Gå til innhold

arne22

Medlemmer
  • Innlegg

    6 635
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

arne22 sine prestasjoner

2,5k

Nettsamfunnsomdømme

7

Hjelpsomme svar

  1. Den prinsippielle virkemåten til et lite simulert nevralt nettverk for billedgjenkjenning og et stort simulert nevralt nettverk som støtter språkmodeler er i det grunnleggende den samme. Digitale simulerte nevrale nettverk fungerer alltid opp mot lagrede digitale data og ved hjelp av en dataprosess som kjører ved hjelp av arbeidsinstruksjoner og ved hjelp av ulike former for minne og prosessor. Inten av de IT baserte systemene som simulerer nevrale nettverk fungerer på en måte som har noe mer til felles med virkelige nevtale nettverk enn det som følger av dyktig markedsføring og reklame. Hvis man kjøper en PC basert simulator som heter "Boeing 737" så nytter det jo ikke hvor mye man oppgraderer denne simulatoren. Man vil unsett aldri kunne ta med seg PC til lufthavna og fly pasasjerer til London, ettersom en simulert flytur og en virkelig flytur tilhører to helt forskjellige verdener. Slik at det med IT baserte simulerte nevrale nettverk, blir sånn sett til noe helt annet enn et virkelig biologisk nevralt nettverk, selv om output tilsynelatende kan være det samme. Man kan godt fly til London med en flysimulator, og landingen kan gå helt utmerket og alle instrumenter kan vise de riktige informasjoner, men man er altså ikke i London. "Nevrale nettverk" relatert til IT verden og datatjenester er først og fremst et resultat av reklame og markedsføring, ettersom den grunnleggende virkemåten er helt forskjellig i fra "virkelige nevrale nettverk". Man kan således heller ikke "simulere hele hjernen" ved at man fortsatt ikke har påbegynt eller kommet i gang med noen IT baserte eller "tekniske" nevrale nettverk som fungerer ut i fra de samme grunnleggende prinsippene som de biologiske nevrale nettverkene. Det dreier seg så langt bare om "grove overforenklinger" i digital utgave.
  2. Tilbake til det som går på "hvorfor skal livet ha en mening" og hva er "mening". Innenfor politiske og religiøse totalitære organsiasjoner, så ser man jo til tider at de som er medlemmer av en slik sekt eller en slik politisk organsasjon stort sett mister kontakten med virkeligheten. Hvis man skal diskutere et spørsmål som har med virkeligheten å gjøre så åpner man gjerne opp med å fortelle at man vet at man har rett, og så begrunner man typisk dette med en serie med bibelsitater eller sitater i fra den poltiske ideologien. I forbindelse med Pol Pot sitt regime i Cambodia, så ble nær 2 millioner mennesker drept i forbindelse med gjennomføringen av en ny politisk ideologi, der Pol Pot var den store ideolog, leder og reformator. Når de som deltar i korstog eller politisk ideologisk motiverte kriger for å drepe, opplever de da at de tilhører en ideologi og at de har et fellesskap som gir "mening", når de undertrykker og dreper andre mennesker? Vil opplevelse av "mening" alltid være av det gode, eller kan det også være noe sterkt negativt, hvis opplevelsen av "mening" medfører at man slutter å ta ansvar og at man forholder seg til verden gjennom ideologien til en totalitær organsiasjon, slik at det meste som skal forstås og forklares i verden handler om å gjenngi sitater i fra den hellige skrift og/eller den politiske ideologi? Hva var egentlig motivasjonen for å gjennomføre korstogene og religionskrigene?
  3. Nevrale nettverk i virkeligheten og nevrale nettverk på datamaskiner har så godt som ingen ting med hverandre å gjøre. Navnet er i dag bare en "reklamegimmik" for at folk, dvs kunder og bruker skal tro at dette på noen måte er relatert til "virkelige nevrale nettverk". Man simulerer således heller ikke hjernen, det dreier seg bare om dataprogrammer som har hentet inn noen grunnleggende ideer og prinsipper og man kan følgelig heller ikke simulere hele hjernen, ettersom det hele bare dreier seg om en grov overforenkling av noen av de prinsippene som man tror ligger til grunn for "virkelige nevrale nettverk". Jeg ba nå ChatGPT utarbeide en enkel og lett fortåelig beskrivelse av den kvalitative forskjellen mellom virkelige nevrale nettverk og de IT programmene og de nettverkstjenestne som blir markedsført under det samme navn, "nevrale nettverk" slik at brukerne skal tro at det dreier seg om "nevrale nettverk", likt med et vi finner i naturen. Her er ChatGPT sin forklaring: De kalles begge “nevrale nettverk”, men de fungerer veldig ulikt fordi de lever i to helt forskjellige “verdener”: biologi vs dataprogram + maskinvare. Nedenfor er en forklaring som pleier å passe for videregående. 1) Hva er “nettverket” laget av? Hjernen (biologisk nevralt nettverk) Består av levende nerveceller (nevroner) som er koblet sammen med synapser. Signalene er elektriske impulser (“spikes”) og kjemiske signalstoffer. “Reglene” for hvordan det virker er ikke skrevet som kode – de er fysikk, kjemi og biologi. IT/AI (kunstig nevralt nettverk / språkmodell) Består av matematikk (mange tall/vekter) som kjøres som et dataprogram på GPU/TPU/CPU. Signalene er typisk tall som flyttes gjennom lag og funksjoner. Det er en modell som er inspirert av hjernen, men en grov forenkling. 2) Hvordan “lærer” de? Hjernen lærer hele tiden, mens den lever: Endrer koblinger gjennom synaptisk plastisitet, påvirket av søvn, hormoner, belønning, stress, sanser, kropp, osv. Lærer ofte uten fasit (du får ikke alltid “riktig svar” utdelt). Kunstige nevrale nettverk trenes ofte slik: Mange runder med data + en tapsfunksjon (en “feilmåler”) og en algoritme som justerer vekter, ofte via backpropagation. Dette er praktisk i datamaskiner, men er ikke en direkte kopi av hvordan hjernen ser ut til å lære. 3) Hva er målet underveis? Hjernen har mange mål samtidig: overleve, regulere kroppen, forstå verden, planlegge, være sosial, unngå fare, osv. Den er også tett koblet til en kropp og sanser. En språkmodell har et mye snevrere treningsmål: å bli bedre til å forutsi neste ord/token gitt tekst (og eventuelt justeres videre med menneskelige tilbakemeldinger). Den har ikke egen kropp eller sanser med mindre vi kobler den til det. 4) Arkitektur og dynamikk Hjernen er: Sterkt tilbakekoblet (mange sirkler og sløyfer), kontinuerlig aktiv, og nevroner er ulike (mange typer). Veldig energieffektiv. AI-nettverk (som i språkmodeller) er ofte: En bestemt, menneskedesignet struktur (f.eks. “Transformer”), og kjører gjerne i “pass” når du spør den. Bruker store datamengder og betydelig regnekraft. En enkel analogi som ofte funker i klasserom Hjernen er som en levende by: den bygger om veier, endrer trafikkregler, reparerer seg selv, påvirkes av vær/ressurser, og har mange formål samtidig. Kunstig nevralt nettverk er som en simulator/kart-modell av trafikk: masse tall som kan gi nyttige svar, men byen er ikke modellen. Korte nett-referanser du kan bruke Store norske leksikon forklarer at kunstige nevrale nettverk er inspirert av hjernen, men en grov forenkling. Britannica omtaler nevrale nettverk som et dataprogram inspirert av hjernens nettverk. Nature Reviews Neuroscience diskuterer hvorfor klassisk “backprop”-læring ikke er en enkel 1:1-beskrivelse av hvordan hjernen lærer (mer avansert lesning, men fin som lærer-referanse). Noen flere referanser: https://www.forskning.no/mobiltelefon-botanikk-informasjonsteknologi/vil-finne-sopp-med-mobilen/400280 https://www.britannica.com/technology/neural-network
  4. AI er bygd opp som en simulator for nevrale nettverk. I en flysimulator kan man bruke det samme navn på instrumenter og utstyr, men den kvalitative virkeligheten er het forskjellig. Det ene er virkligheten, og det annet er en simulert utgave av virkeligheten. En høydemåler i en flysimulator, er et grafisk objekt på en skjerm. En høydemåler om bord i et fly viser den faktiske flyhøyden. En høydemåler i en flysimulator er bare en simulert utgave av en høydemåler, og det finnes ingen tilknyting til virkeligheten, selv om navnet er det samme. Et nevralt nerverk innenfor AI er et også simulert nevralt nettverk. Det er et navn som man har satt på en type dataprogrammer der man har forsøkt å etterligne egenskapene til virkelige nevrale nettverk. Simulerte nevrale nettverk som ligger til grunn for AI kjører ved hjelp av digitale instruksjoner opp mot en eller flere prosessorer. Det gjør virkelige nevrale nettverk ikke. Kunstig intelligens er med andre ord "kunstig intelligens" eller "simulert intelligens" om man foretrekker det navnet. Derfor så vil kunstig intelligens også være fri for enhver form for "vett og forstand".
  5. Men ikke helt likt med Google. Et konkret eksempel: Jeg ønsker å undersøke og utrede problemstillinger rundt skattelovgivning. Så instrukerer jeg ChatGPT om å jobbe med disse problemstillingene bare med utgangspunkt i den relevante skattelovgivningen som jeg har funnet fram til og Skattedirektoratets ABC for skatt samt Norges skatteavtaler med utlandet. Så ber jeg ChatGPT jobbe med utgangspunkt i dette datamaterialet og ingen ting annet, samtidig som alle svar skal ha referanse til relevant regelverk, til sider, avsnitt, pargrafer, osv. Til sammen så utgjør jo dette tusenvis av sider med informajon. Når man så stiller konkrete spørsmål, så gir jo ChatGPT ganske kjapt svar med referanser til de bestemmelsene som den har brukt. Så er det da å jobbe gjennom svarene manuelt og så sjekke opp at ChatGPT har gjort tingene riktig. Av og til så finner man at den for eksempel har tilket tekst innholdet i skatteavtalene med utlandet feil, slik at man må korrigere det svaret som ChatGPT har kommet fram til, manuelt. Som det er nevnt over: "Også mennesker gjør feil". Dette blir jo som å ha en kollega som som gjennomgår tusenvis av sider i løpet av noen sekunder og legger fram et forlag til løsning. Så leser man gjennom og retter opp de feilene som man finner. Men den arbeidsmengden som går med for å korrekturlese og rette opp feil vil jo kunne være bare en brøkdel av det som ville kreves for å gjøre hele jobben manuelt. Jeg har opplevd at ChatGPT ved en del tilfeller kan feiltolke tekst, når den jobber opp mot slike begrensede datamengder, men ikke at den halisunerer og finner på tekst som ikke står i regelverket.
  6. Dette stemmer jo ikke i det hele tatt. Digitale nevrale nettverk er basert på digital teknologi, og er kvalitativt noe helt annet enn de funksjonene som finnes i hjernen. Rent kvalitativt så er det nesten ingen likhet i det hele tatt. Et fly befinner seg faktisk oppe luften, og er undergitt aerodynamikkens lover, væreforhold, motorkraft, flyets ror og styrefunsjoner osv. En flysimulator er et dataprogram som kjører på en PC eller en annen datamaskin, som gjennom simulering og matematiske beregninger kan fortelle litt om hvordan et virkelig fly vil kunne oppføre seg i luften. En vanlig PC har ingen propell eller jetmotor, og den kan ikke ta av eller fly, selv om den kan inneholde en fly simulator. En bil simulator for PC kan heller ikke kjøre på veien, selv om den eventuelt inneholder både ratt og pedaler. På tilsvarende måte så er et AI system rent kvalitativt et simulringsprogram som kan simulere nevrale nettverk, men den kvalitative virkemåten har så godt som ingen ting å gjøre med "den ekte vare".
  7. Jeg vil si at det er nesten ekstremt store forskjeller på hva man kan få til med og uten AI. Som vanlig privatperson, så kan man egentlig gå inn og jobbe på "spesialistnivå" innenfor mange fag og yrker. (Men man bør nok ha litt oversikt over fagområdet i fra før av, for å kunne vurdere anbefalinger og råd.) Bare for å ta et banalt eksempel: Jeg har alltid mekket mine PC'er selv for å holde meg oppdatert mht denne typen teknologi. Jeg var froholdvsis missfornøyd med min forholdvis nye Laptop PC på grunn av at ytelsen ikke helt holdt tritt med operativsystemet Windows 11. Jeg var heller ikke fornøyd med brukergrensesnittet. Så tok jeg i bruk AI (ChatGPT) for å få redesignet og "bygd om" Windows 11 slik at det ble til det operativsystemet som jeg ville ha. Som sagt som gjort, og den modifiserte varianten av Windows 11 som jeg bruker nå kjører med "lynets hastighet". RAM forbruket er redusert til ca det halve. Alle disse uønskede prosessene i Windows 11, som jeg ikke ville ha er borte, og hele brukergrensesnittet er helt forskjelig i fra standard Windows 11". Alt samme er endret til "Windows 11 slik som jeg mener at Windows 11 bør fungere". Kunne jeg ha fått til det samme uten bruk av AI? I terorien "ja", men arbeidsmengden ville vært nesten uoverkommelig, så i praksis "nei". Men forutsetningen for å få det til med AI det er jo at man i utgangspunktet kan gjøre jobben manuelt, slik at man bare bruker AI til å effektivisere de rutinemessige delene av jobbutførelsen. Dette var nå bare et eksempel, men det samme gjelder for en lang rekke fagområder, man må i utgangspunktet ha en faglig oversikt, men når man setter AI til å utføre de rutinemessige delene av jobben, så kan effektivitetsgevinsten bli enorm. Før i gamle dager, så kjøåte jeg gjerne en IT bok på 800 sider, og så var det å bruke en 2-3 uker eller en måned på å gå gjennom den. I dag, så kan en måneds arbeidsinnsats være redusert til et tastetrykk og to sekunders jobb for AI systemet. Jeg er ellers ikke enig i at det er en helt lavt brukerterskel for å få ChatGPT til å fungere slik at det virkelig gir en høy grad av effektivisering. Synes det krever en hel del tilvenning og erfaring for å få det til å fungere "på den riktige måten". Det er heller ikke mitt inntrykk at det er en bestemt måte som fungerer best for alle, og at det heller kan være litt individuelt hvordan "ChatGPT fungerer best for meg".
  8. Har forstått det slik at man først utarbeider et estimat, som en slags foreløpig "kladd". Så blir dette estimatet "justert" og tilpasset for ett og ett årskull av gangen, ut i fra de statistiske data omkring leveandrer man har for akkurat dette årskullet. Det vil si at desrsom den faktiske levealderen slutter å gå opp, så vil dette bli fanget opp av systemet, slik at man da ikke lengre vil kalkullere med en forlenget levealder for det aktuelle årskullet. Men det er jo statistisk sentralbyrå som holder på med disse fortløpende beregningene og som sitter på detaljene. Ser at Stattistisk Sentralbyrå har laget en litt innviklet informasjonsfolder om dette, men synes at det ser ut som at de innrømmer at de heler ikke har helt 100% kontroll, for som de sier, at hvis man skulle vite det helt nøyaktige antallet leveår for et årskull, da måtte man jo vente til alle var døde. (Og da blir det vel litt seint for å komme i gang med en pensjonsutbetaling.) Da blir det vel til "et best mulig estimat ut i fra de erfaringsdata og de tallene som man har". https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_200804/brunborg.pdf Men noen personer lever jo til de er 50 mens andre lever til de er 100, slik at det blir en del individuelle forskjeller i hvor mange år man faktisk får utbetalt pensjon.
  9. Men er ikke dette et eksempel på hvordan religion kan brukes til å bortforklare virkeligheten og understøtte totalitære sekter og regimer som for eksempel enkete varianter av Jehovas vitner og pinsemeningheten i Knutby? https://www.nrk.no/norge/_-det-var-et-psykisk-torturkammer-1.10793264 https://www.nrk.no/emne/knutby-saken-1.537532 Så kommer det interessante spørsmålet: Kan det å innordne seg totalitære organiasjoner, slik som for eksempel Jehovas Vitner, slik at man tenker i form av bibelvers i stedet for å forholde seg til virkligheten, medføre at man opplever en form for "mening"? Opplevde de som deltok i pinsemeningheten i Knutby en slik "mening"? Kan "mening" for eksempel ha noe med å gjøre med å tilhøre et felles makthiearki der man kan være mer eller mindre fritatt i fra å forholde seg til virkligheten, og heller besvare alle spørsmål ut i fra menighetens dogmatiske svar? Kan da religion for eksempel brukes til å rettferdiggjøre krig og annen form for maktutøvelse? Kristendommen må vel være den religionen som opp gjennom historien har utmerket seg som "krigens relligion", ville det ikke da være bedre å skifte over til en relligion som har vist seg å bidra til fred? Ville eventuelt det også kunne bidra til en opplevelse av "mening", eller må aggresjon, udertrykkelse og krig være med for at "meningen" skal god nok? I så fall, hva er grunnen til det?
  10. Da var regningen for siste måned ankommet, etter all nøvendig bruk, med data og samtale, i 3 forskjellige asiatiske land: Skulle jeg ha lolt på med dette med lokale simkrort, esim og iptelefoni, som jeg holdt på med tidligere, så hadde jo det blitt en hel del dyrere, pluss også mye mer tungvint. Når jeg kommer hjem til Norge så blir det å aktivisere "15 mbit hastighet med fri data til 298". Når man har såpass forholdvis liten "kvote" som 108 GB, så vil jeg mene at den forholdvis lavere hastighet er et bedre valg, ikke bare for at den er billigere, men at det bidrar til at de 108 GB faktisk kan vare en måned. Hvis man skal laste ned noen store ISO filer eller noe slikt, på flere GB, så kan man heller koble seg opp mot wifi ett eller annet sted.
  11. Men er det ikke nettop de kristne nasjonene og kristendommen, som har stått for de fleste kriger, og kolonialisering av andre land med påfølgende massedrap, opp gjennom tidene? https://folkogforsvar.no/krig-i-religionens-navn/ Intil for få år så hadde jo verden et ganske tydelig fokus på økologi og bærekraft. Hvs skjer så. Jo, de store kristne nasjonene starter store og omfattende kriger, og dreper mennesker i tusentall, slik at fokus på å få balanse i naturen og redde planeten forsvinner. Er det ikke slik at kristendommen kan virke nærmest som en bedøvelse på enkelte menensker, slik at de ikke er i stand til å se eller å observere virkeligheten, ut i fra sine bibelsitater og kanskje litt selvgode religionsbuble? Hvis man skulle bruke religion til en måte å forstå verden, ville det ikke da være bedre å skifte ut kristendommen med en annen religion, som faktisk har vist seg å skape fredlige forhold mellom mennesker og balanse mellom natur og mennesker?
  12. Forstår det slik at levealdersjusteringen ikke gjøres ved hjelp av prognoser og inn i framtiden, men år for år, og for hvert enkelt årskull, ut i fra de faktiske data som allerede er opparbeidet. Hvert enkelt årskull får med andre ord sitt individuelle tall for levealdersjustering, basert på statistiske data for akkurat det årskullet.
  13. Kan man ikke i alle enkelhet jobbe ganske likt med AI og uten AI, slik at man hele tiden kan etterprøve resultatene og ha full kontroll? Problemstillingen er jo den at det er 1000 måter å bruke AI på, og hvordan AI fungerer, det vil jo først og fremst avhenge av brukeren. Hvis en jurist for eksempel bruker Lovdata Pro 2, med AI funksjoner, så betyr jo ikke det at ikke også kan jobbe manuelt med saken. I gamle dager så hadde advokatkontorene hyllemeter på hyllemeter med papirbaserte rettskilder og dommsamlinger. På grunn av den store informasjonsmengden så kunne det jo være litt tilfeldig hva det i praksis var mulig å finne fram til av opplysninger. I dag så henter man opp de samme opplysninger med noen få tastetrykk. Det mefører jo bare at kvaliteten i det arbeidet som uføres nå i dag, kan bli muye bedre, og at man har bedre kontroll.
  14. Men finnes det noen forskning som kan forklare hva selbevishet er og hvordan den oppstår? Hvor finner man eventuelt denne forskningen? Har problemstlillingen blitt behandlet innenfor for eksempel filosofifaget?
  15. Det kan vel se ut som at det faktisk finnes en interessant sammenheng mellom religion, maktstrukturer og voldsutøvelse. Hvorfor er det slik? https://folkogforsvar.no/krig-i-religionens-navn/ I forhold til dagens store kriger, hvilken religion har nå de landene som står for disse moderne krigene? Når det gjelder Jehovas Vitner, som er nevnt over, som skal være den rette vei til den gode psykiske helse, så kan det vel se ut som at også denne organiasjonen utgjør en maktstruktur med en viss evne til voldsutøvelse, og at det ikke er alle som opplever den gode psykiske helse. Hvorfor er det slik? https://www.nrk.no/norge/_-det-var-et-psykisk-torturkammer-1.10793264 https://www.nrk.no/norge/forskningsrapport_-barn-fra-konservative-kristne-hjem-vokser-opp-med-f-1.17723623 Ville det ikke da være en fordel om Jehovas vitner reorienterte seg mot en annen relligion, med bedre oppnåde resutater for psykisk helse, og mindre tradisjon for voldsutøvelse? Kan dette eventuelt la seg gjøre? Eventuelt hvorfor ikke? Litt på siden av det opprinnelige tema, men kan det faktisk være at noen av dem som arbeider innenfor psykiatri og klinisk psykologi, faktisk her lært noe av Jehovas Vitner, ikke om å ha den samme tro, men troen på at "den rette tro" kan rettferdiggjøre en viss form for voldsutøvelse? Kan man for eksempel sammenligne Jehovas Vitner med det som skjer hos Norsk Karakteranalytisk Institutt, og si noe slik som at "her er det faktisk to forskjellige organisasjoner som har noe til felles", altså "den rette tro", om enn ikke akkurat den samme tro? https://www.forskning.no/psykologi/karakter-bristen/2509498 Vil man nå ellers tilbakekalle de godkjenningene sompsykologispesialist som har blitt tildelt av psykologenes fagforening? Eller velger man å se litt stort på det hele og si noe sikt som at "man kan da heller ikke forvente at alle skal være kvalifisert for jobben"?
×
×
  • Opprett ny...