Gå til innhold

4588pkdkrikue5c

Medlemmer
  • Innlegg

    4 056
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av 4588pkdkrikue5c

  1. Tenkte å komme med en liten oppdatering til dere som er nyligere opererte enn meg. Det er nå gått omtrent 3 måneder siden operasjonen, og først nå merker jeg den store forskjellen. Det har tatt fryktelig lang tid, og jeg holdt lenge på å miste håpet - men nå ser det ut til at jeg er kurert! En fortykket hud akkurat der jeg har sydd (der innsiden av huden møter utsiden) har gjort det noe smertefult å trekke tilbake huden i erigert tilstand, men nå går det virkelig som en lek!
    Et tips til dere som har hatt operasjonen for en stund siden og får tilbake forhuden men synes det kan virke ubehagelig - smør den opp litt. Jeg har ventet i det lengste med det for jeg synes det er kleint, men så hoppa jeg i det. Da så jeg at det gikk som smør, og at det bare er tørrhet som har gjort det ubehagelig. Det er imidlertid et problem som er i ferd med å dabbe av nå.

    Jeg er så ubeskrivelig glad nå. Det er en fantastisk følelse - endelig fungerer den. Og jeg hadde aldri gjort det hadde det ikke vært for dere. Jeg er dere alle sammen evig takknemlige, og til eventulle nykommere i tråden; dette er verdt det! Livet ditt blir forandret for alltid - til det bedre. :wee:

  2. Til dere begge to - ta kontakt med lege dersom dere er i tvil.

    Når det gjelder du som sier at du ikke greier å trekke tilbake lengre; er dette både erigert og uerigert? Får du den bak hodet i det hele tatt? Jeg for min del tøyer ganske jevnt og trutt - flere ganger til dagen. De gangene den sitter litt hos meg har jeg tatt det etappevis. Det vil si at jeg trekker tilbake ca til der det begynner å bli ubehagelig, og deretter over igjen. Slik holder jeg på til det kjennes "løsere" og jeg føler meg trygg på å trekke helt tilbake. Fremdeles er det ganske løst på tuppen hos meg, i det jeg går inn i femte uke. Tar jeg tak i tuppen på begge sider kan jeg tøye den ganske godt ut - kanskje det hjelper litt om det er stramt? Vær likevel forsiktig, litt må en nok tåle å kjenne, men noe store smerter skal det ikke være!

    Til deg som sier du har vondt - har du noen åpne sår/rifter? Hvordan er det med vaskinga der nede, bruker du såpe, og i tilfelle hvilken? Jeg fikk beskjed om å ikke bruke såpe under forhuden, og bruker en veldig mild såpe på resten av kroppen (Lactacyd). Jeg tror sårhet kan vare ei stund, men ta kontakt med legen din for å være sikker! Gi gjerne tilbakemelding på hvordan det går.

  3. Hyggelig kommentar:) skal ta opp neste gang jeg er hos legen noe som jeg burde gjort lenge siden:) forhåpentligvis så slutter jeg å må urinere 15 ganger om dagen også etterpå

    Personlig anbefaler jeg deg å bare bestille en time ene og alene til det formålet. Ellers er det lett å bare "glemme det". Det vil si at en husker det, men unngår det likevel. Det har jeg gjort på sikkert 5 legebesøk. Først når jeg bestilte en time ene og alene til det formålet (og allerede nevnt det når jeg bestilte timen) fikk jeg gjort det! Synes du det er flaut å si trang forhud kan du bare si fimose - det gjorde jeg :p

     

    Apropo det med urinering - ja det hjelper! Jeg trodde den eneste grunnen til at man ville gjøre noe sånn var av det seksuelle - men der tok jeg feil! Hadde samme problem selv, men nå er trykket veldig mye høyere ved urinering og jeg føler i størrre grad at det er "tomt". Veit ikke om du også har problem med at du føler at det aldri blir tørt nok til å legge den på plass (etter urinering, men spesielt etter utløsning) - det problemet forsvant for min del når jeg kan trekke tilbake og riste skikkelig.

    Livet ditt kommer til å bli helt forandret - ta "skrittet" :D

  4. Er usikker på om jeg har trang forhud, det jeg vet er at jeg, er flaut å si dette men klarer ikke å trekke tilbake forhuden. Det er som tuten har blitt strammere og det er ikke stort nok hull til å kunne trekke den fram. Kan dette være trang forhud?

     

    Det kan høres sånn ut. Jeg skjønner godt at det er flaut, men prøv å fortelle det til noen du stoler på. Hvis det er tilfelle viser det bare at en er en ekte mann som veit å ta tak i problemene sine!

    Oppsøk fastlegen din og nevn det for vedkommende, der får du kjapt svar på om du har fimose/trang forhud.

     

    Jeg tror kanskje dette er noe som blir verre jo lengre en går med det. Jeg fikk den ikke over når penis var slapp en gang, åpningen var nesten helt tett. Som resultat av dette merket jeg i etterkant av operasjonen at også vannlating var mye enklere, og at det hadde vært ganske vondt tidligere.

     

    Dette fikser du. Det er ekstremt deilig når du kommer ut fra legekontoret og hjulene er i gang. Dette går fint - jeg har troa på deg! Lykke til! :)

     

     

    Er også på fjerde uken min nå, og vi deler de samme tingene ;) Jeg fikk narkose etter sikker 5 måneders ventetid, men vet ikke helt om det var "verdt" det.. Jeg er helt ærlig litt skeptisk om legen har "undervurdert" når hun har kuttet, for jeg har enda ikke sjanse på å få forhuden over glansen, langt ifra! Før operasjonen så hadde jeg stå uten å kunne se noe som helts av glansen, men nå kan jeg se ca 5mm over urinrøyret, og strengen. (pluss at ved strengen er det en slags hoven, hard klump, er det noe du også har, eller hadde etter operasjon) Jeg kan dra forhud litt bak, men merker fort at det er nyttesløst.. I slapp tilstand går det fint.. Hva tenker du, kan det gjerne ordne seg om jeg bruker kortison krem eller hva det heter?

     

    Anonymous poster hash: 8dd4f...0c2

     

    Hei! Jeg tror nok ikke legen har undervurdert, men kjenner på samme følelsen selv. Jeg forstod på min lege at jeg ikke trengte å dra tilbake forhuden ved ereksjon - kun når den er slapp. Håper og tror at det går seg til, for jeg får den ei heller over når den er erigert. Det virker som det avtar noe da - første dagen jeg kunne onanere var det ganske stramt og ubehagelig rundt hodet. Det merker jeg litt mindre av nå - bare vær forsiktig når du drar!

    Disse klumpene du nevner kjenner jeg også til. Har et par selv, disse går ikke vekk når jeg klemmer på dem (som hevelsen gjør). Forstod på legen at det ikke var noen grunn til bekymring, det kom nok til å ta en tid før alt er leget. Det sto i informasjonsskrivet jeg fikk at en kunne være seksuelt aktiv allerede etter 3 uker, men det tror jeg nok tar noe lengre tid for å være ærlig. Tror ikke de er noe å bekymre seg for - de er vel ikke vonde? Jeg har klemt ganske godt på de jeg har, og kjenner fint lite. Tipper det bare er noe hudvev :) Min desidert største klump er på toppen - ganske så beint over strengen. Kanskje det er her dem har sydd sammen ting? Når det gjelder stringen er den fremdeles ganske "hissig/rød" hos meg, såret er ikke helt leget, men det er på vei - hva med deg? Ring og snakk med legen din om du blir i tvil, og skriv gjerne tilbakemelding her! Viktig å presisere at jeg bare tror og synes her!

     

     

  5. Hei og hå kjære forumfolk. Takk for sist - det begynner å bli en stund siden!
    Denne tråden har gått rundt i huet på meg helt siden første gang jeg leste den - og helt siden jeg gjorde noe med det har jeg tenkt på dere - både de som har gjort det, og de som lurer. Det er et ekstremt steg å ta for mange - meg inkludert.

     

    For et par år siden kasta jeg det opp når jeg likevel var hos legen. "Tror kanskje huden min er for trang" sa jeg den gangen, og ba pent om hydrakortisonkrem. Vise frem utstyret var det siste jeg ville - så det slapp jeg også. Kremen fungerte overhodet ikke. Det er først nå i ettertid jeg har innsett hvor trangt det en gang var, og nå fatter jeg ikke og begriper at jeg ikke gjorde noe med det. Kremen hjelper kanskje for noen som nesten greier det - jeg var ikke i nærheten.

     

    Det første steget i min prosess var å snakke om det med noen. Jeg tok det over en tur med mor - på tross av at jeg er stor gutt og studerer på heltid i en helt annen by. Det å uskadeliggjøre er alfa omega - at jeg fikk dele det med noen tok vekk en del av redselen for å i det hele tatt gjøre noe med det - og jeg fikk et godt dytt for å komme meg til legen allerede et par dager etterpå. Jeg hadde jo grublet på dette i flere år.

     

    Legen tok en kjapp kikk og konstaterte at det utvilsomt var for trangt. Heldigvis var den en urolog på huset som jeg ble henvist til - og her fikk jeg time vel to uker senere.

    Stedet jeg ble henvist til var en privatklinikk etter eget ønske. Det kosta 7000 kroner å få sprettet champagnen - men det var det vel verdt kontra ventetiden på sykehuset (estimert 100 uker da jeg sjekka).

    Jeg fikk med meg pappa som støttespiller, og led meg virkelig gjennom ventetiden før jeg fikk komme inn. Vel inne var det ned med buksa og frem med snoppen. Etter få sekunder var det konstatert at det nok måtte opereres. Fikk nok en gang tilbud om at jeg kunne gjøre dette på sykehus, noe jeg avviste. Nevnte for legen at jeg egentlig bodde utenbys og kun var hjemme på en visitt - og da fikk jeg like greit ta operasjonen på timen. Slapp hvertfall å grue meg noe mer.

    Det hele begynte med at en dame viste meg inn på operasjonsstua. Her fikk jeg beskjed om å kle av meg, og legge med ned på rygg. La meg få konstatere det dere tenker på; det er helt uproblematisk at dette ble utført av ei dame. Det er ingen fare for ereksjon, penis veit like godt som deg hva som foregår, og gjemmer seg som den best kan. På mange måter var det enklere for meg når det var ei dame, lettere å prate med, og jeg følte meg plutselig mye tryggere. Flinke folk!

    Etter innsmøring av noe greier som svei en smule (desinfiserende tror jeg), var doktoren klar. Og da var det frem med sprøyta. Jeg skal ikke lyve å si at dette ikke var vondt - men det var overkommelig.
    Selve operasjonen kjente jeg dessverre en hel del av. Usikker på hvorfor, for dem brukte visst ganske mye bedøvelse. Det var heldigvis en tredje person der inne som prata med meg, fant en fuktig klut til panna, og holdt meg godt i hånda. Det var fantastisk fint gjort! Jeg kjente somsagt en hel del - kanskje det var innbilling, kanskje det ikke var, men minuttene gikk fort, og jeg angrer overhodet ikke etterpå.

    Første vannlating var rar. Gjorde det hos legen for å se at alt funka greit, og det gjorde det. Noen skvetter med blod fulgte med, men det avtok etter få dager (og er helt normalt!).

    Vel hjemme skal jeg ærlig innrømme jeg var redd. Redd for hvor fælt det ville bli,redd for om noe var galt, redd for alt. Fikk paralgin mot smertene, men holdt meg til paracet. Tok to stykker tre ganger til dagen mest fordi jeg var redd - noe særlig smerte var det ikke.

    Maange timer senere når jeg skulle late vannet trodde jeg imidlertid bedøvelsen fremdeles satt i. Jeg skulle tisse, men jeg kjente overhodet ingenting. Det bare rant ut. Først da gikk det opp for meg at dette påvirker mer enn det seksuelle. Livet mitt var forandret, det føltes fantastisk! Trykket var også av en helt annen karakter enn jeg var vant med, og det har tatt en tid for meg å venne meg riktig til det!

    Allerede dagen etterpå skulle jeg trekke huden bak hodet mens jeg dusja. Det greide jeg ikke. Det var en enorm belastning og stor frustrasjon. Jeg ble så sint jeg kunne knuse hele dusjkabinettet - operasjonen var mislykket, tenkte jeg høyt. Jeg gikk tilbake igjen til urologen som trakk tilbake huden uten problemer. Jeg skulle fulgt bedre med - for jeg greide det stadig ikke. Tilslutt fikk jeg det plutselig til, jeg greide det med å dra huden på skrått nedover den ene siden som gav noe irritasjon på andre siden. Det skulle gå en del tid før jeg plutselig en dag innså at jeg hadde gjort feil. Plutselig en dag fant jeg det ut - jeg satt forann maskinen og trakk litt frem og tilbake mens jeg surfa meningsløst rundt på nettaviser. Plutselig glei bare huden bak av seg selv - like jevn på alle kanter. Først da innså jeg at jeg måtte holde godt på begge sider når jeg dro, og på en måte "vrenge" huden litt i toppen for at den skulle gli jevnt over. Vil tro dette er korrekt, hvis ikke gjør det i det minste ikke huden noe trangere.

    Nå er jeg på fjerde uka, og ting har roa seg ganske godt. Det er fremdeles noe irritert, men jeg greier fint å rulle tilbake (krever litt tøying), og det er ikke lenger uutholdelig å skylle penishodet i dusjen. Ved ereksjon sitter huden ganske stramt, men den vier seg ut hvis en greier å holde på den ei stund. Etter 4 uker uten å onanere er ikke det et problem for å si det sånn. Og når vi først snakker om onanering - selv om ikke såret er ferdig leget og jeg ikke kan dra huden bak ved ereksjon enda føles det helt fantastisk.

    Beklager et noe langt innlegg men jeg håper virkelig dette kan hjelpe noen, på samme måte som de andre innleggene i denne tråden hjalp meg til å endelig ta skrittet (hoho). Har helt siden jeg lå på operasjonsbordet tenkt på å skrive en rapport i denne tråden, så værsågod, og tusen hjertelig takk for hjelpen. :)

    • Liker 1
  6. Hei! Dette er bare en simpel instilling i Strømsparingspanelet. Klikk på eplemenyen og velg Systemvalg, og derfra klikker du på Strømsparing. Her kan du velge Strømforsyning (for når maskinen er koblet til strøm) og batteri for når den ikke er det :)

    Hvordan er du sikker på at den ikke går i dvale når du lukker den igjen forresten? Lyser eplet?

  7. Det burde ikke være noe problem såfremt jeg kan se, men om det er noe du planlegger å tjene penger på kan det gjerne være like greit å starte eget foretak, få organisasjonsnummer, og drive det på egenhånd. Det koster ingenting, og dersom du ikke kommer over 50.000 i året trenger du ikke betale moms - bare skatte på vanlig måte om jeg har forstått regelverket riktig :)

  8. Hei! Takker for mykje gode svar! Då tar eg ein kikk på StartSSL Free i første omgang. Sertifikatet må vere gyldig ettersom at eg prater med eit API i bakgrunnen (JS kaller på eit PHP script som genererer ei JSON fil som vart stoppa om ikkje sertfikatet er gyldig). Bruker får altså ikkje noko åtvarsel, noko som er problematisk. Dei må då vitje API-sida og godta at sertfikatet ikkje er truverdig.

  9. Ofte kan slike problemer vere knytta til RAM. For ein kjem ikkje inn i Windows eller noko, den berre stopper heilt i byrjinga? Ein kan óg prøve å resette bios ved å ta ut batteriet som er på hovudkortet. Utover desse tinga vil eg egentleg berre anbefale å kontakte komplett om maskinen er såpass ny. Dei er somregel særdeles behjelpelege :)

  10. Det viktigaste er at du kjenner deg trygg. Ordne ein time snarast mogleg, og smør gjerne på nokre lag. Sei at du ikkje får sove fordi du er så utruleg bekymra, og at du byrjer å kjenne nedsatt almennhelse som direkte resultat av dette. Bestill gjerne hos ei privatklinikk om du ikkje orker å vente på det offentlege. Igjen - lukke til, held oss oppdatert! :)

    • Liker 1
  11. Jeg er livredd for kreft eller lignende, og klarer ikke konsentrere meg om noe annet.

    Hei! Den følelsen kjenner eg óg til, og det er nok kanskje mykje av grunnen til problemet du opplever. Ein kan innbille seg så mykje rart at du ikkje vil tru meg. Har du tenkt på at det kanskje berre er all bekymringa di som gjer deg plagene? Snakk gjerne med legen din om nettopp det, det går nok kjempegreitt med deg :) Lukke til hos urolog, krysser fingrane mine for at alt er i orden!

    • Liker 1
  12. Det skal ikkje ha noko innverknad nei. Kanskje din gamle telefon hadde "sjølvsprenging" på - type at alt innhald slettest for å bevare ditt personvern med tanke på tyveri. Sjå nøye over innstillingane, og at du ikkje har satt på noko lås/automatisk sletting ved bytte av SIM, så burde det gå greitt.

     

    Einaste simkortet kan inneholde er jo kontakter, og det er ikkje særleg mange. I nyare telefonmodellar legges desse likevel på interminnet i telefonen. Dersom det mot formodning ikkje skulle gjere det, kan du berre flytte dei frå SIM til telefonminnet.

  13. Er du sikker på at maskinen har blitt mykje varmare den siste tida? Det er typisk at bærbare maskinar vart utruleg varme, min vart ekstremt varm når eg speler spel t.d. Eg ville nok først og fremst innstalert noko programvare for å lese av temperaturane, for å sjå kor gale det er før du eventuelt gjer noko. Dette kan enten gjerest frå bios, eller med tredjepartsprogramvare til Windows - t.d SpeedFan (gratis).

  14. Det kjem litt ann på. Om du har ein kabel med 2 Mbit/s så vil nok det vere kjappare enn mobilt bredbånd då hastigheten svinger mykje meir. Har du dårlege dekningsforhold kan du få svært treig forbindelse - kanskje tilogmed lavare enn 1 Mbit/s. Mobilt bredbånd er heilt greitt når ein er på farten, men som permanent tilkobling ville eg nok styrt unna. Kan du ikkje får betre båndbredde på kabel? :)

  15. Hei! Velkommen over på Mac sida - håper du vart like glad i Macen din som eg er blitt i min :)

    Første bod for å koble maskina til fjernsynet er å opne systemval og sjå på skjerminnstillingane. Klikk på Eplemenyen () og vel Systemvalg. Vel så "Skjermer". Nederst til høgre i vindauget er det ein knapp det står "Finn skjermer" på. Prøv å sjå kva som skjer då. Neste steg kan vere å huke av "Vis skjermer i menylinjen" (kjem heilt øverst i menylinja - til høgre den óg). Då har du lett åtgong til å skifte innstillingar/oppløsning. Det kan vere noko så enkelt som at du sender for høg oppløysing, og at TV'en ikkje støtter det (type 1080 på ein 720 skjerm som ikkje kan nedskalere automagisk) :)

  16. Hei! Dersom du straumer til MP3/M3U kan dei fleste nettleserane faktisk spele desse av i HTML5 - noko som er mykje betre enn t.d Windows Media Player. Eg brukar stortsett Mac, og der er WMP verkeleg umogleg. Det finnes ikkje ein offentleg release, så ein må sitte i eit program kalt "Flip". På linux er det neppe betre. For ikke å snakke om mobile plattformar.

     

    Eg laga ein radio berre for gøy i rein HTML5 som du kan sjå på (benytter óg ein del Javascript for å scrolle mellom kanalane). Du finner sida her (sjå gjerne på kjeldekoda). Eg har nytta VIDEO-taggar for å fikse nokre problemer, men eg trur ikkje det er noko i vegen for å bruke AUDIO-taggar i plassen. Lukke til :)

×
×
  • Opprett ny...