Gå til innhold

_ART_

Medlemmer
  • Innlegg

    697
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av _ART_

  1. For å få betalt for slike bilder i dagens mediehverdag, er det eneste kriteriet at du leverer dem først. Så lenge bildet viser en spennende hendelse kan kvaliteten være forferdelig dårlig. Et godt råd er å lagre nummeret til nettdesken i din lokalavis. Ta mange mms bilder og send til dem med en eneste gang.

     

    Bildene i seg selv er helt ok som dokumentasjon. De mangler dramaet virkelig gode pressebilder har. Jeg vil se følelser, sorg, raseri, oppgitthet, mennesker og svette brannmenn :!:

  2. Har en domke f6 selv. Den er ganske lik f2, men den er litt mindre. I baggen får jeg plass til d300 med tamron 17-50 påmontert. Nikon 80-200, Nikon sb800, nikon 50 1.8 og tokina 11-16 og batterigrepet. Sb600 går i fremlommen dersom jeg trenger den.

     

    Skulle egentlig ønsket at jeg hadde valgt f2. Det er kjekt med litt ekstra plass. Du vet aldri når du plutselig kliner til og kjøper enda et alt for dyrt objektiv.

  3. Det er en kjennsgjerning at de etiske normene for behandling av journalistiske bilder har blitt betydelig mer liberal de siste årene. En av dommerne i "Årets bilde"(tror jeg) uttalte også at det kom inn bilder som helt åpenbart var manipulert. Dette var ikke vanlig for noen år siden.

     

    Man kan bare spekulere i årsaken. Kanskje er det slik at i dag når "alle er fotografer" så føler pressefotografer at de må gi bildene en ekstra spiss for å skille seg ut. Er det slik at pressefotografer føler at de kan "leke seg litt" mer med bilder til magasinreportasjer på grunn av fotoets stilling i disse. Er det en fare for at de tar med seg denne tankegangen inn på nyhetsdesken også?

     

    Et annet aspekt ved dette konkrete eksempenet, er at disse bildene er behandlet for papirtrykk. Dvs kraftigere behandlet for å gjøre opp for kvalitetstapet som skjer i trykken. Kanskje bør fotografene behandle bildene to ganger. En gang for trykk, og en gang for nett.

  4. Det med tv-rettigheter hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Kanskje det lureste hadde vært to versjoner av samme kamera. ett med video og ett uten.

     

    Det er ingen tvil om at markedet er der. Video, selv i ræva kvalitet, er ti ganger mer verdt enn stillsfoto. Tenk bare på episoden med han gale vekteren for et lite år siden.

     

    For et lite år siden leste jeg i journalisten om den nye hverdagen for avisfotografer. Det er et krav om at de skal både stills og videofoto. Helst skal de kunne skrive litt og ta opp litt lyd til mediehusets radiokanal også. Gamle fotografer sliter seg ut på grunn av den økte arbeidsmengden og de store kravene som stilles. Dersom disse kunne byttet ut alt det utstyret med et multiverktøy, så hadde hverdagen blitt en god del lettere.

  5. Dere undervurderer mulighetene videoopptak i speilrefleks gir. Etter å ha hørt en scanpix-fotograf/videofotograf/journalist fortelle om sin mildt sagt hesblesende tur til Grønnland i hælene på Jonas Gahr Støre, er jeg ikke et sekund i tvil om at denne manne hadde svimt av i ren lykkerus dersom han kunne fått kamera og videokamera i ett. Dette kan bli et yndet kamara i dagpressen, der video er "the new shit". Litt merkelig at dette kommer først i et entusiastkamera, ikke proff.

  6. Med forbehold at jeg ikke har sett på linkene: Dersom jeg først skulle kjøpt meg et av de ypperste kameraene som finnes innen dette segmentet, med dertilhørende prislapp, ville jeg hatt alt av garantier og serviceavtaler man kan få i Norge. Dersom du trenger dette kameraet kan du sansynligvis trekke fra momsen og skrive det av på fotofirmaet ditt uansett.

     

    Og ja; jeg synes det var mistenkelig billig. Sjekk www.goofbay.com

×
×
  • Opprett ny...