Horge

Tanken er at lånet skal utlignes ila de neste 5 årene

Er nok mange veier til mål, og det handler vel mest om at dere finner en løsning som passer for dere, og ikke minst som er realistisk rent økonomisk.

En tanke er at dere i det "interne regnskapet" deler lånet i tre, hvor dere først har hvert deres store kakestykke pålydende kr 1.203.250, og i tillegg har din bedre halvdel en ekstra bit på kr 135.000. Fordel alle renter og avdrag etter denne prosentnøkkelen, hvor du naturligvis kun betaler for din éne del, mens din samboer betaler for sine to deler.

For at lånet skal utlignes, må naturligvis din samboer også betale ekstra avdrag på hennes del 2 av lånet. Dersom det skal ta fem år å komme ajour, så må hun totalt betale 2250,- i avdrag på det lille kakestykket hver måned [135000/(5*12)=2250].

En slik tredeling er matematisk ikke noe bedre enn å bare operere med den reelle prosentfordelingen (52/48), og hvor hun betaler ekstra avdrag hver måned; men ved å stille det opp som en tredeling så blir hennes ekstra bit veldig synlig og håndfast, og man kan enkelt visualisere hvordan det lille kakestykket blir mindre og mindre for hver måned hun nedbetaler ekstra.

Ganske sikker på at kredittopplysningsselskapene sitter på denne type info, men er usikker på om de viser dette for deg når du logger deg inn for å sjekke egne data - eller om dette muligens er en betalbar tjeneste.

Jeg hadde i hvert fall startet der, var jeg deg:

https://www.bisnode.no/kontakt/kundeservice-privat/min-side/

http://www.experian.no/min-experian/index.html

Skjønner ikke helt hvordan du kan mene at dere har ulik eierbrøk. Dersom offentlige dokumenter sier 50/50, så er eierbrøken 50/50. Det betyr at alle kostnader vedrørende boligen, f.eks. vedlikehold og fellesomkostninger, skal deles likt.

Derimot har du gått inn med mer egenkapital, hvilket gjør at en større andel av lånet hviler på hennes skuldre. Første spørsmål er om dere har som mål at også lånet skal bli like stort for dere begge snarest mulig, eller har dere tenkt å leve med 52/48 i hele lånets løpetid?

PS: Faste omkostninger på lånet synes jeg det blir mest rettferdig at dere deler likt, selv om det betyr at du får noe høyere effektiv rente. Argumentet for dette er at termingebyr, tinglysning, pantedokument og andre tilsvarende gebyrer ville ha tilkommet uansett beløp og fordeling mellom dere.

Ser du noen sammenhengen mellom disse to avsnittene dine?

Om jeg ser noen sammenheng? Ja, naturligvis - det var jo nettopp derfor jeg skrev det. I tillegg var det et forsøk på å få deg til å forstå hva dette egentlig handler om, så jeg tar det som et lyspunkt at du åpenbart også ser at dette fort blir to sider av samme sak i fremtiden.

Som en kuriositet kan det også nevnes at akkurat sysselsetting, bemanning og arbeidsmarkedet er et av mine fagområder. Jeg er for tiden prosjektleder for et forskningsprosjekt, med budsjett på et to-sifret antall millioner kroner, som primært forsøker å avdekke sammenhenger mellom demografi, næringsvirksomhet og arbeidsmarkedet.

Tallene du etterspør i første innlegg er altså noe mitt team godt kunne ha forsøkt å estimere (nei, en fasit er som nevnt praktisk umulig å utarbeide), men som jeg allerede har redegjort for så vil dette først kreve mange definisjoner og avklaringer, og tallene man får ut er både uinteressante og så politisk betente at de til alle praktiske formål er helt verdiløse.

Kommer "pengene" i dette eksemplet fra "arbeid" eller i stor grad fra "arvet system/teknologi" og kultur/vitenskap?

Der har jeg ingen fasit, men det er altså nettopp dette jeg utfordrer deg til å redegjøre rundt, all den tid du slenger rundt deg med floskler uten at det virker som du skjønner hva du snakker om.

OK, det er sikkert ikke trivielt å organisere borgelønn, men fysisk sett burde det være langt fra umulig. En organisering som kan generaliseres til store deler av verden, er kanskje mest interessant?

Det er trolig alt annet enn trivielt, både i lokal, nasjonal og ikke minst global målestokk; men ettersom du så kjekt kaster ut at dette er løsningen, så venter jeg spent på å få forklart hvordan du har tenkt å løse det i praksis.

Angående "fordelings-politikk" så tviler jeg på om dette er viktig. En grunn til at det ikke er viktig (å vie oppmerksomhet), er at det ikke er politisk realistisk å "fordele godene" utover. Så da glemmer vi dette og heller konsentrerer oss om en minste borgerlønn som en bør være fornøyd med som sosial sikkerhet forutsatt at man ikke har store materielle ambisjoner (altså ikke er "materialist"). Spesielt trengende kunne få mer enn denne minste-satsen - dette ville angå bare noen ganske få og ville ikke kreve et stort NAV.

Og så virker det som du nok en gang mistet totalt kontakt med definisjonene som resten av verden bruker. Konseptet borgerlønn er ene og alene fordelingspolitikk. Når du som toppen av kransekaka setter 'fordelingspolitikk' og 'fordele godene' i gåseøyne, så blir det ganske håpløst å diskutere.

Med det samme: med borgerlønn så er det mye lettere å rasjonalisere store byråkratier. Man kan lettere sparke folk og konkurrerende firmaer vil sikkert raskt poppe opp siden det blir lettere å starte egen bedrift som kan ta over oppgaver fra byråkratiet (når man har en minimum borgerlønn i ryggen).

Seriøst? Ta bort alt av stillingsvern fordi man har en minstesats med borgerlønn i samfunnet? Nye bedrifter som skal poppe opp som paddehatter fordi det er lett å starte en bedrift som kan overta oppgaver for det offentlige?

Hva er det for en dokumentar du har sett som har gitt deg et slikt forkvaklet syn på konseptet borgerlønn, hva det innebærer og hvilke sammenhenger det gir for resten av samfunnet?

Kan du si kort hva som er ditt bidrag her - bortsett fra "definisjoner" ?

Mitt bidrag er at jeg har forsøkt å fortelle deg at det du etterspør ikke finnes, så du kan bare legge ballen død. Ingen har gode tall på hvor mange som har fast fulltidsjobb, i hvert fall ikke hvis man legger din "intensjon" til grunn.

Plansjen du har fått fra SSB er trolig det nærmeste du kommer.

Påstår du at det politiske budskapet om å "sikre gode arbeids-kontrakter"/fast jobb ("alle skal med") vil gi et bra liv til de aller fleste?

Nei, hvordan i himmelens navn greier du å lese noen av mine svar som at jeg argumenterer for dette?

Jeg har det inntrykket at "lønnet arbeid" i mindre og mindre grad kan sikre folk flest sosial sikkerhet.

Hele poenget med sosial sikkerhet er nettopp at det skal være et "sikkerhetsnett" i samfunnet som ikke henger sammen med lønnet arbeid (annet enn at størrelsen på enkelte ytelser er koblet mot tidligere inntekt). Fast fulltidsjobb er det stikk motsatte av 'sosial sikkerhet'.

Du har totalt misforstått hva 'sosial sikkerhet' innebærer.

Dersom dette er riktig, så er det et poeng i å se seg om etter alternativer som gjerne inkluderer mindre materialistiske verdier i livet.

Hva har materialisme med dette å gjøre?

Et langt mer aktuelt tema i denne sammenhengen er den økende graden av automatisering vi ser i arbeidslivet. Når alle drosjer, busser, lastebiler, tog, fly og båter kjøres best av en datamaskin; når burgersjappa består av bestillingsapp på telefonen og en robotarm som flipper burgere; når renholdsarbeidere er byttet ut med fremtidens robotstøvsuger; når regnskapsførere er erstattet av AI-logikk for regnskapsføring etc.

Hvordan skal vi løse fordelingspolitikken i et samfunn hvor det knapt er behov for (menneskelig) arbeidskraft i det hele tatt, samtidig som produksjonen og overfloden i samfunnet mangedobles?

For øvrig fint om du snart kan hoste frem noe håndfast rundt hvordan du mener borgerlønn kan organiseres og finansieres.

Hele befolkningen: 5278

Andel med "heltid fast jobb" = 35%

Det gir mening, men vi må altså presisere at 35% er andelen i fast heltidsjobb av hele befolkningen - og stort nærmere kommer vi neppe. TS etterspør derimot andelen av arbeidsføre, hvilket naturlig nok blir et helt annet tall.

Nå er åpenbart TS ikke særlig glad i definisjoner, og synes det er bedre at vi andre skal forsøke å tolke "intesjonen", så for alt vi vet er 35% et godt nok svar.

For oss som jobber med statistikk, så vet vi derimot veldig godt at djevelen ligger i detaljene, og det er nettopp definisjoner som er nøkkelen til å tolke tallene riktig.

Skal man faktisk måle andelen av arbeidsføre som er i fast jobb, så kan man starte med å åpne den politisk ukorrekte pandoras eske med å grave i hvor mange som lever av ulike trygdeordninger, men som i realiteten er arbeidsføre. Neste gruppe med mørketall er alle som har en "fulltidsstilling" i svart arbeid, for disse er åpenbart arbeidsføre selv om de ikke vises i en eneste statistikk.

I tillegg er det også greit å huske at alle som er under utdanning, mange alderspensjonister, mange av dem som er hjemmeværende eller av andre mer eller mindre frivillige årsaker står utenfor arbeidsstyrken, fremdeles er arbeidsføre.

På toppen av dette kommer de som har flere deltidsjobber, blant annet store deler av primærnæringene. Mange bønder kombinerer gårdsdrift med andre deltidsjobber. De har altså ingen fast fulltidsjobb, men to deltidsjobber som ofte overstiger 100% stilling til sammen. De er absolutt arbeidsføre, og har to (eller flere!) faste jobber, men ingen av dem fulltid - og de skal altså ikke medregnes i TS' regnestykke.

Som om ikke alt dette var nok, så er det fremdeles store grupper som arbeider i en annen gråsone, og hvor det er helt nødvendig med nærmere definisjoner for å avklare om de skal telles med i TS' statistikk: de selvstendig næringsdrivende.

Dette gjelder blant annet freelancere, konsulenter og andre som må kunne sies å ha fast jobb enten i eget selvskap - eller som eget selvskap (altså at man har enkeltpersonforetak).

I Norge har vi nesten en halv million foretak med mellom 0 og 4 ansatte, en del av dette er "sovende selskap" eller holding-selskap, men det er også her du finner de typiske selvstendige næringsdrivende. Samtidig er det også greit å ha i bakhodet at mange av disse foretakene har "ansatte" som har en fast jobb i tillegg til dette foretaket, det er jo blant annet her vi typisk finner bonden fra eksempelet over.

Hvis TS fremdeles er i tvil, så nei, du får ikke noe eksakt svar på hvor stor del av de arbeidsføre i Norge som er i fast fulltidsjobb. Hvis du vil ha et mer presist estimat, så må du starte med en masse avklaringer, og ikke minst kreves det mange definisjoner. Når du da ikke engang evner å bruke begreper riktig, f.eks. at du tror 'lønnet arbeid' er det samme som 'sosial sikkerhet', da har du et langt lerret å bleke.

Når en leser innlegg så bør man prøve å fatte intensjonen og ikke lage historier ut av "formelle poenger".

Ja, å legge godviljen til er et poeng på generelt grunnlag, men når du skriver innlegg (i flertall) hvor intensjonen er tåkelagt og totalt uten håndfaste poenger, da blir det for dumt at vi skal prøve å tolke noe mening.

At du greier å motsi deg selv underveis, er en god pekepinn på at du er på tynn is over dypt vann.

Det er noen her som har prøvd å svare på hvor stor andel av arbeidsføre er i "fast fulltids jobb". Ikke helt presis svar, men et stykke på vei.

Det nærmeste du har kommet et svar er plansjen fra SSB, og inntil du kommer med en langt mer presis definisjon av hva du definerer som "fast fulltidsjobb" så kommer du heller ikke til å få et mer fornuftig svar.

Konklusjonen så langt kan lett bli at "fast jobb" ikke gir sosial sikkerhet. Sannsynligvis er dette også urealistisk. Så da er det naturlig å se etter alternativer. Det kan bli mindre materialisme kombinert med borgerlønn?

Nei, fast jobb gir ikke nødvendigvis alltid full score på sosial sikkerhet, forutsatt at jeg forsøker å "fatte intensjonen" i din bruk av begrepet "sosial sikkerhet" (*). Dette f.eks. fordi arbeidsforholdet kan ha en lav stillingsprosent, den kan være i en utsatt sektor (f.eks. oljenæring de siste år), i en utsatt bedrift (f.eks. Toys'r'us), eller fordi man kanskje har en jobb hvor akkordlønn utgjør en veldig stor del av (eller hele) lønnen. I tillegg kommer andre faktorer som at kommunen du bor og arbeider i er utsatt for generell nedgang og fraflytting, eller kanskje produktet dere produserer er i utakt med samfunnet slik f.eks. pelsdyrnæringen opplever.

I tillegg kommer alle som på papiret er innleid som vikar, men som allikevel strengt tatt har en fast jobb. Dette kan f.eks. være vikarer som er fast ansatt i et bemanningsbyrå eller konsulenter som er selvstendig næringsdrivende.

Det virker litt som at arbeidsmarkedet er ganske svart/hvitt i ditt hode; enten er man fast ansatt i fulltidsjobb, eller så er man vikar med usikker inntekt og fremtid. Den virkelige verden har nok mange flere gråtoner enn som så.

Du snakker for øvrig mye om borgerlønn, uten å redegjøre for hva du faktisk legger i begrepet. Kan du fort forklare hovedtrekkene i hvordan borgerlønn skal organiseres i din ideelle verden?

*) Den vanlige bruken av begrepet "sosial sikkerhet" er velferdsordninger i samfunnet, og borgerlønn vil gå inn under denne paraplyen som en erstatnig for trygd. Sikkerheten du får gjennom lønnet arbeid er tvert imot en personlig, økonomisk sikkerhet.

Vil du spikke fliser, så kan man også anføre at høy lønn gir høyere sosial sikkerhet, ettersom man opptjener rett til større utbetalinger fra NAV ved høyere lønn (det er vel fremdeles 6G som er den magiske grensen).

Jeg tror du missforsto det opprinnelige spørsmålet mitt. Hovedpoenget mitt angikk "fast jobb" - ikke hvor mange som arbeider for penger mer eller mindre 100 prosent (ca 40 timer i uka).

Her mista man igjen innholdet i trådstarten. Spørsmålet der var hvor stor andel av arbeidsføre har fast *fulltids* jobb.

Det var du selv som presiserte at hovedpoenget ditt angikk kontraktstype og ikke stillingsprosent. At du knapt har skjønt hva du selv spør om er ikke vår feil.

Uansett er svaret fremdeles det samme: Gjennom innrapportering fra foretak vet vi hvor mange som er ansatt og stillingsprosent. Hvor mange som er innleid i ulike former er ikke nøyaktig tallfestet, og dette er i praksis tilnærmet umulig ettersom det alltid vil være gråsoner mellom vikar, vikar fra bemanningsbyrå, freelance, konsulent, prosjekt-ansatte, outsourcing, fast-pris-oppdrag og alle andre varianter av kontrakter.

Det er garantert noen som har forsøkt å estimere tall rundt dette, men det blir altså en gjetning. Særlig analyser rundt størrelsen på svart arbeid i samfunnet vil være tett relatert til det du etterspør.

Ditt avsnitt om borgerlønn er for øvrig så totalt blottet for håndfaste holdepunkter og så full av svada at du burde vurdere å bli politiker. Jeg er totalt i villrede hvor du står politisk, for med så mye tåkeprat virker det knapt som du vet det selv, men det betyr jo bare at du kan høre både hos nkp og libertarianerne for å se om du føler deg hjemme.

Hovedpoenget mitt angikk "fast jobb" - ikke hvor mange som arbeider for penger mer eller mindre 100 prosent (ca 40 timer i uka).

 

Det er en vesentlig forskjell på "fast jobb" og en jobb/inntekt som du aldri kan vite at du har neste uke eller om 3 måneder :-)

Enig i at en fast stilling formelt sett er noe annet enn et vikariat og andre freelance-kontrakter, men i ditt regnestykke ønsker du altså at person A) som har en fast 6,7285%-stilling i helsevesenet skal telles med, mens person B) som er freelancer og jobber tilsvarende 175%-stilling som toppleder på en management for hire-kontrakt skal ikke telles.

Jeg vil argumentere for at 'den vesentlige forskjellen' (dine ord) i kontaktstype mellom person A) og B) allikevel ikke gjør at person A) har bedre forutsetninger for å planlegge familie, boligkjøp etc. enn person B), tvert imot. Det hjelper lite at A) har en sikker inntekt når den bare er på snaue 3000 per måned før skatt.

Hva gjelder borgerlønn, så vil det åpenbart være slik at det i dette tilfellet blir person B) som finansierer borgerlønnen til person A), selv om person B) 'aldri kan vite om han har jobb og inntekt om 3 måneder'. Når man er dyktig nok til å bli hyret inn for langt over 100.000,- per måned, så er det sikkerhet nok i massevis.

Kort oppsummert: Stillingsprosent er alt i alt langt viktigere enn kontraktstype, og det er uansett bare førstnevnte faktor hvor vi har gode tall, ettersom dette blir innrapportert av foretakene. Noe særlig bedre oppstilling enn diagrammet fra SSB skal du lete lenge etter.

Ubiquiti Unifi.

Veldig mange tråder om Unifi i det siste, så les deg kjapt opp på emnet og kom tilbake med det du måtte stå igjen med av spørsmål.

Du er i realiteten gjeldfri, og sågar med penger på bok.

Jeg tror det mest spennende er hvordan utleiemarkedet ser ut der du bor? Noe som nemlig burde være en attraktiv mulighet for deg, er å kjøpe deg opp til et hus med utleiemulighet, hvor utleieboligen er litt mindre enn halve boligen (hvilket gjør at utleieinntekten blir skattefri).

Hvis man i et tenkt eksempel sier at du selger boligen og kjøper et hus til omtrent 2 mill, så vil du etter meglerhonorar, dokumentavgift og andre flyttekostnader sitte igjen med rundt 1 mill i gjeld og en liten buffer.

Det nye boliglånet vil koste deg i underkant av 7000,- per måned gitt samme betingelser som dagens lån. Dersom den nye boligen da har en utleieenhet som kan leies ut for 7000 per måned, så vil åpenbart utleieinntektene betale for boliglånet, og når lånet er nedbetalt så sitter du plutselig på et hus som nesten er dobbelt så verdifult som boligen du eier i dag.

Som en ekstra bonus vil kanskje det nye huset gi økt levestandard.

Har to hester som jeg forsøker å ri samtidig.

---

Passerte 40 for ikke så veldig lenge siden, og helt siden studiedagene har jeg hatt en liten bigesjeft i eget firma. Det har aldri vært snakk om store beløp, men for snart 10 siden gjorde jeg selskapet om til AS, og har brukt det meste av firmaets overskudd på driften (rundt 100' i året) til å kjøpe meg inn i firmaet hvor jeg har mitt primære arbeidsforhold.

For å gire opp innsatsen litt, så har også mitt firma lånt penger av meg selv privat til å kjøpe ytterligere aksjer. Arbeidsgiver-firmaet har i mange år hatt fokus på utbytte, og jeg har konsekvent brukt utbyttet (i tillegg til ordinær firmainntekt) til å kjøpe meg opp videre dersom det har vært mulig, eller jeg har nedbetalt gjelden til meg selv (slik at jeg kunne låne ut mer penger igjen når aksjer har vært tilgjengelige for kjøp).

Fritaksmetoden på utbytte gir en utsatt skattefordel som har gjort at jeg har kunnet kjøpe meg opp ganske hurtig. Sant nok har mitt firma fremdeles noe gjeld til private meg, men med en hyggelig kursutvikling i senere tid så har markedsverdien på aksjene minus restgjeld plutselig blitt såpass mange millioner kroner at du nesten trenger to hender for å telle dem.

Nå ligger det an til at arbeidsgiver-firmaet trolig kommer til å endre litt kurs, og heller rigge seg mer i retning fusjon og/eller salg enn utbytte, og hvis mitt firma "tvinges" til å selge aksjene så vil jeg trolig sette penger i fond og tilsvarende instrumenter.

---

Den andre hesten er noe mer nyanskaffet, for som jeg nevnte i en annen tråd nylig, så har jeg hatt som mål å bygge passiv inntekt på sikt. Ved å være litt bevisst på nedbetaling av gjeld, så har vi - sammen med den hyggelige prisveksten på boliger - fått ganske mye ledig sikkerhet i egen primærbolig.

Nå har vi nettopp kjøpt et hus myntet på utleie, hvor forholdet mellom kjøpesum, løpende kostnader og forventede utleieinntekter tilsier at huset "nedbetaler seg selv" på omtrent 20 år.

Det besnærende er åpenbart at dette ikke påvirker familieøkonomien i nevneverdig grad. Vi må ikke snu på noen kroner eller spare inn på noe bestemt, for leieinntektene dekker både kostnader, avdrag og renter. Alt vi gjør er å garantere for sikkerheten i lånet, og så jobber tiden for oss. Innen pensjonsalder så bør huset være nedbetalt, og da blir den passive inntekten et hyggelig bidrag hver måned.

Selvfølgelig er det noe risiko, men vi har altså sterk nok økonomi til at vi ikke har trengt å ta lån med sikkerhet i utleieboligen.

Hvis dette blir like bra i praksis som det ser ut i Excel, så er det ikke umulig at vi kommer til å kjøpe enda mer eiendom etter samme modell. Det er naturligvis viktig at man finner tilnærmet perfekte boliger for at regnestykkene skal gå opp, men vi har veldig god tid i denne øvelsen.

edit: presisering

Artig å se at vi er flere som tenker langsiktig på passiv inntekt og investeringer mot pensjon.

Her i huset er de voksne ±40, og vi har de siste år jobbet passe målrettet for å nedbetale gjeld, slik at vi kan fristille sikkerhet til å ta opp ny gjeld. Denne sikkerheten har vi nettopp brukt til å kjøpe en sekundærbolig for utleie.

Leieinntektene ligger i utgangspunktet an til å dekke faste kostnader, avdrag og renter, slik at lånet "nedbetaler seg selv" i løpet av snaue 20 år. Selvfølgelig vil det også komme noen variable kostnader inn i regnestykket (leietaker som ikke betaler, og plutselig må huset ha nytt tak, ny kledning etc.), men fremdeles tilsier horisonten at huset er nedbetalt omtrent til vår pensjonsalder.

Det som gjør denne modellen så attraktivt er naturligvis at det ikke påvirker det daglige familiebudsjettet - vi bare stiller med sikkerhet. Går leieinntektene litt ned eller kostnadene litt opp, så betyr det bare at horisonten rykker litt lenger unna (vi har boliglån i form av boligkreditt).

Den dagen huset har nedbetalt seg selv, så oppleves det altså nesten som at vi har fått det gratis; og da kan vi enten selge det og cashe ut alt på en gang, eller mer trolig bruke det som en melkeku for passiv inntekt.

Selvfølgelig er det ikke helt uten risiko, men neppe verre enn at vi har rygg til å bære det. Skulle det oppstå store overraskelser, så står vi selvfølgelig også helt fritt til å selge huset når som helst.

Jeg vil nok mene at man uansett selskapsform (altså AS, enkeltpersonforetak etc) bør ha (minst) én egen konto for firmaet.

Hvis det er enkeltpersonforetak så oppretter du bare en ny konto i nettbanken som du kaller 'firma' (eller noe i samme gate), men har du AS - som er en egen juridisk enhet - så må du få opprettet dette som et eget kundeforhold. Flere banker lar deg fremdeles se konti på tvers av juridiske enheter, slik at du kan se alle konti på likt i samme nettbank.

Det er derimot ikke nødvendig med hverken kreditt- eller debetkort; bare betal med egne private kort, og så fører du over penger fra firmakonto til privat konto - akkurat som om det skulle ha vært 'utlegg etter regning' når du er vanlig ansatt.

Kravet til bilagsføring gjelder naturligvis uansett og for alle selskapsformer, og hvis du gir alle bilag et nummer (de får gjerne dette automatisk i regnskapet), så gjør du det enkelt for deg selv (og evt regnskapsfører/revisor) dersom du merker overføringen i nettbanken med bilagsnummeret.

Dersom firmaet skal betale en faktura, så kan du naturligvis gjøre dette direkte fra firmaets konto, men selv her er ikke dette noe krav. Hvis banken tar gebyr for betaling fra firmakonto, så er det bare å betale utlegget fra privat konto, og så overføre (gratis) tilbake fra firmakontoen.

Jeg har lite peiling

Jeg kan kjøre bil, er god på lukeparkering og jeg vet hvordan man fyller spylervæske. Hvis en venn hadde bedt meg skifte bremsecaliper på bilen hans, så hadde jeg henvist ham til en mekaniker.

Her er det snakk om å sette opp nettverk for et hotell med våningshus. Dette stiller krav til sikkerhet (både for hotellet og gjester), ytelse, driftssikkerhet og ikke minst forutsigbarhet både med tanke på økonomi, service/vedlikehold og videre utvidelser/oppgraderinger.

Beklager for å bli litt ovenfra og ned, men jeg frykter at du tar deg vann over hodet med et slikt prosjekt. Du startet ydmykt med det jeg nå har uthevet i rødt; og når du ikke vet forskjell på ruter og aksesspunkt så sier jeg dette i beste mening: Er du helt sikker på at du virkelig ønsker å ha ansvaret her?

idag så er det 5 rutere

Når du sier 5 rutere, så mener du egentlig 5 aksesspunkter?

Hvis det er fem aksesspunkter, og behov for enda flere i nabohuset, så vil Unifi være en fleksibel, fremtidsrettet og økonomisk fornuftig løsning.

Dersom det faktisk er fem rutere(!) og de brukes som rutere (altså med separate abo fra isp, og ikke bare som aksesspunkter), så vil en overgang til Unifi med én ruter og individuelle aksesspunkter være en milevis bedre løsning, både teknisk og økonomisk.

Må man virkelig skaffe dyr kabel?

Om det blir bedre med annen kabel er vrient å fastslå før du har testet, men la oss i hvert fall være enige om at det neppe er utsalgsprisen på kabelen som er avgjørende for kvaliteten.

Du linker til en noname-kabel på 2 meter som koster 260 kroner hos Kjell, men 3 meter med vesa-sertifisert HBR3-kabel trenger ikke koste mer enn 314 penger: https://www.multicom.no/club-3d-club3d-displayport-14-hbr3/cat-p/c/p10297552.

Det blir selvfølgelig for enkelt å dele prisen på antall meter, men 2 meter for 260,- og 3 meter for 314,- opplever jeg som ganske nøyaktig samme pris gitt den lille lengdeforskjellen.

Det sagt, så oppfatter jeg noname-varianten hos Kjell som et billigprodukt, mens Club 3D fremstår som den dyre kabelen du sikter til. Vet det blir semantikk, men spør du meg, så vil jeg absolultt si at jeg synes den kabelen hos Kjell var veldig dyr...

PS: Jeg har akkurat fått levert 3 stykk av 3-meteren fra Multicom; har ikke rukket å installere dem ennå, men ut fra hva jeg har sett i esken så virker det som de har veldig god byggekvalitet. Kjøpte også en på 4 meter, og den er virkelig tjukk og solid (https://www.multicom.no/club-3d-club3d-displayport-14-4m/cat-p/c/p10278443).

Joda, jeg vet hvordan feriepenger fungerer. Det jeg prøver å si er at jeg får feriepenger i juni og ikke lønn, men når jeg har ferie så får jeg min vanlige fastlønn.

Godt at du vet hvordan det fungerer, for i din første forklaring fremstår det som at du synes "opplegget" dere har på jobben er unikt, men nær sagt alle norske arbeidsgivere opererer med juni som "feriepenger-måned".

Uansett, står ikke alt du lurer på her: https://familie.nav.no/om-foreldrepenger#hvis-du-skal-pa-ferie?

Og igjen, det praktiske rundt utbetalinger avhenger ofte av hvor serviceinnstilt arbeidsgiver du har. Du må uansett planlegge tidspunkt for fedrekvoten sammen med arbeidsgiver, så jeg hadde altså startet med å høre der.

Start med å lese deg opp på hvordan feriepenger fungerer: https://www.finansforbundet.no/rettigheter-paa-jobben/ferie-og-feriepenger/

For å få avklart hvordan det blir under pappaperm, så må du snakke med arbeidsgiver. Noen arbeidsgivere betaler ut lønn som normalt (og så får arbeidsgiver penger fra NAV), men ikke alle arbeidsgivere har denne servicen.

edit: manglet ordet 'alle' i siste setning

-Detta betyder i praktiken att vi måste driva fyra AS istället för ett (alltså ett gemensamt och 3x1 var för sig). Detta måste ju vara betydligt dyrare och innebära fyra gånger mer admin?

Det å drifte et AS med én eier er ikke store jobben. Aksjekapital på 30', trenger ikke revisor, og nesten alt kan administreres via et enkelt regnskapssystem som tar seg av innsending av nødvendige papirer.

Alternativt kan dere be om tilbud fra hovedselskapets revisor, på hva de skal ha for å være regnskapsfører (ikke revisor!) for de tre indre selskapene samtidig.

-Utbyte blir förstås problem, men är det nödvändigt att ha det? Kan inte allt bara betalas ut som lön?

Norge har progressiv beskatning. Dersom dere har tenkt å ta ut alt i lønn, så sier jeg 'takk' på vegne av norske skattebetalere.

-Vi hade tänkt lösa problemet med olika förbruk mellan anställda genom att man i bokföringen märker alla intäkter till de enskilda personerna och enkelt kan se deras balans vid varje tillfälle - köp godkänns endast om de har "täckning" för dem på "sina konton".

Det er her jeg mistenker at dere møter dere selv i døren med tanke på ønsket om minst mulig administrasjon. For det operative selskapet må dere i praksis ha et sekundært regnskap for å holde styr på disse uoffisielle posteringene. Store uttak i form av varekjøp vil naturligvis redusere hva som kan utbetales i lønn, og noen må ha stålkontroll på dette virrvarret.

Hvis du vil ha flere argumenter, så tenk også på krav rundt ansettelsesforhold. Med egne selskap kan alle f.eks. velge selv hvilken variant de ønsker av pensjon og forsikring. Med ett selskap så må alle ha lik OTP, og med det lønnsregimet dere planlegger hvor utbetalingene kan bli særdeles varierende, så får dere altså en ny runde med hele papirbunken når OTP skal skytes inn hver måned.

Med eget selskap styrer du heller ikke bare hvor mye du tar ut i lønn og/eller utbytte, men du kan også styre tidspunktet. Dette er smart når vi allerede vet at Norge har progressiv beskatning.

Dersom man tjener veldig mye ett kalenderår, så kan man la noe av pengene stå i selskapet, og heller ta en lang og velfortjent ferie neste år samtidig som man fortsatt betaler ut lønn til en lavere skattesats.

***

Dere bør uansett ta denne diskusjonen med hovedselskapets revisor, for revisor kjenner både dere og regelverket, og har åpenbart mye bedre forutsetninger for å fortelle hva som er smart.

Indre selskaper og kommandittselskap kommer som nevnt fort under skattefutens lupe, så det er uansett lurt å ha med revisor på laget slik at dette håndteres korrekt.

Noen ganger er det at man må spørre en god indikasjon på at man bør revurdere planene, i hvert fall inntil man får den nødvendige erfaringen, kunnskapen og/eller øvelsen.

- Kan jeg ta opp et forbrukslån for å starte med valutahandel?

- Kan jeg deaktivere abs, asr og esp på bilen min?

- Kan jeg få brannmuren min til å oppføre seg som en åpen låvedør?

Hvis du heller forsøker å forklare utfordringen, så er det godt mulig at noen her kan ha forslag som ikke krever at du setter maskinen din i dmz. =)

Hvilke fordeler oppnår man egentlig med det?

Det operative AS-et får stordriftsfordeler ved at man samkjører drift, regnskap og annen overhead, og samtidig blir det veldig "rent" når inntektene kommer inn og blir betalt videre til (firmaet til) den konsulenten som dro inn pengene. Dette kalles for øvrig 'indre selskap', og er nok mest brukt i konsulenthus og tilsvarende kunnskapsbransjer.

For hver enkelt konsulent med eget selskap blir man da helt egen herre i eget hus, og kan selv styre hva som betales i lønn, hva som blir tatt i utbytte, og hva som blir gjort av innkjøp som kan regnskapsføres.

TS' spørsmål dreier seg om lønn, og allerede der vil indre selskap gjøre dette enklere; men har man bare ett felles AS, og man plutselig får en inntekt som tilsier at noen av de ansatte bør ta noe som utbytte, så får du en situasjon hvor det plutselig skal vært utbytte til aksjonærene etter hvor mye de har dratt inn og ikke etter eierbrøk - og skjevdeling av utbytte krever enstemmig generalforsamlingsvedtak og ekstra papirarbeid, og kan uansett medføre skattemessige komplikasjoner også for de aksjonærene som "frasier" seg utbytte.

Andre eksempler er hva hvis en "ansatt" vil ha ny telefon hvert år, mens en annen er mer nøysom og vil bare ha dette hvert tredje år. Med indre selskaper kan alle "ansatte" få skalte og valte med egne penger.

Merk at 'indre selskaper' har et ganske dårlig rykte, mye takket være at en del finansakrobater brukte denne varianten til noe kreativ skatteplanlegging, hvilket skattefuten slo hardt ned på. Skal man gå for en variant som dette, er det altså viktig at man gjør det riktig.

Liknende konstruksjoner ser vi forresten også mer og mer av i bemanningsbransjen, hvor selvstendig næringsdrivende leies inn som ordinære konsulenter, men lar et bemmaningsbyrå fungere som administrativ samkjøring.

Dere er altså flere konsulenter som "deler" et AS, men alle konsulenter får egen inntjening i egen lomme?

Har du vurdert å opprette et eget selskap hvor du er eneaksjonær, og så ordne det slik at pengene utbetales mellom selskapene via faktura og ikke som lønn?

En del som skryter av Macrium for kloning hvis du ikke får software av produsenten som laget SSDen.

Takk for tips! Ser jo til og med ut til å være en gratisversjon som takler kloning.

Har du ikke en annen, vanlig disk du kan klone til?

Jo, skal vel alltids greie å rote frem en disk. Samtidig ser jeg for meg at dette ikke blir siste gang jeg kommer til å utføre en slik operasjon, så jeg kan gjerne ofre noen hundrelapper på et adapter først som sist - heller det enn å alltid måtte gjøre dette i to etapper. =)

Har en maskin som trenger en større m.2 SSD, og håper å ungå full reinstallasjon.

Hovedkortet har bare ett m.2-spor, så jeg kommer til å trenge en pcie til m.2-adapter, og programvare for å gjennomføre kloningen.

Noen som har gjort dette kunststykket, og som kan anbefale en m.2-adapter og/eller programvare for kloning?