arne22

Forutsetningen er nok den at det er brukeren som må vite hvordan LLM systemer fungerer og hvordan halusinasjoner oppstår. LLM'ene er jo bare et arbeidsredskap, slik som de fungerer, og så er det helt opp til brukeren, hva man får ut av denne bruken. ChatGPT er jo laget for å være et fleksibelt arbeidsreedskap, som kan brukes til det meste, og da medfører også den graden av fleksibilitet også muligheten til å bruke systemet på en slik måte at halusinasjoner forhåldsvis lett kan oppstå. Jeg vil ikke si at det er "lett" å bruke systemet på en slik måte at mesteparten av det som går på halusinasjoner kan unngås, jeg vil vel heller si at det krever en hel del kunnskap om hvordan LLM'er fungerer. Jeg forsøkte å legge inn denne problemstillingen hos ChatGPT: Da kom den faktisk opp med flesteparten av de metodene og de prinsippene, som jeg selv benytter meg av, men nei, jeg vil ikke si at dette er veldig enkelt. Å bruke ChatGPT det er jo nesten som en egen måte å tenke på. Det blir nærmest som å spille på et instrument. Man kan jo saktens spørre: "Hvorfor kan ikke produsentene av gitarer bare produsere gitarer som bare kan spille god og riktig musikk?" Hvis det er tilfellet, så er jo instrumentet ikke lengre en gitar.

Her er det vel egentlig to spørsmål. 1. Hvorfor er akkurat jeg født? Når det gjelder den biologiske delen av problemstillingen, så må man vel nærmest gå over i det som vi kanskje kan kalle for "den utvidete forplantninglære" og spørre sin far: Hva var det egentlig som skjedde den kvelden .. Litt avhengig av hvem det er man har som foreldre, så kan jo dette ha noe å gjøre med "sex and drugs and rock'n roll" eller kanskje noe som ligger litt mer over mot misjonsvirksomhet, med lyset av, eller kanskje en telttur. Men så kommer det interessante spørsmålet: Hvorfor er det akkurat jeg som befinner meg inne i min kropp og observerer verden gjennom mine øyne, og hører det jeg hører gjennom mine ører, og drikker kaffe gjennom min munn? Hvorfor er det akkurat jeg ok ikke noen andre som befinner seg inne i min kropp? Da blir tingene kanskje litt mer komplissert. 2. Hva er meningen med livet? Hva er "mening" for noe, og hvorfor har det eventuelt noen betydning om livet har noen mening? Hvis "mening" er noe som ikke eksisterer, kan man da eventuelt savne noe som ikke finnes i virkeligheten? Hvorfor skulle så et liv med mening eventuelt være bedre eller dårligere enn et liv uten mening? Er "mening" noe som man kan telle som partikler observert gjennom et mikroskop, eller noe man kan måle med et instrument, eller dreier det seg heller om noe i retning av en subjektiv opplevelse, altså at man opplever at livet har, eller ikke har mening? Hva kreves eventuelt for at denne tilstanden av "mening" skal oppstå?

I følge Pensjonistforbundet så er minstepensjonen nå ca 280.000,- pr år. https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon/minstepensjon-og-garantipensjon Når man opplyser at beløpene er før skatt, så forholder det seg jo slik at beløpet før og etter skatt er akkurat det samme, ved at man ikke betaler skatt av et beløp som tilsvarer minstepensjon. (Med mindre man har en skattbar formue.) https://smartepenger.no/kalkulatorer/3799-skatteberegning-pensjoner-2025 For minstepensjonister uten opptjening så er jo dette ikke komplisert. Hele kunsten er jo egentlig å la lagt seg til et lavt forbruk innen pensjonsalder. Man har jo ikke rom for å betale for huslån og slike ting. Hvis man her litt mer enn mistepansjon i pensjonsintekt så er den progresive beskatningen ganske bratt. Det er jo vare å legge inn beregninger i Smarte penger sin kalkulator.

Dette er jo offesiell norsk vedtatt politikk, og tallene for å regne ut levealdersjusteringen kommer i fra Statistisk Sentralbyrå. https://www.spk.no/Ord-og-uttrykk-om-pensjon/levealdersjustering/

Men nå finnes det jo en del internasjonal statisikk som går på land og psykisk helse, som er linket inn et sted i denne tråden over. Nå viser det seg jo det at de kristene landene er de landene der befolkningen har den forholdvis dårligste helsen og flest problemer. Det man også kan lese ut av denne statisikken, det er at det er de muslinske landene som har den beste psykiske helsen, og færrest problemer. Det er også den religionen som vokser raskest i verden. Vil det ikke da være fornuftig å velge den religionen til de landene der man har oppnådd best psykisk helse? Hva er grunnen til at man skal velge kristendommen?

Jeg bruker også ChatGPT, og får den til å summere opp innhold i bøker og manualer på tusenvis av sider i løpet av sekunder. Får også opp referanse til aktuell side og avsnitt slik at alle opplysninger kan sjekkes opp. Har også testet opp mot WHO sitt diagnosesystem for sykdommer, og det fungerer også meget bra. Det er jo ikke bare et sprsmål om hva ChatGPT kan, men hvordan brukeren av ChatGPT jobber opp mot ChatGPT for å få ChatGPT til å utføre de funksjoner som man ønsker skal bli utført. Har aldri hatt problemer med hallusinsjoner eller feil innhold etter at jeg fant ut hvordan man kan bruke ChatGPT på en slik måte at denne typen feil ikke oppstår. Å snevre inn kildematerialet, kan for eksempel være en måte. Bruker også en betalversjon. Mulig at den også har noen flere muligheter.

Det var en interessant opplysning og mer enn jeg i utgangspunktet visste. Har sjekket litt videre, og det kan se ut som at det stemmer at en del datasentre buker en del vann til kjøling. Fant us at jeg ville sjekke litt næremere rundt Greenmountain datasenter utenfor stavanger, som et eksempel. Ser at de har et elforbruk på ca 25 MW og at de bruker sjøvann for å lede vekk denne varmemengden. https://greenmountain.no/data-center/svg-rennesoy/ Når man bruker en såpass stor energimengde til å vrme opp sjøvann, så kulle det jo også være mulig å bruke spillvarmen til havbruk eller jordbruk. Men 25 megawatt det skulle jo tilsvare noe slikt som 10-15.000 boliger, så det er klart at dette vil ha en hel del impakt på det lokale kraftnettet.

Det kommer jo n på hvordan man bruker AI. Hvis man bruker AI på en slik måte at AI gir riktige svar, så blir jo svarene riktige. Eksempel: Man har en håndbok eller en refferansemanual på noen tusen sider, og så spesifiserer man for AI at den bare skal finne fram informasjon i fra denne manualen. Da blir jo svarene i fra denne manualen, slik at man i ettertid kan korekturlese og sjekke at tingene blir gjort riktig. Framgangsmåten i jobbingen blir jo da egentlig den samme som manuell jobbing, men med en effektiviseringsfktor på 100 eller 1000 til en, i forhood til en rein manuell jobbing. Ulike systemer for kvalitetsstyring kan effektiviseres, slik at de systemene som tidligere i praksis ikke fungerte på grunn av at det tok for lang tid å finne fram til riktig informasjon, kan nå faktisk fungere ved qt det meste av informasjonen er et tastetrykk unna. I de fleste tilfeller så krever nok bruk av AI at man kan en god del om det faget man jobber med, slik at AI ikke blir til en erstatnig for fagfolk, men der i mot en effektivisering av arbeidsoppgavene til fagfolk, slik at man kan jobbe mye mer effektivt og rekke over mye mer. Medisinsk diagnostikk etter ICD-11 var jo tidligere i praksis forbeholdt de som jobbet innenfor spesialisthelsetjenesten. I dag så kan jo hvem som helst instruere et AI system om å bruke den informasjonen som finnes i ICD-11 til å finne fram til riktig diagnose, ved bruk av ICD-11 og da kommer den jo opp i løpet av et lite sekund. https://icd.who.int/en/ Men for at dette skal fungere i forhold til en faktisk behandling, så behøves det nok en ekte lege. Men det forhold at pasienten selv lett kan sette seg inn i alle de internasjonale vedtatte diagnosekriteria, og de fleste forhold rundt en lidelse, vil jo medføre at dialogen mellom pasient og behandler kan blie helt annerledes enn hvis pasienten er mer eller mindre "uvitende". Det er jo ikke AI som betemmer innholdet i WHO sine diagnsekritteria, men AI kan gjøre disse diagnosekriteria mye lettere tilgjengelig.

Vel, noe av bekymringen rundt AI er jo nettopp det at AI skal overta jobbene slik at forbedringen i produktivitet blir slik at AI medfører at veldig mange av oss blir arbeidsledige. For visse typer jobber, så kan nok dette ha noe for seg, for eksempel mye av det som går på saksbehandling. Når et system for AI kan skrive en masteroppgave som holder til karakteren A, så ligger det jo i sakens natur at det blir billigere å trykke på "enter" enn å utdanne en person over 5 eller 6 år. AI er ganske godt egnet til støtte for alle typer produktutvikling, til medisinsk diagnostikk og behandling, og også til juridisk fag. Lovdata Pro 2, inneholder jo for eksempel funksjoner for AI. https://pro2.lovdata.no/bruker/logg-inn Bruken av AI vil nok, slik som jeg ser det ikke medføre at AI tar over jobbene helt på egen hånd, men at det fagpersonellet som jobber med AI som arbeidsredskap vil kunne jobbe veldig mye mer effektivt, enn de som ikke gjør det, slik at en enkelt ansatt for eksempel kan fordoble antallet saker som vedkommende jobber med. Innenfor enkelte yrker så bruker man håndbøker eller standarder på flere tusen sider. Ved å la AI automatisere alle oppslagene og det meste av framfinning av informasjon, så kan jo saksbehandlingen skje på en brøkdel av den tid som man brukte tidligere. Men at jobber automatiseres og effektiviseres betyr jo ikke nødvendigvis at det blir færre jobber totalt sett. Tidligere så brukte jo bankene for eksempel et forholdsvis stort antall ansatte til å ekspedere kunder manuelt. Nå er jo mestaparten av disse jobbene borte og overtatt av "nettbank". Det betyr ikke at det nødvendigvis blir færre jobber innenfor banknæringen. Antallet jobber kan være forholdvis stabilt, men jobbinnholdet endrer seg. Forestillingen om "massearbeidsløshet" som følge av beuk av AI er nok overdrevet. Innenfor industreiell automasjon og industriell robotikk, så vil nok bruken av AI ha bare en marginal effekt. Men selve programmeringen av roboter, og "engineering" og teknisk saksutredning rundt bruk av roboter vil kunne effektiviseres ved bruk av AI. Industriroboter vil også kunne oppnå kvalittive forbedringer, ved at de for eksempel kan utstyres med "syn" og utstyres med evne til å kjenne igjen objekter. Praktisk talt ingen ting. Datamaskiner drives av strøm, som også bidrar til å varme opp lokalene. Kjøling av datasentrene drives også av elektrisk strøm.

Dette kom som en liten overraskelse, må jeg si. At energiforbruket skulle være så lite i forhold til totalforbruket, det hadde jeg vel ikke helt sett for meg. Ser at det faktisk finnes flere kilder som kan tyde på at et slikt estimat er riktig. https://www.iea.org/energy-system/buildings/data-centres-and-data-transmission-networks https://www.iea-4e.org/edna/tasks/energy-efficiency-of-data-centres/ Her må man vel kunne se på sammenhengen mellom den "impact" eller betydning som AI har for produktiviteten næringslivet og for mennesker generelt, og tilsvarende for betydningen for det totale energiforbruket. Ved å regne inn den effektiviseringsgevinst som følger av bruk av AI, så kan man jo faktisk også tenke seg at effektiviseringen av arbeidprosessene medfører en reduksjon i energiforsbruket for utførelse av disse arbeidsprosessene slik at et samlet energiregnskap vil vise at bruken av AI samlet sett medfører en reduksjon i det totale energiforbruket. (Kan man redusere staben til det halve, så er det bare halvparten av lokalene som skal varmes opp, halvparten av medarbeiderne som skal transporteres til jobb, osv.) Skulle det ellers kunne tenske at bruken av AI kan medføre at mer kompleskse og vanseklige arbeidsoppgave kan løses hjemme i fra, eller i desentraliserte kontorfelesskap ute i distriktene, slik at man ikke lengre behøver å pendle inn til de store byene? I så fall: Hvilken effekt vi dette ha for det totale energiregnskapet? Når man for eksempel ser på det forbruket av energi som går til transport, så ser dette ut til å ligge på ca 30% av verdens totale energiforbruk. Hvis bruken av AI kan redusere transportbransjens energiforbruk, bare litt, så har man en mulighet for å gå i pluss. https://www.iea.org/reports/energy-efficiency-2025/transport Det ser også ut som at drift av bygninger også står for ca 30% av verdens forbruk av energi, slik at transport og bygninger utgjør ca 60% av det totale energiforbruket. Kan man få til en liten forbedring her, så er man jo straks i pluss. https://www.iea.org/energy-system/buildings Hvis man oppnår et mer energieffektivt samfunn, totalt sett, hvilken effekt vi det da ha på det samlede energiforbruket?

Hva har nå dette å gjøre med den problemstillingen som diskuteres i denne tråden, om hvorvidt klinisk psykologi er basert på tro eller vitenskap? Men når problemstillingen først er nevnt, så kan jeg jo meddele at jeg ved et par anledninger har hatt muligheten til å diskutere religion med to forskjellige personer, som hadde det til felles at de hevdet at de var den nye Jesus, som hadde kommet tilbake for å for å videreføre gjerningen til den første Jesus. Begge var hver for seg pasienter innenfor psykiatrien, og begge to hadde også det til felles at de hørte stemmer, som de mente var Guds stemme, ettersom begge to mente at de var den spesielt utvalgte, som var sendt tilbake til jorden for å gjennomføre sin spesielle oppgave. I alle fall så må man vel kunne si med en rimelig grad av sannsynlighet, at de kunne ikke ha rett begge to. Men så kommer det interessante. Av de konkrete tilfeller som jeg kjenner til, som jo ikke kan bli noe annet enn et tilfeldig utvalg, så har de fleste personene som jeg har kunnet observere hatt et forholdvis negetivt utbytte av møtet med psykiatrien. Før noen personer så har dette møtet også fått en dødlig utgang. (Men hva utfallet hadde blitt uten denne "behandlingen", det vet man jo ikke. For ungdom så er det min erfaring at det først og framst er diagnosen som er den store belastningen, å det å gå rundt med en forestilling om at "din personlighet, det er en sykdom". Og "for at du skal friskne til og bli frisk som alle andre, så må vi endre personligheten din i fra den du er i dag". I starten av et skoleår, så møter man gjerne en "knust ungdom" som sier noe slik som at "ja, men det nytter ikke hva jeg gjør, jeg har jo denne sykdommen, jeg kan jo aldri bli som de andre, og jeg kan jo for eksempel aldri få meg en jobb". Dette gjelder da kanskje spesielt for autister, men også andre. "Behandlingen" den får så ut på å motivere og å avlære diagnosen og forestilingen om at autisme er en sykdom, og si noe slik som at neida, du er da bare litt sær og vankelig og spesiell, men noen sykdom er det jo så absolutt ikke. Og så er det da å finne fram til en del godt kjente personer i fra verdenshistorien, som har hatt en lignende type atferd, for eksempel: Se nå på den stakkars lille gutten Albert, med utviklingshemning som medførte at han ikke klarte å lære før han var 4 år, og som slet litt med fagene på skolen. Når han bare fikk litt tid på seg, til å overvinne sitt handicap, så ble han da til den voksne Albert Einstein, som bør være kjent for de fleste. Ved å vise fram mange eksempler på pesoner med autistiske trekk, som har klart seg veldig bra, og ved å finne fram til bedrifter som faktisk foretrekker å ansette autister til spesielle type jobber, så klarer man så etter hvert å få vekk forestillingen om at "man er syk slik at man aldri kan få seg en jobb". Videre så forklarer man autisten at nei, syk er du ikke, du har bare en litt annen personlighet, og litt andre egenskaper enn folk flest. I stedet for å forsøke å rette på den du er, hvorfor ikke heller forsøke å trekke litt fordeler ut av de spesielle egenskapene som du nå har? Hvis nå for eskempel de andre elevene kan fukusere på en oppgave i 5 minutter, og du kan sitte i timesvis og holde på med de samme tingene, hvordan tror du dette hadde gått, hvis du hadde gjort skolearbeidet om til din altoppslukende interesse? Når man klarer å få til litt opplevelse av optimisme og å få autisten over på riktig spor, så hender det jo ikke så sjeldent at autisten kommer som en kanonkule og endrer status i fra "nesten ingen måloppnåelse" til "klassens flinkeste elev i løpet av ett skoleår. Når status endres i fra "nesten ingen kontakt med det som skjer i klasserommet" til "klassens filnkeste elev", så medfører dette også at dette som går på atferdsproblematikk, og sosialt samspill med andre, dempes ganske mye. Sånn sett så må vel autister være en spesielt takknemmelig elevgruppe å jobbe med, ettersom framskrittene kan være så formidable og ulikt det som gjelder for de flrste andre med "lærevansker". Så tilbake til det som går på relligion. Av de tilfellene som jeg tilfeldigvis kjenner til, så har de personene som jeg kjenner til hatt betydelig bedre utbytte av kontakten med religiøse miljøer, og bli til en del av en menighet, enn de som har har valgt psykiatrien. De som har valgt "menighetsveien" har for det meste friskent til og blitt ganske bra etter en del tid. Så vidt som jeg kan se så finens det også forskning som underbygger at religion faktisk kan ha en positiv effekt på "psyken": https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/hjelper-det-a-tro-pa-en-gud-nar-man-er-syk https://sykepleien.no/forskning/2009/03/psykotisk-og-religios Man kan for eksempel tenke seg at dette kan ha noe å gjøre med det selvbidet som ligger innebygd i den klinske psykologien og i psykiatrien gjør at dette fagområdet får et visst snev av "kvasirelligion", med egentlig et innebygd "eksistensielt mennenskesyn". Skulle man for eksempel kunne tenke seg at effekten ved behandlig av depresjon ikke er særlig god, ved at disse fagene egentlig bygger på et menneskesyn, og et depresivt syn på "virkeligheten" som medfører at "om man ikke var deprimert i fra før, så har man i alle fall god grunn til å bli det". Her vil jo de religøse miljøene kanskje kunne bidra med helt andre selvbilder enn det som følger ut i fra den kliniske psykologien/psykiatrien. Jeg er vel selv ikke akkurat noen insider i forhold til observasjon av "de religiøse", men sett i fra utsiden, så er det da mange ting som ser ut til å ha en positiv effekt.

De gangene jeg har støtt på Jehovas Vitener, så har jeg vel ikke akkurt oppfattet situasjonen slik at jeg hadde å gjøre med vitenskapens utsendte apostler. Kan det være noe jeg ikke har fått med meg? Denne linken peker på et meget interessant innhold. Med litt "reverse engineering" og tankegang av typen "hvem er det som skriver innhold på denne måten og hva slags holdning finner man til vitenskap og saklige holdbare begrunnelser" innenfor dette faget. Inntrykket er vel mye det at det man ikke klarer i kvalitet og innhold, det kompenserer man med en stor og uoversiktelig informasjonsmengde, der mesteparten egentlig er meningsløst, slik at pasienten kan settes i en avmaktssituasjon, i forhold til "et allmektig behandlingsaparatet". I all enkelhet: Man skriver, ikke for å forklare, men for å sette i avmakt.

Det skyldes jo at helsen til folk flest blir bedre, slik at man kan ha flere yrkesative år. Er ikke ideen med "levealdersjustering" at pensjonsalder skal heves i takt med endingen i levealder, slik at den gjennomsnittlige totale utbetalingen av pensjon skal bli den same, også når statistisk levealder går opp? Det er vel i seg selv ikke en ulempe at folk flest beholder en god helse gjennom flere år og at levealderen går opp?

Levealdresjustering er et prinsipp, men at alderspensjonen i fra Folketrygden skal gå i null, det er jo ikke noe prinsipp. Hvor har du dette i fra? Selvfølgelig kunne regelverket vært enklere, men det finnes jo kalkulatorer og slike ting for å regne ut pensjonen.

Mener å ha oppdaget/erfart at dette egentlig er en vanesak. Er sånsett en liten periodedranker av "Ekte Cola". Når man har en "Ekte Cola" i kjøleskapet så smaker jo det fortreffelig. På den annen side, når man har en mugge med kaldt vann i kjøleskapet, og etter litt tid og avvenning/tilvenning, så smaker egentlig det kalde vannet akkurat like godt som Cola. Men så var det dette med vanen. Ja, ja en Cola i dag, eller et par stykker, det må vel gå bra .. Synes ellers sukkerfri Cola, uansett merke, smaker pyton, så med den varianten, så blir det maks en halv flaske.