Vegard#

Det er usannsynlig at det du har opplevd faller under straffeloven, og enda mer usannsynlig at du kommer til å få politiet til å ta tak i det. I den grad noe er dekkende blir str strl § 267 Hensynsløs adferd. For øvrig tenker jeg du burde følge barfoo sine råd her og legge den strafferettslige ballen død.

Dersom du er en part i saken og den er avsluttet, vil du ofte kunne få en viss oversikt over tvangsmidler ved å lese gjennom sakens dokumenter. Her vil du finne beslutninger og kjennelser for tvangsmidler benyttet i den aktuelle saken. Dette ordnes ved å sende en forespørsel til det politidistriktet som etterforsket saken. Dersom du ønsker tilgang til råmaterialet i en sak innhentet gjennom kommunikasjonskontroll, overvåkning e.l. er du nødt til å begjære innsyn slik beskrevet på politiets hjemmeside. Jeg kan vanskelig se for meg at du får innvilget et slikt innsyn. https://www.politiet.no/kontakt-politiet/innsyn-og-offentleg-journal/innsyn-i-personopplysninger/

Anbefaler absolutt ikke at du går på politistasjonen. En slik forespørsel vil antakeligvis legges frem for vakthavende politiadvokat (eller evt påtaleansvarlig i saken hvis vedkommende fortsatt jobber der) og de i servicesenteret vil nok ikke kunne hjelpe deg med det. Send heller henvendelsen skriftlig, slik Star Fox skriver. Da slipper du styre med vitne eller lydopptak også..

Det er tydelig at du eller noen du kjenner har dårlige erfaringer med politiet, men om du ikke har noen form for kilder for det du hevder så er dette bare en løs blanding av rykter, vandrehistorier og konspirasjonstanker.

Nei. Det er svært sjeldent at butikker får gehør for ønske om besøksforbud. Og det er ikke nok å kalle noen for en tulling. Men den som kalte noen en tulling er definitivt tjent med å underdrive sin egen rolle i situasjonen.

Enig! Det virker litt som om de fikk en uventet hit med det første spillet, og har brukt tiden etterpå på å bygge seg bort fra formelen som gjorde spillet en hit.

Oppdaterte innlegget mitt, var upresist

En påtaleunnlatelse er den mildeste reaksjonen som kan gis der politiet konstatererer skyld. At du ikke har blitt avhørt betyr at politiet (og antakeligvis statsadvokaten, som er klageinstans) mener at saken var godt nok belyst basert på dokumentasjon fra fornærmede, evt avhør av vedkommende, samt resultatet av evt. tekniske undersøkelser. Dersom du påklager velger å bringe påtaleunnlatelsen inn for retten risikerer du at utfallet blir et et ordinært forelegg, eller at saken henlegges (på nytt). Av den grunn er det ikke så vanlig å klage ønske å ta det for retten. Så lenge du ikke begår nye straffbare handlinger innenfor et visst tidsrom er det jo i praksis straffritt. Det er ingen garanti at du kalles inn til et avhør ved en klage dersom du sier deg uenig, selv om dette vil være et naturlig etterforskningssteg. Påtaleunnlatelse vil ikke vises på ordinær straffeattest, ei heller barneungdomsattest. Den vil være synlig på en uttømmende politiattest. Så hva burde du gjøre? Jeg tenker at du bør gjøre det enkelt for deg selv og følge magefølelsen. Om du vet innerst inne at du gjorde noe ulovlig så tar du det som en advarsel og lar den stå. Om du føler at dette er urettferdig og at du ikke gjorde noe galt så påklager gir du beskjed om at du ønsker å bringe avgjørelsen inn for retten. Det vil stå på dokumentet hvordan du går frem.

Du skriver som om politiet er EN person. Selv om du er distriktets mest beryktede kriminell er sjansen stor for at mottaker av eposten din ikke vet hvem du er engang, og i hvertfall ikke bryr seg nok til å tanker om å hevne seg.

Det tok litt tid å komme inn, men gud bedre som det spillet overbeviser når man først får spilt det! Det føles som et neste generasjons arpg

Det du sier strider mot gjeldende rettspraksis, der man vanligvis ikke går fri dersom et politivitne sier du benyttet telefonen. Omstendigheter kan naturligvis endre utfallet.

Sjansen for å komme i mål med en utleggsforretning hos namsmannen er mye høyere enn å komme i mål med en anmeldelse for bedrageri. Med mindre du sitter på en tilståelse m. understøttende bevis så ville jeg sittet stille og latt namsmannen gjøre jobben sin.

For det første sitter jeg med en følelse av at du holder tilbake en del informasjon. Dette er forståelig, siden du sikkert ikke vil brette ut om privatlivet, men av det kan også være momenter der som gjør at venninnens reaksjon gir mye mer mening. I en eventuell politisak vil mistenkte forklare seg om dette, og det kan gjøre at saken stiller seg annerledes. Slik du beskriver det tenker jeg at dette ikke er en politisak per nå, men dersom det fortsetter/eskalerer kan det bli aktuelt med besøksforbud og/eller anmeldelse. Vilkårene for besøksforbud finner du i straffeprosessloven § 222 a. Det du kan gjøre fremover er å loggføre alle hendelser, slik at du har dokumentasjonen klar dersom saken eskalerer. Når det er sagt tviler jeg på at dette noensinne vil eskalere utover det du har opplevd nylig, og den ubehagelige hendelsen du beskriver tror jeg er innenfor det man dessverre bare må tåle.

Jeg vil tro folk flest føler faren for å *dømme* uskyldige er det problematiske punktet, ikke nødvendigvis reaksjonsformen fengsel.

Du tenker nok på forliksrådet. Dommere der er gjerne folk uten juridisk kompetanse, og avgjørelsene blir deretter.