Horge

Selvskryt: har du lagt mer til at jeg diskuterer kjemisk fritt for personlig trakassering?

Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet.

Dersom du opplever det som vondt å bli motsagt, og plagsomt å måtte redegjøre for upresise utsagn - altså det du opplever som trakassering, så kan det være at diskusjonsforum på internett ikke er helt din greie.

Det sagt, så vil jeg selvfølgelig oppfordre deg til å fortsette; øvelse gjør mester. En anbefaling på veien er i så fall at du slutter å finne på egne begreper, eller å legge andre meninger i eksisterende begreper. Da blir det enklere for alle parter.

Compound interest. Compound interest is the eighth wonder of the world. He who understands it, earns it ... he who doesn't ... pays it.

Heldigvis er de mange som spleiser på oss få.

Det kan være fint å tenke at 500 kr i måneden ikke er så mye, men over et helt liv, eller selv 20 år, så blir det litt. 1 år = 12 måneder. 20 år = 240 måneder. 500 x 240 = 120 000. 40 år = 240 000.

Takk for at du er med på spleiselaget.

Med en slik innsikt, så kan det gå an å foreslå for andre å starte noen foretak sammen. Gang dette opp med 5 personer, så kan man få en mye lettere økonomisk hverdag om 20 år om man samarbeider skikkelig. Så å samle flere og fokusére inn en innsats over lang tid, så kan man slippe å betale for eksempel husleie eller lån en tid senere i livet. Da slipper man å betale 6000-10 000 hver eneste måned i siste halvdel av sitt liv. Det er kanskje en litt langt ute-idé, men økonomisk frihet burde være noe som motiverer de fleste, og burde gi en stor mening i livet. Jeg tror mange ville vært villig til å ofre ganske mye for det.

Hvilke mekanismer er det som skal gjøre at sluttsummen blir eksponentielt større desto flere som deltar?

Hvis man ganger innskuddene med fem, så må vel nødvendigvis utbetalingene også deles på fem? Eller er planen at dersom en av de fem dør før utbetalingen inntreffer, så blir det bare fire man skal dele på? I så fall bør du sjekke et kult konsept som heter 'alderspensjon', der er sågar alle i hele Norge med på samarbeidet.

Når man setter økonomien i perspektiv, så åpner det seg muligheter. Dette lærer vi ingenting om i skolen, for vi skal være lette å styre.

Nei, grunnen til at man ikke lærer dette er fordi det er riv, ruskende galt.

Compound interest. Compound interest is the eighth wonder of the world. He who understands it, earns it ... he who doesn't ... pays it.

Heldigvis er de mange som spleiser på oss få.

Nøkkelen er den såkalte rentes rente effekten som kan sammenlignes med å rulle en snøball. Søk på rentes rente kalkulator, og lek deg litt med den.

Litt på grensen mot OT, ettersom temaet i videoen primært er en matematisk betraktning rundt eksponential vekst, men Albert Bartletts foredrag 'Arithmetic, Population and Energy' er en klassiker som virkelig får frem hva renters rente og prosentvis vekst betyr i praksis.

Vær advart. Foredragsholderen er kledd i lisseslips og grå skjorte, det lille han har av hår er enda gråere, og innspillingen er så gammel at det er transparenter som vises på tavla. Men, har du sans for matematikk, statistikk, prognoser og samfunnsutvikling generelt, så er dette både underholdende og tankevekkende.

Driver lovlig

Takk. Slikt liker andre skattebetalere å høre.

tar normalt betalt via kort, vipps eller kontant.

(...)

Jeg har opprettet faktura etter alt dette for å ha noe å drive inn inkasso via.

Når du normalt tar betalt via kort, vipps eller kontant, gir du da en kontantnota som kvittering? Hva slags bilag oppretter du i ditt eget regnskap i kjølvannet av slike kontantsalg?

Horge, #34: Vel, du er ofte like skråsikker

Ja. De gangene jeg uttaler meg om mine fagområder, så er det særdeles sjelden jeg ikke er skråsikker. Dersom jeg ikke er skråsikker, så blir dette understreket.

Hvis du hadde makten til å endre hele det økonomiske systemet, hvordan ville du hatt det? Som i dag, med enorme forskjeller, og så mange som starter livene på bar bakke, eller mer balansert? Og ville du gitt andre råd til å gjøre nøyaktig det samme som deg, om du var rik? Hvordan ser ditt ideelle samfunn ut? Dét jeg prøver å komme frem til, er: Har du noen kjerneverdier utover det tekniske og faglige? Det er jo like viktig å ta dét med i kalkulasjonen når man gir råd, ellers er det for meg temmelig uetisk. Det er derfor jeg er veldig glad for at det ikke er så strikt sensur her, det er viktig å diskutere på alle plan.

Dette er absolutt gode spørsmål, men som andre allerede har fortalt så er dette problemstillinger som hører hjemme i kategorier for politikk, etikk og filosofi. Her snakker vi økonomi, og det er et fag.

Som et superkort svar på dine spørsmål, så er jeg prinsipielt tilhenger av at man skal yte sin plikt og kreve sin rett. Ordinære mennesker med normale forutsetninger må ta ansvar for egen lykke og velferd. Samtidig skal man bygge et større bord, og ikke et større gjerde, dersom man har mange planker til overs - da får de som ikke har de samme forutsetningene også spist.

Et av mine motto lærte jeg for øvrig av min bestemor: Jeg har å gi bort, men ikke å krøsse bort. Kort forklart blir det at jeg deler gjerne av mine goder, men hvis du ikke vil ha, eller ikke blir fornøyd, så kaster jeg det ikke bort på deg.

Et håndfast eksempel blir således at jeg gjerne deler min kunnskap med deg, men hvis du ikke vil høre så ligger ikke jeg våken om nettene av den grunn.

Etikk skal gå foran økonomi, ikke omvendt!

Alle er naturligvis enige i at etikk er viktigere enn økonomi, så dette er et utsagn som gjør seg fint i festtaler.

I enkelteksempler så er det også til tider sant, f.eks. hvis et lite barn har en helbredelig sykdom, men hvor kuren er absurd kostbar. Ja, da lar man fort etikk komme foran økonomi. I de store linjene derimot, så er det ikke noe automatikk i at etikk skal, kan, bør eller må gå foran økonomi. Av og til tvert imot.

Dårlig økonomisk kontroll og styring er en av hovedårsakene til samlivsbrudd.

Dårlig økonomisk kontroll og styring er en av hovedårsakene til opptøyer og revolusjon.

Selv om alle mener at etikk er viktigst, så viser historien at det er vrient å opptre etisk dersom rammebetingelsene ikke er til stede, enten det er i en familie eller i et helt samfunn. Jeg sier på ingen måte at alle bemidlede familier og velstående samfunn er etiske, men det blir langt enklere å ta etisk riktige valg når økonomien er på plass.

Et greit eksempel på dette blir flyktningspørsmålet. Ja, det er grusomt urettferdig at ikke alle i hele verden kan ha det like bra som i Norge. Det etisk riktige er å la alle slippe inn her.

Problemet er naturligvis bare at vi ikke har økonomi til å ta imot alle i Norge. Det er dømt til å gå galt, og det går galt for alle, både for oss som var her fra før og ikke minst for de som kommer.

Dersom vi heller jobber for å styrke økonomien best mulig i Norge, så kan vi bruke av overskuddet til å hjelpe så mange vi greier, dog uten at det svekker vår egen økonomi - for da greier vi ikke lenger hjelpe andre.

Hvis vi lar økonomien komme først, så kan vi gjøre det etisk riktige og hjelpe mange. Lar vi etikken komme først, så går det i dass med oss alle.

Hvor mange her har en konkret plan om å pensjonere seg tidlig og leve på pengene tjent opp?

Mine grep i retning passiv inntekt er nok mer med tanke på sikkerhet og stabilitet for fremtiden, enn akkurat det å skulle gå av med pensjon tidlig. I så fall blir det nok heller at man kan trappe litt ned, men i utgangspunktet er jeg såpass glad i jobbene mine at det glir over i hobby og interesse, så jeg risikerer fort å jobbe til helsa stopper meg.

Akkurat dette med sikkerhet og stabilitet er også en grunn til at jeg har lagt noen egg i kurven for eiendom og noen i kurven for aksjer.

Eiendom fordi mennesker uansett kommer til å trenge tak over hodet. Selv om boligprisene skulle synke dramatisk, hvilket neppe kommer uten andre store endringer i samfunnsøkonomien, så må folk ha et sted å bo. Dersom automatiseringen kommer for fullt, og lønnet arbeid blir mindre vanlig, så må vi fremdeles ha tak over hodet. Utleie ser således ut til å være en sikker inntektskilde nær sagt uansett hva som måtte skje.

Aksjer fordi det er lite arbeid, og historisk har det gitt god avkastning forutsatt lang horisont. Dersom ragnarok skulle inntreffe og alle aksjer i hele verden blir verdiløse over natten, så er de samfunnsmessige problemene som samtidig oppstår trolig så katastrofale (både for de med og uten aksjer) at mine tap blir en dråpe i havet.

For øyeblikket har jeg sant nok bare småpenger i aksjer (strengt tatt fond) privat, men gjennom eget AS har jeg en god slant i firmaet hvor private jeg er ansatt. Her er naturligvis risikoen betydelig større enn et indeksfond (alle eggene ligger jo i én kurv), men til gjengjeld har jeg hatt tro på skuta, og både utbytte og kursoppgang har de senere år vært nesten som en liten gullvruve.

Den dagen mitt firma eventuelt velger (les: tvinges til) å selge aksjene, så funderer jeg veldig på om jeg skal sette de pengene i eiendom eller fond. Mistenker at det kanskje blir en miks.

Hvis samfunnet ikke går i hundene, og alle mine kurver med egg klarer seg, så trenger jeg dem jo ikke for sikkerhet og stabilitet. I så fall blir nok noe brukt til å gi avkom en god start, og resten går med på økt levestandard.

Egentlig er det galskap å skulle spare til pensjon om 30 års tid med tanke på hvor fort samfunnet og teknologien utvikler seg.

Egentlig er det galskap å ikke spare til pensjon om 30 års tid med tanke på hvor fort pensjonene kan (og må?) reduseres.

• Norge går med rekordstort underskudd - og mer enn hele oljefondet er lovet bort
• Mangler 1.200 milliarder
• - Da ville Oljefondet vært tomt i morgen

PS: Jeg er optimist, men det er ikke vrient å male fanden på veggen ...

Bør han legge alt i en holdingstruktur? Bør han ikke holde 4 leiligheter privat, for å utnytte 'kvoten' på 4 utleieleiligheter uten å få virksomhetsbeskatning?

Både privat og næring har sine fordeler og ulemper, men i dette tilfellet ligger pengene allerede i et AS. Skal ha ta de ut privat (for å kjøpe 4 boliger), så vil det trigge en god slump til skattefuten, hvilket betyr at han får mindre penger til boligkjøp.

Men ja, dette er et regnestykke man abosolutt bør sette opp etter å ha forhørt seg med ekspertise.

Forstår jeg riktig at det ikke finnes god statistikk på hvor mange som har en fast "trygg" ansettelse med inntekt som en lever av?

Tror jeg har sagt dette et par ganger nå. Er det en bestemt grunn til at du ikke stoler på det jeg sier?

Pengene ligger per nå i et AS hvor jeg er eneaksjonær.

Det enkleste blir vel da å fortsette med samme aksjeselskap, og om nødvendig så endrer du vedtekter og næringskode.

Har du noe ønske om å ta jobben som følger med utleie, eller foreetrekker du heller at en utleiemegler nær sagt fikser alt mot at du får litt mindre i inntekt? Tenker mest i retning av at dersom du jobber som jurist, så har du trolig både nok mat på bordet og nok arbeid på pulten, hvilket kan tilsi at litt mindre penger i bytte mot mye mindre arbeid fort kan høres forlokkende ut.

Hvis utleiemegler er aktuelt, så hadde jeg startet med å ta en prat med potensielle kandidater. De bør være godt kjent med det juridiske rundt utleie (både som privatperson og som næring), og de vil også kunne anbefale hvilke objekter som kan være godt egnet for ervervelse.

Har du vurdert det samme? Dette er et diskusjonsforum, her er det åpent for digresjon, og trådstarter står 100% fritt til å både ta og forkaste alle idéer som blir presentert. Dette er jeg helt inneforstått med. Jeg respektérer alle andre, så jeg forventer et snev av respekt tilbake.

Ja, ikke bare har jeg vurdert det samme, jeg praktiserer det fullt ut.

Jeg har ingen stor interesse for bil, og er i hvert fall ikke utdannet i den retningen. Like fullt hender det jeg leser noen innlegg på bildelen av forumet, og kanskje sågar deltar i en sjelden diskusjon.

Dersom noen ber om råd for hvordan man skifter bremseklosser, så avstår jeg fra å gi instruksjoner for hvordan dette gjennomføres i praksis. I beste fall kan jeg fortelle anekdotisk at mitt forrige besøk på verksted var dyrt men vel verdt pengene.

Beklager å såre ditt sarte vesen, men faglig respekt er ikke noe man har krav på, det er noe man gjør seg fortjent til.

Selv om du åpenbart er fullt og helt klar over at dette er et emne du ikke mestrer, så kommer du gjentatte ganger med skråsikre påstander som er upresise, unyanserte og noen ganger rett ut beviselig feil.

Hvorfor ikke heller utvise et snev av ydmykhet, bytte ut påståligheten med en mer spørrende form og heller prioritere å lytte slik at du også kan tilegne deg ny kunnskap og viten? Du vet, bruke de små grå ...

Håper ikke du sikter til meg, for jeg enser nøyaktig de samme egenskapene fra dere! Svar objektivt og innsiktsfullt, så skal jeg lytte.

Du er på ingen måte den eneste her på forumet som er påstålig i emner du ikke behersker, men akkurat nå har du har rett i å føle deg truffet, for i dette tilfelle siktet jeg nettopp til deg.

Hvis du enser at jeg ikke er en trent økonom, så bør du rette på mustasjen og be kaptein Hastings om hjelp. Jeg har i over 20 år undervist i bedriftsøkonomi og finans for studenter innen revisjon og økonomi/administrasjon.

Det virker for øvrig ikke som at hverken objektivitet eller innsikt er noe som får deg til å lytte, det har i hvert fall ikke gitt noen synlig effekt hittil.

Med mindre det er et uttrykk for ironi, bør du seriøst vurdere å bytte avatar.

Prismessig, blir nok leia i utgangspunktet neppe skattefri. Men det er i grenseland. Jeg vet at leiligheten under meg (tilsvarende den jeg bor i), har vært leid ut for 11 000. Hvis jeg får inn 12 500 fra hyblene, går regnestykket akkurat ikke opp. Dog: ved å få oppjustert sannsynlig leie for delen jeg bor i, og/eller nedjustere leia jeg tar, så kommer jeg akkurat i mål. Det er kanskje ikke så dumt. A), jeg kommer hakket bedre ut av det økonomisk, og B), ved å nedjustere leia, kan jeg få mer stabile leieforhold.

Det er nok dessverre vrient å leie ut skattefritt for 20 lapper i Harstad, men hadde du eid hele huset så kan man hypotetisk lage et og annet scenario hvor det faktisk lar seg gjøre - selv om det nok gir dårlig avkastning ettersom det ville kreve at man tok lavere leie enn markedspris.

At du i ditt tilfelle kan leie ut både topp og bunn skattefritt virker i hvert fall urealistisk, for som du sier må du i så fall nettopp redusere leien for at det skal komme under kravet om 50% av utleieverdien.

Optimal løsning her blir vel heller at du kan fortsette å få leie ut toppen skattefritt, og så får du heller betale skatt nederst. Fordelen ved å skatte av utleien nede, er at du tilsvarende kan trekke fra kostnader til vedlikehold.

Det du med andre ord må passe nøye på, er at ikke kjelleren er regnet som del av samme seksjon som din bolig. Nå virker det ikke som at det skal bli noe problem ettersom "hybelen" annonseres som en selveier, men i verste fall vil altså ervervelse av kjelleren gjøre at du må skatte både av topp og bunn.

Er jo poenget i videoen til Harald eia, høy utdanning selges billig i Norge som gjør at mulighetene til å bli rik er større for de som greier å utnytte dette, og vi er veldig mange med høy utdanning.

USA er veldig fint hvis du er en vinner med god flaks i livet. Med en gang flaksen snur derimot vender samfunnet ryggen mot deg.

Hvis jeg skulle blitt født på ny og kunne valgt samfunn, hadde jeg valgt Norge. Any day.

Hvis målet er å oppnå økonomisk frihet, og vi altså ser bort fra drømmer om 50 millioner på bok, så er jeg helt enig med Eia i at Norge er blant de land hvor man absolutt har det beste utgangspunktet.

Forutsatt at man ikke er veldig uheldig i livet (medfødt handikap, ufør grunnet ulykke og slikt), så ligger i realiteten alt til rette for at nær sagt alle i Norge kan oppnå økonomisk frihet. Og skulle man være uheldig, så har vi heldigvis ordninger som alt i alt er ganske gode, i hvert fall milevis bedre enn hva man finner i mange andre land.

Skal man få finansiell uavhengighet, så vil det naturligvis kreve tid og forsakelser. Nøyaktig i hvor stor grad avhenger av utgangspunktet (les: hvor mye starthjelp får du av familien), men selv om du starter med to helt tomme hender så vil du kunne komme i mål på mellom 10 og 30 år, avhengig av hvor dyktig du er og hvor hardt du går inn for det.

Hvis du i løpet av 20-årene bestemmer deg for å oppnå økonomisk frihet og gjør et ordentlig forsøk, så skal du ha en ganske mye uflaks for ikke å oppnå målet før du er 50-55 år. Norge har altså så gode forutsetninger for å oppnå finansiell uavhengighet at man rett og slett kan si at det er en prioritering, det er et valg man tar.

Men hvis man i Norge kan bestemme seg for å oppnå økonomisk frihet, hvorfor har vi da slike som @ambisjon som med overlegg tar et aktivt valg og takker nei? (Jeg synes for øvrig ironien i nicket er litt artig.) I tillegg kommer alle de som gjør dette som et ubevisst valg, hvor mange ikke engang prøver å oppnå økonomisk trygghet.

Hvorfor gjør de dette valget, bevisst eller ubevisst? Har de ikke fått beskjed om at finansiell uavhengighet er mulig, tror de det er urealistisk, ser de ikke behovet for tryggheten i å ha lagt noe til side for en regnværsdag, synes de det er umoralsk, vil de leve i nuet, har de ikke lyst på økonomisk frihet eller er innsatsen og forsakelen som kreves for mye å be om i forhold til gevinsten?

Hvorfor er det ikke mange flere i Norge som velger økonomisk trygghet og frihet?

Så en mulighet i byen min. Basically et treetasjes hus til 8m. 2 øverste etasjene er regulert til boligformål, mens det i underetasjen er 2 utleiehybler, men de er per nå regulert som næringseiendom, slik jeg forstod det. Er det noe problem å få omregistrert som bolig, og er det evt noen feller man kan gå i i så tilfelle?

 

Vurderer da å kjøpe med en kompis. Vi bor i hver vår etasje (lån på ca 4m hver og eier 50/50) og leier ut 1 hybel hver skattefritt?

Vi har nylig kjøpt et slik hus sammen med svigerfamilien.

Tre etasjer regulert som bolig med separate leiligheter (ingen innvendig trapp), og hvor bare halvparten av sokkeletasjen er benyttet til leilighet. Resten av nederste etasje har egen inngang, og har vært brukt til oppbevaring. Vi har altså mulighet til å ominnrede "boden" til en fjerde utleieenhet, og da blir huset identisk med det du skisserer.

Vi leier ut alle operative enheter, og må naturligvis skatte av nettoinntektene, men huset kostet ca 3,5 mill inklusive dokumentavgift og oppstartskostnader til utleievirksomhet, og med tre enheter utleid drar vi nå inn nærmere 30 lapper i måneden brutto.

Får vi gjort om til fire enheter, er det helt realistisk at vi kan få drøye 1% av investeringen i månedlig(!) inntekt. Vi kommer naturligvis til å få noen "overraskelser" underveis (i gåseøyne fordi vi vet at de kommer), f.eks. behov for nytt tak eller en leietager som ikke betaler, men selv når vi tar høyde for slike momenter så nedbetaler huset seg selv på rundt 15 år.

Lånet er satt til nærmere 30 år, så vi har for tiden veldig god margin før vi merker investeringen på familiebudsjettet. Utleieinntektene er det dobbelte av alle kostnader, avdrag og renter i en normal måned, og alt som blir igjen dyttes inn i nedbetaling av gjelden.

Når huset er nedbetalt så blir det forhåpentlig en gullgruve for passiv inntekt.

Jeg tror terskelen for å gi råd på forumet her stort sett er lavere enn "formell trening om det man gir råd om", men det hjelper definitivt med kunnskaper på et nivå noe over barneskolen.

Ja, og ikke minst det tragikomiske i den omvendte proporsjonaliteten mellom innsikt og kunnskap om et emne, i forhold til graden av skråsikkerhet, påstålighet og totalt fravær av ydmykhet.

I Harstad, har jeg kjøpt en ny leilighet til å bo i selv. Denne har en tilknytta utleiedel som generer 6000 skattefrie kronasjer i måneden. Utleiehybelen jeg snuser på nå, ligger i bunnetasjen i huset jeg bor i (horisontaldelt; kjæresten og jeg eier øverste halvpart, bestående av vår leilighet + loftsleiligheten som vi leier ut).

Har du kontroll på matrikkelen? Er dette snakk om en stor enebolig, seksjonert opp med flere leiligheter, så finn ut om det er mulig å få alt seksjonert som ett hus. Da kan utleien plutselig bli skattefri.

NB! Husk at du i så fall får to utleieboliger, og for at begge disse skal være skattefrie så må leiligheten din ha en potensielt høyere utleieverdi enn begge de to andre til sammen. Samler du huset "under ett tak", og leiligheten din ikke utgjør >=50%, så har du skutt deg i foten, for da må du plutselig skatte av toppetsjen.

Dersom du kan samle det til én enhet og alt blir skattefritt, så er dette absolutt ikke noe å dvele ved. På samme måte som at et fotballag kan være bedre enn enkeltspillerne, så vil jeg også fort tro at verdien på huset som helhet øker, nettopp fordi potensielle kjøpere ser hvor gunstig regnestykket blir i Excel.

Hva gjelder sopp og slikt, så må du finlese forsikringsvilkårene.

Ser at du poster igjen Gidder ikke lese / svare. Start heller en ny tråd!

Voksent. I mangel på argumenter så er det tryggest med en smiley.

Merk at tråden handler om finansiell uavhenighet. Leieinntekter vil for mange, blant andre meg, være en viktig nøkkel i dette målet, og da er det viktig å være realistisk. Dine påstander hvor det fremstår som at man enkelt drar inn 20 lapper skattefritt per måned må faktisk bli motsagt.

Jeg synes heller at dersom du ønsker å diskrutere luftslott og regler du åpenbart ikke kjenner men som i dine øyne er heeeeelt ekstreme, så kan du lage din egen tråd for useriøs diskusjon rundt emnet.

Som det eneste skatteobjektet man eier, forutsatt at man har netto formue på over 1 480 000,- verdsettes egen bolig kun til 25% av markedsverdi ved formuesbeskatning.

 

Som formuesobjekt er egen bolig særdeles gunstig skattemessig.

 

Utleie av deler av egen bolig er også i mange tilfeller skattefritt, i motsetning til all annen utleie.

Ja, fordelaktig likningsverdi nevnte jeg i går, for det er egentlig den ene solide fordelen jeg ser, men jeg vet ikke om jeg vil kalle det en ekstrem fordel.

Det er absolutt en fordel, og ikke minst i norsk målestokk, men før vi går helt av hengslene og jubler høyt, så husk altså at grunnen til at denne fordelen aldri er relevant i de fleste land er at de ikke har formueskatt i det hele tatt. Hold fast, mange andre land tillater altså at du sparer inntektene dine uten at du må skatte av de samme pengene en gang til.

I tillegg er det slik at staten gir med en hånd, og (kommunen) tar med den andre. Mange kommuner har eiendomsskatt, og den må du som eier i så fall betale i sin helhet selv om du bare har bidratt med 15% (altså egenkapitalkravet) av kjøpesummen.

Det virker også som at noen her tror at utleie normalt sett er skattefritt, men det er altså ganske klare regler for dette, og selv et kortfattet sammendrag fra Utleiemegleren blir så langt at jeg bør sette det i spoiler.

Bra du endelig leste hva jeg hadde skrevet

 

Olaf svarte deg bra her synes jeg. Er såklart 20 000 per måned. 20 000 per måned kan mange fint leve på, og det er helt skattefrie inntekter. Du hang deg veldig opp i begrepet "ekstremt", som jeg synes er litt unødvendig at du skaper dårlig stemning og går off topic pga du skal kverulere deg på akkurat det. 

 

Jeg synes 20 000k + fradrag på renter + lavere formuebeskatning gjør det VELDIG (les: ikke ekstremt, fornøyd nå?) skattemessig lønnsomt å eie og leie ut i Norge. Pluss det med lave renter på lån (lavere enn inflasjon i visse tilfeller). Kanskje derfor så utrolig mange eier istedenfor å eie. I danmark f.eks er det mye mer normalt å leie. Håper vi kan diskutere litt snillere fra nå av jeg gidder ihvertfall ikke fortsette 

Var det i så fall ikke enklere for deg å umiddelbart forklare at du tok i for hardt da du skrev 'ekstremt'? Hvorfor må du først ro deg unna i tre innlegg, i stedet for å innrømme feilen med en gang. Slik skaper bare dårlig stemning. =)

Uansett så er eksempelet med 20000 som nevnt helt søkt. Hvor mange i Norge tror du kan leie ut for 20000 skattefritt per måned?

Bare for å gi deg noen hint:

- For det første må du oppfylle alle krav til at utleien blir skattefri (som jeg nettopp postet i et annet innlegg), hvilket medfører at resten av boligen - hvor man selv bor(!) - må ha en potensiell utleieverdi på > 20000 per måned.

Du står i praksis nesten bare igjen med noen få sentrale områder i Oslo som kan være aktuelle, men merk også kravet om at utleien må vare over 30 dager, airbnb og tilsvarende gir skatt.

Jeg tok for gøy et ekstremt (ja, ekstremt!) kjapt sveip på finn.no, og jeg kunne ikke finne ett eneste utleieobjekt i hele Norge til >=20000 som vil oppfylle kravene til skattefri utleie. Post gjerne noen eksempler hvis du finner dem.

- For det andre så må du finne noen som er interessert i å leie for 20000 per måned. De fleste som har såpass mye penger velger heller å kjøpe, hvilket ikke er så rart med tanke på hvor mange VELDIG gode fordeler man har ved å eie bolig i Norge.

Og nei, fradrag på renter for lån er ikke i favør av den nøysomme spareren, tvert imot. Den som sparer får penger på bok og annen formue, og møter da baksiden av samme medalje: finansskatt på renter.

Hvis du kan gå 6500 ekstra inntekter skattefritt

@Bjarnemann: Blir utleien skattefri? Det gjør i så fall at regnestykket blir en del bedre. =)

Samtidig, erkjenner jeg at jeg ikke hadde vært i den posisjonen jeg er i nå, hadde det ikke vært for velferdsstaten.

Nettopp, hadde det ikke vært for en hardtarbeidende middelklasse som finansierer velferdsstaten, så rakner alt. Mitt poeng er altså at vi kanskje bør gi flere insentiver for å oppmuntre til at flest mulig ønsker å bidra her.

@selve tråden: har bikka 340 000 i aksjefond nå. Moro Driver også og ser på en hybelleilighet som er til salgs i huset jeg bor i. Den ligger ute til 1 250 000, og jeg vet sikkert at den kan generere minst 6500 i måneden i leie. En veldig fristende tanke. Jeg er usikker på om dette er noe jeg bør prøve å gå for, eller om jeg bør holde meg til den opprinnelige planen om å fortsette å måke penger inn i stødige DnB Global Indeks. Noen som har synspunkter?

Eiendom er noe jeg har god tro på selv, men du bør være kynisk. Første bud er at leieinntektene på boligen bør kunne dekke så mye osm mulig av faste kostnader, samt renter og avdrag på et lån som finansierer kjøp av boligen.

Regnestykket blir å spørre seg om hvor lang tid bolilgen bruker på å "nedbetale seg selv"? Så lenge leieinntektene finansierer hele gildet, så stiller du i praksis bare med sikkerhet, og vil ellers knapt merke det på "egen" lommebok.

Når boligen er nedbetalt, så har du plutselig en passiv inntekt som tikker jevnt og trutt, med særdeles lav risiko. Alternativt kan du velge å selge boligen og ta ut alle pengene i én jafs - og husk igjen at du i praksis ikke har betalt en krone for å erverve den; du har betalt den ved å stille sikkerhet og garanti.

Grunnen til at jeg har også har tro på eiendom på lang sikt, er at folk faktisk må ha et sted å bo. På kort sikt har man fått verdistigningen i seg selv, men når vi i fremtiden går i retning av mer automatisering, med potensielt trangere arbeidsmarkedet, så vil eiendom være en trygg og langsiktig inntektskilde.

Hva gjelder akkurat den aktuelle leiligheten du har i kikkerten, så synes jeg nok forholdet mellom takst og forventet leieinntekt er litt lav, men det gjelder Oslo generelt. Fordelen for deg i dette tilfellet er at du er nabo til leiligheten, og i Oslo har du til gjengjeld trolig et større potensial for verdistigning.

Jeg har svart på det allerede

Hæ, hvor da?

Det eneste jeg kan se at du har svart av håndfast eksempel er:

Jeg vil si bare det at man kan tjene 20 000 kr på utleie skattefri er ganske ekstremt.

Du har altså kommet med kun ett eksempel, men din påstand var at det finnes ekstreme fordeler, i flertall, både hva gjelder skatt og inntekt.

Neste problem er at påstanden din er unøyaktig, beløpet 20000 er hverken et minstekrav eller et tak, og i tillegg blir det helt latterlig søkt. Jeg tar det for gitt at du mener 20000 per måned, for hvis det er per år så er det jo på ingen måte ekstremt. Hvor mange her i landet mener du det er som kan leie ut for 20000 per måned skattefritt?

PS: Hvis du ikke har noen eksmpler på ekstreme fordeler, så kan du heller være voksen og si at du var litt overivrig, og snakket uten å ha tenkt deg om og/eller mot bedre vitende. Ro seg bort med at "du ikke aksepterer" og at "jeg ikke gidder" blir faktisk for teit og barnslig i en tråd som dette.

Ser litt på Unifi AP-AC Long Range, og lurer på et par ting.

Bortsett fra det med gjestenett, så svarte jeg mer eller mindre 'ja' på alle disse spørsmålene allerede i post #3, for øvrig datert 28. november 2017. =)

Hva gjelder gjestenett så er svaret 'ja', og vil du ha separate vlan så er det også støttet.

Er det ikke bra at folk ikke dør ute i kulden selv om de har tatt dårlige valg eller vært uheldige? Fører ihvertfall til mindre kriminalitet.

Jo, det er fint, men hvordan er det relevant for denne diskujonen?

Vi snakker ikke om de som har vært uheldige eller tatt ett dårlig valg; vi snakker om de som gjennom hele livet bevisst har svidd av alle tilgjengelige penger på fest, fjas og forbruk, de som har jobbet minst mulig, og aldri tenkt lenger enn nesetippen sin.

Motpolen er de som faktisk tar ansvar for egen fremtid, og dermed også den andre gruppens fremtid. De som stort sett har tatt valg som gjør at de sågar tåler å ha litt motgang og uflaks. At fordelene i samfunnet konsekvent er mer rettet mot den første gruppen, synes jeg det er greit at blir belyst.

Kommentaren som startet dette var jo nettopp at de som bruker opp alle pengene sine er smarte, og slik vi har skrudd sammen samfunnet så er det ikke vrient å argumentere for at det stemmer. Hadde ansvarlig oppførsel gitt flere fordeler, så hadde kanskje flere tatt ansvar ...

Og for tredje gang: Hvilke ekstreme skattemessige fordeler har man ved å eie bolig?

Såklart boliginntekter ikke kunne vært utelukkende stattefri.

Da spør jeg igjen: Hvilke ekstreme skattemessige fordeler har man ved å eie bolig?

Det er dyrt å være fattig, slik har det alltid vært, og kommer alltid til å være, de som kommer billigst unna er gjerne de med mest penger, og har man penger nok betaler man ofte ikke skatt i det hele tatt.

Ja, at det er dyrt å være fattig er det ingen tvil om, men i denne konteksten er det litt på siden - det handler kun om de som bevisst har brukt opp alt de eier.

Det som ble sagt, med en god porsjon glimt i øyet, er at de smarte bruker opp alle pengene mens de kan; og i Norge så er det altså slik at selv om du svir av alt du har på piker, vin og sang; så vil staten fremdeles sørge for at du får tak over hodet dersom det kniper til slutt.

I det andre ytterpunktet har man de ekkelt rike (hvis det er en passende oversettelse fra 'filthy rich'), og de har skatterådgivere som vet å sno innteker og formuer unna futen så langt det lar seg gjøre.

Rundt midten finner du derimot den hardtarbeidende småspareren, som er nøysom og flink. Han tar støyten for ytelsene til de som blåste bort alle pengene, og får i langt mindre grad utnyttet smutthullene på toppen.

Vi har BSU, IPS og ekstreme fordeler ved å eie bolig skattemessig og potensielt inntektsmessig. Har du ikke råd til disse fordelene blir det fort langt dyrere å ha lite.,

BSU er absolutt et av få lyspunkt, selv om maksbeløpet er latterlig lite sett i forhold til at egenkapitalkravet for bolig er 15%. IPS har også en del ulemper, så jeg vil rangere det milevis under BSU.

Hvilke ekstreme skattemessige fordeler har man ved å eie bolig? Sant nok er likningsverdien lavere enn markedsverdi, hvilket gjør at man demper en potensiell formueskatt, men mange kommuner har eiendomsskatt som trigges uavhengig av hvor mye boligen er belånt.

Selvfølgelig kan man anføre at rentefradrag er en fordel, men der er det en tilsvarende ulempe ved at man har skatt på finansinntekter. Uansett er dette åpenbart en fordel for de som bor på lånte penger, og ikke de som har nedbetalt boligen og akkumulert penger på bok.

Dersom man legger boligen til rette for utleie, så kan man etter et sett ganske strenge regler få leie ut skattefritt. Fordel ja, men i kategorien ekstrem?

de som bruker opp alle pengene sine på reiser og luksus er de smarteste, mens de som sparer seg til fant, og dør før de får brukt pengene, ikke var så jævlig smarte allikevel.

Nå er jeg på ingen måte noen talsperson for å ødsle ut alt man har av penger, tvert imot, men akkurat derfor synes jeg det er synd at staten premierer denne type oppførsel, altså de smarte...

Hvis man bruker opp alt på piker, vin og sang, da har vi ordninger som kommer deg til unnsetning. For all del, det blir ingen overdårig luksus og overfod, men det gir tak over hodet og vel så det.

Den som derimot jobber ekstra, blir premiert med høy marginalskatt. Er du ansvarsfull og greier å sette noe til side for å spare til magrere tider, så må du til slutt betale formueskatt av de samme pengene. Mange vil også ha tilbake arveskatt, slik at de samme pengene kan beskattes en tredje gang.

Jeg sier ikke at vi skal kutte alle velferdsordninger, men det hadde vært hyggelig om det en sjelden gang kom ordninger som også ga noen fordeler til de som ikke er så jævlig smarte, men som tvert imot står på litt ekstra, som tar ansvar for eget og familiens liv, og som iblant planlegger for fremtiden i stedet for å brenne av alt kruttet så fort de har noen kroner i lomma. Amen.

Beklager, men det er i praksis umulig å diskutere med deg når du lever totalt i din egen boble.

Filosofi kommer av det greske 'sophia', som betyr visdom. Med 'fil' som prefiks blir det altså 'kjærlighet til visdom'. Dine ytringer og påstander er i motsatt ende av skalaen.

For nei, man kan ikke se på borgerlønn som det *motsatte* av "fordelingspolitikk". Det er umulig for alle andre å forstå hva du mener når du åpenbart legger noe annet i begrepene enn resten av oss. Vi kan faktisk ikke sitte og gjette på dine "intensjoner". Når du i tillegg har aversjoner mot definisjoner og avgrensninger, så blir dette for dumt.

Du kan naturligvis gjerne foreslå andre former for fordelingspolitikk hvor det er mange likhetstrekk med borgerlønn, men da bør du kalle det noe annet enn borgerlønn; du må presisere nyansene og vise hva som er likt og ulikt, du må redegjøre for intensjonen bak og du må forklare hvordan det skal løses i praksis.

Av nysgjerrighet, hva lærte du på skolen om bruk gåseøyne/hermetegn? Du setter tegn på en måte som gjør at de mister all betydning for oss andre. Tegn er til for å skape nyanser og gi presisjon i språket, men når du bruker de på en måte som strider mot alt det vi andre har lært og er enige om, så skaper det bare støy og forvirring.

<teskje>

Du har åpenbart ikke skjønt det, men hver gang jeg, feilaktig men med overlegg, gjentar dine skrivefeil eller skriver samme misforståtte ord som deg i gåsehøyne, så er det fordi jeg harselerer med dine svake ordvalg og (fravær av) skriveferdigheter.

</teskje>

Jeg vet det, jeg er slem. Beklager.

Takker for svar. Fant noe opplysninger om tidligere bostedsadresser, men dem så ikke ut til å stemme helt med folkeregisteret.

Hvordan vet du at Bisnodes opplysninger ikke stemmer med Folkeregisteret, dersom du ikke vet hva som står i Folkeregisteret? =)

Jeg testet forresten Experian*, og der lå det adressehistorikk mer enn 10 år bakover på meg.

* Det er bare å opprette seg en bruker, ekstrabonusen er at du samtidig kan huke av for at fremtidige gjenpartsbrev skal leveres elektronisk, slik at du slipper å få det i form av døde trær i postkassen.