Horge

Nimrad skrev (6 timer siden):

Største ulempen med skjermen er nedturen med å komme tilbake fysisk på kontoret og måtte jobbe med 2x24" 1080p-skjermer.

Har heldigvis også et oppsett på kontoret som legger til rette for produktivitet. Dette er for øvrig nesten tilsvarende riggen jeg har på hjemmebane, men hjemme kommer nå GX950A med sine 5K til å ta posisjonen på midtbanen hvor jeg "bare" har 4K her på jobb.

Skjermene på flankene er 1440p (åpenbart på høykant) både hjemme og på jobb, men det er denne tie-fighter-konfigurasjonen som gjør at jeg er ekstra skeptisk til 800-kurven jeg nå får i midten. Blir spennende å se hvordan det er å bruke i praksis.

Horge skrev (På 22.11.2025 den 12.22):

Jeg bestilte fredag 14. november ca klokken 00:30 (altså etter midnatt på torsdag kveld), med levering til butikk i Oslo (Alna). Hos meg er status at den ikke er sendt, men forventet levering er fremdeles 25. november.

Bare for å følge opp meg selv for de som står i køen selv, så var skjermen klar til henting i dag på Alna, helt i tråd med all informasjon fra bestillingstidspunktet. For en gangs skyld ser det altså ut som at noen faktisk har hatt kontroll.

Får dog dessverre ikke satt opp skjermen med en gang; vi er på flyttefot, så den må holde seg i esken over helgen.

Jeg bestilte fredag 14. november ca klokken 00:30 (altså etter midnatt på torsdag kveld), med levering til butikk i Oslo (Alna). Hos meg er status at den ikke er sendt, men forventet levering er fremdeles 25. november.

Der fikk jeg melding om at Multicom har 10+ på lager; sant nok med en prislapp på 25+ lapper, men i disse tider velger vi å se på lagerbeholdningen som et godt tegn - er jo lov å håpe at Elkjøp har fått noe godsaker fra den samme båten.

Da var vi på 15 blank hos Elkjøp.

edit: Hoppet i det med begge ben og øynene lukket, og fikk forventet levering 21. november (2025, bare for å være presis). Tror ikke jeg skal holde pusten i påvente av den datoen, bedre å bli positivt overrasket.

Ja, det er bare kurven som argumentet for min del. Akkurat det å ha en knapp for å bøye den mistenker jeg at bare er gøy den første gangen, men 800 frykter jeg at blir voldsomt for meg som stort sett bruker skjermen til jobb og ikke spill. Litt kurve er å foretrekke når skjermen blir så stor, men 900 antar jeg at holder lenge for mitt bruk.

• https://www.prisjakt.no/product.php?p=14536008
• https://www.elkjop.no/product/pc-datautstyr-og-kontor/skjermer-og-tilbehor/pc-skjerm/lg-ultragear-45gx950a-45-buet-gamingskjerm/968902
• https://www.multicom.no/lg-45-ultragear-oled-gx9/cat-p/c/p1005857480

Det er fremdeles ingen som har sett eller hørt noe mer om storebror 990?

Det er jo et steg i riktig retning, men jeg sitter fremdeles litt på gjerdet i håp om at storebror 990 snart skal melde sin ankomst.

Jeg vurderer også sterkt å hanke inn en LG 45GX950A, men frykter at kurven blir for mye av det gode. Bruker maskinen til jobb, så egentlig ønsker jeg meg heller storebror -990 hvor krummingen er mindre og med en knapp som lar deg justere den selv.

Akkurat det å stille inn kurven frykter jeg er gøy tre ganger før entusiasmen går over, så ideelt sett skulle de for min del heller bare ha laget -950 i to versjoner, en med 800R og en med 900R.

Jeg har også hatt denne i kikkerten i snart et halvår, så det blir spennende å se om det snart blir noe fremdrift.

Frykter litt at krummingen blir i overkant kraftig, for jeg bruker maskinen primært til andre ting enn spill. Hvis ikke prisforskjellen blir helt hinsides, så har jeg også vurdert storebror 990 - men med dette tempoet så frykter jeg at vi ikke ser noe til den før i 2026.

Selvskryt: har du lagt mer til at jeg diskuterer kjemisk fritt for personlig trakassering?

Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet.

Dersom du opplever det som vondt å bli motsagt, og plagsomt å måtte redegjøre for upresise utsagn - altså det du opplever som trakassering, så kan det være at diskusjonsforum på internett ikke er helt din greie.

Det sagt, så vil jeg selvfølgelig oppfordre deg til å fortsette; øvelse gjør mester. En anbefaling på veien er i så fall at du slutter å finne på egne begreper, eller å legge andre meninger i eksisterende begreper. Da blir det enklere for alle parter.

Compound interest. Compound interest is the eighth wonder of the world. He who understands it, earns it ... he who doesn't ... pays it.

Heldigvis er de mange som spleiser på oss få.

Det kan være fint å tenke at 500 kr i måneden ikke er så mye, men over et helt liv, eller selv 20 år, så blir det litt. 1 år = 12 måneder. 20 år = 240 måneder. 500 x 240 = 120 000. 40 år = 240 000.

Takk for at du er med på spleiselaget.

Med en slik innsikt, så kan det gå an å foreslå for andre å starte noen foretak sammen. Gang dette opp med 5 personer, så kan man få en mye lettere økonomisk hverdag om 20 år om man samarbeider skikkelig. Så å samle flere og fokusére inn en innsats over lang tid, så kan man slippe å betale for eksempel husleie eller lån en tid senere i livet. Da slipper man å betale 6000-10 000 hver eneste måned i siste halvdel av sitt liv. Det er kanskje en litt langt ute-idé, men økonomisk frihet burde være noe som motiverer de fleste, og burde gi en stor mening i livet. Jeg tror mange ville vært villig til å ofre ganske mye for det.

Hvilke mekanismer er det som skal gjøre at sluttsummen blir eksponentielt større desto flere som deltar?

Hvis man ganger innskuddene med fem, så må vel nødvendigvis utbetalingene også deles på fem? Eller er planen at dersom en av de fem dør før utbetalingen inntreffer, så blir det bare fire man skal dele på? I så fall bør du sjekke et kult konsept som heter 'alderspensjon', der er sågar alle i hele Norge med på samarbeidet.

Når man setter økonomien i perspektiv, så åpner det seg muligheter. Dette lærer vi ingenting om i skolen, for vi skal være lette å styre.

Nei, grunnen til at man ikke lærer dette er fordi det er riv, ruskende galt.

Compound interest. Compound interest is the eighth wonder of the world. He who understands it, earns it ... he who doesn't ... pays it.

Heldigvis er de mange som spleiser på oss få.

Nøkkelen er den såkalte rentes rente effekten som kan sammenlignes med å rulle en snøball. Søk på rentes rente kalkulator, og lek deg litt med den.

Litt på grensen mot OT, ettersom temaet i videoen primært er en matematisk betraktning rundt eksponential vekst, men Albert Bartletts foredrag 'Arithmetic, Population and Energy' er en klassiker som virkelig får frem hva renters rente og prosentvis vekst betyr i praksis.

Vær advart. Foredragsholderen er kledd i lisseslips og grå skjorte, det lille han har av hår er enda gråere, og innspillingen er så gammel at det er transparenter som vises på tavla. Men, har du sans for matematikk, statistikk, prognoser og samfunnsutvikling generelt, så er dette både underholdende og tankevekkende.

Driver lovlig

Takk. Slikt liker andre skattebetalere å høre.

tar normalt betalt via kort, vipps eller kontant.

(...)

Jeg har opprettet faktura etter alt dette for å ha noe å drive inn inkasso via.

Når du normalt tar betalt via kort, vipps eller kontant, gir du da en kontantnota som kvittering? Hva slags bilag oppretter du i ditt eget regnskap i kjølvannet av slike kontantsalg?

Horge, #34: Vel, du er ofte like skråsikker

Ja. De gangene jeg uttaler meg om mine fagområder, så er det særdeles sjelden jeg ikke er skråsikker. Dersom jeg ikke er skråsikker, så blir dette understreket.

Hvis du hadde makten til å endre hele det økonomiske systemet, hvordan ville du hatt det? Som i dag, med enorme forskjeller, og så mange som starter livene på bar bakke, eller mer balansert? Og ville du gitt andre råd til å gjøre nøyaktig det samme som deg, om du var rik? Hvordan ser ditt ideelle samfunn ut? Dét jeg prøver å komme frem til, er: Har du noen kjerneverdier utover det tekniske og faglige? Det er jo like viktig å ta dét med i kalkulasjonen når man gir råd, ellers er det for meg temmelig uetisk. Det er derfor jeg er veldig glad for at det ikke er så strikt sensur her, det er viktig å diskutere på alle plan.

Dette er absolutt gode spørsmål, men som andre allerede har fortalt så er dette problemstillinger som hører hjemme i kategorier for politikk, etikk og filosofi. Her snakker vi økonomi, og det er et fag.

Som et superkort svar på dine spørsmål, så er jeg prinsipielt tilhenger av at man skal yte sin plikt og kreve sin rett. Ordinære mennesker med normale forutsetninger må ta ansvar for egen lykke og velferd. Samtidig skal man bygge et større bord, og ikke et større gjerde, dersom man har mange planker til overs - da får de som ikke har de samme forutsetningene også spist.

Et av mine motto lærte jeg for øvrig av min bestemor: Jeg har å gi bort, men ikke å krøsse bort. Kort forklart blir det at jeg deler gjerne av mine goder, men hvis du ikke vil ha, eller ikke blir fornøyd, så kaster jeg det ikke bort på deg.

Et håndfast eksempel blir således at jeg gjerne deler min kunnskap med deg, men hvis du ikke vil høre så ligger ikke jeg våken om nettene av den grunn.

Etikk skal gå foran økonomi, ikke omvendt!

Alle er naturligvis enige i at etikk er viktigere enn økonomi, så dette er et utsagn som gjør seg fint i festtaler.

I enkelteksempler så er det også til tider sant, f.eks. hvis et lite barn har en helbredelig sykdom, men hvor kuren er absurd kostbar. Ja, da lar man fort etikk komme foran økonomi. I de store linjene derimot, så er det ikke noe automatikk i at etikk skal, kan, bør eller må gå foran økonomi. Av og til tvert imot.

Dårlig økonomisk kontroll og styring er en av hovedårsakene til samlivsbrudd.

Dårlig økonomisk kontroll og styring er en av hovedårsakene til opptøyer og revolusjon.

Selv om alle mener at etikk er viktigst, så viser historien at det er vrient å opptre etisk dersom rammebetingelsene ikke er til stede, enten det er i en familie eller i et helt samfunn. Jeg sier på ingen måte at alle bemidlede familier og velstående samfunn er etiske, men det blir langt enklere å ta etisk riktige valg når økonomien er på plass.

Et greit eksempel på dette blir flyktningspørsmålet. Ja, det er grusomt urettferdig at ikke alle i hele verden kan ha det like bra som i Norge. Det etisk riktige er å la alle slippe inn her.

Problemet er naturligvis bare at vi ikke har økonomi til å ta imot alle i Norge. Det er dømt til å gå galt, og det går galt for alle, både for oss som var her fra før og ikke minst for de som kommer.

Dersom vi heller jobber for å styrke økonomien best mulig i Norge, så kan vi bruke av overskuddet til å hjelpe så mange vi greier, dog uten at det svekker vår egen økonomi - for da greier vi ikke lenger hjelpe andre.

Hvis vi lar økonomien komme først, så kan vi gjøre det etisk riktige og hjelpe mange. Lar vi etikken komme først, så går det i dass med oss alle.

Hvor mange her har en konkret plan om å pensjonere seg tidlig og leve på pengene tjent opp?

Mine grep i retning passiv inntekt er nok mer med tanke på sikkerhet og stabilitet for fremtiden, enn akkurat det å skulle gå av med pensjon tidlig. I så fall blir det nok heller at man kan trappe litt ned, men i utgangspunktet er jeg såpass glad i jobbene mine at det glir over i hobby og interesse, så jeg risikerer fort å jobbe til helsa stopper meg.

Akkurat dette med sikkerhet og stabilitet er også en grunn til at jeg har lagt noen egg i kurven for eiendom og noen i kurven for aksjer.

Eiendom fordi mennesker uansett kommer til å trenge tak over hodet. Selv om boligprisene skulle synke dramatisk, hvilket neppe kommer uten andre store endringer i samfunnsøkonomien, så må folk ha et sted å bo. Dersom automatiseringen kommer for fullt, og lønnet arbeid blir mindre vanlig, så må vi fremdeles ha tak over hodet. Utleie ser således ut til å være en sikker inntektskilde nær sagt uansett hva som måtte skje.

Aksjer fordi det er lite arbeid, og historisk har det gitt god avkastning forutsatt lang horisont. Dersom ragnarok skulle inntreffe og alle aksjer i hele verden blir verdiløse over natten, så er de samfunnsmessige problemene som samtidig oppstår trolig så katastrofale (både for de med og uten aksjer) at mine tap blir en dråpe i havet.

For øyeblikket har jeg sant nok bare småpenger i aksjer (strengt tatt fond) privat, men gjennom eget AS har jeg en god slant i firmaet hvor private jeg er ansatt. Her er naturligvis risikoen betydelig større enn et indeksfond (alle eggene ligger jo i én kurv), men til gjengjeld har jeg hatt tro på skuta, og både utbytte og kursoppgang har de senere år vært nesten som en liten gullvruve.

Den dagen mitt firma eventuelt velger (les: tvinges til) å selge aksjene, så funderer jeg veldig på om jeg skal sette de pengene i eiendom eller fond. Mistenker at det kanskje blir en miks.

Hvis samfunnet ikke går i hundene, og alle mine kurver med egg klarer seg, så trenger jeg dem jo ikke for sikkerhet og stabilitet. I så fall blir nok noe brukt til å gi avkom en god start, og resten går med på økt levestandard.

Egentlig er det galskap å skulle spare til pensjon om 30 års tid med tanke på hvor fort samfunnet og teknologien utvikler seg.

Egentlig er det galskap å ikke spare til pensjon om 30 års tid med tanke på hvor fort pensjonene kan (og må?) reduseres.

• Norge går med rekordstort underskudd - og mer enn hele oljefondet er lovet bort
• Mangler 1.200 milliarder
• - Da ville Oljefondet vært tomt i morgen

PS: Jeg er optimist, men det er ikke vrient å male fanden på veggen ...

Bør han legge alt i en holdingstruktur? Bør han ikke holde 4 leiligheter privat, for å utnytte 'kvoten' på 4 utleieleiligheter uten å få virksomhetsbeskatning?

Både privat og næring har sine fordeler og ulemper, men i dette tilfellet ligger pengene allerede i et AS. Skal ha ta de ut privat (for å kjøpe 4 boliger), så vil det trigge en god slump til skattefuten, hvilket betyr at han får mindre penger til boligkjøp.

Men ja, dette er et regnestykke man abosolutt bør sette opp etter å ha forhørt seg med ekspertise.

Forstår jeg riktig at det ikke finnes god statistikk på hvor mange som har en fast "trygg" ansettelse med inntekt som en lever av?

Tror jeg har sagt dette et par ganger nå. Er det en bestemt grunn til at du ikke stoler på det jeg sier?

Pengene ligger per nå i et AS hvor jeg er eneaksjonær.

Det enkleste blir vel da å fortsette med samme aksjeselskap, og om nødvendig så endrer du vedtekter og næringskode.

Har du noe ønske om å ta jobben som følger med utleie, eller foreetrekker du heller at en utleiemegler nær sagt fikser alt mot at du får litt mindre i inntekt? Tenker mest i retning av at dersom du jobber som jurist, så har du trolig både nok mat på bordet og nok arbeid på pulten, hvilket kan tilsi at litt mindre penger i bytte mot mye mindre arbeid fort kan høres forlokkende ut.

Hvis utleiemegler er aktuelt, så hadde jeg startet med å ta en prat med potensielle kandidater. De bør være godt kjent med det juridiske rundt utleie (både som privatperson og som næring), og de vil også kunne anbefale hvilke objekter som kan være godt egnet for ervervelse.

Har du vurdert det samme? Dette er et diskusjonsforum, her er det åpent for digresjon, og trådstarter står 100% fritt til å både ta og forkaste alle idéer som blir presentert. Dette er jeg helt inneforstått med. Jeg respektérer alle andre, så jeg forventer et snev av respekt tilbake.

Ja, ikke bare har jeg vurdert det samme, jeg praktiserer det fullt ut.

Jeg har ingen stor interesse for bil, og er i hvert fall ikke utdannet i den retningen. Like fullt hender det jeg leser noen innlegg på bildelen av forumet, og kanskje sågar deltar i en sjelden diskusjon.

Dersom noen ber om råd for hvordan man skifter bremseklosser, så avstår jeg fra å gi instruksjoner for hvordan dette gjennomføres i praksis. I beste fall kan jeg fortelle anekdotisk at mitt forrige besøk på verksted var dyrt men vel verdt pengene.

Beklager å såre ditt sarte vesen, men faglig respekt er ikke noe man har krav på, det er noe man gjør seg fortjent til.

Selv om du åpenbart er fullt og helt klar over at dette er et emne du ikke mestrer, så kommer du gjentatte ganger med skråsikre påstander som er upresise, unyanserte og noen ganger rett ut beviselig feil.

Hvorfor ikke heller utvise et snev av ydmykhet, bytte ut påståligheten med en mer spørrende form og heller prioritere å lytte slik at du også kan tilegne deg ny kunnskap og viten? Du vet, bruke de små grå ...

Håper ikke du sikter til meg, for jeg enser nøyaktig de samme egenskapene fra dere! Svar objektivt og innsiktsfullt, så skal jeg lytte.

Du er på ingen måte den eneste her på forumet som er påstålig i emner du ikke behersker, men akkurat nå har du har rett i å føle deg truffet, for i dette tilfelle siktet jeg nettopp til deg.

Hvis du enser at jeg ikke er en trent økonom, så bør du rette på mustasjen og be kaptein Hastings om hjelp. Jeg har i over 20 år undervist i bedriftsøkonomi og finans for studenter innen revisjon og økonomi/administrasjon.

Det virker for øvrig ikke som at hverken objektivitet eller innsikt er noe som får deg til å lytte, det har i hvert fall ikke gitt noen synlig effekt hittil.

Med mindre det er et uttrykk for ironi, bør du seriøst vurdere å bytte avatar.

Prismessig, blir nok leia i utgangspunktet neppe skattefri. Men det er i grenseland. Jeg vet at leiligheten under meg (tilsvarende den jeg bor i), har vært leid ut for 11 000. Hvis jeg får inn 12 500 fra hyblene, går regnestykket akkurat ikke opp. Dog: ved å få oppjustert sannsynlig leie for delen jeg bor i, og/eller nedjustere leia jeg tar, så kommer jeg akkurat i mål. Det er kanskje ikke så dumt. A), jeg kommer hakket bedre ut av det økonomisk, og B), ved å nedjustere leia, kan jeg få mer stabile leieforhold.

Det er nok dessverre vrient å leie ut skattefritt for 20 lapper i Harstad, men hadde du eid hele huset så kan man hypotetisk lage et og annet scenario hvor det faktisk lar seg gjøre - selv om det nok gir dårlig avkastning ettersom det ville kreve at man tok lavere leie enn markedspris.

At du i ditt tilfelle kan leie ut både topp og bunn skattefritt virker i hvert fall urealistisk, for som du sier må du i så fall nettopp redusere leien for at det skal komme under kravet om 50% av utleieverdien.

Optimal løsning her blir vel heller at du kan fortsette å få leie ut toppen skattefritt, og så får du heller betale skatt nederst. Fordelen ved å skatte av utleien nede, er at du tilsvarende kan trekke fra kostnader til vedlikehold.

Det du med andre ord må passe nøye på, er at ikke kjelleren er regnet som del av samme seksjon som din bolig. Nå virker det ikke som at det skal bli noe problem ettersom "hybelen" annonseres som en selveier, men i verste fall vil altså ervervelse av kjelleren gjøre at du må skatte både av topp og bunn.

Er jo poenget i videoen til Harald eia, høy utdanning selges billig i Norge som gjør at mulighetene til å bli rik er større for de som greier å utnytte dette, og vi er veldig mange med høy utdanning.

USA er veldig fint hvis du er en vinner med god flaks i livet. Med en gang flaksen snur derimot vender samfunnet ryggen mot deg.

Hvis jeg skulle blitt født på ny og kunne valgt samfunn, hadde jeg valgt Norge. Any day.

Hvis målet er å oppnå økonomisk frihet, og vi altså ser bort fra drømmer om 50 millioner på bok, så er jeg helt enig med Eia i at Norge er blant de land hvor man absolutt har det beste utgangspunktet.

Forutsatt at man ikke er veldig uheldig i livet (medfødt handikap, ufør grunnet ulykke og slikt), så ligger i realiteten alt til rette for at nær sagt alle i Norge kan oppnå økonomisk frihet. Og skulle man være uheldig, så har vi heldigvis ordninger som alt i alt er ganske gode, i hvert fall milevis bedre enn hva man finner i mange andre land.

Skal man få finansiell uavhengighet, så vil det naturligvis kreve tid og forsakelser. Nøyaktig i hvor stor grad avhenger av utgangspunktet (les: hvor mye starthjelp får du av familien), men selv om du starter med to helt tomme hender så vil du kunne komme i mål på mellom 10 og 30 år, avhengig av hvor dyktig du er og hvor hardt du går inn for det.

Hvis du i løpet av 20-årene bestemmer deg for å oppnå økonomisk frihet og gjør et ordentlig forsøk, så skal du ha en ganske mye uflaks for ikke å oppnå målet før du er 50-55 år. Norge har altså så gode forutsetninger for å oppnå finansiell uavhengighet at man rett og slett kan si at det er en prioritering, det er et valg man tar.

Men hvis man i Norge kan bestemme seg for å oppnå økonomisk frihet, hvorfor har vi da slike som @ambisjon som med overlegg tar et aktivt valg og takker nei? (Jeg synes for øvrig ironien i nicket er litt artig.) I tillegg kommer alle de som gjør dette som et ubevisst valg, hvor mange ikke engang prøver å oppnå økonomisk trygghet.

Hvorfor gjør de dette valget, bevisst eller ubevisst? Har de ikke fått beskjed om at finansiell uavhengighet er mulig, tror de det er urealistisk, ser de ikke behovet for tryggheten i å ha lagt noe til side for en regnværsdag, synes de det er umoralsk, vil de leve i nuet, har de ikke lyst på økonomisk frihet eller er innsatsen og forsakelen som kreves for mye å be om i forhold til gevinsten?

Hvorfor er det ikke mange flere i Norge som velger økonomisk trygghet og frihet?

Så en mulighet i byen min. Basically et treetasjes hus til 8m. 2 øverste etasjene er regulert til boligformål, mens det i underetasjen er 2 utleiehybler, men de er per nå regulert som næringseiendom, slik jeg forstod det. Er det noe problem å få omregistrert som bolig, og er det evt noen feller man kan gå i i så tilfelle?

 

Vurderer da å kjøpe med en kompis. Vi bor i hver vår etasje (lån på ca 4m hver og eier 50/50) og leier ut 1 hybel hver skattefritt?

Vi har nylig kjøpt et slik hus sammen med svigerfamilien.

Tre etasjer regulert som bolig med separate leiligheter (ingen innvendig trapp), og hvor bare halvparten av sokkeletasjen er benyttet til leilighet. Resten av nederste etasje har egen inngang, og har vært brukt til oppbevaring. Vi har altså mulighet til å ominnrede "boden" til en fjerde utleieenhet, og da blir huset identisk med det du skisserer.

Vi leier ut alle operative enheter, og må naturligvis skatte av nettoinntektene, men huset kostet ca 3,5 mill inklusive dokumentavgift og oppstartskostnader til utleievirksomhet, og med tre enheter utleid drar vi nå inn nærmere 30 lapper i måneden brutto.

Får vi gjort om til fire enheter, er det helt realistisk at vi kan få drøye 1% av investeringen i månedlig(!) inntekt. Vi kommer naturligvis til å få noen "overraskelser" underveis (i gåseøyne fordi vi vet at de kommer), f.eks. behov for nytt tak eller en leietager som ikke betaler, men selv når vi tar høyde for slike momenter så nedbetaler huset seg selv på rundt 15 år.

Lånet er satt til nærmere 30 år, så vi har for tiden veldig god margin før vi merker investeringen på familiebudsjettet. Utleieinntektene er det dobbelte av alle kostnader, avdrag og renter i en normal måned, og alt som blir igjen dyttes inn i nedbetaling av gjelden.

Når huset er nedbetalt så blir det forhåpentlig en gullgruve for passiv inntekt.

Jeg tror terskelen for å gi råd på forumet her stort sett er lavere enn "formell trening om det man gir råd om", men det hjelper definitivt med kunnskaper på et nivå noe over barneskolen.

Ja, og ikke minst det tragikomiske i den omvendte proporsjonaliteten mellom innsikt og kunnskap om et emne, i forhold til graden av skråsikkerhet, påstålighet og totalt fravær av ydmykhet.

I Harstad, har jeg kjøpt en ny leilighet til å bo i selv. Denne har en tilknytta utleiedel som generer 6000 skattefrie kronasjer i måneden. Utleiehybelen jeg snuser på nå, ligger i bunnetasjen i huset jeg bor i (horisontaldelt; kjæresten og jeg eier øverste halvpart, bestående av vår leilighet + loftsleiligheten som vi leier ut).

Har du kontroll på matrikkelen? Er dette snakk om en stor enebolig, seksjonert opp med flere leiligheter, så finn ut om det er mulig å få alt seksjonert som ett hus. Da kan utleien plutselig bli skattefri.

NB! Husk at du i så fall får to utleieboliger, og for at begge disse skal være skattefrie så må leiligheten din ha en potensielt høyere utleieverdi enn begge de to andre til sammen. Samler du huset "under ett tak", og leiligheten din ikke utgjør >=50%, så har du skutt deg i foten, for da må du plutselig skatte av toppetsjen.

Dersom du kan samle det til én enhet og alt blir skattefritt, så er dette absolutt ikke noe å dvele ved. På samme måte som at et fotballag kan være bedre enn enkeltspillerne, så vil jeg også fort tro at verdien på huset som helhet øker, nettopp fordi potensielle kjøpere ser hvor gunstig regnestykket blir i Excel.

Hva gjelder sopp og slikt, så må du finlese forsikringsvilkårene.