arne22

En indikator for psykisk helse kan jo være selvmordsraten i et land eller en kultur. Ettersom jeg jo bor i Norge og er på reise til Filippinene, så er det jo nærliggende å sammenligne Norge og Filippinene. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i WHO sin rapport, der de nyeste data er i fra 2021. Da ser man at selvmordraten i Norge er på ca 13.2 pr 100.000 innbyggere. For Filippinene så er selvmordraten ca 3.5 pr 100.000 inbyggere eller ca en fjerdedel av den som finnes i Norge. Norge har et relativt sett godt utbygd behandlingsaparat i forhold til psykisk sykdom. På Filippinene så finnes det knapt nok noe slikt behandlingstilbud. https://www.who.int/data/gho/data/indicators/indicator-details/GHO/crude-suicide-rates-(per-100-000-population) Sammenligner man flere land, så ser man at dette er en generell tendens, i de landene som man har det best utbygde behandlingstilbudet innenfor psykisk helse, så har man vanligvis også den høyeste selvmordsraten. Det kan også se ut som at det er en sammenheng mellom den framherskende relligion og livssyn i et land og landets selvmordsrate. Norge har vel etterhvert blitt til et land preget av et materialistisk livssyn. Filippinene er et katolsk land med en forhodvis tydelig religiøs orientering. En gruppe land skiller seg ut med svært lave selvmordsrater. Det er de muslimske landene. Norge har for eksempel 16.5 ganger høyere selvmordsrate enn Saudi Arabia. (13.2 vs 0.8) Kan det utelukkes at den framherskende religion og livssyn i et land, kan ha betydningen for den psykiske helsen i et land?

Ser i ett av innleggene over at de ulike fagdisiplinene psykolog og prest relateres til hverandre. Det er jo interessant nok. Hvis det er slik at den kliniske psykologien og psykiatrien i Norge har et lite element av tro bak seg, i tillegg til den kanskje litt mer vitenskapelige tilnærmingen, hva er det så eventuelt denne troen kan bestå i? I et historisk perspektiv og på tvers av land og kulturgrenser så har man vel sånn i hovedsak og grovt sett hatt 3 forskjellige menneskesyn og syn på hva det gode liv består i. Et livssyn knyttet opp mot ulike religioner, der det gode liv oppstår som følge av et godt forhold til det gudommelige. Et livssyn som gjør mennesket til et etisk ansvarlig individ som oppnår «det gode liv» som følge av en etisk rett livsførsel. (Aristoteles) Et livssyn der mennesket består av en fysisk og en psykisk helse. Når man har oppnådd et fravær av psykisk sykdom, da er den psykiske helsen god, og man har oppnådd det gode liv. Troen på at mennesket består av en fysisk og en psykisk helse kan man knytte opp med et livssyn og en forståelse av virkeligheten som man kaller for materialisme. Da er man jo for så vidt over i et nytt fag, filosofifaget. I følge enkelte retninger i filosofifaget, så er det slik at den teknisk materialistiske måten å tenke på og å forstå virkeligheten på tilstede i vår kultur, på en slik måte at man ikke klarer å forestille seg noen annen måte å tenke på. Man oppfatter materialisme som «kunnskap». Hvis det nå viser seg at det «den materialistiske tro», som kanskje i forholdvis høy grad ligger til grunn for den kliniske psykologien og psykiatrien, faktisk bygger på feil tro, vil man da ikke kunne komme ut for den situasjon at resultatene av behandlingen blir omtrent slik som demonstrert i praksis?

Hvis man skal ta stilling til problemstillingen rundt en "voksende dårlig mental helse", så kan man vel sammenligne 13.500 innlagte pasienter i døgnopphold på 70 tallet, med 3.500 nå, så det kan vel være mange måter å vurdere den problemstillingen på? En problemstilling er jo også at begrepet "mental helse" ble så vidt vites importert og tatt i bruk i norge på 90 tallet. I Stortingsmelding 25 96/97, (AP/Brundtland/Jagland) så dukker dette begrepet opp. På side 33, så finner man denne oppsummeringen: Det kan se ut som at man mener at dette nye begrepet "psykisk helse" har noe med miljø, omgivelser og samfunn å ghjøre. Jeg mener at det kanskje kan tenkes å være en eller to faktorer man har uteglemt: Eksistensiell identitet og felles verdigrunnlag. Kan man for eksempel på sosiale miljøer til å fungere særlig god grad, uten at de som deltar i miljøet har et felles verdigrunnlag, som bidrar til å regulere individenes atferd i forhold til hverandre? Forholder det seg eventuelt slik at det er psykologene og psykiaterne som representerer, den nye eksistensielle identiteten og vårt nye felles verdigrunnlag, og som formidler dette til sine pasienter gjennom aktiv sjelsorg? Hvis man opplever å leve et meningsløst liv, uten at noen av sjekklistene for psykisk sykdom er oppfylt, da er man mentalt frisk, og har god psykisk helse, er det da slik som det forholder seg?

I noen land så ble man ikke regnet som gal, selv om man hadde stilling som overlege og gjennomførte lobotemering. Man ble heller ikke tiltalt eller straffet. Troen på hva som er "evidensbasert bahandling" kan vel variere litt med tidsalder og samfunnsforhold. https://snl.no/lobotomi Dette er da et interessant problemsilling. Dette betyr vel da at psykiatrien representerer et slags autoritært system, der man har en åndelig ledelse på toppnivå, som betemmer hva det er som skal være "psykiatrien og den kliniske psykiatriens rette tro og behandlingsmtoder". Vil ikke dette da kunne fungere noenlunde likt med ulike religøse organsisajsoner, der det er behov for å sikre at alle har den rette tro? En annen interessant problemstilling: Hvordan kan det være at "psykiatere er øverst i makthierkiet"? Hva kan dette skyldes? Det er en interessant betraktning. Kan det da også dreie seg om noen bakenforliggende årsaker i samfunnsutviklingen som skaper utviklingen av psykiatere, psykologer og deres pasienter? Kan det for eksempel være at man forsøker å løse det man kan kalle for eksistensielle spørsmål ut i fra en form for "kombinert kvasivitenskap" som handler litt om tro og litt om vitenskap, men egentlig med et fundament som baserer seg på en tro?

"Evidensbasert" betyr jo bare "ut i fra erfaring", og ut i fra "det som man tror på" ut i fra en helhetlig vurdering. Er det noen grunn til å hevde at man ikke arbeidet "evidensbasert" på 70 og 80 tallet? Og så det interessante spørsmål: I de landene som man har praktisert "evidensbasert behandling av psykisk sykdom" over tid, har man da oppnådd en befolkning som har bedre psykisk helse enn andre land, eller forholder det seg tvert i mot? Kan det være at den "evidens" og det "som man tror på" i de psykiatriske behandlingsmiljøene ikke alltid leder fram til de beste, resulateter og at det for pasienten like godt kan dreie seg om en forverret helsetilstand og tidligere død? Kan det også dreie seg om andre bakenforliggende årsaker i samfunnsutviklingen, som bidrar til å skape behovet for Psykologer, Psykiatere og tilstedeværelsen av deres pasienter? Forekommer det ellers at møtet med psykiatrien tar livet av mennesker? Hva sier den evidensbaserte forskning om det? På engelsk så betyr "evidence" bevis. Når man snakker om "evidensbasert behandling" så har dette vel ingen sammenheng med at man faktisk kan bevise at man gjennomfører en behandling som er til beste for pasienten. Evidensbasert behandlig betyr at man" behandler ut i fra en helhetlig vurdering og den grunnleggende troen som man har". Skal tro om det blir rett? Blir ikke da begrepet "evidensbasert behandling" til noe som er litt lett å missforstå?

Men er det da tenkelig at den troen på hva psykisk helse er og hvordan den best kan behandles, som gjelder nå, i den vestlige verden faktisk er feil. Kan en del av vanskelighetene bygge på at utgangspunktet og troen er feil, slik at behandlingen av den grunn bare kan bidra til nokså begrensede resultater? Er dette en tenkbar mulighet, eller er det slik at den troen man bygger på, rundt "psykisk helse" og "psykisk uhelse" er å betrakte som en udiskutabel grunnpremiss som det ikke er mulig å tvile på?

Men vil ikke det psykiatriske behandlingstilbudet også være i en konkurransesituasjon i forhold til andre fag og samfunnsinstitusjoner i forhold til tilgang til rammevilkår og økonomiske midler? Hvis man for eksempel har en situasjon der behovet for antallet døgnplasser innenfor psykiatrien synker med 75%, vil det ikke da være helt nødvendig å komme opp med et sett med nye diagnoser, som kan sikre rammene for videre drift innenfor psykiatribransjen? Vil det ikke da være naturlig at det dukker opp et nytt sett av diagnoser på atferd som tidligere var normalatferd, som for eksempel ADHD, autisme, osv, osv? Og i et globalt perspektiv - I hvilke land og i hvilke kulturer er det nå at troen på disse diagnosene finnes?

Men er dette da nok et eksempel på dogmatikk og tro i forhold til dette som går på "psykisk helse"? Det kan ikke forholde seg omvendt, at det er psykiatriens rolle i samfunnet som er en del av årsaken til en økning av tilfellene av "psykisk uhelse"? Hvor kommer begrepene "psykisk helse" og "psykisk uhelse" i fra, er disse begrepene basert på en form for dogmatisk tro, eller på vitenskap? Hvis man sammenligner på tvers av land, verdensdeler, kulturer og tidsaldere, vil man da finne at det er de samfunnene som har et godt utbygd behandlingstilbud innenfor psykiatri, som har den beste "psykiske helsen", eller vil det faktisk vise seg å forholde seg motsatt, at i de land og de kulturer der psykiatrifaget knapt nok finnes, så har man faktisk en forholdsvis bedre "psykisk helse"? Kan det også forholde seg slik at i de landene og i de kulturene der man har det best utbygde behandlingstilbudet innenfor psykiatri, så finner man også den dårligste "psykiske helsen" og mest "uhelse" blandt innbyggerne? Kan det være slik at "psykiatrien som maktinstitusjon" i samfunnet, og slogan for markedsføring, som "psykisk uhelse" kan bidra til nettopp "psykisk uhelse" i befolkningen, slik at "psykiatribransjen" på et vis og til en viss grad bidrar til å skape sine egne pasienter og et behov for seg selv? Og hvorfor er det eventuelt slik? Kan det være slik at framveksten av "psykiatribransjen" og fenomenet "sjelesørger med pilleglass" er en del av og et symtom på en underliggende historisk og kulturell utvikling i den vestlige verden, som leder fram til "troen på psykiatrien" og troen på at "psykisk uhelse er som all annen sykdom"?

Men hvor kommer denne teorien om "den biososiale modell" i fra. Er denne basert på "tro" eller på verifiserbar vitenskap? Hva vil det si "å forstå" i denne sammenheng. Vil dette bety "å forstå" eller å kunne forklare i en naturvitenkaplig sammenheng, eller betyr det "å forstå", i en dogmatisk sammenheng, slik som man bruker begrepet i forbindelse med forkjellige relligioner og trosretninger? Hvis en behandler stiller en diagnose "depresjon", sker dette da ut i fra en slags sjekkliste, som ramser opp behandlerens dogmatikk og tro på hva depresjon er, slik at når behandleren finner ut at observert atferd og samtale med pasienten, tilsier at den listen over observerbare egenskaper ved pasienten er i samsvar med behandlerens tro på hva depresjon er, så har man et grunnlag for å gi en diagnose "depresjon". Eller er det slik at behandleren stiller diagnosen depresjon ut i fra fysiologiske funn, som kan etterprøves? I den modellen som beskriver som "den biososiale modell" så inngår det også faktorer som familie, kultur, venner, utdannelse og religion. Vil dette da si at "depresjon" ikke nødvendigvis er en "sykdom" hos pasienten selv? Kan "et sykt samfunn" eller "syke omgivelser" også lede fram til depresjon hos pasienten? slik at det ikke nødvendigvis er pasienten selv som egentlig er "syk", men at "sykdommen" heller følger som en naturlig reaksjon på sosiale og kulturelle forhold rundt pasienten? Hvordan er det med forekomten av depresjon fra land til land og fra verdensdel til verdensdel og fra kultur til kultur, er dette likt fordelt? Kan man ha geografiske variasjoner i forekomst av depresjon innenfor et land, for eksempel forskjeller mellom by og land? Kan det også oppstå variasjoner i forekomst av depresjon innenfor et land og over tid? Kan "observert depresjon" ha noe å gjøre med politikk, slik at forekomsten av depresjon i et samfunn kan ha en sammenheng med den poltiske utviklingen i samfunnet? Kan man for eksempel bli deprimert av Arbeiderpartiets partiprogram? Kan den poltiske og den samfunnsmessige utviklingen i et land medføre en økt forekomst av slike "sykdommer", eller eventuelt "psykososiale fenomener" som for eksempel angst og depresjon? Litt info om utviklingen i forekomsten av psykiske lidelser i Norge: https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/#forekomst-av-psykiske-lidelser Når man snakker om "å kunne forklare" eller "å forstå" innenfor fag som psykiatri og klinisk psykologi er det da dette man snakker om: Dogmatikk = læren om kirkens/livssynets dogmer (troslærens “grunnsetninger”), og hvordan de henger sammen som et system. Eksempel: Treenighetslæren, frelseslæren, troen på hva depresjon er, osv. Eller er det slik at snakker om naturvitenskap og hypoteser og teorier som kan etterprøves ut i fra naturvitenskapelige metoder? Jeg ser at ca 80% av psykoterapautene går i egenterapi hos hverandre. Betyr det at 80% av de som jobber i psykiatrien er mentalt syke, eller betyr det at man gjennomfører samtaler med hverandre for å styrke det som går på felles tro og felles dogmatikk? Kan man ellers gå i terapi, uten å være syk eller ha en lidelse? Behandler man sykdom ved hjelp av tro og dogmatikk? Virker det, blir pasientene faktisk friske? Kan behandlingen også ha motsatt effekt slik at pasienten blir sykere, slik at behandlingen for eksempel ender opp med pasientens selvmord? Kan bivirkninger av medisiner, som eventuelkt skrives ut i fra "den rette tro", ha en slik negativ effekt at de bidrar til å påføre pasienten sykdommer, som leder fram til en dårligere livskvalitet og et forkortet livsforløp? Link1. Link2. Link3. Hvis man sammenligner internasjonalt, vil det da være slik at i de landene som man bruker mest penger på psykiatri, så har man den beste psykiske helsen, eller forholder det seg motsatt at i de landene som man bruker mest penger på psykiatri, så har man også den dårligste psykiske helsen?

Det er jo også et spørsmål om hvor mye dette forstyrrer og er til hinder for den daglige utførelse av jobb. At operativsystemet samler inn brukerdata for så å bombardere brukeren med uønsket reklame, det vil for eksempel være helt uakseptabelt. At man skal måtte logge seg inn med en mailkonto som tilkjennegir personlig identitet for brukeren er også uakseptabelt. Dette er i all enkelhet så banalt og dustete dumt at det forstyrrer og irriterer. En annen side ved saken det er jo at man ikke ønsker at uønskede funsjoner for innsamling av brukerdata skal legge beslag på ram og prosessorkapasitet. Slik som jeg nå har fått konfigurert de to Windows 11 maskinene slik at ingen ting av det som er nevnt over er synlig, og maskinene kjører nå slik at det i liten grad er noen merkbar forskjell i fra Windows 10, og da er det jo for så vidt OK. Ut i fra den info som har blitt hentet inn i løpet av denne tråden, så vil det være noe mindre behov for å legge et arbeide i å konfigurere vekk uønskede og plagsomme funksjoner for Mac OS enn for Windows 11, men det vil da tiden vise, når man da får testet ut en Mac Mini M5.

Men det er jo ingen ting nytt som blir nevnt. Hvis Mac OS inneholder en brannmur og et par varianter av prosesskontroll, hvorfor skulle man da la være å teste det ut? En gang på 90 tallet da Linux var en ny distro, og så kunne vel dette være komplisert, men i løpet av de siste 20 årene så har det da bare vært "tut og kjør", og det samme skulle man da tro gjelder for Mac OS?! Client side scanning i kombinasjon med automatiserte systemer for rapportering. Men det er jo noe man får se nærmere på, når herligheten event ankommer. (Det blir vel å avvente å se om Mac Mini M5 ankommer med forbedrede tekniske data.) Egentlig så bryr jeg vel ikke så mye om det finnes automatiserte systemer for tyveri av brukerdata, så lenge fuksjonene for tyveri av brukerdata kjører i bakgrunnen uten at jeg merker noe større til det. Hvis det der i mot er krav at jeg selv skal bidra til tyveri av egne brukerdata, ved å logge meg inn ved hjelp av identifiserbar brukerkonto, slik som hos Microsoft, da går det jo over alle støvleskaft. AI baserte funksjoner for tyveri av brukerdata, vil jo formodentlig kunne kjøre i bakgrunnen, uten at man merker så mye til det. Appropos. Jeg hadde 3 stk Windows PC'er som jeg i utgangspunktet ikke ønsket å oppgradere fra Windows 10 til 11. Det skapte etter hvert litt problemer. Nå har jeg oppgradert 2 av dem til Windows 11, og konfigurert litt om, slik at i praktisk bruk så merker jeg liten forskjell i fra Windows 10. Skjermlayout er den samme som for Windows 10, og det har blitt stengt ned unødvendige prosesser, slik at forbruket av RAM er det samme som for Windows 10. Det er sikkert fremdeles en del "lort" som kjører i bakgrunnen, men det får da bare passere. Den tredje Windows PC'en som er en forholdvis ny Samsumg PC lot seg ikke oppdatere til siste versjon av Windows 11 uten pålogging via E-mail. Den gikk så foreløpig på skraphaugen, men jeg vil se litt nærmere på den senere. Med 2 stk fungerende Windows PC'er så blir det nok å vente på Mac Mini M5.

Leste her om dagen en ganske interessant artikkel om en forsker innenfor klinisk psykologi, som mener at psykologiyrket er basert på løgn og kvakksalveri. https://www.universitetsavisa.no/forskning-institutt-for-psykologi-magne-arve-flaten/psykologiyrket-er-basert-pa-en-logn-sier-psykologforsker/443452 https://www.universitetsavisa.no/bror-ranum-psykisk-sykdom-psykologi/folk-vil-la-seg-diagnostisere-for-a-fa-en-forklaring/445685 Jeg leser også en interessant artikkkel hos forskning.no som sier at innenfor psykologifaget, så er det slik at i forskningsprosjekter innenfor dette faget, så får man vanligvis bekreftet 97% av de hypotesene man forsker på som "riktige". Når man forsøker med en litt grundigere etterprøving, så ender man opp med tallet 37% https://www.forskning.no/helse-psykologi/noe-er-galt-i-forskningen-pa-psykologi/2236339 I forbindelse med rettsaken mot Anders Behring Brevik, så ble det utarbeidet en utredning i regi av et team med fagspesialister, som konkluderte med at ABB var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, slik at han ikke kunne straffes. Så utarbeidet man en ny utredning i regi av et nytt team av fagspesielister som kom fram til den motsatte konklusjon, ABB var fullt ut tilregnelig slik at man godt kunne straffe han. Domtolen valge å sette til side den rapporten som var godkjent av den rettsmedisinske kommisjon, og å legge vekt på den rapporten som ikke var godkjent. https://no.wikipedia.org/wiki/Rettspsykiatriske_vurderinger_av_Anders_Behring_Breivik Forholdt det seg da slik at hovedpersonen selv endret seg fra undersøkelse til undersøkelse, eller var det da slik at de to fagmiljøene representerte hver sin trosretning innenfor psykiatrien, slik at ut i fra den ene psykiatriske trosretningen, så var konklusjonen den ene, og ut i fra den andre trosretningen, så var konklusjonen en helt annen. Kan det fungere slik innenfor psykiatrien og den kliniske psykologien at diagnoser blir stilt, uten observasjon av bakterier eller virus, eller fysiologiske endringer, slik at kriteriet for en diagnose det blir om hvorvidt pasienten har meninger eller syn på virkeligheten, som avviker det som gjelder for behandleren selv, og eventuelt en "sjekkliste" for riktig adferd og syn på virkeligheten? Kan konklusjonen da bli: Denne pasienten tror ikke på meg og min sjekkliste, og da må han jo være syk. Jeg ser at i 1974, så fantes det ca 13.700 døgnplasser innenfor psykiatrien. Litt senere på 90 tallet så sank dette til ca 12.000 og nå i 2025 så er man nede i ca 3.200 døgnplasser. Hva er grunnen til denne sore endringen, der 75% av sengeplassene har forsvunnet. Er det da slik at befofolkningen har blitt så mye friskere, eller kan det være slik at man konkluderte med at behandlingen med døgnopphold i liten grad hadde noen positiv effekt? Kan man ellers bli sykere av å delta i en slik bahandling, slik at det på et vis oppstår en tilvenning og avhengighetsskapende forhold mellom bahandler og pasient? Kan bruk av medisiner medføre bivirkninger og lede til avhengighet? Kan man risikere at behandlingen innefor psykiatrien medfører et forkortet livsforløp for disse pasientene? Pasienter i psykiatrien er sterkt overrepresentert i forhold til antall selvmord i Norge. Hvordan kan dette være mulig, når de får "profesjonell hjelp". I følge mage artikler på nett så representerer prester den mest lykkelige gruppen av arbeidstakere. Kan det være slik at en del pasienter innenfor psykiatrien kanskje kunne ha hatt vel så stor nytte av å delta i en annen trosretning enn den tro som følger av psykiatrien? Antallet døgnplasser innenfor psykiatrien har blitt redusert til en fjerdedel i forhold til tidligere tider, men samtidig så har antallet diagnoser innenfor en del andre områder økt nesten dramatisk, for eksempel ADHD og Autisme. Hva er det da som har endret seg, har det skjedd en gnetisk endring i befolkningen, slik at man har blitt mye friskere på ett område og mye sykere på andre områder, eller er det "troen" innenfor psykiatrien som har endret seg, slik at man i større grad er tilpasset "dagens tro" til "dagens businessmodell"? Hvordan står det ellers til med den psykiske helsen til de som jobber innenfor psykiatrien, er de egentlig friskere enn folk flest?

Rekkefølgen er jo den at fram til 1998 så hadde man en forskrift som ga en beskrivelse av hvordan det elektriske anlegget skulle være utformet. Så i 1998 så kom det en ny forskrift FEL som er en rammeforskrift, som viser videre til NEK400 som praktisk metode for å oppnå forskriftens krav til sikkerhet. Kravene springer ut av El-tilsynsloven som stort sett inneholder helt overordnede prinsipper. Så har man FEL som er utgitt med hjemmel i El-tilsynsloven, som viser til NEK400, som praktisk metode for å oppnå forskritens krav til sikkerhet. Forskriften FEL peker så videre på NEK400 som en samlig med praktiske metoder for å oppnå forskritens krav til sikkerhet. Det som skjedde i 1998, det var at det som fram til da var forskriftens krav og innhold gikk over til å bli delt opp i to deler, en del som innholdt overordende prinsipper (FEL) og en norm som inneholder kravene til praktisk utførelse. NEK400. NEK400 er ikke en forskrift og oppfyller ikke kravene til å være en forskrift, men denne norman har overtatt noe av den funksjonen som tidligere lå i forskriften. Det medfører jo som sagt riktighet at NEK400 ikke er en forskrift og at innholdet ikke er juridisk bindede, men i praksis så bygger jo hele "elektronorge" nå på denne normen, når det gjelder elektriske installasjoner i bygninger (Og det øvrige som ellers er FEL sitt anvendelsesområde.) Ellers så framgår det jo en litt morsom problemstilling av Forskrift om elektroforetak MV. Som jurist eller advokat så innehar man ikke de nødvendige kvalifikasjoner til å tolke FEL eller det øvrige elektrofaglige regelverket, hva angår praktisk gjennomføring og uførelse. Man må være installatør og ha gjennomgått installatørprøven. Når det gjelder kontrollene til DLE, så er det vel mitt intrykk, etter å ha observert kontrollører i arbeide, at disse kan være litt overfladiske og bare kikke etter avgrensede problemstillinger, for eksempel varmgang i tavler. Det kan godt være at den formelle begrunnelsen for et avvik må være FEL, ettersom NEK400 ikke er en forskrift eller en del av lovverket. Lyse Nett ble jo ellers i sin tid bøtelagt for å ta litt lett på denne oppgaven.

Ja, selvfølgelig. Har brukt en del år på å sette meg inn i sikkerhetsfunsjonene i operativsystemer, stort sett minus Mac OS, og synes at det som omtales i videoen om Mac OS samsvarer en del med det man typisk finner hos Windows OS. Synes videoen kan tjene som en første brukbar guide, og en liten samling med tips for hvordan man kan sjekke opp sikkerhetsproblematikken hos egen Mac. Man bør selfølgelig etterprøve alt sammen for så å se hva som stemmer og ikke stemmer. For Windows PC, minus dem som kjører på ARM prosessor, så har man jo hele tiden muligheten til å skifte over til Linux, hvis dette er nødvendig for å oppnå et brukbart sikkerhetsnivå. For Mac OS, så er man jo mer eller mindre stuck med Mac OS. Man kan i liten grad skifte over til Linux eller andre operativsystemer. Når det gjelder Mac Mini, så ser jeg at det går en del rykter på nettet som gjør det interessant å avvente litt til neste år. Det sies at det skal komme en "basic Mac Mini" med M5 prosessor og så skal SSD kapasitet for billigste modell økes til 512GB. Ikke godt å si om dette er sant eller ikke, men en økning av SSD kapasiteten ville jo eventuelt være ganske nytting. Ser også at M5 prosessoren skal få økt kapasitet for å kjøre lokale AI funsjoner. Det vil jo også være interessant å se litt nærmere på hva dette eventuelt skal brukes til og om dette eventuelt kan medføre en redusert grad av datasikkerhet.

Ja, tenkte litt på den problemstillingen og at Windows tasten og andre taster kanskje ikke ville virke likt som før. Takker for info! Fant ellers en vide som ser ut til å gi et litt utdypende svar rundt dette med local admin bruker og en del andre problemstillinger relatert til generell sikkerhet: