, og etter å ha skummet gjennom, så ser det for meg ut som at dette dreier seg om en oppsummering av litteratur og ikke noe som egentlig har med vitenskap, i form av egen forskning, å gjøre. Men denne oppgaven dreier seg i det aller minste om "helse". https://nva.sikt.no/registration/0198f1e20b92-558f0e51-da7d-4024-b411-2953903bed52 Det som jo ellers er litt interessant, nå fortiden, det er jo at man kan bruke KI systemer til å genrere slike oppgavebesvarelser ganske automatisk. Mitt syn på saken det er at når man lærer studentene å jobbe på denne måten og forteller dem at å kunne tenke og resonere på samme måte som et system for kunstig intelligens, det medfører kompetanse. Slik som jeg ser det så må forskning og vitenskap alltid handle om å forholde seg til "den virkelige verden" og å kunne opparbeide seg den type kompetanse som ikke finnes hos KI systemer, hvis graden av vitenskapelighet skal dreie seg om mer enn en gateadresse. Vet ikke om jg helt forstår den formuleringen, men jeg vil vel eventuelt si meg enig i at et samfunn til en viss grad behøver felles verdinormer for å fungere bra. Har litt sansen for Aristoteles syn på saken, der han argumenterer for at "det gode liv" avhenger litt av "Ethos", eller opparbeide seg de gode normer og vaner, og ellers "Den gyldende middelvei". (Etos = Vane, avledet uttrykk "Etikk".)

Hvis nærmeste legekontor er ca 45 minutter unna på motorsykkel, og det ikke finnes noen (kjent) ambuasetjeneste eller taxitjeneste så hjelper det vel ikke så mye med forsikring. Men det finnes internett, både pr fiber og 4G. Jo, det er vel også en mulighet, men fastlegen er vel stort sett opptatt med andre pasienter i arbeidstiden og på kveldenså har han vel fri. Men mulig at det kan fungere OK med å sende over problemstilingene med litt utdypende beskrivelse. Dr. Dropinn, var da et godt tips. Ser at de har lavere pris (375,-) enn Volvat (450,-) og at opplegget her er at man laster ned en app, slik at man kan gjennomføre en videosamtale med en av dr Dropin sine leger. https://www.drdropin.no/video https://www.drdropin.no/ikkeforvideo

Jeg er en del ute og reiser, og hvis det er ett eller annet som skal gjelder helse, så blir det jo vanligvis å avvente til man er hjemme igjen, slik at man kan snakke med fastlegen. Enkelte av de stedene som jeg besøker, har vel kanskje ikke veldig godt utbygd helsetilbud. Da ville det kanskje være en fordel å kunne kontakte en norsk lege via chat eller Internett, for avklaring av problemstillinger. Jeg ser at det finnes en del slike tjenester på nett, for eksempel disse: https://www.volvat.no/tjenester/chat-konsultasjon-med-lege-pa-nett/ https://www.apotek1.no/legekonsultasjon Er det noen av dere, her på forum som har erfaring med å bruke en slik "nettlege" og som kan si noe om hvordan dette fungerer?