arne22

Strategi rundt intern firewall/gateway: Figuren under viser hvordan et forholdvis enkelt virtuelt nettverk tenkes å fungere. Når det gjelder opplegget rundt en virtuelle gatewayen så er jo noe av oppgaven å isolere loakal LAN trafikk og å kunne kjøre trafikkmonitoring og packet sniffing på den virtuelle gatewayen, slik at man kan se på trafikken til interne servere/klienter "på nøytral grunn". Det finnes jo mange slik ferdige firewall/gteways, basert på Linux, men har disse noen særlig grad av mulighet for trafikkmonitoring og packet sniffing? (Tror ikke det.) Mulig at for å få til dette på en bra måte, så bør man bygge opp en slik gateway "manuelt", for eksempel vha standard Ubuntu? Hvis man tar utgangspunkt i en litt slank utgave av Windows 11, som host/klient, så skulle det jo være mulig å få dette til å kjøre også på en PC med 16 GB RAM. Tar man utgangspunkt i Linux, så skulle det også være mulig å få dette til å kjøre også på en PC med 8 GB RAM, slik at man behøver jo ikke nødvendigvis en veldig kortbar PC, for å kunne få til et slikt prosjekt. Har gjennomført et lignende prosjekt tidligere, så jeg mener å vite at det saktens kan la seg gjennomføre. Den gangen så ble virtualiseringen gjennomført på en gratisutgave av VmWare ESXi server pluss fysiske servere og klienter på innsiden av denne, slik at det ble brukt "flere bokser". Noe av målet denne gangen er jo å få til en "transportabel løsning", der alt sammen kan kjøre i en laptop. Da vil det jo kunne være aktuelt å skifte over til VmWare Workstation Pro. (Som nå finnes i gratisversjon for private brukere.) Ideer og forlag rundt hvordan man kan løse gateway problematikken på en best mulig måte mottas med takk. Skulle tro at et slikt prosjekopplegg kunne ha interesse både for IT studenter og andre "hobbymekkere", som ønsker å sette seg inn i teknologien bak operativsystmer og nettverk?!

Ja, "samtidig" betyr nok virtualisering. "Hver for seg" betyr vel i praksis å kjøre ett OS i fra intern SSD og så mange andre man ønsker i fra en bootbar SSD koblet opp via USB. Siste utgave av Rufus har en bra "Win2Go" løsning for Windows, slik at man for eksempel kan teste ut mange varianter av Windows.

Noe info her. Vet ikke om dette er et sikkert sted for nedlastning. Mulig man bør laste ned "originalen". https://www.techspot.com/downloads/189-vmware-workstation-for-windows.html

Ja, for alt som har med IT å gjøre, så kan rett bruk av AI gi rakettfart på prosjektene, og ofte så har man jo muligheten til å teste ut om konklusjonene stemmer med virkeligheten ganske umiddelbart. Synes at denne historien i fra VG må være et ganske glimrende eksempel på hvordan AI ikke bør brukes. https://www.vg.no/nyheter/i/OkyLKA/asker-kommune-brukte-ai-som-diktet-opp-hoeyesterettsdommer Hvis man bruker AI til å finne dommer, så må man selfølgelig gå til kilden og sjekke opp at AI har tolket riktig. Jeg har i grunnen aldri opplevd, i løpet av det siste året eller så, at AI har halisunert eller funnet på ting, når det prinsippet man jobber ut i fra er å jobbe ut i fra kilder, og sjekke opp at alle kildene faktisk finnes og at de er rett tolket. Det spørs vel hvor gode rutiner de kommuneansatte har hatt mht bruk av AI?!

Ja, så absolutt. Har brukt den for flere år siden, men har vel sannsynligvis glemt det meste, men det bør nok friskes opp. Det finnes også en ennen tilsvarende Linux distro som jeg knapt nok har testet og det er Parrot OS. Parrot er litt spesiell med at den har flere versoner, blant annet en hjemmebrukerverson. Da jeg gikk i gang med litt research til dette prosjektet (etter at jeg bestilte ny PC) så oppdaget jeg at jeg kanskje kunne klart meg ganske bra med den PC som jeg har, pluss en gammel HP Mini PC, som også har stående på 32 GB RAM og 1 TB SSD. Har aldri testet ProxMox men etter hva som sies på nett, så skal den også kjøre "på enkel hardware", og være meget god til virtualisering og bygging av interne vituelle nettverk. Forstår det slik at ProxMox er an slags "server variant", slik at den ikke passer for en vanlig laptop, som også skal kunne brukes som "vanlig laptop". Tenkte først å bruke VirtualBox til virtualisering på laptop, men i følge de fleste kilder jeg har funnet på nett, så vil VmWare Workstation Pro, som nå har gratis lisens for private brukere være et mye bedre valg. Det jeg husker av tidligere testing det er jo at den også har mye bedre grafikk. (Men den er kanskje ikke like enkel i bruk som VirtualBox.)

I følge rykter på Internett, så skal Microsoft nå være i ferd med å utarbeide en debloated utgave av Windows 11, med noenlunde samme egenskaper som vi har diskuterer i denne tråden. Hvis man søker på "Windows K2" så finner man en del av disse "ryktene" https://www.windowscentral.com/microsoft/windows-11/what-is-windows-k2-everything-you-need-to-know-saving-windows-11 Synes rent personlig at Windows 11 er et meget bra operativsystem, når man får tatt vekk alt "tull og tøys" av bloatware.

Det står jo ikke noe om hva slags bolig dette er eller hvor gammelt det elektriske anlegget er. Hoveprinsippet er jo at det elektriske anlegget skal opp fylle de kravene som gjaldt på installasjonstidspunktet. Hvis man bor i et gammelt trehus (som brenner godt) så kan det være at det er forholdvis begrensede eller små krav til elsikkerhet. Bor man der i mot i en moderne bolig av betong, der der bygningen er godt tilrettelagt for å hindre en brann of spredning av brann, da kan det være at det også gjelder ganske omfattende krav også til elsikkerhet. Ellers så er vel en gjenganger ved en slik kontroll at man sjekker at det ikke er tegn til varmgang i inntakstavle eller sikringsskap. Det kan vel eventuelt representere en litt kostbar, men ganske nødvendig reparasjon. Det er vel her mange av brannene starter, spesielt i gamle trehus. Har man tegn til varmgang i noen av "tavlene" da har man vel en reparasjon som kan være litt dyr, men ganske nødvendig. Hvis man et forholdvis nyere anlegg med jordfeilautomater og stikkontakter med jording, i hele huset, da kan det vel være en tradisjon for å sjekke at alle jordingene fungerer. (Men det blir jo ikke gjort bestandig.) Ja det stemmer, det går ikke. Man kan ikke ha stående "ting som trekker mye strøm" på en slik måte at de bare kan forsynes via en skjøteledning. I gamle brannfarlige trehus så kan det godt være tillatt å forsyne varmtvannsbereder via stikkontakt. For moderne brannsikrede boliger av betong så blir varmtvannsbereder forsynt via stikkontakt vurdert til å være for farlig, slik at det kreves en fast oppkobling. (Gamle og nye regler.) Hvis man har en litt gammel installasjon, i fra den tiden da det var tillatt og vanlig å koble opp en varmtvannsbereder via stikkontakt, så kan det nok være at kontrolløren tar en ekstra god sjekk for tegn til varmgang i denne kontakten, ettersom det har vært en del husbranner som har startet akkurat der. Med andre ord også en sjekk som man bør være glad for, i likhet med kontrollen av eltavlene. Det er vel et formelt krav at man skal ha dokumentasjon for det elektriske anlegget, men det er vel forholdsvis vanlig, spesielt på eldre anlegg, at det er så som så med denne dokumentasjonen. Hvis man har et anlegg med jordfeilautomater som har testknapper for simulering av jordfeil, så bør man vel kjenne til hva disse er til og hvordan man bruker dem. Selv om man eventuelt bor i et litt eldre hus med en gammel installasjon i fra den tiden da det ikke var like store krav til sikerhet, slik som nå, så er det jo fortsatt kanskje ikke helt dumt å oppgradere litt til dagens standard for sikkerhet, for eksempel en fast oppkobling for varmtvannsbereder og en jordet stikkontakt ved vaskemaskinen. Elkontroller gjennomføres jo først og fremst for å hindre brann og for å hindre at folk blir utsatt for elektrisk støt.

Jeg har bestilt meg en ny PC av såkalt "Copilot type", men jeg ønsker meg nok litt andre egenskaper enn det som prodsenten(e) har planlagt. https://www.elkjop.no/product/pc-datautstyr-og-kontor/pc/barbar-pc/lenovo-yoga-7-14akp10-ai-7-35032gb1024oled-14-copilot-pc-pen/910383 1. Det bør finnes en bacup av PC, slik som levert i fra Elkjøp, og før Windows (eller Linux) er installert slik at det er mulig å reversere prosjektet tilbake til originalen. 2. All bloatware bør fjernes, slik at det ikke kjører uønskede eller unødvendige prosesser, og at det heller ikke skjer uønsket eller unødvendig trafikk ut til internett. 3. PC bør kunne kjøre mange forskjellige operativsystemer, både samtidig og hver for seg. 4. Det skal være mulig å kjøre interne (virtuelle) nettverk med interne gateways og firealls og så skal det også være mulig å kjøre interne (virtuelle) servere og PC klienter, i det omfang man ønsker eller har behov for. Det skal også være mulig å gjennomføre en detaljert analyse av trafikken i fra interne virtuelle operativsystem og ut gjennom en eller flere virtuelle gateways. 5. PC skal være godt tilrettelagt for å kunne benytte de mest ledende AI systemene, uten at noe bestemt AI system blir prioritert. 6. Det skal være et tydelig skille mellom det som er "private data" og "de data som AI har tilgang til". 7. PC skal også kunne brukes til vanlige PC oppgaver, video og underholdning, hjemme og ute på reiser. Formål: Bygge en testlab for nettverksteknologi, operativsystemer og cybersikkerhet, på et basic nivå, uten behov for eksternt utstyr. Alt det som behøves bør befinne seg inne i PC'en. Jeg bestilte meg en PC med 32 GB RAM og 1TB SSD, men det hadde nok også gått fint å få til mye av det samme med bare halvparten av RAM og SSD. Mange av de "byggeklossene" som jeg har tenkt å bruke er nok allrede testet ut på den PC'en som jeg sitter på nå, som bare har 8 GB RAM og 256 GB SSD. (Etter "slanking" av Windows 11, så var det faktisk mulig å få virtualisering til å fungere ganske bra, også på den som bare har 8GB RAM.) Hvis det er noen intresse for prosjektet, så legger jeg gjerne ut opplysninger om hvordan tingene gjennomføres, rent praktisk, slik at egentlig hvem som helst som har en PC kan gjøre det samme. Ideer og forslag rundt tekniske løsninger og vutderinger av hva som kan fungere bra mottas også med takk. Grunn til valg av PC type: - Billig PC på tilbud. De solge noen eksemplarer nedsatt med 7.000,- til 9.000,- Så egentlig ikke noe mer spesielt med det valget enn "en billig standard PC" av moderne type.

Her er et eksempel på hvordan man kan bruke KI/ChatGPT til å finne kilder: Jeg sjekker dette mot biblioteks-/forlagskilder, slik at listen blir mer enn bare “kjente titler” fra hukommelsen. Her er en liste over anerkjente biografier om Henrik Ibsen, med kort vurdering av hva de er best egnet til: Biografi Forfatter Kommentar Henrik Ibsen: Mennesket og masken Ivo de Figueiredo Trolig det beste førstevalget på norsk i dag. Bygger på tobindsverket Henrik Ibsen. Mennesket og Henrik Ibsen. Masken fra 2006–2007, senere samlet/revidert. NORLA omtaler den som godt dokumentert og som et forsøk på en ny autoritativ standardbiografi. Henrik Ibsen: The Man and the Mask Ivo de Figueiredo, engelsk utgave Engelsk utgave av de Figueiredos biografi. Yale University Press omtaler den som en omfattende biografi med både bredde og autoritet. Ibsen: A Biography Michael Meyer En klassisk engelskspråklig storbiografi. Først utgitt i London som Henrik Ibsen, senere som Ibsen: A Biography; Internet Archive oppgir 1971-utgaven med bibliografi og over 800 sider. En anmeldelse i The New Yorker kalte den en nærmest uunnværlig følgesvenn til Ibsen. Henrik Ibsen: A New Biography Robert Ferguson Nyere engelskspråklig biografi, først publisert i 1996. Archive.org beskriver den som en biografi som gir innblikk i Ibsens liv, verk og samtid, med bibliografi og register. Den er ofte vurdert som mer kritisk/irreverent enn Meyer og de Figueiredo. Henrik Ibsen: Eit diktarliv Halvdan Koht Klassisk norsk standardverk fra 1928–1929, i to bind. Universitetet i Oslos Virtual Ibsen Centre lister Koht blant de sentrale Ibsen-biografene, og Nasjonalbiblioteket har digitaliserte utgaver. Henrik Ibsen: Liv og verker Gerhard Gran Viktig eldre norsk biografi, utgitt i to bind i 1918. Cambridge omtaler den som den første omfattende posthume Ibsen-biografien i Norge. Henrik Ibsen Edmund Gosse Tidlig engelskspråklig biografi, utgitt 1907/1908. Interessant historisk, særlig fordi Gosse stod nærmere Ibsens egen samtid, men den bør leses med bevissthet om eldre biografisk metode og datidens vurderinger. Henrik Ibsen 1828–1888: A Critical Biography Henrik Jæger En av de tidligste store biografiske fremstillingene, skrevet mens Ibsen levde. HathiTrust beskriver den engelske utgaven som en “critical biography”, oversatt fra norsk av William Morton Payne. Mitt råd: Start med Ivo de Figueiredo dersom du vil ha en moderne, norsk og grundig biografi. Les deretter Michael Meyer hvis du vil ha den store klassiske engelskspråklige biografien. Koht, Gran, Gosse og Jæger er særlig nyttige hvis du vil se hvordan Ibsen er blitt forstått i ulike perioder av forsknings- og kulturhistorien. ****** Man ville selvfølgelig kunne klare å finne ut av det samme ved å jobbe manuelt, bruke søkemotor, snakke med en bibliotekar, eller ringe rundt, men AI kan jo ofte løse oppgaver som ellers tar tid, i løpet av sekunder. Hva man får ut av bruken av AI, det avhenger jo ikke først og fremst av egenskapene til AI, men i større grad av måten man som bruker velger å bruke dette arbeidsredskapet på. Jeg for min del vil vel heller velge å se på AI som et slags "automatisert oppslagsverk, enn noe som ligner på "ekte intelligens", men som "oppslagsverk" og hele Internett å ta av, så blir det jo ofte ganske bra.

Enda et eksempel på at man tar utgangspukt i en bestemt måte å bruke AI på, og så generaliserer man og sier at det gjelder all bruk av AI. En annen måte å bruke AI på enn til å "generere tekster", det er jo til å finne fram til "de riktige kildene", og å finne fram inne i de riktige kildene. Da har man funnet fram til tekster som har en forfatter og som kan brukes som kilde. Eksempel: Ja. Det er i 2. handling, scenen ofte kalt «Peer Gynt og Bøygen». Ibsen skrev opprinnelig navnet som «Bøjgen». Her er det sentrale avsnittet: Peer Gynt Giv Svar! Hvem er du? Stemmen Mig selv. Peer Gynt Af Vejen! Stemmen Gaa udenom, Peer! Den er stor nok, Hejen. Peer Gynt Hvem er du? Stemmen Mig selv. Kan du sige det samme? Peer Gynt Hvad er du? Stemmen Den store Bøjgen. Peer Gynt Af Vejen, Bøjg! Stemmen Gaa udenom, Peer! Peer Gynt Igjennem! Stemmen Bøjgen, Peer Gynt! En eneste en. Det er Bøjgen, som er saarløs, og Bøjgen, som fik Men. Det er Bøjgen, som er død, og Bøjgen, som lever. Kilden er Henrik Ibsen, Peer Gynt, Anden handling, der scenen begynner med «Bælmørke» og Peer som «hugger og slaar omkring sig med en stor Gren». ****** Har ikke sjekket at teksten faktisk stemmer med den originale teksten, men det bør an selvfølgelig gjøre hvis man skal ha karakter på oppgaven 🙂

Det må vel være et eksmepel på hvordan man kan finne tilfeldig informasjon på internett, som egentlig handler om noe helt annet, og så trekker man en konklusjon ut i fra det. Dette står i headingen på denne rapporten: Så konkluderer man: På grunn av at bruk av AI til gjennomførig av enkle skriveoppgaver, kan ha en negativ effekt, så har all bruk av Ai en negativ effekt. Da bør man vel også konkludere: "På grunn av at spising av mat kan medføre fedme og overvekt, så bør man unngå all spising av mat", eller: "På grunn av at store mengde med vann kan medføre drukning, så bør man alltid unngå å drikke vann". Som for alt annet så kan AI brukes på en måte som gir en god eller en dårlig effekt, og det skulle vel være litt av det som denne tråden skulle handle om? Edit: Ser ellers at Universitet i Oslo nå har utviklet sin egen implenetering av "AI assistant". Det er vel sannsynligvis ikke på grunn av at man forventer at dette vil ha en negativ effekt på studier og læringsprosess? https://www.uio.no/english/services/it/ai/gpt-uio/ https://www.uio.no/tjenester/it/ki/ https://www.uio.no/tjenester/ki/laeringspartner/

Innenfor datatekniske enmer som operativsystemer og programmering, så er det nesten utrolig hvor bra det fungerer. Man kan få innspill fra AI, og så kan man teste ut i forhold til praktisk virkelighet om det fungerer eller ikke, med en gang. I gamle dager så skulle man jo ha hyllemeter med papirbøker for å få til det samme, ut i fra 10-20 ganger så mange arbeidstimer.

Interessant. Det viser vel bare et prinsipp at for å kunne bruke AI optomalt så skal man både kunne litt om fagområdet, og en evne til å ettergå kildene i detalj. Synes ikke at Google Gemini sin konklusjon var helt skivebom, ettersom den fant fram til riktig referanse. Det dreide seg jo ikke om noen "hallusinasjon", dvs bare om noe den fant på. Har tenkt litt over hvilek svar jeg egentlig syntes var best. Her syntes jeg faktisk at gratis ChatGPT og Mistral kom bra ut med et presist svar, uten "utenomsnakk". Betalvarianten av ChatGPT var også bra med litt utdyping, uten å gå utenop "oppdraget". Når det gjelder Copilot, så skrev jo den en nesten mer omfattende artikkel enn den websiden den skulle hente inn info i fra, så her synes jeg at det ble for mye "utenomsnakk" og for lite fokus på den eksakte oppgaven. (Men det blir jo bare min smak.)

Linker til de AI systemene jeg brukte til testen: https://chatgpt.com/ https://claude.ai/new https://gemini.google.com/app https://copilot.microsoft.com/ Og så en til, som også kan testes: https://chat.mistral.ai/chat (Holdt seg til kilden og ga et kort korrekt svar.)

Og så bør vel Copilot i gratisversjon og uten pålogging være med: https://copilot.microsoft.com/ Spørsmål: Svar: Charles Rabot var den første til å bestige Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell, i 1883. Dette er den mest kjente førstebestigningen hans. Fjelltoppen Charles Rabot først besteg Kebnekaise Høyeste fjell i Sverige (2 096 meter over havet, men høyden varierer noe på grunn av snø og is). Rabot gjennomførte førstebestigningen i 1883, og ble dermed den første dokumenterte personen til å nå toppen. Fjellmassivet ligger i Lappland, nord for Kiruna, og består av to topper: Sydtoppen (isdekket) og Nordtoppen (stein). Andre ekspedisjoner og geografiske bidrag Selv om Kebnekaise er den eneste fjelltoppen han er kjent for å ha førstebesteget, var Rabot aktiv på flere fronter: Spitsbergen-ekspedisjoner: Ledet sin første ekspedisjon dit i 1882, og senere kartla han områder som Svartisen og Prins Karls Forland. Glasiologi: Redro kartet over Svartisen i Norge. Etnografi: Studerte arktiske og uralske folkeslag som Chuvash, Khanty og Samojeder. Navn knyttet til Rabot Rabot Island i Antarktis ble oppkalt etter ham av Jean-Baptiste Charcot (1903–1905). Rabotbreen (isbre i Svalbard). Rabothytta, en norsk fjellhytte ved Okstindanbreen. En artisk planktonart, Eurytemora raboti, bærer hans navn. Kort sagt: Den eneste fjelltoppen Charles Rabot er dokumentert som førstebestiger, er Kebnekaise i Sverige. Vil du at jeg også skal gå gjennom hans arktiske ekspedisjoner eller hans etnografiske studier mer detaljert? Og til sist ChatGPT gratis og uten pålogging. Det ble kort og korrekt, i forhold til spesifisert kilde: