arne22

Det må vel være et eksmepel på hvordan man kan finne tilfeldig informasjon på internett, som egentlig handler om noe helt annet, og så trekker man en konklusjon ut i fra det. Dette står i headingen på denne rapporten: Så konkluderer man: På grunn av at bruk av AI til gjennomførig av enkle skriveoppgaver, kan ha en negativ effekt, så har all bruk av Ai en negativ effekt. Da bør man vel også konkludere: "På grunn av at spising av mat kan medføre fedme og overvekt, så bør man unngå all spising av mat", eller: "På grunn av at store mengde med vann kan medføre drukning, så bør man alltid unngå å drikke vann". Som for alt annet så kan AI brukes på en måte som gir en god eller en dårlig effekt, og det skulle vel være litt av det som denne tråden skulle handle om? Edit: Ser ellers at Universitet i Oslo nå har utviklet sin egen implenetering av "AI assistant". Det er vel sannsynligvis ikke på grunn av at man forventer at dette vil ha en negativ effekt på studier og læringsprosess? https://www.uio.no/english/services/it/ai/gpt-uio/ https://www.uio.no/tjenester/it/ki/ https://www.uio.no/tjenester/ki/laeringspartner/

Innenfor datatekniske enmer som operativsystemer og programmering, så er det nesten utrolig hvor bra det fungerer. Man kan få innspill fra AI, og så kan man teste ut i forhold til praktisk virkelighet om det fungerer eller ikke, med en gang. I gamle dager så skulle man jo ha hyllemeter med papirbøker for å få til det samme, ut i fra 10-20 ganger så mange arbeidstimer.

Interessant. Det viser vel bare et prinsipp at for å kunne bruke AI optomalt så skal man både kunne litt om fagområdet, og en evne til å ettergå kildene i detalj. Synes ikke at Google Gemini sin konklusjon var helt skivebom, ettersom den fant fram til riktig referanse. Det dreide seg jo ikke om noen "hallusinasjon", dvs bare om noe den fant på. Har tenkt litt over hvilek svar jeg egentlig syntes var best. Her syntes jeg faktisk at gratis ChatGPT og Mistral kom bra ut med et presist svar, uten "utenomsnakk". Betalvarianten av ChatGPT var også bra med litt utdyping, uten å gå utenop "oppdraget". Når det gjelder Copilot, så skrev jo den en nesten mer omfattende artikkel enn den websiden den skulle hente inn info i fra, så her synes jeg at det ble for mye "utenomsnakk" og for lite fokus på den eksakte oppgaven. (Men det blir jo bare min smak.)

Linker til de AI systemene jeg brukte til testen: https://chatgpt.com/ https://claude.ai/new https://gemini.google.com/app https://copilot.microsoft.com/ Og så en til, som også kan testes: https://chat.mistral.ai/chat (Holdt seg til kilden og ga et kort korrekt svar.)

Og så bør vel Copilot i gratisversjon og uten pålogging være med: https://copilot.microsoft.com/ Spørsmål: Svar: Charles Rabot var den første til å bestige Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell, i 1883. Dette er den mest kjente førstebestigningen hans. Fjelltoppen Charles Rabot først besteg Kebnekaise Høyeste fjell i Sverige (2 096 meter over havet, men høyden varierer noe på grunn av snø og is). Rabot gjennomførte førstebestigningen i 1883, og ble dermed den første dokumenterte personen til å nå toppen. Fjellmassivet ligger i Lappland, nord for Kiruna, og består av to topper: Sydtoppen (isdekket) og Nordtoppen (stein). Andre ekspedisjoner og geografiske bidrag Selv om Kebnekaise er den eneste fjelltoppen han er kjent for å ha førstebesteget, var Rabot aktiv på flere fronter: Spitsbergen-ekspedisjoner: Ledet sin første ekspedisjon dit i 1882, og senere kartla han områder som Svartisen og Prins Karls Forland. Glasiologi: Redro kartet over Svartisen i Norge. Etnografi: Studerte arktiske og uralske folkeslag som Chuvash, Khanty og Samojeder. Navn knyttet til Rabot Rabot Island i Antarktis ble oppkalt etter ham av Jean-Baptiste Charcot (1903–1905). Rabotbreen (isbre i Svalbard). Rabothytta, en norsk fjellhytte ved Okstindanbreen. En artisk planktonart, Eurytemora raboti, bærer hans navn. Kort sagt: Den eneste fjelltoppen Charles Rabot er dokumentert som førstebestiger, er Kebnekaise i Sverige. Vil du at jeg også skal gå gjennom hans arktiske ekspedisjoner eller hans etnografiske studier mer detaljert? Og til sist ChatGPT gratis og uten pålogging. Det ble kort og korrekt, i forhold til spesifisert kilde:

Hvor er din kilde? Her er Gemini sin: https://visitokstindan.com/en/oksskolten-the-highest-mountain-in-northern-norway/ Ellers interessant, synes jeg at ChatGTP og Claude holdt seg strengt til den kilden som ble spsisifisert, mens Gemini også hentet inn annen relevant informasjon. I alle fall ingen stor feil i regi av Gemini, men interessant å vite at den ikke forhodt seg strengt til den kilden som ble spsisfisert. Ettersom det dukket opp litt diskusjon over om hvordan AI modeller basert på LLM's egentlig fungerer, så googlet jeg litt etter en "troverdig kilde". Fant noe fra UiO beregnet for studenter. Den bekrefter også noe som jeg hevder over, at de kjente AI modellene forholder seg til juridiske tekster, som "vanlig tekst", de tolker ikke ut i fra "juridisk metode". https://www.ub.uio.no/fag/jus/ki-verktoy/store-sprakmodeller.html

Tidligere AI modeller fungerte på den måten. AI basert på LLM's fungerer ikke slik.

Og så spurte jeg Gemini om hvorfor Gemini også loa til det andre fjellet: Informasjonen om at han var førstemann på Oksskolten er en historisk kjensgjerning som ofte knyttes til ham i andre kilder (og som var med i mitt forrige svar), men den står altså ikke eksplisitt i akkurat denne Wikipedia-teksten. Her er de eksakte kildene som bekrefter bedriften: Hvis du leter etter en kilde som bekrefter at han var den første på Oksskolten (1916 moh), må du se til lokalhistoriske kilder eller Rabots egne skrifter: Visit Okstindan / Okstindan natur- og kulturpark: De bekrefter at den første kjente bestigningen ble gjort i 1883 av Charles Rabot. Det finnes også en minneplate på toppen med navnet hans. Kilde: Oksskolten – the highest mountain in Northern Norway Charles Rabots egen bok: Han beskrev sine reiser i Nord-Norge og bestigningen i boken "Au Cap Nord" (1898). DNT / Rabothytta: Den norske turistforening (DNT) bekrefter at hytta er oppkalt etter ham nettopp fordi han ledet den første ekspedisjonen til toppen av Oksskolten i 1883 sammen med den samiske guiden Klemet Persson. Oppsummert: Den engelske Wikipedia-artikkelen nevner kun Kebnekaise som hans "førstebestigning", men nevner hytta Rabothytta som kobler ham til Okstindan-massivet (hvor Oksskolten er den høyeste toppen). For å få bekreftet selve bestigningen av Oksskolten, må man bruke de lokalhistoriske kildene nevnt over.

Det er nok der hele cluet ligger. Spørsmål: Svar (ChatGPT biligste betalversjon): Samme spørsmål stilt til Claude.ai gratisversjon: Svar: Men Google Gemini (gratis) kom faktisk opp med noe annet:

Hvilken tindebestiger dreier det seg om?

Man kan jo også spesifisere hvilke kider som brukes, og hva "majoriteten mener", det behøver jo ikke å ha noen form for betydning. Det er bare når man spør "bredt" uten å "spisse spørsmålene" og uten krav til kildebruk, at man får "majoritetens mening".

Jeg har den billigste betalversjonen av ChatGPT til et par hundre i måneden eller hva det er. Medører en kjempestor grad av effekttivisering i forhold til gnakse mange av mine arbeidsoppgaver. Kan godt hende at jeg hadde klart meg like bra med en gratisversjon. Men ellers så er jo AI bare et arbeidsredskap. Dersom man kjøper en god kulepenn så gir vel det ikke noen garanti for at man skriver gode bøker, men det gir en muliget for at man kan gjøre det. Dersom en bok ikke ble slik som man ønsket, så er jo ikke det et bevis på at kulepennen ikke fungerer. Det er jo heller ikke sikkert at kvaliteten på en roman ville blitt bedre selv om man 10 dobler prisen på den kulepennen man bruker. Tror det er her man må velge et riktig utgangspunkt. AI er ikke den 3'dje person som kan løse oppgaver på egen hånd. Men AI er et arbeidsredskap som kan gjøre en dyktig fagperson dyktigere, og som gjør at arbeidsoppgavene kan løses på kortere tid og med bedre kildebruk.

Det kommer jo helt an på brukeren. AI virker ikke på en bestemt måte. Den virker ut i fra de instrusjoner som brukeren gir. Hvis man for eksempel arbeider med Microsoft produkter og man spesifiserer at den skal svare ut i fra Microsoft sin dokumentasjon, da gjør den jo det. Da får også opp ganske nøyaktige referanser til den dokumentasjon som er brukt. Dette kan jo fungere identisk likt med å jobbe manuelt, kun med den forskjell at det går 100 ganger raskere. Når det går 100 ganger raskere å gjøre jobben, så blir det også mye bedre tid til en grundig kildesjekk. Hvis an velger å stille upresise spørsmål uten krav til kildebruk og kildenagivelse, da blir jo også svarene deretter. Upresise spørsmål uten krav til kildebruk i svarene gir upresise svar uten sikre kilder. Kvaliteten i svarene vil jo sånn sett gjenspeile kvaliteten i måten spørsmålene blir forumert på. Ved bruk av AI så kan man veldig ofte klare å hente fram mange flere "sikre kilder" enn det man kan klare med manuell jobbing.

Ikke godt å si helt nøyaktig hvordan de teller disse prosentene. Ser at Windows nå har ca ca 29% av antallet installasjoner. https://gs.statcounter.com/os-market-share

Har gjennomført noenlunde "full debloating" av Windows 11 på et par PC'en, og når man fikk vekk alt "avfallet" så vil jeg faktisk si at det underliggende operativsystemet bak alt "rasket" fungerer meget bra. Windows 11 har jo også som standard en "prefetch funksjon" som skal gjøre systemet raskere, og det samme har for eksempel Google Crome. De to funsjonene eter jo minne, slik at en PC med 8 GB RAM snart er oppe i max RAM forbruk. Vil si at Windows 10 IOT LTSC og WIndows 11 IOT LTSC og også en WIndows 11 Home Debloat kjører veldig bra. Også kjekt at man kan installere "Linux kjøremiljø", slik at man for eksempel har tilgang til alle PowerShell og Linux shell kommandoer. Men Windos 11 i standardutgave, med værmelding og nyheter og Copilot og all mulig annen bloatware, det blir jo helt borte i veggene. For forholdvis lenge siden så startet man på utviklingen av et nytt operativsystem, Windows 12, som skulle ta tingene over i enda mer ekstrem retning enn Windows 11. Nå er dette prosjektet ganske mye forsinket. Skal tro hvorfor? Å booste opp prosessoren i perioder, for å trekke hauger og lass med bloatware som aldri skulle vært der, det henger jo ikke på greip. Det kan se ut som at Microsoft sin organiasjon består av minst to personer. Den ene er en tekniker som gjør en ganske utmerket jobb. Den andre er en økonom som legger til alle mulige tullefunksjoner som ingen vil ha, og som på sikt kan føre til at selskapet på sikt taper en del penger. Microsoft har to fantastiske operativsystemer. Det ene er Windows 10 IOT. Det andre er Windows 11 IOT. Men de to operativsystemene vil man ikke selge til private sluttbrukere.