arne22

Det må vel være en humoristisk bemerkning?! All sunn fornuft tilsier vel at det ikke er mulig. Hvis summen av all livserfaring tilsier at det ikke finnes noe moralsk kompass, så vil selfølgelig ikke en chat på nett kunne endre på det. Stemmer. det ville vært galskap å forsøke på det. Det kan eneten dreie seg om en form for scam, eller et reelt tilfelle. I begge tilfeller bør konklusjonen være den samme.

Nå har vi vel også fått inn en amerikaner i kongehust og det må vel også hjelpe litt godt på? Eller kan det være at hr Støre og finansministeren også er et alternativ? Hvis det da eventuelt blir gitt noen mulighet til å høre...

Er fiber-bredbånd en flopp? Trådløst bredbånd er nå billigere? Fiber bredbånd er jo ikke en flopp, ettersom det er fiber som brukes fram til 4G/5G masta. Så blir jo spørsmålet: Kan man klare seg med den kvaliteten som følger av å dele fibelinjen via 4G/5G nettet, slik at man blir flere brukere på den samme fiberlinjen. Hvis behover for hastighet og pingtider er moderat, og man ønsker en billigst mulig internetttilkobling, så er det vel slik at den kvaliteten som man kan få ved å koble til via 4G/5G nettet blir god nok for mage. En fordel med en trådløs forbindelse, via 4G/5G nettet, det er jo også at når man reiser rundt i Norge eller rundt om i verden, så kan man ta med seg internettilkoblingen der man er. Spesielt så gjelder dette om man velger Happybytes, som har utrolig gode utenlandspriser. (Tok dem akkurat i bruk, som kunde, og er så langt positivt overrasket.) Skal man på den annen side ha best mulig teknisk kvalitet på internettilkoblingen i egen bolig, da er det fortsatt fiber som gjelder.

Ja, det stemmer nok til en viss grad. Har inntrykk av at de som formidler annonser egentlig kan velge litt, når det gjelder hvilke kriterie som legges til grunn ved valg av annonser. Jeg kjører nå med lokal adresse i fra fiber, og før i dag, så fikk jeg opp en reklame for helseforsikring for utelendinger, fra et tysk frima. Det tyder vel på at annonsen velges både i fra ip adresse og informasjon om den som er logget inn. (På diskusjon.no) Ellers så virker det nok litt "tilfeldig" hva som dukker opp av utenlandske og norske annonser, det hele framstår vel litt som en "salig blanding". Ser nå at det også kommer opp annonser for flyreiser, som jeg har søkt på tidligere. Dette har nok sannsynligvis også noe med coockies å gjøre. Tilgang og tilgang, og kryptering og ikke kryptering... Det meste av websider i dag setter jo opp en TLS kryptert forbindelse. Dette kjennetegnes jo ved at adressen starter med https. Det er jo flere år siden webtrafikken kjørte ukryptert. Data kjører jo via en eller flere protokoller som bare er "transporterbare" via "mobiltelefon backbone". Skal man kunne lese innholdet i denne datastrømmen, så må den jo først oversettes gjennom flere "protokollstacker og nivåer" til TCP/IP og https, og så dekrypteres. Tviler på at det vil være særlig enkelt å få til. Vil nok tro at data uansett er uleselige fram til de kommer fram til banken. Hvis det skjer et rent teknisk svikt som medfører at man taper penger, så er det jo banken som i følge lovgivningen skal ta regningen for det. Men man har vel et lite bevisproblem, for det skal vel godt gjøres at man klarer å bevise, eller sannsynligjøre at krypteringen til banken ble brutt. Når man kjører med for eksempel kryptering via VPN, så dreier det seg jo om kryptering i flere nivåer, der data som allerede er krypterte, og gjort uleselige, blir kryptert og gjort uleselige, en gang til og kjørt gjennom en VPN tunell.

AI kan jo sammentille og summere opp gammel kunnskap og gamle fakta på en mer effektiv måte enn det som var mulig tidligere. Samtidig så finnes det en risiko for at alle de sammenstillinger og oppsummeringer man mottar i fra AI faktisk viser seg å være feil. De negative sidene ved AI kommer vel først og fremst ikke i fra AI systemene selv, men i fra måten vi bruker systemene på. Eksistensen av AI kan jo øke verdien av en utdanning, ved at en utdanning der AI naturlig integreres inn leder fram til en forståelse av mye mer komplekse og sammensatte problemstillinger. I en utdanning så har det jo tradisjonelt vært "pensumbøker" som har ligget til grunn. Ved å kombinere pensumbøker med AI, så utvides jo pensumbøkene til også å omfatte alt det som noen gang har blitt publisert på Internett. For å illustrere med et eksempel: Tidligere så var det et forholdvis stort antall mennesker innenfor banknæringen som arbeidet med å betjene kunder. Men så fikk man automatisert disse arbeidsoppgavene, slik at kundene for en stor del betjener seg selv. Det har ikke medført at antallet stillinger innenfor banknæringen har gått ned. Antallet jobber finnes framdeles, men innholdet i jobbene har blitt helt annerledes. Innenfor et tradisjonelt universitetsstrudium, så har har det jo egenlig ofte vært fokus på å kunne reprodusere og redegjøre for innholdet i lærebøker. En slik utdanning leder jo kanskje heller heller fram til produksjon av "byråkrater og maktmennesker" enn av personer som kan lede an i forhold til kreativitet, innovasjon og nyskapning. I dag så kan man jo utføre en slik sammenstilling og oppsummering av innhold av lærebøker på en bedre og mer effektiv måte ved hjelp av KI. Man kan vel si det slik at utdanningen tidligere kanskje ikke egentlig ledet fram til noen større grad av "intelligens" men kanskje heller en tilstand av "kunstig intelligens", der man kunne oppsummere innholdet i pensumbøker, uten at dette nødvendigvis ledet til noen god evne til å løse problemtillinger i forhold til den virkelige verden. Når det så dukker opp maskinnele systemer som behersker "kunstig intelligens" bedre enn mennesker, så vil jo det kanskje kunne bidra til at universiteter og læresteder fra å gjennomføre utdanning som leder fram til et høyt nivå av "kunstig inytelligens", til heller et tisvarende nivå av "ekte intelligens". Da bør også eksamen legges opp på en annen måte, der studenten saktens kan legge fram et skriftlig arbeid, men selve bedømmelsen skjer ut i fra en muntlig presentasjon med påfølgende utspørring, der eksaminator kan ta stilling til om studenten har opparbeidet seg noen større grad av "ekte intelligens", dvs dybdeforståelse og helhetsforståelse i forhold til de problemstillinger som vedkommende har arbeidet med. Tidligere så kunne sluttnivået for en utdanning gjerne ende opp i en tilstand av "kunstig intelligens hos mennesker", dvs man hadde lært en hel del fakta og sammenhenger, men evnen til å bruke denne kunnskapen i en sammenheng som krever evne til problemløsning og "ekte intelligens", den er kanskje ikke så godt utviklet. Ved å la maskinene i større grad ta hånd om det kampetansenivået som har karakter av "kunstig intelligens" (sammenstilling av pensumbøker og gamle fakta) så kan jo lærestedene i forholdvis større grad fokusere på det kompetansenivået som er relatert til "ekte intelligens", altså å bruke kompetansen til virkelig virkelig forståelse og virkelig problemløsning, i forhold til den virkelige verden. Ellers så er det vel ikke slik at alle studier er like. Advokater, tannleger og leger, har jo for eksempel en del av utdanningen, der de må beherske "litt av den virkelige verden", før de slipper helt ut i yrket sitt. Det er nok sannsynligvis slik at bruken av KI i nokså stor grad vil påvirke konkurransesituasjonen mellom bedrifter og mellom land, så det vil nok hjelpe lite å melde seg ut av den utviklingen. De som jobber også ut i fra KI systemer vil kunne jobbe på en mer effektiv måte og i forhold til merk komplekse og mer krevende problemstillinger. På den annen side så passer kanskje systemer for KI ikke så godt inn i den offentlige forvaltningen, annet enn som støttessytemer. Her er det jo andre kriterier som gjelder. At banknæringen skulle gå tilbake til manuell betjening av kundene, det er vel ikke så veldig realistisk å håpe på. At ikke bedrifter som konkurrere med andre bedrifter ikke skulle ha behov for å ta i bruk KI, på en slik måte at det medfører økt produktivitet, det er vel også lite realistisk å forvente. Dette er hva KI, i seg selv ikke kan gi: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob Men KI vil nok være et nødvendig arbeidsredskap for fagpersoner og bedrifter for å komme fram dit, og for å holde seg på det som er et nødvendig faglig nivå, nå i dag.

Det vil vel ikke være så veldig relevant å avteale en angrerett mot å motta et tilbud?

Tror vi har fått demonstrert hvorfor advokater i gjennomsnitt taper like mange saker som de vinner.

Hva består lureriet i? Er litt nysskjerrig på hvordan reklamen egentlig fungerer. I dag så er jeg inne bare via lokal fiber. På dagbladet og VG, så får jeg nå opp norske annonser. På diskusjon.no så er det for det meste engelskspråklige annonser, men det er annonser i fra made-in-china.com og alibaba.com, og så dukker det opp norske annonser også. Er litt nyskjerrig på hvordan dette annonseopplegget er forutsatt å skulle fungere. Forsøkte en webbrowser med blokkering for lagring av cookies, men det var ikke de store endringene.

Her er det jo ganske glart at avtalelovens vilkår for at det skal være inngått en lovlig avtale ikke er oppfylt, slik at selger ikke ville hatt noen mulighet til å oppnå rettslig medhold i at det foreligger en rettslig bindende avtale. Det eneste riktige da var jo selvfølgelig å bestride at det foreligger en avtale om abonnement.

Testet akkurat nå. Var i utgangspunktet ute på nett via lokal fiber. Skiftet så over til Happybytes og mobilen som hotspot. Det ser ut som at reklamen skifter språk. Dvs, når jeg kjører lokal fiber, så dukker det opp en hel del engelskspråklig reklame på for eksempel diskusjon.no Når jeg så skifter over til Happybytes og mobilen som hotspot, så kommer det opp mye mindre reklame, men det lille som er, ser ut til å være på norsk. Testet også med vg.no (Men også litt surr med at den viser noe som kan ligne på reklame i begge språk. Gjetter på at det kan ha noe å gjøre med bruken av cockies, og at det kan skape litt forvirring når IP skifter i fra Norge til Asia i løpet av et lite sekund.) Etter en god del testing, så er skyldig saldo hos Happybytes fortsatt bare 40,- kr. Det er jo derfor man tradisjonelt kjøper utenlandske datapakker til noen hundre kroner, som man ikke bruker opp, for at man skal være sikker på at kartjenester fungerer, lese eller sende en mail, osv. Hos Happybytes, så får man jo denne funksjonen tilnærmet gratis. Når man ser "mulig deal for data" i Norge i sammenheng med "deal for data og samtale i utlandet", så kommer jo Happybytes veldig gunstig ut i forhold til de fleste andre abonementene. (Men man må huske på å skifte vekk i fra alternatvet til 70,- kr pr mnd, når man er i Norge. I ulandet så fungerer dette meget bra.) Akkurat nå så dukker det opp noen norske annonser på diskusjon.no, selv om jeg kjører via lokal utenlandsk fiber, men gjetter som sagt på at dette har noe å gjøre med "cockies" og lagrede data, eller eventuelt pålogging og brukerkonto. (Og ved posting av dette innlegget, så skiftet reklamen til engelsk.) Litt off topic men ser at Saily har et utrolig bra (men litt dyrt) tilbud for den som reiser mye som også inkluderer datatrafikk, VPN, fritt valg av IP, Airport Lounges, fast track osv, altså en komplett reisepakke. (Men hvis det bare er datadelen som man behøver, så vil jo Happybytes vanligvis koste bare en brøkdel.)

Foreløpig konklusjon omkring Happybytes og bruk i utlandet: For mitt bruk så har Happybytes et særdeles godt tilbud i forhold til bruk i utlandet. Bedre enn noen av de andre internasjonale eller norske operatørene som jeg har sett inn på. For de fleste land i Asia så kan man bare bruke Internett til en pris av 24 kr/GB, uten å bestille utenlandspakke eller noe slikt, og man kan ta i mot samtaler hjemmefra for 25 øre, eller ringe hjem for 53 øre pr minutt. Man blir fakturert pr 10 MB slik at man ikke blir fakturert for mer data enn det man bruker. Ingen andre leverandører som jeg har kikket på er i nærheten av å ha et like godt tilbud. Samtalekvaliteten hjem har så langt vært meget god. Det fungerer helt fint med å bruke mobiltelefon som hotspot for PC. På nedsiden, så kommer det forhold at trafikken routes via Norge på en slik måte at det oppstår svært lange ping tider. På den annen side så får man en norsk IP-adresse, også når man er i utlandet. Siden temaet kom inn på IP-adresser, så kan også nevnes en av de andre leverandørene som jeg har benyttet meg av fram til nå. Det er Saily. Saily sin e-sim tjeneste levers av samme firma som Nord VPN, slik at her kan man bruke Nord VPN sine mange servere, rundt om i verden og velge IP adressen, i det landet der man måtte ønske. Det skulle jo da også inludere det landet man er i, og Norge. Saily leverer imidlertid bare data, og ikke noe telefonnummer eller mulighet for samtale. For min del så faller vel behovet for å bruke Saily nå mye bort, hvis Happybytes sin tjeneste fortsetter å fungere like bra som nå. For meg, så blir Happybytes først og fremst lettvint og veldig økonomisk. Man slipper å kjøpe noen datapakke som man sannsynlig vis ikke kommer til å bruke opp, slik som hos Saily (Og Ice). Hos Happybytes så behøver man ikke å bestille noen ting på forhånd og man faktureres også bare for akkurat det man bruker. Bruken av diverse ip-telefoni blir også unødvendig. (Men bruker jo Messenger og slike tjenester, når dette er praktisk.) For meg så blir Happybytes sitt alternativ en "alt i ett løsning", som medfører at det meste av all "gammel konting" kan utgå. Selfølgelig forutsatt at man får det til å fungere rent teknisk i de landene man reiser til.

Da laget jeg en liten beskrivelse av situasjonen for vår kjære venn ChatGPT, som av og till snakker tull og tøys, og av og til sier noe fornuftig. I dette tilfellet så er det en positiv sammenheng mellom det ChatGPT sier og de observasjoner som jeg selv gjør, og da kan man jo holde muligheten åpen for at chatten kan være på sporet av noe som er riktig: Dette var i utgangspunktet helt ukjent for meg, men jeg fant sånn umidelbart ikke noen annen fornuftig forklaring på det som ble observert, enn at det måtte dreie seg om en eller annen form for tunneling. Men man skal jo alltid være skrptisk til ChatGPT, for av og til så har den lett for å gi en god forklaring på at man har rett, selv om det egentlig ikke stemmer. Edit: Kjørte noen flere tester med traceroute/tracert og testet også litt med manuell konfigurering av DNS. Når man sjekker forbindelsen til en norsk server, så er de eneste globale ip-adressene som dukker opp norske og svenske. Det er ikke noen spor av at telefonen er i kontakt med Internett noen andre steder enn i skadinavia. Da må det jo dreie seg om en type tunneling som ikke har karakter av TCP/IP. Ping er ellers på 298 ms, og det undersøtter jo også at det er en forbindelse som kjører via et Internett accesspunkt i Norge og ikke via et lokalt accesspunkt i utlandet. Da blir jo også konklusjonen at det er overveiende sannsynlig at Happybytes klarer å strupe internettrafikken innenfor EU, like godt som de klarer det hjemme i Norge.

Hvis man sjekker egen global ip adresse, og den kommer opp med en norsk IPv4 adresse, hvordan vil du forklare dette, hvis det ikke dreier seg om en eller annen tunell hjem til Norge? Når man sjekker hastigheten med speedtest.net så velger den å teste hastigheten mot en server i Oslo, selv om man er logget på i utlandet. Hvorforskjer dette? NRK TV behandler data-trafikken som intern norsk datatrafikk. Hvorfor skjer dette?

Jeg har testet litt her nede på Filippinene. Når jeg skulle sjekke hastigheten, så la jeg merke til at den som default sjekket opp hastigheten opp mot en norsk server. Sjekket så min ip adresse. Det var kun en IPv4 adresse, med geolocation i Norge. Det kan se ut som at de kjører datatrafikken i en form for tunnell eller via en eller annen proxy i Norge, slik at uansett hvor man er i verden, så passerer trafikken via denne norske gatewayen og ut på Internett. Med et slikt oppsett, der de router all trafikken hjem, så er det vel mest sannsynlig at de klarer å gjennomføre samme hastighetsbegrensning, altså 15 mbit/s, uansett hvor man er. Tror jeg målte 40 mbit/s eller noe slikt, i dag, uten hastihgetsbegrensning, men det skyldes vel mye de tekniske begrensningene som ligger i å route trafikken via Norge. Totalt sett, så vil jeg nok si meg veldig godt fornøyd med at de dekker stort sett hele Asia med en roaming pris for data på 24 kr/GB. Da slipper man jo å rote med alle mulige lokale løsninger. Edit: Testet nå også nå med nyhetssending fra NRK. Det har pleid å komme opp melding om at sendingen ikke er tilgjengelig i fra utlandet, men nå kjørte det. Selv om det kjører så hakker det og kvaliteten blir veldig dårlig, sannsynligvis pga dårlig kvalitet på det lokale telenettet der jeg er nå. (Testet i en litt større by tidligere i dag.)

Hvem er det som skal emigrere? Det halvkongelige paret eller oss andre? Det blir vel helst det siste?!