choer_

Jeg forstår at mange mennesker har relativt lett forhold til alkohol.

Og det er greit.

Tankegangene som blir presentert i denne tråden her er veldig logiske, og jeg forstår at folk tror på dem.

Men jeg er ikke enig.

Det er klart det er logisk å tro at mennesker kan vite hva de gjør hele tiden.

Men jeg tror at veldig mye av tiden vet de faktisk ikke hva de gjør.

Ja, det er klart at en kvinne som lar seg friste på en fest ikke ser ut som noe kjærestemateriale.

Jeg mener vi alle har det i oss.

Etter flere år er det klart at folk kan være lei hverandre, det blir du alltid mer eller mindre etter flere år. Men man kan være like glad i dem likevel. Jeg tror til og med folk kan få grønske i trynet med tanke på ungene sine noen ganger. Men det betyr ikke at det er noe alvorlig inne i bildet.

Jeg mener absolutt at hvis man skal ha det best mulig med noe som helst i livet må man tenke seg om og styre det den veien.

Jeg antar også at de hyppigste innleggene her inne er fra ganske unge menn.

Eneste jeg kan si er at dere bør følge med rundt dere, om hvordan forholdene dere ser mellom folk utarter seg i drikkelivet. Jeg vil tror de fleste vil gå dårlig, og de som holder er oftest par som ikke drikker ofte.

Ellers må jeg også si at den naive holdningen til det å "stole på" etc er en typisk vestlandsholdning jeg kjenner godt igjen(og aldri så jeg mer utroskap som i den bygda der jeg bodde den korte tida jeg var der). Det er ok å leve i sitt eget liv etter den holdningen, men husk å respektere og forstå andre som ikke tenker sånn. Det finnes de også, skal ikke behøve å si at jeg kjenner flere og er selv sammen med en jente som tenker likt som jeg.

Det er greit nok at jeg er nødt til å respektere men være uenig med din holdning som jeg mener er for naiv og ansvarsløs, men du må selv også huske på å respektere andres holdninger som kan være mye mer restriktive enn dine egne.

Eg ville rett og slett berre følt meg egoistisk om eg ein gong sa: "Nei, du får ikkje lov å gå ut sidan eg ikkje kan vere der å "passe" på"".

Det er klart at du mener det å gå ut og drikke er det samme som å gå på kino med en gjeng venner.

Det er greit at du oppfatter det så uskyldig, men jeg mener du tar alvorlig feil.

Alkohol er faktisk en form form rus, og du vet ikke hvordan hun vil oppføre seg en gitt kveld med en av de guttene som har lagt grunnlagget flere kvelder på forhånd.

Du skal ikke behøve å si at hun ikke får lov, hun skal kunne forstå selv at det er uakseptabelt, og det bør du også.

Som sagt, i starten er man forelska og da går alt på skinner.

Men etter 2 - 3 år eller mer er det mye lettere å falle for fristelser.

Da er det tåpelig å oppsøke dem i påvirket tilstand.

Hun haddevel ikke syns det var greit om du dro full på strippeklubb bare fordi hun er glad i deg? har hun grunn til å ha tillit til deg da når du gjør noe slikt? Nei. For da gjør du noe ansvarsløst og ubetenksomt. Når drar jeg det litt langt, men jeg prøver å trkke fram et poeng her.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner tankegangen din

Hvis h*n har bestemt seg for å være utro, så kommer det til å skje uavhengig om h*n får dra på en fest eller ikke. (kanskje terskelen er lavere når man har fått i seg alkohol, men du vil da vel ikke være sammen med en/ei som potensielt kan være utro?)

Veldig ofte bestemmer ikke folk seg for å være utro lenge på forhånd.

De lar seg friste til det, eller de lar seg ende opp i situasjoner hvor de lett lar seg friste til det.

Hvor mange menn på fester og utestedet prøver ikke å friste jenter til sex / samliv uansett hva disse jentene driver med ellers i livet? Tror du hun styrer kroppen sin og følelsene sine fordi hun også er glad i deg? Både menn og kvinner kan ha yst på flere samtidig, men det er idiotisk å oppsøke slike situasjoner hvis du er i et forhold og tro at alt går bra av seg selv bare fordi du er glad i noen. Det er en ting om hun drar på en fest en gang i året, men noe annet når det er hver helg og du ikke aner hva som skjer der.

Ærlig talt, hun trenger ikke fortelle deg om hun var utro?! Det tar en henne 5 minutter å ta en kjapp en på do med en eller annen. Eventuelt annen type kroppskontakt anser jeg som utroskap også, så lenge det ikke er snakk om en klem eller slikt vanlig fjas.

Poenget er, har du tenkt å være sammen med vedkommende seriøst i mange år / resten av livet så oppsøker du ikke situasjoner der du kan bli fristet eller der dømmekraften din er svekket.

Einig.. Eg hadde vore ilag med kjærasten min i omlag 14 månadar før det vart slutt. Det kan nok vere vanskeleg dei første månadane i eit forhold å gi kjærasten sin "frie tøylar". Då er ein som regel så forelska at ein blir sjalu berre h*n snakkar med ein av det motsette kjønn på ein butikk f.eks. Men denne sjalusien er berre i hovudet ditt! Og difor er det viktig å ikkje gje utspel for denne følelsen. Sjalusi er jo berre destruerande i alle forhold, og ofte utan grunn.

Uenig.

Normal menneskelig sjalusi av den grad alle mennesker opplever er helt naturlig og forsikrer at maken din ikke puler rundt. Det er ikke usunt for et forhold hvis begge parter klarer å forholde seg til det rett. Ser du en mann du ikke vet hvem er er snakke med dama di er det normalt å bli litt mistenksom i starten og ville finne ut hvem dette er. Særlig hvis du ser dem rett ofte stå og prate. Men du kan selvfølgelig ikke nekte henne å snakke med folk på butikken, det er noe annet. Her er det snakk om folk som lever i parforhold og jevnlig tillater at andre av otsatt kjønn oppsøker dem privat, eller gjør det samme selv.

Hvis du ikke lar din kjære snakke med og være med den han/hun vil, så er det kanskje deg som er problemet, ikke han/henne?

Det er ikke snakk om å ikke få lov til å snakke med folk. Det er snakk om å til stadighet har gjentagende pleiende kontakt som er for privat og hyppig. Besøke ham / henne privat og flere ganger uten god grunn. Sitte på telefonen med og sende meldinger med samme person av motsatt kjønn til stadighet.

Gjør man slike ting så krever man frihet som om man var singel, og det er man ikke når man er i et forhold. Man skal huske på at den man snakker med er av det motsatte kjønn og det passer seg ikke, og er også totalt lite lurt for et forholds stabilitet.

Forholdet har man med den man er sammen med og ikke ale gidameg gode vennene som man ikke setter noen grenser for.

Jeg er helt uenig i at det er større grunn til å være mindre forsiktig når forholdet blir eldre. Det er da du må jobbe mer for det, de fleste forhold går på skinner i starten. Men folk flest forventer at alt bare skal være ok av seg selv, og skjer det noe galt så er det ford det og det andre bla bla, men så er det egentlig fordi de selv som et par sammen ikke gjør det som skal til.

Handlar ikkje eit forhold om tillit og kjærleik då? Har eg misforstått det mest grunnleggjande i eit forhold? ...

Det er klar at kjærleik og tillit er viktig, men man få jo ikke det gratis?!

Det er klart at dere to setter grenser der dere ønsker det og jeg dømmer dere ikke for det.

Men mener du virkelig at mangel på tillit er en god grunn til å være utro? Er det kanskje ikke en grunn til at tilliten ikke er der? Finnes det noen akseptabel grunn til å være utro? Å være utro er faktisk en ansvarsfraskrivelse i det forholdet vedkommende er i.

Mener du virkelig at en dum ting ikke kan skje når man er full bare ford dere har kjærlek og tillit? Det er ikke lov å passe på den man har kjærleiken til fordi det er en slags naiv regel om kjærleik og tillit? Det er klart man skal ha det, men man må gjøre seg fortjent til den og tenke over hva man sier og gjør i samfunnet rundt det motsatte kjønn.

Jeg selv kunne ikke respektert en jente som flørter med andre gutter og er sammen med meg, eller krever å feste til stadighet med hvem som helst mens jeg er en annen plass. Da har hun ingen tillit fra meg hvertfall, for da ser jeg at hun ikke tar ansvar og la ting naivt skure og gå.

Jeg tror at trådstarter har endel sterke konservative verdier, og da er det jaggu ikke så lett i et samfunn som endrer seg så kjapt som vårt...

En som aldri lever etter regler oppfatter kanskje regler som konservative.

Selv mener jeg man skal holde seg til realiteten og tenke over det man gjør og hvilke effekter det har.

Det er klar tat hvis et par ønsker et åpent forhold så er det greit, men en person kan ikke forvente at det skal være slik i alle tilfeller, og det å ikke vise respekt for de som ikke ønsker å leve slik er klart ansvarsløst.

Personen er ikke paranoid. Kjærlighet handler om egoisme. Man velger ÉN jente / gutt som KUN skal være ens egen. Man deler ikke på kjærester. Da er det ikke så mye forlangt at denne jenten eller gutten skal sette såpass stor pris på personen den er forelsket i / elsker at man lar kjæresten bygge opp en viss tillit og ikke trykker slik info opp i trynet på en. Det handler ikke om å nekte, det handler om å begrense seg og ta hensyn til motpartens følelser. Man går ikke rundt og tenker at "kjæresten min er hos en venn, kanskje de har sex?" men man blir etterhvert bekymret når ting gjentar seg for man vet ikke om motparten er forelsket eller ikke.

100% enig med deg! Det handler om å ta ansvar!

Jeg synes dette er opp til hvert par. Samfunnet skal ikke bestemme hvordan regler vi skal ha i et forhold. Foresten virker du en smule paranoid eller sjalu? har du opplevd noe utroskap eller noe av det i punktene over?

Foresten kan gutter og jenter väre venner uten å ha en sex klubb.

Det er mulig jeg satte ting litt på spissen her.

Jeg vil også si at hvis du ikke har opplevd utroskap, så er du enten veldig heldig eller aldri vært i særlig mange forhold. Er du klar over hvor vanlig utroskap er i dette samfunnet? Det er jo nesten et samfunnsproblem!1 av 10 barn i norge har feil far leste jeg i avisen en gang. Det er rimelig mye det! Ikke rart utlendnger blir sjokkert når de kommer hit...

Uansett later du til å være akkurat den typen jeg sikter til som aksepterer slikt.

At folk er venner er helt ok, men mener du virkelig at det er naturlig å fylle noen av de 4 punktene ovenfor?

Er du virkelig så naiv at du mener det er naturlig for en jente å besøke andre menn privat?

Å til stadighet drikke seg full alle helger? Ser du ikke ulempene ved det? Forstår du ikke at det er naivt å tro at alt bare går bra? Hvor mange slike par kjenner du som gjør dette stadig? De jeg kjenner som har virkelig vart sammen gjør dette ikke, eller sjelden. Aksepterer du at vedkommende du er sammen med pleier nær kontakt med folk av det motsatte kjønn og samtidig ka du virkelig vite at det ikke skjer noe? Og uansett om det ikke skjer noe, mener du virkelig at dette er en måte å ta ansvar på i forholdet?

Jeg snakker ikke om; hei-hvordan-går-det-kontakt, men den type kontakt der folk til stadighet har kontakt og har personlige kompiser som de behandler som om de ikke var av forskjellig kjønn.

Likestilling av kvinner og menn er bra, men det er tydelig at visse kvinner bruker den makten feil og misbruker den totalt når det kommer til ansvar. At menn har gjort det i mange år er ingen nyhet, og bør ikke aksepteres heller.

Jeg hadde en kjæreste i sommer som jeg var utrolig, utrolig glad i. Vi ble sammen i slutten av Mai måned og jeg reiste til Bergen for å jobbe (Bor i STVG) rundt 20. Juni. ...

Jeg mener du aksepterte mye mer enn du burde. Du burde ikke ha gitt tøyler på noe av dette, og jeg mener helt klart at hun utnyttet din godhet. Hun satte ingen grenser for seg selv, og hun burde ikke ha forventet å kunne ha deg mens hun hadde full frihet i tillegg.

Et forhold er mye ansvar, og er man ikke voksen nok til å ta det, så er det naturlig at man ikke klarer å si fra seg alt det ansvarsløse. Problemet i dag er ikke bare det, men at menn er underdanige og lar seg kontrollere av kvinner. Hadde menn samlet satt faste grenser i samfunnet, så ville ikke dette skjedd.

En mann skal ikke bli omtalt dårlig fordi han forventer hengivenhet av sin kone / kjæreste. Det er ikke det samme som å undetrykke henne, det er å ha regler i et forhold. Samtidig forventer jeg at mannen viser samme hengivenhet tilbake.

Jeg ville aldri akseptert de tingene du nevner, men jeg må også si at du kanskje var uheldig og møtte en partyjente. Slike jenter er dårlige i forhold med mindre du er en partygutt selv. Uansett ender slike forhold fort. Let etter jenter en annen plass, der det kan finnes jenter som er mer lik deg selv.

Jeg savner regler og moral i samlivene i dette samfunnet.

Jeg mener vi kan forvente mer av hverandre som mann og kvinne, men da høljer det vanligvis på med feminisme og unskyldninger om at det er nok forventinger i samfunnet fra før. Det er rett sant det, men jeg kan ikke si at moral og regler i et samliv har så mye med samfunnsforventninger å gjøre.

Uansett er det en rekke ting jeg har merket meg i samfunnet jeg har lyst til å utfordre, og som jeg ønsker en debatt om.

1) Hun har guttevenner / Han har jentevenner. Disse sender de sms med til stadighet, rett foran sin bedre halvdel, og kanskje har en eller to av det motsatte kjønn som de regelmessig sitter på telefonen med. Fordi de er så fryktelig gode venner. Min mening: Total idioti! Man sitter ikke og nid taster meldinger med folk av det motsatte kjønn bare for å være venner (gidameg), eller bruker jevnlig telefontid med dem. Voks opp og ta litt ansvar!

2) Hun går på besøk til andre gutter / Han går på besøk til andre jenter. Dette gjør de rett som det er. Min mening: Gidameg gode venner? Yeah right! Hvorfor bare ikke starte sexklubb?!

3) Hun / han drikker på fester til stadighet mens hun / han er en annen plass. Å bemerke slikt er å være kontrollerende i følge mange. Min mening: Jeg har ikke sett mange forhold vare i lengden der parene gjør dette. Det er ren idioti å friste skjebnen på denne måten. Å gjøre ting man kan angre på er en ting, men å blande det med et samliv er en helt annen. Særlig når det er barn og familie i bildet, eller menneskers drømmer, håp og følelser. Det er en måte å ikke ta ansvar på, og det er naivt å tro at det går bra i lengden. Det er usaklig å legge skylden på noe annet.

4) Du vet hun / han er opptatt. Men du ligger med vedkommende uansett. For det føles så godt synes du, og det er jo ikke ditt problem mener du, for det er jo ikke ditt ansvar hva de to gjør i forholdet sitt. Så er det sikkert noe galt med det uansett, siden dette skjer, og da er det jo like greit. Min mening: Jasså? Så kjønnsorganet ditt er viktigst i verden her og en haug med egoistiske unskyldninger dekker opp for ansvaret du har i situasjonen? Du er ikke medskyldig mener du fordi du ikke er en del av forholdet? Latterlige holdninger. Barnslig. Tåpelig. Hadde du vært voksen ville du tatt ansvaret og tenkt deg om, og hadde du ikke vært en stakkar så hadde du ikke vært så desperat etter å dekke dine seksuelle behov med kvinner / menn som er opptatt.

Kan ellers nevne at jeg har aldri møtt en kriminell heller, som mener han har gjort noe galt. Han har som oftest en forklaring han også.

Nå vil jeg høre hva dere mener.

Men ikke kom med usaklige anklager og fjas. Da er debatten bortkastet.

Hvis du møter en jente, som ikke gir direkte respons det er noe å bygge på, og driver med en annen gutt, tror du VIRKELIG hun er en person du kan bygge et evigvarende forhold med?

Et forhold som starter med at hun flørter med andre?

Nei, i slike tilfeller skal du snu den kalde skulderen til, og gå din vei.

Alt annet er ren stakkarslighet og drar deg bare ned i møkka.

Voks opp mann.

Kan ellers nevne at når du er livredd slik du sier du er, så har hun full makt, og kommer ikke til å forelske seg i deg. Meget usansynlig. Har aldri sett en kvinne forelske seg i livredde menn. Så beklager, thats life og du vokser på det.

En ting som er viktig å huske på er å uttale seg uten mulghet for tvetydighet. Dette er et sårt tema.

Det er ikke noe nytt at fordommer liger tungt i dette landet, og jeg tror ikke de som kritiserer i denne tråden er noe bedre.

Ja, jeg tror nok dere som de fleste andre fokuserer på det negative, ting dere har hørt men aldri fått bekreftet noen plass. Altså fordommer.

Verden er større enn stua di, og du vet nok lite om hva som foregår i de andre tusen hjem, om det er thaier der eller ikke.

De aller fleste thaier i norge vil jeg tro ikke er noen ofre. Og det er drøyt å anta det fordi de er thaier.

De fleste thaier i thailand sulter ikke, har mulighet til utdannelse, og et akseptabelt liv. Men det skal sant sies at mulighetene er klart større sammen med en vestlig mann enn en vanlig thai mann.

Det betyr likevel ikke at de er sammen med en vestlig mann for en hver pris.

Det finnes garantert haugevis av maktpsykopater som er elendige med kjerringa si her i norge, der både mannen og kona er norske. Dem har du ingen teorier om?

En arbeidskamerat jeg hadde en gang hadde en annen type fordom; norske menn banker bare utenlandske koner, og ikke hvite koner. Det er jo helt feil så klart, bare et eksempel på at man kan tro alt mulg.

Siden vi er inne på det, så finnes det faktisk kvinner som mishandler sine menn. Men da ikke fysisk.

Slike menn er ofte avhengig av den kvinnen de er sammen med og finner seg i mye psykisk vold via handlinger sosialt og i hjemmet. Det er akkurat samme greia når en kvinne føler seg avhengig av en mannb som slår henne.

Men vi glemmer fort dette, for vi tror alltid mannen er stor og sterk, mens kvinnen er liten og trenger beskyttelse.

Uansett, de tusener av thaier som bor i vesten, forteller nok forskjellige, tusenere av historier om sine liv og møtet med vesten og den mann de ble sammen med.

Om noen av disse historiene er dårlige, skal ikke alle andre menn også straffes for det.

Til slutt, jeg synes også det er teit å si at norske kvinner er dårligere enn utenlandske kvinner. Det er bare dumt å si. Men det kan hende at det ligger kulturelle forskjeller som en mann trives bedre med en annen plass. Så håper jeg ikke den der var mynta på meg. Jeg kjenner mange flotte norske jenter, og jeg har 4 flotte søstre selv, men jeg forbeholder meg likevel retten til å synes at eksen, min som var norsk, var masete og ikke helt rett i slutten av den tiden jeg kjente henne / var sammen med henne.

Smil og vær glad og tro godt om folk!

Det har vi alle godt av!

Hvis du holder deg i form.

Steller deg akkurat nok til at du ser presentabel ut.

Er sosial.

Hvis du ikke er det, lærer deg å bli det.

Får deg et par kamerater som er flinke med damer og følger godt med,

så skal jeg love deg at du finner deg noen damer i løpet av 6 måneder til 1 års tid.

Jeg sier den tiden, for jeg vil mene at det er sikkert et par aspekter du må forbedre ved deg selv, og det kan ta den tiden.

Jeg har utrolig vanskelig for å tro at en vanlig sunn mann ikke kan finne seg en dame.

Jeg mener det handler mest om sosiale egenskaper, så lenge du er i akseptabel form og helse.

Ps.

Husk; damer liker selvstendighet og selvtillit.

Alle kan ha det.

Alle kan bygge det opp.

Surf etter noen bøker om emnet kanskje?

Egentlig har jeg blitt litt lei denne tråden her så jeg velger å kaldkvele den, jeg tror neppe jeg får noen fornuftige svar etter dette innlegget, men føl deg fri til å skrive hvis du ikke allerede føler deg for dum til å svare etter å ha lest dette.

Jeg er en mann på skarve 25 år, veltrent og i god form.

Jeg likte ofte å drikke meg full og sjekke damer da jeg var i alderen 19- 21 år. Mange korte forhold og mye tull.

Fikk et dårlig rykte på meg for det til og med. Var vel en bråkmaker på den tiden, så måtte jo få noen kjefter mot meg.

Men roet meg ganske ned det året jeg var 21, møtte en jente jeg var sammen med i 3 år. Hadde store planer med hu, og det hadde hu med meg og, men så lever vi ikke Hollywodd heller. Endte med at jeg pakket sakene og hun lå igjen i en halvtom leilighet og grein. Hu kunne vel for det selv. Veldig pen jente, men hjelper lite i den saken.

Hu masa mye etter at det ble slutt, men hu ble liksom aldri noe smartere selvom hun alltid påsto at hun ble det.

Ca 7 måneder etter dette dro jeg med et par kamerater til Thailand. Hadde akkurat sagt hadet til mas kjerringa jeg ikka var sammen med lenger, og hørt pisspreiket hennes igjen. Var ganske lei og tok det lite seriøst av mange grunner.

Ingen av kameratene mine hadde dårlige intensjoner, selvom jeg skjønner at det er forutbestemt her i dette forumet at de skulle ha det. De utnyttet heller ingen for å si det slik. De var unge menn, studenter eller menn med arbeid. Til sammen ble vi vel 4 stk. 2 kom fra besøk i kina og møtte meg og en til der nede.

Han ene måtte jo snakke med de innfødte, og ble forelska, men det gikk dårlig da han reiste hjem. Han var jo student og hadde ikke penger eller tid til å opprettholde kontakten med besøk etc.

Jeg selv kunne ikke la vær å snakke med en av de lokale jentene der også. Jeg bar jo på et lite eventyr, så hvorfor ikke bli kjent med folk? Etter å ha oppnådd kontakt og tilbragt tid med henne i dyreparker, muay thai stevner og annet thai ting kunne jeg jo ikke unngå å flørte litt med henne og det ble en del kjemi. Jeg spurte likevel aldri om nummeret hennes, og dro etter 3 dager videre i Thailand.

Var frekk nok til å spørre om hun ville være med, men hun sa jo nei. Hun kjente ikke meg.

Så var jeg på toget fra Bangkok til Surath Thani, og savnet henne litt. Det hele var jo litt magisk. Plutselig fikk en av kameratene mine en melding, den var fra henne. Jeg hadde lånt telefonen hennes til å ringe ham da han hadde lokalt nummer, en gang han var borte.

Så etter litt sms'ing på veldig dårlig engelsk over flere dager mens jeg var på Koh Samui +++ tok jeg så flyet derfra til Bangkok. Vi var blitt enige om at hun tok seg en uke fri fra fabrikkene i Nawanakorn utenfor Bangkok mot at jeg betalte det hun tapte i lønn. Jeg syntes det var greit, det var ikke mye penger for meg og jeg kan jeg kan jo ikke forvente at hun skal sulte seg for å treffe meg igjen.

Så da ble det søt musikk, og mange fine toner, et utall templer og masse steder å kikke på i regionen den uka. Så dro jeg hjem og savnet henne masse. Hjemme var maskjerringa, like pen som alltid, men også like tett som alltid. Så jeg dret helt i hu, og bestilte ny reise til Thailand.

Jeg jobbet på anlegg og hadde en fin rotasjon der, 14 dager jobb og 21 dager fri. Så hvorfor ikke ta en ferie til?

Det ble 4 turer til Thailand, og hun var også her i Norge på besøk i nesten 3 måneder. Det var en veldig fin opplevelse. Lengste turen min i Thailand var på nesten 30 dager, og da leide vi en vanlig thai leilighet i en del av thailand der det vanligvis ikke er hvite mennesker. Så jeg ble ofte beglodd der, men det var moro. Trente en del Muay Thai den måneden.

Men her i Norge får jeg altså høre at jeg er en taper på min egen arena og at jeg har kjøpt og utnyttet en Thailandsk jente og nærmest tvunget henne til å være sammen med meg??

Hvis jeg er en sånn taper på min arena, hvorfor var eksen min så utrolig hengende etter meg? Hu ble ikke særlig glad da hun fikk vite om den nye dama heller.

Er det sansynlig at en veltrent mann på 25 år, med bra sosialt liv skal regnes som en taper? Nei, det er det ikke. Og de jeg kjenner som har dame fra Thailand er typsik 29 -39 år med dame i samme aldersklasse. Har familie og hjem og har hatt det i mange år. Helt vanlige menn.

Poenget er. Jeg bestemme er selv hvem jeg er samme med, og jeg hadde aldri byttet ut denne damen mot noen jente her i norge. Det å ha finne noen å dele livet med er ikke noe man resonerer over og vurderer som en slags matematikk, det er noe man føler er rett eller ikke.

Jeg føler absolutt ikke at jeg har tapt noe som helst, og jeg ønsker absolutt ikke å flørte / ligge med / kysse / bli kjent med / eller dele nærhet på noen måte med andre enn den jenta jeg er sammen med, samme hvor hun er fra.

Det er ikke slik at en lokal jente er mer verdt, eller mer attraktiv fordi hun er hvit eller mer i nærheten.

Ja, jeg bekymret meg for at hun var ute etter penger. Jeg gjorde det klart at hjemme i mitt eget lad hadde jeg bare nok, ikke mer. Det er faktisk det de fleste Thaier har også, de har nok, ikke særlig mer.

Skal du ha familie i norge og kjøpe hus skal du ikke tro at din norske lønning vil gjøre deg mye mer enn å betale regningene, fø ungene, kjøpe gaver til dem etc etc. Du kan føle deg som en konge i utlandet, men det er bare pga valtaforskjell og ikke fordi du er så jævlig rik.

Uansett har jeg vært med henne i ett år nå, og nøye vurdert det meste rundt henne. Både her i Norge og der nede i Thailand.

Det jeg har å si er egentlig at det er helt opp til de som lever sammen å vurdere dette, og det er ikke slik at folks antagelser og uvitenhet vet bedre. Merk deg, uvitenhet er ikke å vite, og allmen frykt for det ukjente definerer ikke noe. Det er helt opp til de det gjelder å dømme selv i sitt eget privatliv.

Så de tidligere deltagerne i denne debatten må gjerne så at jeg velger å fremstå som en taper, og at jeg ikke klarer å finne meg noe på min egen arena, men det er i såfall fordi de ikke vet noe bedre og de ikke klarer å se dette mennesket jeg er sammen med som et menneske.

For det er det hun er, ikke en sak jeg har kjøpt på et marked, men et menneske med et hjerte og en sjel og en personlighet, en vilje og egne tanker og meninger.

Til slutt vil jeg minne om at vi som besøker dem der nede blir behandlet veldig bra. Jeg skammer meg over at holdningene ikke er de samme tilbake her i mitt eget land. Jeg vil også si at det er ikke noe vits å oppfordre meg til å velge en norsk jente, eller komme med andre tåpelige utsagn.

Jeg gjør som jeg selv vil, og jeg trenger ikke be om lov til det.

Det er så dumt å lese det du skriver der! De jeg kjenner som har dame fra Thailand er verken gamle eller har pondus. De er unge vanlige menn som ble forelsket i Thailand. Saken er at du kjenner ikke en sjel som har dame fra Thailand, og dermed så bare tror du at det er slik du beskriver det. Da heter det fordommer, for du tror noe og dømmer på forhånd uten å vite.

De eldre karene jeg vet om som har dame fra Thailand har damer i samme aldersklasse.

Jeg har faktisk aldri sett damer nede i 20 år med menn på 50. Aldri. Har du?

Poenget er at ikke du heller har noe håndfast, du bare tror og dømmer på forhånd!

Jeg lever etter loven: "ha et åpent sinn og ikke fordøm det man ikke kjenner."

 

Det synes jeg er et godt råd eller leveregel.

 

Så kan jo de som sliter med fordommer tenke over at feilene man ser så tydelig hos andre bunner i at man har disse selv. Derfor er de både så synlige og kanskje for noen så uspiselige ...?

Ligger noe i det.

Bodde i en bygd en gang i 3 år.

Der rusa alle seg på fest i ny og ne.

Så mye uspiselige holdninger og oppførsel.

Men likevel fant de en eler to i bygda som de likte å hakke på.

De hakket på dem for at de gjorde akkurat de uspiselige tingene de selv gjorde.

Ruse seg, sloss og oppføre seg som tosker.

"Du må ikke snakke med han, han er jo ******"

Så var de alle ***** selv....

Jeg skal halveis være enig med deg i det.

Jeg er helt sikker på at det finnes mange Thailandske kvinner som er glad i mannen sin i Norge, selvom det er populært å mene noe annet. Er det slik så går det jo ikke ut over noen.

Men er det ikke slik så er det selvfølgelig synd, da går det jo sin gang det forholdet.

Poenget er at du vet aldri hvem det gjelder. Fordi han er hvit og hun mørkere betyr ikke det at noen blir utnyttet, eller at ingen er glad i hverandre. Det er ikke en universel lov som sier hvit + mørkere = taper og lykkejeger.

Det KAN være sånn ja, men tror du ikke det er samme greia for en med muligheter og penger i Norge?

Røkkes damer er ofte utenfor hans klasse mener nå jeg...

Poenget er at dette har ikke noe med rase å gjøre, og det har ikke noe med å være Thai eller Norsk. Dette skjer over alt, og vi som er utenforstående vet ikke noe om enkeltindividene før vi har blitt kjent med dem.

Det finnes over 8000 Thailendinger i Norge. Sikkert 2-3 000 Thai-Norske Par. Det er mange måter alle disse kan treffes på, og det er mange muligheter for hvorfor disse skal holde sammen eller ikke. Du alene kan ikke si at du vet det.

Uansett, vi har sporet helt av.

Jeg lever etter loven: "ha et åpent sinn og ikke fordøm det man ikke kjenner."

..., og reiser du til Thailand bare med andre gutter så liker jeg deg ikke frem til det er bevist at du er ett menneske som ikke setter egne behov langt over andres.

Okey, så du liker meg altså ikke fordi jeg har reist til Thailand og det mene du er et skittent land?

Du må jo bare innrømme at her er det ikke noe håndfast, bare masse ba bla som du tror. Altså fordommer.

De tre siste er de som holder fordommene ved like sier du, de tre siste var egentlig en repetisjon av det samme om og om igjen? Listen din burde altså se slik ut:

-familietur

-guttetur der opplevelsen av landet kom i sentrum

- sex turister

Her ble vel listen plutselig mindre?

Thailand er som sagt et stort land, det er opp til deg hva du vil oppleve.

Thailand er ikke et hore land fordi kameraten din er en horebukk.

Amsterdam er ikke en horeby fordi det er et stort Redlight distrikt der.

New York eller Calcutta likeså.

Jeg tviler på at du har kjent særlig mange som har vært i Thailand?

Jeg tror du er den vanlige Ola Nordmann i gata som ikke en gang kjenner bukselomma si skikkelig.

Men det har vært moro å utfordre fordommene dine.

Tilbake til tema;

skal en mann kunne gjøre det han ønsker, eller skal han tekkes kvinner og samfunnet generelt?

Det kan egentlig gjelde alt, også alle de fordommene som her er nevnt.

Jeg har fordommer mot alle gutter/menn som reiser uten jenter/familie til Thayland jeg. Og i de fleste tilfellene (ikke alle) så har fordommene blitt bekreftet også.

Men da har du helt feil inntrykk av Thailand!

Jeg har selv vært der, og var med flere andre venner(som er gutter).

Vi reiste mange plasser i Thailand, og så mye rart.

Men det betyr ikke at de alle lå med prostituerte, det gjorde de nemlig ikke.

En av kameratene forelsket seg mens han var der, men hun var ikke fra en bar.

Det ble vel slutt ikke lenge etter at han kom til Norge tror jeg, det er ikke lett med store avstander.

Thailand er et veldig stort land sammenliknet med Norge. Kanskje ikke geografisk, men i infrastruktur og befolkning.

Prostitusjon er ikke lovlig i Thailand, det er bare opprettholdt av korrupsjon og pengejag.

Prostitusjon er ikke akseptert i Thailand, bare i selve red-light districtene der folk er tvunget til å leve med det til vanlig.

Dessverre oppsøker redlight distriktene turistområder og setter seg der, det er fordi turister har penger.

Dessverre oppsøker turister redlight distriktene.

Dessverre forsøker pengejegere å lokke turister med andre tilbud til redlight distrikter.

Dessverre liker nordmenn å drikke i syden og oppsøker barer i Thailand.

Dessverre er ikke barer en fin plass å være i Thailand, der de fleste barer er tungt linket til kriminalitet og prostitusjon(oftest).

Så det sier seg selv at du får ikke rett inntrykk av Thailand via en bar i Thailand.

Thailand og Thailendinger er veldig opptatt av åndelighet og dens sammenhenger med Buddhistisk tro.

De er veldig glad i kongen sin, som er den øverste spirituelle leder.

De har et yrende dyreliv og mange store spektakulære dyreparker der dyrene går fritt.

De har fantastisk natur.

De har spennende historie og kultur, og mange gamle templer og ruiner som er verdt å se.

De har Muay Thai Boksing som er mulig å trene i forskjellige kurs(trente selv Muay Thai i Rangsit utenfor Bangkok), mens man får et unikt innblikk i et annet liv og kultur.

De har hvite sandstrender og hoteller i alle klasser, og norsk valuta er gir mye for pengene i Thailand. Det er altså billigere å feriere der enn i Spania feks.

Finnes også mange store internasjonale universiteter i Thailand, så å studere der er fult mulig. Mange vestlige gjør det.

Skal du til Thailand bør du planlegge litt hvor du skal.

Styr unna Pattaya etter min mening. Drit i å basere ferien på drikking. Drit i barer generelt, da opplever du mest.

Bottom line; Thailand er mye mer enn en bar.

Og jeg er helt enig med at om du har fordommer leter du ubevisst etter noe å bekrefte disse fordommene med og overser alt det andre.

Nå vil jeg ta dere på fordommene litt.

Først sies det at personen oppsøker en annen arena hvor han fremstår som sterk.

Det er vel ikke inneforstått at han oppsøkte arenaen? Det reiser 14 millioner turister til Thailand årlig.

Hvordan vet du at han ikke har vært vellykket på sin egen arena?

Så sies det at det er flust av jenter i Norge.

Ja, det er klart, men han skal vel ikke være tvunget til å velge dem?

Jeg spør meg selv, hvis kvinnen var fra Frankrike, er hun da fra samme arena? Eller hva med Japan? Ser du forskjell på Japanere og Thailendinger?

Det sies i diskusjonen her også, at kjønnsrollene her er tapt. Det som er et faktum er at de er bevart i Thailand. Vil du ha en tradisjonell kone som tenker familie og stell, så er de lettere å finne der enn her. Det er litt kaldt å tenke sånn, men det er fakta.

Hvis du hadde en venn som møtte en jente i Thailand, ville du ansett han som en taper da? Jeg har flere i ung alder.

Hvis du møter en kvinne som du ikke klarer å slutte å tenke på i Thailand, hva er vitsen med å lete videre i Norge? Det kan jo hende ting ligger godt til rette selvom avstander er store.

Dere MÅ innrømme at dere har fordommer og at disse ikke er gjennomtenkt.

Jeg skal likevel innrømme at jeg har hatt dem alle selv, og når jeg så en ung mann med godt utseende med en Thailandsk jente, tenkte jeg at han ikke hadde selvtillit og tro på seg selv.

Jeg vet i dag at jeg tok feil.

PS. Må legge til et par spørsmål til. Handler samlivet om å vise at du er sterk, eller å være lykkelig? Jeg spør igjen; er det en inneforstått regel i dette samfunnet at mannen skal tekkes kvinners eller samfunnets oppfatninger, eller kan han gjøre som han vil?

Nå leste jeg et innlegg på vg's nett der en ung mann var sammen med en thailands jente og ønsket å gifte seg med henne. I følge ham kjente han henne godt.

Så kom det en kommentar i forumet der en forumbruker mente at ved første tanke tenkte han at dette gjaldt et "taper - lykkejeger" tilfelle, men ut fra hva han leste mente han at han tok han nok feil. Altså, situasjonen er at mannen var en taper fordi han ikke tiltrekker kvinner, og at damen han var med var ute etter velstand.

Så da tenker jeg; skal dette definere ham som en taper?

Er poenget i vårt samfunn at vi skal tekkes kvinnen og begjære henne som en lydig hund uten selvrespekt?

Skal vi gjøre oss til og latterligjøre oss for å ikke være tapere?

Kan vi kalle oss menn når vi lever som unger avhengig av pupp i kvinnens nåde?

Hvem er det som er mannen egentlig da? Jo det er kvinnen! For hun er all makt, utlevert av småguttene.

Videre tenker jeg; tenk om denne mannen med en asiatisk jente, ikke bryr seg?

Tenk om han gir blanke f i hva kvinner synes, og hva du der sitter synes?

Tenk om han faktisk er en selvstendig MANN!?

En mann som ikke trenger be deg om lov til å gjøre det han ønsker, og som ikke trenger bry seg om noe annet enn sin egen dømmekraft og selvstendighet. En mann som står for det han gjør, og avgjør etter eget hode hva han vil gjøre. Fordi han er en mann, og følgelig ikke fortsatt på ammestadiet!

Hvis jeg har rett har da en ekte mann emigrert, og barna i det gode landet sitter igjen med sin egen forklaring på det hele.

Hva tenker du?

Vi er da fullstendig klar over at krig er grusomt. Det er derimot helt irrelevant. Selv om det er grusomt er det fortsatt naturlig for mennesket, og et virkemiddel.

 

Hvis alt du har å komme med er hvor grusomt krig er kan jeg forsikre deg om at jeg allerede er klar over dette.

Det er godt å høre.

Noen ganger virker det veldig som om mange mennesker ikke legger mye tanke i det. Og det synes jeg er rett og slett forferdelig. Men lite å få gjort med.

Mener ikke du at det var riktig av de allierte å erklære krig mot Nazi-Tyskland?

(Det mener jeg og)

 

Og som jeg har sagt før mener jeg det var riktig av koallisjonen å angripe Irak for å kaste dem ut av Kuwait. Så iblant kan krig rettferdiggjøres.

Du var ganske sikker på at jeg var enig der.

Ja, jeg er enig i at det var rett av USA å angripe Tyskland under annen verdenskrig.

I den situasjonen var det egentlig ikke noe valg, og det var eneste løsning.

Ja, det finnes kriger som kan rettferdigjøres, men det skal mye til.

Tyskland falt, Hitler ble fjernet, fred ble gjennopprettet.

Så enkelt kan det ikke alltid være, og man må alltid ta det til betraktning.

Irak har blitt en hengemyr av vold. Den kan stabiliseres en gang langt i fremtiden, men man kan spørre seg om den humanitære gevinsten, eller om gevinst i form av økt terrorsikkersikkerhet kontra den situasjonen vi har i dag, og alle de lidelsene å veien er verdt det.

Å angripe Iran også vil fortsette denne utviklingen, hengemyren blir større, økonomien i usa vil bli verre og det vil ta lengre tid å stabilisere regionen. Ergo, det vil alt i alt føre til mer menneskelige lidelser enn noen mulig gevinst som kan på noen måte rettferdigjøre det.

Men det jeg er mest uenig i, er å se på krig og innvasjon på en overfladisk måte, mens vi anser menneskene involvert, som "de-der-langt-borte" uten et ansikt eller en sjel.

Jeg vil legge til et "virkemiddel" selv her:

La oss si at jeg ikke trives med pakistanerne nede i gata.

Naboen min er pakistaner, han har to barn og en kone.

Hvis jeg skyter han og kona hans for å lage et virkemiddel, da er jeg ikke så veldig snill.

Da er jeg faktisk blitt en morder en kriminell og jeg blir nødt til å sone mange år av mitt liv for det. De fleste er enig i at dette er rett.

Men det er ikke dette som skjer i krig?

Blir det plutselig mer rett hvis jeg hadde sagt at jeg var i krig?

Skulle staten latt vær å straffe meg da?

Er det enda mer greit hvis situasjonen er i Irak og jeg er en amerikansk soldat som tilfeldigvis bare skjøt dem da jeg egentlig skjøt etter noen opprørere?

Hva hvis jeg var en pakistaner, og jeg ikke trivdes helt med nordmennene nede i gata. Naboen min er nordmann, har kone og to barn. Hva om jeg da drepte ham og kona hans. Er det blitt enda verre da eller? Når ofrene er norske?

Kan jeg kalle det er virkemiddel hvis jeg også sier jeg var i krig?

Er det ikke slike ting som skjer i en virkelig krig?

Blir det plutselig annerledes når man har politikere, media og annet inne i bildet?

Jeg synes det er helt forferdelig at folk ikke forstår dette.

Jeg er helt sikker på at det er folk her inne som vil komme med utsagn som: latterlig, etc, for å komme unna realiteten.

Uansett, hadde dere vært lederne som tok slike avgjørelser som å gå til krig.

Så hadde dere måttet stått for det i mye større grad, og møtt kitikk fra enda flere slike som meg.