Kuroneko

Apropos advokater: De får vel betalt uansett, gjør de ikke? Spiller vel i så fall ikke allverdens rolle at saken de fører er noenlunde håpløs, så lenge de kan fakturere 2k pr. time.

Har du fått noen målgrupper du skal smiske deg innpå? Rådene du vil få på dette forumet er vel antageligvis fra folk som spiller mer enn den jevne kunde, det kan også være viktig å ta hensyn til.

Nåvel. Slik jeg ser det er de sterkete sidene til de to konsollene følgende:

PS3:

Design, mulighet for å kjøre linux, mediasentermuligheter, bedre tekniske spesifikasjoner, gratis onlineløsning, Blu-ray, hdmi uansett versjon, lettere å sette inn harddisk selv.

X-box: Bedre utvalg av mer spennende spill, bedre kontroller, ferdig integrasjon mot mediacenterwindows, marginalt lavere pris.

Jeg forutsetter at du ikke skal ha noen vs.-kampanje, så konsollenes svakeste sider er sikkert temmelig uinteressante (mao, "bråker mindre enn den andre konsollen" er ikke interessant).

Mao ville jeg lagt vekt på teknologien og utseendet til ps3, og spillutvalget til xbox.

Jeg vet ikke hvilket nivå oppgaven skal være på, men om du skriver bevist om målgruppene og sikter deg inn på noe fornuftig der får du sikkert positiv tilbakemelding? Sånn, unge voksne (20-30) på ps3, understreke mediacentermuligheter og hvor bra den passer inn i stua, 10-20 på xbox, understreker spennende spill og moro?

Ang. onde familievennlige:

Jack Thompson anyone?

The stepford wives?

"Familievennlig" er et ufyselig ord ondskapen gjemmer seg bak når de ønsker å ødelegge kreativ og kunstnerisk frihet. CCA ødela tegneserier på 50-tallet, ufyselige familieorganisasjoner lager pipelyder om noen sier "pupp" på amerikansk TV, og bøtelegger alle som går så langt som til å _vise_ en i millionklassen, og forsøker å hindre etthvert hint om noe som bryter mot deres overdrevne kristenmoralistiske fintfølenhet.

Hadde det vært snakk om familievennlig i betydningen "moro for hele familien", type Myazaki Hayao -filmer kunne jeg sagt meg enig i at familievennlig var et positivt ord. Slik det brukes oftest dog, er det en _enda_ kjipere måte å si "sensur" på.

Vil jeg, som syntes dialogen i dual strike var helt ok, irritere meg over dialogen i Dark Conflict? Altså; er dialogen her værre enn i Dual Strike, eller stiller anmelder bare litt høyere krav enn meg?

Synes personlig at hithindicators og annet pøh er meget irriterende i FPS spill.

Både de og HUD burde ha tatt vekk.

"Hit indicators" er jo greit nok da. For om du blir skutt så vet du jo hvor du ble skutt. Og om du vet hvor du ble skutt, så er det ikke så vanskelig å tenke seg hvor skuddet kom fra

Om du tenker i forhold til realisme tror jeg ikke hvor en blir skutt fra er det første en tenker på. Mer, ouch, au, blør jeg? Dør jeg? Sanitet!!

Jeg så ikke Deus Ex (det originale, for guds skyld, ligg unna den ufyselige oppfølgeren).

Det skulle kjøre greit, om ikke til og med bra på maskinen din, inneholder fps action, sniking og noen rollespillelementer, og er i tillegg, som en liten bonus, det beste spillet som er laget noensinne. I alle fall i følge undertegnede.

Det er helt fair at du er uenig med vinklingen, men jeg synes ikke vi trekker saken ut av sin sammenheng. Det er ingen tvil , hos meg i hvert fall, at Turner peker på spill som "samfunnsfiende nummer én" i sin spalte.

I det minste er det altså ikke med vilje. Det er da enda noe.

Det ligger i nyhetsspaltens sjanger å spissformulere og bruke overdrevne humoristiske innslag. Likevel forandrer ikke det at saken konkluderer med at barn spiller for mye.

 

Så kan man selv tolke om dette er en riktig eller gal oppfatning.

Jeg har sikkert formulert meg litt klønete.

Poenget mitt var at om en leser gamer.nos referat av artikkelen sitter en igjen med et inntrykk av en skribent med Jack Thomsonsk virkelighetsoppfatning. Hun hater åpenbart dataspill, men synes andre medier er helt greit.

Uansett hvordan man tolker artikkelen hennes er det ikke å komme bort fra at hun er minst like skeptisk til andre medier. Hun trekker også fram positive sider med mediebruk, og jeg har problemer med å finne igjen noe av det påståtte sinnet hennes. Hun synes barn bruker for mye tid på medier. Det burde hun få lov til å skrive om uten å få sitatene sine trukket fullstendig ut av sammenheng og bli anklaget for å være en rabiat og kunnskapsløs dataspillhater.

Jeg leste akkurat artikkelen.

Må nok moderere meg litt jeg også. Jeg tolket spissformuleringene hennes som ironiseringer over hennes egen generasjons syn på "nye medier". Når hun kaller vennene sine som ikke har tv i stua for "flat earthers / amish" er det ganske åpenbart at hun legger seg på en humoristisk tone.

Slik jeg oppfatter artikkelen er hun alt annet enn hissig. Ettersom hun tidligere i artikkelen nevner wii har hun åpenbart fått med seg at gamecube ikke er siste generasjon (om enn muligens fortsatt populær blant barna til venninnene hennes). Hun hevder undersøkelsen sier britiske barn har 5t20m med "media usage", noe jeg ville oversatt med mediebruk, ikke "timer foran en multimediaboks".

Det virker som om gamer.no med vilje tolker artikkelen som rabiat angripende i forhold til dataspill. Jeg oppfattet den som skeptisk til overdrevent mediebruk hos barn, og lettere resignert i forhold til foreldres evne til å begrense bruken, og selvironisk i forhold til foreldres overdrevne redsel for medier de ikke selv setter pris på. Mao et langt, langt stykke unna Jack T.

Småsint edit:

Vi burde vel være vante til skeive fremstillinger av det meste i media, og jeg burde sikkert ha vært mer skeptisk til gamer.nos fremstilling av artikkelen, og uansett ikke svart før jeg hadde lest den. Jeg hadde dog forventet bedre av Gamer.no. Litt skuffa nå.

Jeg er helt enig i at et gjennomsnitt! på fem timer og 20 minutter høres skremmende mye ut. Men der stopper enigheten. Om dama skriver regelmessig i the times regner jeg med (som den evige positivisten med hensyn på menneskers velvilvje som jeg er) at mange av sitatene er spissformuleringer og overdrivelser hun bruker for å forsterke poenget sitt, men hun går i alle tilfeller alt for langt.

Å hevde at spillskapere har onde hjerner som fengsler barn får henne bare til å høres ut som en fundamentalistisk idiot, og å konsekvent hevde at selv søpler i andre medieformer er bedre enn alle spill, at spill som kulturutrykk ikke kan formidle noe verdifult avslører (i likhet med konsollene hun velger å nevne) en katastrofalt dårlig innsikt i emnet hun skriver om. Om hun ønsket å redusere tiden barn bruker på spill tror jeg hun hadde lykkes bedre om hun satte seg inn i temaet og modererte utsagnene hennes ned til et nivå hvor de kanskje kunne taes på alvor.

Det skremmende tallet på 5t, 20m, gjelder vel neppe utelukkende for spill heller, siden utrykket som brukes er multimediemaskin. For meg høres det ut som både spill, tv, film og hva nå enn annet en ønsker å bruke en PC til. Om utrykket også dekker film blir påstandene til Turner om at tegnefilm og såpeopera er bedre enn spill temmelig... underlig, sett i sammenheng med at det er disse 5timene og 20 minuttene hun i utgangspunktet reagerer på.

Hadde vært spennende å lese kronikken hennes i sin helhet.

edit:

Ahh, der var det jo en link. Gikk litt fort. Får lese.

Nydelig nytt utseende. Jeg lurer på om ikke det er vanskeligere å ignorere reklamen, noe som sikkert er kult for dere men som jeg selvsagt ikke er overbegeistret for. Slapt vanedyr som jeg er misliker jeg også å måtte venne meg til noe nytt, men det ser i alle fall svært bra ut.

Jeg hadde ikke hatt problemer med å la en 13åring jeg hadde ansvaret for spille Oblivion. Likevel tror jeg det smarteste du kan gjøre vil være å forsøke å sette deg litt inn i volden i spillet gjennom trailere osv. slik det allerede er foreslått, for deretter å fatte din egen beslutning.

Spillet har noen groteske aspekter, da en viktig del av det er å reise til en slags "helvetes"-dimensjon, der man vil finne lemlestede lik og demoner. Likevel synes jeg selv disse sekvensene er så karikerte og virkelighetsfjerne at de neppe vil skade en noenlunde oppegående 13åring. Det samme tror jeg kan sies om volden ens egen karakter utøver. Til tross for at en "ser ut av øynene" til karakteren en spiller får en ikke noen direkte følelse av å utføre volden selv. Fantasy-settingen er også, tror jeg, med på å skape avstand mellom volden i spillet og virkeligheten.

På den annen side tror jeg poden din godt kan ha vært klar over at aldersgrensen er satt på grunn av volden, slett ikke språket (aldersgrensen er beregnet for mennesker som har spillets språk som morsmål), og selv hadde jeg blitt så provosert over at han forsøkte å lure meg at jeg der hadde satt foten ned.

Selv om jeg allerede har hevdet at volden i spillet er mforholdsvis mild tror jeg det er viktig å se at spillet til gjengjeld har mye vold, og i veldig mange situasjoner _må_ spilleren bruke vold for å løse situasjoner. Om du er generellt mot voldelig underholdning ville jeg i dine sko nektet.

Til syvende og sist kommer dette an på deg og poden din.

Bloody zombies var morsomt, og mr. heart loves you very much småinterressant, men passage er det eneste av spillene jeg kommer til å huske. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i Froholts uttalelse "Jeg vil ikke beskrive Passage som et stort kunstverk". Jeg følte i alle fall at Passage ga meg like mye som bare svært god kunst kan gi. Alle tolkningsmulighetene, kommentarene til aspekter av livet (om vi er enige eller uenige i dem), tematikken, originaliteten... Veldig bra.

Det finnes jo en hel haug med gratis spill som kan lastes ned, men hvilket er best?????

Håper på svar!

X-com serien. Abanadonware. Nam. Det første og tredje er best.

Jeg er enig i at det er katastrofalt dårlig service av komplett å ikke gidde å hjelpe til med å bytte kabinettet. Jeg synes også det er sjokkerende at så mange troll blir oppgitt over trådstartets holdning. Joda, selv hadde jeg vært mer pragmatisk og gitt opp hele greia, men det at jeg er lat og tiltaksløs gjør meg ikke sint på mennesker som ikke er det. Snarere tvert imot. Om noen vil ta en krangel til min fordel føler jeg takknemmelighet.

Men et oversett poeng her, om jeg forstod det rett, og pengene til trådstarter er inne på kompletts konto i hele bestillingsperioden, er rentene herfra. Det er ikke så mange år siden bankene fikk smekk på fingrene for det samme: ved en overføring tok de ut pengene fra betalers konto, brukte noen dager på å behandle overføringen, og satte dem inn igjen på mottagers konto. Rentene fra behandlingstiden puttet de i lomma. Dette blir ikke, selv med mange betalinger i året allverdens beløp for bankkundene, men det sier seg selv at når de gjør dette for alle betalingene til alle kundene dreier deg seg om vesentlige beløp for bankene. De fikk smekk og måtte skifte praksis.

Om komplett har kundenes penger på konto før de sender ut varene har vi en sammenlignbar situasjon. Jeg tror ikke insentivet rentepengene utgjør er stort nok til å veie opp for mistet goodwill fra kunder som må vente lengre enn nødvendig på varene sine, men det gir dem jo i alle fall et ekstra insentiv til å komme med lovnader om leveringsfrister de vet de ikke kan holde.

Uansett er jeg skeptisk til alt som trekker penger før de sender ut varene. Slik jeg ser det er det å stjele fra kundene sine, og jeg liker ikke at folk stjeler fra meg.

(men nå vet jeg altså ikke om Komplett gjør dette, hverken stort sett eller i dette tilfellet).

Om varene var satt opp som "på lager" har du kanskje en sjanse, i motsatt fall tror jeg ikke det. Er du forresten sikker på at pengene står på deres konto? Jeg trodde i alle fall visa overføringer ble "fryst" på din konto, men ikke overført før varene ble sendt ut? I motsatt fall er jeg helt enig i at komplett urettmessig tilsniker seg penger fra deg.

Uansett, jeg ville truet med media (eventuellt tatt kontakt med media) først. Om du får hjelp der påfører du komplett skade uansett utfallet, du slipper å betale en advokat, og komplett vil kanskje ta saken mer alvorlig. Om du ikke får hjelp slipper du i alle fall å betale en advokat for konsultasjon.

Jeg ville startet med å lære meg 3D modellering og editoren til en av de store spillmotorene. Å lage et morderne spill alene er umulig, men om du starter med å lage noen baner til andre spill, for så å importere noen av modellene og texturene du har laget selv begynner du kanskje å nærme deg et ferdighetsnivå hvor du kan være en nyttig del av en gruppe som lager i alle fall modifikasjoner. Blir du flink nok kan du kanskje til og med få jobb.

En annen rute jeg ikke vet noe som helst om er kanskje å skrive gode dokumenter om historien, spillflyten, banene, gameplayelementer osv, og så finne noen andre som kan hjelpe deg å realisere dem. Om du er heldig nok til å få til noe selv har du i alle fall større sjanse for å få realisert ideen du hadde i utgangspunktet enn om du er en av en evighet med modellører eler leveldesignere.

Om du vil lage noe spennende helt alene er det kanskje uansett en ide å sette seg ned og i detalj skrive ned hva du ønsker å få til før du setter igang med noe konkret.

Jeg pleier å holde meg til mannlige figurer i mmorpg-er om jeg skal spille litt med karakteren, men det er mest for å slippe å forklare hele tida at jeg ikke er jente egentlig. I singleplayerspill, eller om jeg bare skal teste ut et karakterkonsept på lave nivåer (eller av andre grunner skal soloe) velger jeg det jeg der og da synes ser kulest ut.

Poenget ditt med rollespill er glimrende. Mitt problem er at jeg føler at jeg lurer folk litt om jeg spiller en kvinnelig karakter, men om man likevel passer på å la alt irl ligge igjen utenfor spillet spiller jo ikke det noen rolle. Poenget med å ha noe hyggelig å se på er også ganske godt, men strengt tatt er det viktigste at figuren ser stilig eller kul ut mer enn sexy. Og om man stirrer på sin egen avatar i stedet for omgivelsene tror jeg raskt en risikerer å få skylda for wipes.

Har akkuratt fått meg ny pc, flyttet en god del filer over fra den gamle pc`en.

Noe av det jeg flyttet over var Neverwinter Night 2, som da ikke er "registrert" som innstalerte spill

Jeg har akkuratt kjøpt meg NwN2- mask of the betrayer, som krever NwN2 installert fra før.

 

Jeg finner dessverre ikke min 'gamle' NwN2 cd. Finnes det en måte å "registrere" det på uten CD`en?

(ser også umulig ut å reinstallere spillet uten cd`en)

 

Takk på forhånd

Har du koden din kan du vel få tilsendt en ny plate. Gidder du ikke vente kan du kanskje finne en kompis du kan låne plata av.

Jeg er veldig glad i steam. Fullstendig trygt, svært billig, og jeg slipper å lete etter en fysisk kopi når jeg skal spille litt eldre spill. Knall.

Hack 'n slash bør sees på som en undersjanger av rollespill, følgelig er diablo (som er bedre enn 2-eren) et helt fair forslag. Jeg mener forøvrig at daggerfall (forgjengeren til morrowind) er langt bedre enn begge etterfølgerne, men grafikken er naturligvis temmelig utdatert.

Det første Deus Ex spillet er fenomenalt, igjen forutsatt at du takler dårlig grafikk, men er satt i en litt futuristisk setting heller enn fantasy. Historien og dialogen er dog fenomenal, og en får stor frihet innenfor hvert brett, selv om en må ta brettene i en bestemt rekkefølge.

Fallout 1&2: isometrisk perspektiv, litt utdatert grafikk, men de to beste rollespillene som er laget. Også futuristiske.

Jeg ser ingen voldelig trend. Hva mener du med trend?

Jeg sier at de hele tiden jobber med å fremstille vold i spill med et så realistist utrykk som mulig. Jeg har aldri sagt at alle spill som kommer ut inneholder så vold, som de fleste her har ser ut til å ha fått for seg.

Jeg vet du sier det. Jeg hører deg. Men jeg er like fullt uenig. I motsetning til deg har jeg begrunnet synspunktet mitt.

Jeg er en seriøs gamer som har 11 konsoller og 150 spill som er kjøpt og betalt for, hvorav de aller fleste er ikke-voldelige. Jeg er kritisk til voldelige spill da mange bruker volden som et trekkplaster. Skal et voldelig spill være underholdende må det ha mer dybde liggende under.

At du har en moderat mengde dataspill er totalt irrelevant for denne diskusjonen. Det samme er hva slags spill du foretrekker. Årsaken til at du foretrekker en viss type spill er mer interessant, og dette kommer du inn på i den siste setningen din... Din holdning er altså at vold alene ikke er nok til å gjøre et spill til et godt spill (eller et godt kulturutrykk)? Har jeg forstått riktig? I så fall er jeg totalt enig, men jeg hater fortsatt tittelen din. For det første sier den at det bare finnes to svar på spørsmålet (kultur eller kulturfiende), for det andre begrenser den diskusjonen veldig.

Forøvrig tror jeg brorparten av voldelige spill snarere har volden som et element for å gjøre resten av spillet mer troverdig enn som et trekkplaster. Om du er uenig må du argumentere veldig godt for det i oppgaven din, slik jeg ser det er det et av de større potensielle hullene.

Vil bare poengtere at jeg ikke har noen negativ vinkling på temaet, men prøver så klart å se dette fra alle kanter. Poenget med posten er også å få innspill fra spillerne, og er altså en liten del av helheten. Jeg skal også ta kontakt med forskere, journalister og forhåpentligvis kulturministeren.

Det er kult at du er ambisiøs, jeg blir imponert om du får svar fra menneskene du har lyst til å ta kontakt med. Påstanden om at du ikke har noen negativ vinkling på temaet er dog litt vanskelig å ta på alvor med tittelen du har valgt deg. Jeg er skeptisk.

Edit:

Ahh, jeg mangler et poeng:

Hva med å kalle oppgaven noe sånt som "Vold og dataspill; hvordan påvirker voldelige dataspill underholdningsformens aksept som kulturutrykk?" Noe sånt? Mindre ladet, du spør i stor grad om det samme, men denne gangen uten å nesten svare samtidig og du unngår det belastede ordet "kulturfiende".

Enda kulere synes jeg det ville være om du spurte om noe sånt som "hvordan påvirker folks oppfatninger om voldelige dataspill underholdningsformens aksept som kulturutrykk", eller noe i den dur, slik at du i tillegg implisitt sa noe om at denne oppfatningen ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten (og da kunne du jo samtidig dra fram tallmateriale om voldelige/ikke voldelige spill, salgstall osv. for å si noe om forholdet mellom disse.

Fine kilder det der, men vil legge til Lt. Col Dave Grossman, Stop teaching our kids to kill.

Kilder som trekker fram militær rang for å styrke autoriteten sin i en akademisk sammenheng mister etter mitt syn troverdighet ganske raskt.

[snipp]

Om man skyter med et så virkelighetstro våpen som mulig på en så virkelighetstro karakter som mulig, vil jeg si det er å streve etter virkelighetstro vold, samme hvor mye karakteren tåler eller hvilken farge blodet har.

[snapp]

Jeg er ikke helt enig. Konsekvensene den fremstilte volden har i forestillingsuniverset er imho vesentlig viktigere. En kan hevde at dataspill hvor kjøttbiter ikke spruter når jeg treffer noen med en G3 er bedre simulasjoner på airsoftvåpen enn det virkelige våpenet, spesiellt om målet løper videre. En viktig del av den virkelihetstro karakteren vil være støtet mot skuldra, lyden, konsekvensene osv. Jeg synes det virker som om du fokuserer på det visuelle i for stor grad.

Jeg akter heller ikke å komme med utsagn uten å klargjøre konteksten utsagnet er gitt i. Om jeg ikke er enig i forutsetningene dine vil jeg ikke komme med utsagn som kan tas til inntekt for konklusjonen din.