OberDesiah

Flott artikkel, men med som flere har påpekt her, litt mye slurv og feil. Jeg har et par:

...uklarheten er riktig nok fremkallet av lav lukkertid på kameraet, men etterslepet på en skjerm kan se likt ut.

-Det er nok for STOR lukkertid som er brukt på dette bildet.

En liten fysisk fordel med LCD-skjermer er at enkelte har piviot-funksjonen...

- "Pivot-funksjon" heter det.

Poenget her er ikke at det er gjennomført et phising-angrep, men at BankID tillater en "mann i midten". BankID kan som Hole påpeker gjøres sikker nok ved forbedringer, men som et sikkerhetsledd i annen infrastruktur vil det uansett være for usikkert i framtiden.

Et angrep forutsetter slett ikke dumskap hos brukerne, masse programvare kan snike seg inn på en brukers data(gjerne i en helt annen sammenheng) uten at dette merkes. Hvordan koder fåes tak i spiller strengt tatt ingen rolle; tekniske utfordringer er det alltid en eller annen idiot som klarer å snøre sammen.

Det fundamentale er at brukerne ikke sitter med signaturen, som nettopp skal brukes til å validere deres egen ID! Det blir som om om banken sier"send oss en kode du, så mekker vi en finfin signatur her på huset om vi får koden i posten."

For det andre forårsaker dette bruddet med normalt bondevett faktisk problemer for banken i fremtiden; ord-mot-ord tvister er ikke av den letthåndterlige sorten. Det blir bare rotete og dyrt for bankene med en slik løsning, fordi rettighetene ikke er riktig forankret. Det er nettopp dette (tror jeg) Hole prøver å understreke ved med snakk om utro tjenere i bankene osv; det gavner på ingen måte bankens side. PS-direktør Jensen tenner på alle pluggene og tror at Hole sier at problemet handler om ansatte som vil bruke signaturene som ligger hos banken/sertifikatholder til å kjøpe julegaver.

Nå blir det veldig off-topic her, men pgd: jeg har da aldri påstått at det er noen "super-linje" på ii?(vet ikke hva du mener med det engang).

For det andre, om de fleste skulle komme seg igjennom greit, kunne vel det tyde på at det jeg påstå var riktig(godt faglig opplegg). Så hvorfor argumentere som en naust?

For det tredje, du vet heller ikke hva du snakker om, for når du nevner det: strykprosententen har faktisk vært rimelig høy på disse kursene (de senere år ihvertfall).

Men det er ikke nødvendigvis fordi "kursene er så harde", sviktende ferdigheter hos studenter eller dårlig gjennomføring fra kursansvarliges side, men(nettopp som jeg nevner det i min første post i topicet), manglende interesse fra mange som tar disse fagene.

Du skjønte vel at innlegget mitt ble skrevet fordi disse kursene ved ii ble vurdert på feil grunnlag i denne tråden, derfor ville jeg nevne dette. I tillegg sa jeg min mening om disse kursene.

Hva var egentlig vitsen med innlegget ditt? Prøv å forstå hva andre skriver før du knoter ned noe drit på tastaturet.

... er på besøk og låner en gammel haug pga min er krasjet. Hun har ikke bluej, eller noe på den maskinen også kjører hun linux. ...

8734190[/snapback]

 

1. Linux? For ei kul jenta!!

 

2. Det er berre å leggja inn Java då - er ikkje vanskeleg. Dessutan hev ho nok allereie ein enkel java inne, og når eg ser på den oppgåva der so vil ein ikkje trenga noko anna enn ein enkel Java.

 

3. BlueJ? Wtf? (ser på det) Æsj... Jaja, det er i Java, so det er jo berre å leggja inn å køyra.

 

Elles er eg heilt utruleg overraska yver at du hadde eit problem med denne oppgåva. Det må jo stå noko i lærebøkene um dette? Det er jo det fyrste ein lærer. Godt eg ikkje valde å gå informatikk på UiB.

8739058[/snapback]

Bare for å ha det på det rene; Faget det er snakk om her(Info 132) er ikke på institutt for informatikk, men institutt for medie/informasjonsvitenskap på Samfunnsvitenskapelig Fakultet ved UiB.

Det faglige opplegget ved informatikk vil jeg påstå er upåklagelig, og de innledende kursene med java-programmering er ypperlig om man vil lære å programmere(tenker da på inf100 og inf101). Studentene som tar disse fagene er kanskje også jevnt over mer interessert i å lære å programmere enn medie/informasjonsviterne ved SV :!:

Så nå innrømmer de at den gamle versjonen deres bare var no dritt?

Fin artikkel, dugende som en introduksjon. (Vi) datanerder har godt av å vite litt om hva som ligger under all programvaren. :!: Unntatt litt mye skrivefeil, vil jeg bare påpeke at artikklen kunne tatt litt mer med forskjellen på likestrømmotstand og vekselstrømmotstand, og hva samlet impedans er for noe. Avsnittet kondensatorer var litt tynt også(om virkemåte)

Kondensatorens oppgave er å samle opp elektrisk strøm, for så å sende det ut igjen når spenningen forsvinner. Når du lader blitzen på et kamera hører du ofte en liten pipelyd som forsvinner omtrent samtidig som blitzen blir klar. I dette tilfellet lader kondensatoren seg opp fra den lave batterispenningen, opp til et mye høyere nivå som er nok til å drive en kraftig blitz i noen tidels sekunder. Med andre ord kan du bruke en kondensator til å samle opp strøm mens en komponent har spenning. Når spenningen forsvinner, kan kondensatorer holde komponenten aktiv en stund til, avhengig av størrelsen på selve kondensatoren.

En kondensator kan ikke samle strøm, men energi(ladning). Å si at kondensatoren lader seg ut når spenningen forsvinner, er heller ikke riktig. Kondensatoren lader seg i utganspunktet ut når den er ferdig ladd(egenskaper for opp/utladning kan variere mye mellom kondenatorer)

For det andre kan den ikke lades opp direkte fra et batteri, da spenningen over den må være pulserende(da mener jeg ikke alternerende :!: ) i en eller annen form. Hvis ikke, lades aldri kondensatoren---> vekselstrømmotstanden, og impedansen går mot uendelig.(tilsvarende uendelig liten(eller går mot likestrømsmotstanden) dersom spenningspulsens frekvens går mot uendelig). Så i dette tilfellet(og andre lignende likestrømskretser med "flat" spenning) med blitz må uansett en krets generere pulser for at kondensatoren kan virke hensiktsmessig. Også spoler(som godt kunne vært beskrevet i artikkelen, gjerne i forhold til kondensatoren) har liten hensikt i kretser med flat spenningskurve, selv om her er tilfellet motsatt, her går motstanden mot uendelig dersom frekvensen går mot uendelig. Teknikk for frekvensdeling, glatting av pulser(PSU) og filtre benytter disse egenskapene ved spoler og kondensatorer.

Lodding i praksis er også et tema jeg synes er aktuelt stoff for en artikkel. Jeg har sett meg lei av håpløse loddinger blant modderne . Gode loddinger er essensielt for utstyrets levetid!

Edit: Ser at det allerede FINS en loddeguide her!

Nå er strengt tatt 60% økning langt fra "over dobbel" hastighet. 100% mer = det dobbelte sist jeg sjekket. Men for all del, 60% er mye, til Netcom, til Telenor