geebs

Ja, det tenker jeg stemmer. Jeg regner jo selvfølgelig ikke med at et år kommer til å hjelpe meg direkte med hva jeg ender opp i, men jeg håper at det legger et fundament slik at jeg kan lettere takle andre emner om jeg skal trenge det. Det er enormt plagsomt å ikke ha en sterk matematisk bakgrunn når man har ganske tekniske interesser .

Takk for svar. Jeg tenkte i Norge først og fremst. Igjen, dette er først og fremst et (veldig akseptabelt) alternativ hvis ting går skeis.

Angående AI så tror jeg nok det spørs hvem du spør og hvor du går. Noam Chomsky driver og griner for tida at AI har mista plassen sin i kognitiv vitenskap og har blitt kun et verktøy for å bygge søkemotorer og analysere enorme mengder informasjon (machine learning osv). Han er veldig gira på at AI begynner å gjøre det feltet ble grunnlagt for å gjøre, og det er forsåvidt jeg og (ikke det at moderne AI ikke er tøft altså!).

Igjen, tusen hjertelig for svar. Etter hva jeg kan forstå på samordna opptak så er det det samme de fleste steder, så det her blir bra.

Ikke det at det er nødvendigvis relevant til spørsmålet, men jeg kan da gi et svar alikevel. Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men i Storbritannia så er psykologistudiet veldig eksperimentelt basert. Mesteparten av psykologistudiet mitt har vært orientert rundt kognitiv vitenskap, nevrovitenskap og nevropsykologi, og det er lagt opp mer som et grunnlag for videre forskerstudie ovenfor f.eks en karriere innenfor terapi og veiledning. Jeg har lyst til å bevege meg inn komputasjonell nevrovitenskap og/eller artificial intelligence og muligens brain-computer interfaces. Dette krever en matematisk bakgrunn som jeg akkurat nå ikke har. Dette er hovedsakelig som en backup om jeg ikke lander plass/finansiering i de PhD programmene jeg søker på akkurat nå (det at Norge ikke er i EU gjør mulighetene for å få fullt stipend mye vanskeligere, spesielt i Storbritannia).

Så ja, hvis alt går adundas så er det, om ikke fornuftig bruk av tiden min, noe jeg har veldig lyst til å gjøre.

Kommer til å fullføre en Bachelor of Science i Psykologi til våren/sommeren.

Hei,

jeg kommer til å fullføre en 4-årig bachelor i Storbritannia nå til sommeren, men sitter og lurer på å ta et årsstudium i fysikk, matematikk og/eller statistikk. Problemet er at jeg ikke tok realfag på videregående, og karakterene var ikke akkurat tipp-topp. På bachelorstudie har jeg for det meste kjempe karakterer (mesteparten A, noen B+), men har utrolig lyst til å bli litt mer komfortabel innenfor matematikk og fysikk av forskjellige grunner. Jeg har dekt det jeg gikk glipp av i realfag matte (and then some) i senere tid så jeg er ikke fryktelig bekymra for vanskelighetsgraden til et slikt årsstudium, men jeg lurer på hvordan samordna opptak (eller institusjonene, hvem enn som tar seg av søknader) forholder seg til tidligere karakterer, fag, etc. etter fullført høyere utdanning. Med andre ord, er det slik at jeg ikke kommer inn på årsstudie i fysikk med mindre jeg tar opp videregående fag til tross for at jeg har fire år med høyere utdanning under beltet?

Takker på forhånd for svar.

geebs

Skal ikke se vekk fra at det er mulig at 10+10 ikke er 20. Ved tobakk er ett av kritikkene mot "denicotinized" sigaretter at siden ikke kroppen tar opp alt nikotinet er det ikke slik at en 0.8 mg sigarett tilsvarer like mye nikotin-opptak som 8x0.1 mg sigaretter. Skal være helt ærlig å si at jeg skriver dette løst etter hukommelsen, men det er vel mulig å finne det for de som er interessert (noe jeg ikke er da jeg har sluttet å røyke!).

http://www.k-state.edu/counseling/topics/career/concentr.html#Factors%20You%20Can%20Control%20Now

Går fint ann å bli flinkere til å konsentrere seg, men er nok noe du må arbeide litt med. Siden du også er fortsatt ganske ung og hjernen din fortsatt er i utvikling så kan det hende inhibisjon av irrelevant stimuli (altså, ignorering av lyd etc) blir bedre som du blir eldre. Er selv 20 og har problemer med å lese når andre ser på TV med mindre jeg leser noe veldig interessant. Er ikke værre enn å sitte seg på rommet!

Jeg tenker mer forskjellige religioner som forklaringsmodeller. Mennesker undrer seg jo over ting, og forsøker å finne sammenhenger i ting. Dersom en tror at det er en eller flere overnaturlige skikkelser som er mottakelig for påvirkning så gir det jo en følelse av at en har i hver fall litt kontroll over livssituasjonen sin, noe som er ganske vesentlig for trivsel. Husk at for flere 1000 år siden så visste de mye mindre om omverdenen enn i dag, og de hadde ikke bøker og så mange måter å kommunisere på. Det var stort sett fortellinger fra den ene til den andre, og da må en ha noe som er forholdsvis lett å huske, og da hjelper det å lage en historie ut av sammenhengene. F.eks. viste de jo ikke om mikroorganismer så når noen ble syke og døde og flere kanskje i nær omgangskets led det samme så søker en jo etter en årsak til det, for en vil jo forsøke å forhindre det.

 

Så etterhvert har en aspektet ved det å holde en stamme eller et samfunn sammen, en har et felles utgangspunkt for et verdigrunnlag. En forsøker å lage et slags system for hva som er godtatt og ikke, og da er det alltid greit å ha en overmakt å true de som bryter det med enten det er fysisk makt (som våpen) eller en metafysisk makt (som kan dømme og straffe). Også igjen noe som er lett å formidle med begrenset kommuninaksjon.

Du har nok helt rett i at religion i det minste startet som forklaringsmodeller, som igjen antakeligvis var et produkt av en voksende nysgjerrighet hos veldig smarte aper.

Hva mener du med "spesifikt fenomen" og "modul"?

Altså, måten hjernen vår har blitt påvirket av naturlig seleksjon gjør det lite troelig at det er blitt "hardwired" et program i hjernen din som gir deg en tendens til å akseptere religion for årsaker av f.eks gruppe solidaritet. Den slags type programmer som vi finner er for å gjenkjenne forskjellige mønstre (araknoforbi, slangeskrekk er eksempler) rundt omkring i verden. Jeg mener også å huske at konfigurasjonen til to øyer til en mørk bakgrunn forårsaker en stress reaksjons som konsistent kan bli målt i galvanisk hudrespons. Ellers har vi deler i hjernen som er biologisk spesialiserte til noe så spesifikt som å legge merke til frykt-uttrykker i ansikter til andre mennesker (en funksjon i hjernestrukturen amygdala) i tillegg til å uttrykke frykt hos individet generelt. Menn er også kjent til å være mer promiskiøse over kulturer som antas å være som konsekvens av et økt seleksjonspress hos menn for promiskiøsitet.

Derimot om man sier at religion i seg selv har hatt et seleksjonspress som konsekvens av at gruppe solidaritet fører til økt overlevelsessjanse så har en nok misforstått hvordan vitenskap fungerer da dette er en såkalt "just-so story", og er en hypotese det finnes lite til null grunnlag for. Implikasjonene er at religion vil være et kognitivt fenomen som hjernen vår er "designet" til å håndtere, og at en dermed burde forvente å se spesifikke deler av hjernen modifisert for å huse religiøse forestillinger. Dette er derimot ikke hva en finner, og det er mye mer rasjonelt å anta at religion startet som, som du sa, et forsøk på forklaringsmodeller for nysgjerrige, men uvitende aper. Deretter transformerte modellene seg i samsvar med prinsipper av naturlig seleksjon. Det er derfor det er veldig vanlig hos religioner å forsøke å overtale ikke-troende, ikke nødvendigvis av en godhjertet grunn (ikke nødvendigvis ikke heller, hehe), men fordi at en religion som konverterer vil få flere tilhengere enn en religion som ikke gjør det.

Nei, religioner er memer - pakker av ideer som følger prinsippet av naturlig seleksjon. De memene som har den egenskapen at de multipliserer blir flertallige. På denne måten kan du få ekstremt kompliserte ideer fra veldig ukompliserte begynnelser. Det er absolutt ikke noe poeng å si at det er maktsyke folk som har bevisst plantet disse ideene i hodene på folk når det er demonstrerbart at slike ideer kan og vil spontant oppstå av seg selv gitt rette forhold.

At religion var som en slags lim som holdt grupper sammen er generelt ikke en idé akademikere underholder. Årsaken er at religion som sådan er et alt for spesifikt fenomen (kognitivt sett) til at det kan utvikles noe direkte som tilsvarer en "religions modul". Det du derimot mulig kan ha hatt, som biologen Richard Dawkins har påpekt, er et seleksjonspress for å høre på autoritet og å gi vei til gruppepress. Ja, vi vet at det er et universelt trekk ved mennesker at vi har en tendens til å unngå "in-group" konflikt og å enten bli overbevist av flertallets mening eller å si at vi er enige selv om vi ikke er det for å unngå, som nevnt, konflikt.Hvis du har tatt psykologi på enten videregående eller universitet er du kanskje kjent med Solomon Asch og hans såkalte "line judgement tasks" eller "conformity experiments". Slike egenskaper hos mennesker er nok forhold som gjorde det veldig fruktbart for overtro å oppstå, selv om det ikke nødvendigvis i seg selv har noe evolusjonært formål.

Jeg jobbet der for 3 år siden og da fikk jeg rundt 120 tror jeg. Da var jeg 17-18 år så er vel godt mulig at en får bedre betalt oppi 20-åra. Kjempe ålrejt jobb å ha hvertfall, spesielt på vår og sommer!

Absolutt alle medlemmer av NSDAP var ansvarlige for WW2, og absolutt alle anti-muslimer er ansvarlige for det som skjedde på fredag. Ikke LIKE ansvarlige, faktisk nesten ikke ansvarlige i det hele tatt, men like fullt ansvarlige.

ABB var også kristen, og sterkt drevet av preservasjonen av kristne verdier og livsstil. Er det slik at vi slenger skyld på kristne fordi de også er av den samme oppfatningen som han? Hva med anti-marxister? Å si at anti-muslimer er mer ansvarlige enn de som ikke er det er helt fullstendig latterlig, og det forstår du vel. Ser dette er en følelsesladd uke for både pårørende, bekjente og til og med landsmenn, men det rettferdiggjør ikke at du holder pasifister med avsmak for Islam ansvarlige for massemord. Ei kristne eller anti-marxister for samme handlingen for den saks skyld.

Mornings,

er halvveis inn i min BSc i Psykologi (4-årig), og selv om det står helt greit til med penga (takk Lånekassen!) så sier en jo aldri nei til litt ekstra. Saken er at jeg tar studiene mine ganske seriøst, studerer i utlandet og som født og oppvokst i Noreg blir man litt bortskjemt når det kommer til minstelønn i andre land. Det å jobbe en medium til dårlig jobb for luselønn er ikke noe som appellerer fryktelig til meg. Noe jeg kunne virkelig tenkt meg derimot ville vært å jobbe som freelance researcher. Altså, prosjekter hvor jobben er å skrive research artikler innenfor en eller flere vitenskapelig felt. Dette er sikkert ikke noe som betaler sykelig bra, men det er jeg forberedt for. Dette er noe jeg kan virkelig nyte og jobbe etter min egen timetabell er selvfølgelig et fryktelig pluss som fungerer bra med den tid jeg planlegger å avse til studiene de neste to åra. Dessuten så ser det nok relativt pent ut på en CV og/eller søknad til videre studier.

Spørsmålet er jo da om noen her har noe som helst erfaring på hvordan man kommer seg inn i dette, og har noen heftige tips. Jeg har tatt forskjellige biologi fag på universitet og tar stor interesse i kognitiv vitenskap, og psykologi som baserer seg i en biologisk framgang (typ nevropsykologi, kognitiv psykologi og nevrobiologi). Jeg leser også en god del på dette i fritida. Er dette her i det hele tatt en mulighet uten å ha fullført en grad, eller er minst en Bachelor grad nødvendig? Tar i mot tips fra alle (sakelige) hold!

Takk

Og hvis dette er rettet mot homofili så er det homofiles skyld? Eller politiske partier som ikke støtter tung sjikanerende lovgivning rundt homofili? Piss og fanteri! Det er et sted hvor du kan legge skylda på her: hos en kristen konservativ galmann og hans ekstremistiske tankegang.

Skyldlegging løser derimot ingenting. Responsen til dette angrepet på frihet må være slik at det blir gjort fullstendig klart at slike angrep gjør ingenting annet enn å skape motstand til deres sak. Dette er mord og bør kun anses som mord, uansett om motivasjonen var kamp mot Islams tilstedeværelse i Norge, homofiles økende rettigheter eller opposisjon til kvinners plass i offentlige stillinger.

Jeg liker hvordan du kakler om UFOer og samtidig beskylder meg for å være useriøs.

Han sa vel egentlig at hans eget utsagn om UFOer var useriøst, men at poenget hans kom fram, ehehehe...

Det er alltid individer som handler altruistisk, ikke gener, og når vi omtaler altruisme blir det tull å snakke om gener som er altruistiske fordi slikt finnes ikke (hvert fall ikke veldig lenge).

Nei, gener handler ikke i det hele tatt. Det jeg kaller altruistiske gener er gener som koder for selvoppofrende oppførsel hos en organisme. Det er ikke genet selv som ofrer seg. Tvert i mot; genet utvider sin tilstedeværelse pga. at organismen ofrer seg. Da er vi kanskje ikke så uenige likevel?

Tror vi ikke er det gitt =)

Tåkeprat. Du unngikk fullstendig poenget mitt med vage referanser til The Selfish Gene.

TÅKEPRAT??!

Du:

Maur er altruistiske fordi det gagner populasjonen at de samarbeider.

Jeg:

Nei, de gagner de individuelle genene å samarbeide fordi alle individene i en maurkoloni er i slekt og deler opp til 75% av sine gener med andre maur.

Dette er kin selection, et godt dokumentert fenomen. Den type group selection som det ser ut som du refererer til er til en stor grad et avkastet konsept (med små unntak) i moderne biologi. Ikke bare er group selection mer eller mindre en praktisk umulighet, det er også unødvendig når du har en lavere nivå seleksjonsprosess som fra genenes perspektiv.

Kognitiv vitenskapsstudent her og jeg er godt kjent med Feynman. Kan veldig lite fysikk, tok det ikke på videregående, men har lest en del artikler og sett på litt bøker av han (uten å ha lest de fra start til slutt, dessverre).

Tror nok det handler mye om hvor mye interesse en tar generelt i senere vitenskapshistorie. V.S. Ramachandran er en moderne superstjerne innenfor nevrologi/nevrobiologi/nevropsykologi, men ikke mange har hørt om han. Har akkurat fullført mitt andre år nå og jeg tror navnet hans har blitt nevnt i et par journalartikler, men ikke noe mer enn det. Handler vel litt om at vitenskap dreier seg om påstander, ikke autoritetspersoner - selv om personer som Feynman, Ramachandran og andre kan være enorme kilder til inspirasjon. Kanskje litt trist at det ikke settes mer tid av til "helter", men nu vel.

Noen arter av maur, hvor de fleste er sterile, vil fortsatt hjelpe sine egne til tross for at de ikke kan formere seg selv. Dette fordi det vil hjelpe den generelle populasjonen. En snakker ikke om individer under evolusjon, men populasjoner. Derfor kan mennesker (eller hvilket som helst organisme egentlig) utvikle empati for artsfrender, fordi det er positivt for overlevelsen til populasjonen.

Vi har også veldig lenge hatt et symbiotisk forhold med en rekke dyr- og plantearter.

Eh, maur er altruistiske sosiale dyr fordi i en koloni av maur er alle genetisk relaterte. En maur kan dele så mye som 75% av genene med et annet individ (tvilling + mor = avkom med 75% delte gener). Gruppe seleksjon er relativt ubetydelig og har generelt blitt erstattet med et gen-sentrert syn på evolusjon. Når maurens gener ikke kan reprodusere så er den beste strategien å hjelpe sine søskne (som vil mer eller mindre være hele kolonien) og sin mor med å reprodusere. Det er ikke fordi at populasjoner hvor urelaterte maur hjelper hverandre har større overlevelsessjanse enn de som ikke hjelper hverandre. Gruppe seleksjon er unødvendig for å forklare altruisme blant sosiale dyr som mennesker og maur. Det har også en hel rekke problemer ved seg som gjør det til en praktisk umulighet i tilstedetværelsen av det egoistiske genet, men det er en historie for en annen dag.

Dette er derimot ikke som du sier at det er fordi de genene som A og B har til felles tar fordel av denne handlingen. Ethvert seleksjonspress for altruistiske handlinger mot noen som deler en veldig liten del av genene til en annen vil bli overtrått av et seleksjonspress for de som deler mange.

Evolusjon selekterer gener, ikke individer. Altruisme er ikke noe unntak. Det er altruistiske gener som ev. kan videreføres langt inn i framtida, ikke altruistiske individer. Derfor mener jeg at poengene (-5, +50 etc.) bør deles ut til gener, og ikke til individer, slik som du gjør.

Her tror jeg du forvirrer hva jeg nevnte tidligere med ultimate og proximate causes. Et gen som handler altruistisk vil aldri bli selektert for. Kun gener som er egoistiske og har egenskaper som øker deres egen overlevelse vil bli selektert for. Egoistiske gener kan derimot gi oppstand til altruistiske individer. Det er alltid individer som handler altruistisk, ikke gener, og når vi omtaler altruisme blir det tull å snakke om gener som er altruistiske fordi slikt finnes ikke (hvert fall ikke veldig lenge). Annet enn det så har du jo rett, egoistiske gener som fører til altruistisk oppførsel er hva som blir selektert for, ikke altruistiske individer. Når det er da snakk om hva slags oppførsel som blir favorisert så kan du ikke kutte ut individene fra ligningen.

Jeg er enig med den siste delen av posten din, en genetisk seleksjonsøkonomi (-5, +50, osv) burde bli gitt til genene og ikke individene; jeg skal ta det til ettertanke. Ellers så handler tråden om moralitet i mennesker og dets evolusjonære basis. Selv om det ikke er fenotypene som blir selektert for, men genene som gir oppstand til fenotypene, så gir det ikke mening å ikke snakke om individer i det hele tatt når vi diskuterer moralitet og altruisme da moralitet og altruisme er fenotyper som kun eksisterer i individer!

Det er også da nærmest umulig for dette og utvikles når de involverte ikke er i umiddelbar slekt.

Jeg tror du bommer litt der. Gener kan også dra fordel av (dvs. øke sin egen utbredelse) å hjelpe (propogetere utbredelsen av) genene til artsfeller som ikke er slektninger. Ja, i noen tilfeller kan det til og med være lurt å hjelpe genene som holder til i organismer av andre arter.

Om du leser igjen så er det snakk om et zero-sum system hvor kostnaden til A er -50, og fortjenesten til B er +50. Det vil aldri være et evolusjonært press for valg av en egenskap hvor A ofrer seg for B med mindre B er over 100% relatert til A (noe som selvfølgelig er umulighet). Til og med om det er flere individer så vil ikke dette fungere i et zero-sum system da kostnaden til A vil bli spredd ut over og delt på av mottakerene (f.eks B1, B2, B3, B4, B5 vil motta kun +10).

Det til side så antar jeg at du mener i et såkalt non-zero-system hvor da -5 til A kan tilsvare +50 til B, og her kan det være fordelaktig for A å handle altruistisk. Dette er derimot ikke som du sier at det er fordi de genene som A og B har til felles tar fordel av denne handlingen. Ethvert seleksjonspress for altruistiske handlinger mot noen som deler en veldig liten del av genene til en annen vil bli overtrått av et seleksjonspress for de som deler mange. Det er derfor vi har utviklet enorm medfølelse og kjærlighet til søsken og barn, mens vi har veldig lite av dette mot skilpadder eller fisk. Riktignok så deler vi veldig mange gener, eller i det minste visse "typer" gener som det finnes individuelle versjoner av. Et eksempel er hox gener som er ansvarlige for segmentering av kroppen til en enorm rekke dyr i embryologisk utvikling. Et seleksjonspress for altruisme mot hox gener i strutser vil være tilnærmet ubetydelig sammenlignet med seleksjonspresset for hox gener blant medlemmer av din egen art, som igjen blir minimalt i forhold til et seleksjonspress for hox gener blant medlemmer av din egen familie. Det er altså snakk om forskjellige versjoner av gener - alleler.

Dette er en post adressert hovedsakelig til ateistene på forumet, som ofte argumenterer for evolusjonen av moralitet gjennom naturlig seleksjon. Verdiene nedenfor (-5, -50, +50 etc, er helt arbitrære nummere som kun brukes for illlustrative formål). Posten er nok bedre passet inn på teknologi og vitenskapsforumet, men gitt sammenhengen og misforståelse av evolusjonær teori som blir spredd som kjønnssykdommer på denne delen av forumet håper jeg at den kan forbli her.

Påstanden er, som en muligens er kjent med, at egoistiske gener - gener som har en tendens til å øke sine egne overlevesessjanser - blir fler i antall enn de som ikke gjør dette. Dette forutsetter at et seleksjonspress for såkalt non-zero-sum samarbeid er til stedet. Dette betyr at en kan hjelpe et medmenneske (eller medmaur i tilfellet av maur) og gi de en "profitt" av +50, med en kostnad av -5 til seg selv. Dette står til kontrast mot et zero-sum samarbeid hvor +50 for en organisme nødvendigvis betyr -50 for en annen organisme. Et zero-sum samarbeid vil aldri utvikles da en organisme deler 100% av gener med seg selv, men kun 50% med sine søsken og foreldre. Det er også da nærmest umulig for dette og utvikles når de involverte ikke er i umiddelbar slekt. Hvis kostnaden (-5) er lavere enn profitten/fordelen av slikt samarbeid så vil det være et seleksjonspress for samarbeid. Beklager hvis dette høres ut som jargon, men det bør gi mening til de som det faktisk er rettet til. Alt dette er vel og bra, og fullstendig i samsvar med teori og observasjon, alt fra teoretisk og matematisk biologi til game theory , nevrobiologi og psykologi.

Men her kommer det da en påstand som jeg ser altfor ofte: tankene bak moralske handlinger, utviklet på dette vis, har en underliggende kalkulasjon hvor individene da veier en mot den andre og handler deretter. Altså, påstanden her er at personen vurderer om det er "verdt" å hjelpe en venn i nød på den basis av at vennen kan "reciprocate"/gjengi tjenesten på et senere tidspunkt. Det er ingen tvil om at til en stor grad så anser vi tjenester på dette vis ("du skylder meg en tjeneste", "hva har jeg gjort for å fortjene det fra han", etc), men at dette er basisen for vår moralske sans er ganske på villspor. Jeg minnes om et eksempel nevnt på forumet for en stund tilbake hvor eksempelet var å dele sjokolade når i selskap av en venn. Resonnementet til denne personen var at han delte sjokoladen med vennen sin fordi at hvis han ikke gjorde det så ville det bli amper stemning og han selv ikke ville kose seg. Dette er en kolossal misforståelse av hvordan evolusjonær biologi påvirker psykologi.

Steven Pinker skriver om dette i detalj i The Blank Slate hvor han differensierer mellom "ultimate cause" og "proximate cause", og forvekslingen som ofte oppstår. En "ultimate cause" er det som er forårsaket av genene dine: genene dine har utviklet hjernen din på det vis at du kommer til å handle akseptabelt mot en venn i denne situasjonen fordi en slik type oppførsel vil generelt føre til at du blir ansett som en hyggelig, omsorgsfull person som ikke tar mer enn han gir (og i et non-zero-sum system er det fullt mulig at alle individer gir mer enn de tar, dog dette antakeligvis ikke er tilfellet blant mennesker). Denne type sosial oppførsel øker genenes sjanser til overlevelse på en evolusjonær tidsskala. En "proximate cause" er motivet bak organismens egen handling: årsaken til at den handler moralsk! Denne årsaken er sjelden (men ikke nødvendigvis aldri) økonomisk. Det er fullt mulig at genene kodet inn faktiske bekymringer for de andre individenes velferd, slik som søsken, kusiner, avkom, venner, lærere og kjentfolk. Denne type oppførsel ble valgt for i et miljø hvor individene du møtte var individer du mest sannsynlig kom til å møte igjen. Når du da blir slengt inn i storbyen og ser en hjemløs person får du ærlige følelser av medlidenhet og et ønske om å hjelpe han/hun. Dette er ikke fordi du tror at han kommer til å gjengjelde tjenesten, men fordi at genene dine har programmert et program i en "moralitets modul" i hjernen din som sier: Når andre trenger hjelp og det er til relativt liten kostnad til deg selv, hjelp dem! Dette er ingen bevisst tanke, men ubevisste "hard-wired" retningslinjer som gir oppstandelse til bevisste følelser og tanker.

Ta-hjem beskjeden er da altså at egoistiske gener ikke nødvendigvis gir form til egoistiske organismer. Beklager for kjempe-post, men dette er noe jeg har irritert meg grønn over i en god stund nå og følte at måtte tas opp.

Det er en markedsføringsteknikk som går ut på å gi noe og forvente å få enda mer tilbake. Det kan derfor være mange ulike, egoistiske hensikter bak handlingene man utfører.

Som jeg har forklart, du bevisst forventer ikke å få noe tilbake. Denne type sosial oppførsel ble utviklet fordi du hadde en tendens til å få tilbake mer enn du ga, men dette sier ingenting om de bevisste motivene bak handlingen som sådan.

Når du deler sjokoladen med vennen din så gjør ikke du det av egoistiske grunner. Du, antakeligvis, bryr deg virkelig om at vennen din skal også kose deg, og din første tanke ved å dele sjokoladen er at hvis du ikke gjør det så blir det amper stemning (konsekvenser som "amper stemning" er muligens der for å forsikre at vi handler altruistisk, forresten). Grunnen til at slik oppførsel utviklet i utgangspunktet var av egoistiske grunner med hensyn til genene, og siden genene er inne i kroppen din blir det i stor grad med hensyn til deg. Det betyr ikke at dine omtanke, medlidenhet og bekymring for din venns velferd er egoistisk i natur, altså at du i realiteten kun tenker på ditt egen velferd. Det er en veldig stor forskjell her som behøver anerkjennelse.

Når det er sagt så er vi programmerte til å hjelpe våre egne, altså slekt og familie, før vi hjelper andre.... Fordi de er mest lik oss genologisk og at vi derfor handler egoistisk... Vi mennesker har en utrolig kompleks og fasinerende natur, det er helt sikkert!!

(min uthevelse)

Tror dette er noe ukorrekt. Jeg skjønner selvfølgelig hva du mener, men egoisme innebærer et eller annet motiv fra aktørens perspektiv, og dette er fraværende i de fleste situasjoner. "The Selfish Gene" handler ikke om bevisst egoisme, men at gener som ved tilfeldighet hadde en tendens til å øke sin egen overlevelsessjanse vil ha høyere overlevelsesrate enn de som ikke gjorde det (relativt intuitivt når man tenker over det). Det betyr ikke at en handler egoistisk, altså med motivet, bevisst tanke om sin egens beste interesse, kun fordi at kilden til disse motivene kom fra "egoistiske" gener. Er ganske sikker på at vi egentlig er på samme side når det kommer til dette, men jeg tror du bruker misledende terminologi som kan skape unødvendig konflikt. Spesielt er det veldig ofte trodd blant en rekke teister at evolusjonær biologi påstår at disse kalkulasjonene for slektskap blir gjort bevisst (altså slektskapet til din far, mor, bror, søster er 1/2, til deg selv er 1, til dine kusiner og nevøer 1/4,etc). Men hør her, sier da den opplyste teisten, til og med i kulturer som ikke har konseptualisert brøk så handler de moralsk - ergo, kin selection er feil. Poenget er at dette er kilden til motivet, ikke motivet i seg selv - og motivet i seg selv er antakeligvis ikke egoistisk i og med at en løgn er en mye bedre løgn om løgneren faktisk tror på den selv.

EDIT: Om jeg husker korrekt så er vel dette Steven Pinker snakker om når han snakker om "proximate" vs "ultimate" causes.

Heh, tror vi setter opp en uoppnåelig standard her. Det virker som at hjernen din er veldig fleksibel når det kommer til moralitet, og at det til en stor grad kan bli endret på (ta religiøse fundamentalister i forhold til sekulære humanister som et eksempel). Når du da setter opp et mål, eller en moralsk standard, så er det en forsterkningsprosess hvor disse handlingene da blir utført så resulterer det i den kjente "gode" følelsen av å gjøre moralske handlinger. Jeg kan gjerne diskutere mekanismer for dette med de spesielt interesserte (har en mistanke om at Conway's Self-Memory System har en rolle å spille her, se Conway, 2000).

Hvis tilfellet er at ved å innse at en handling er moralsk så omkobler hjernen seg til en konfigurasjon som støtter denne moralske "refleksjonen" (altså gir godfølelsen), så blir det umulig å holde bevisste tanker om at en handling er god uten å få en "godfølelse" av å utføre den. Så hva er standarden? At du må ha en dårlig konfigurert hjerne som får deg til å føle deg ordentlig bedriten ved å utføre en handling? Hvis altruisme for deg er dette så må vi enten finne opp et nytt ord eller be deg endre definisjon, for dette er en uoppnåelig standard og et uinteressant konsept.

Årsaken for motivet kan være egoistisk uten at motivet i seg selv er egoistisk. For eksempel kan det å "pleie" et vennskap ha evolusjonære grunner. Vi er sosiale dyr, og blant sosiale dyr er det alltids et seleksjonspress for sosial oppførsel slik som "reciprocal altruism". At genene dine ble valgt (av naturlig seleksjon) fordi disse "moralske" genene hadde en tendens til å få tjenestene gjenbetalt betyr absolutt ikke at tankene dine er egoistisk motivert. Det betyr heller ikke at modulene dine er egoistisk programmert. Det betyr kun at årsaken til motivet var egoistisk, noe som sier veldig lite om motivet i seg selv.

Det å behandle venner med medlidenhet er ikke normalt egoistisk fordi "egoisme", som sådan, forutsetter egoistiske tanker og motiver.

PS:

Beklager om jeg er uklar på noen punkter, men ganske tunge saker å skrive om klokka 4 på natta. Det er også godt mulig jeg tar feil angående de direkte mekanismene til moralitet, men jeg mistenker at Conway's SMS i det minste har en finger med i spillet. Om ikke så er det nok en lignende mekanisme.

Uten å blande meg inn i disputten, så husker vi hvordan naboen (eyjafjallajøkul) så ut ifjor fra flyfoto;

 

 

Åpenbart at himmel & helvete er innvolvert der oppe

Grimt!