Gå til innhold

Azagrath

Medlemmer
  • Innlegg

    1 206
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Azagrath

  1. Så, kvar er den beste staden å byrje med Yes? Eg har berre høyrd the yes album, men det falt ikkje heilt i smak, litt for pop.

     

    Close To The Edge, Tales From Topographic Oceans og Relayer er Yes i beste progform. Fragile også, i bittelitt mindre grad. Resten av diskografien kan du egentlig hoppe over hvis The Yes Album ikke falt i smak, da det er like mye/mer pop på resten av skivene.

  2. Fra rundt Talk skiva begynte Yes med litt progressive takter igjen, dog stikkordet er "litt". Det er veldig mye streite låter som regel. Noen litt mer episke låter har de, som f.eks Mind Drive og That That Is fra Keys To Ascension skivene.

     

    De siste skivene, som The Ladder og Magnification har noen 10-minuttere, dog det er ikke like progga som klassikerne fra 70-tallet. Liker du Yes er det verdt å sjekke ut de fleste skivene, det er mye bra materiale rundt omkring.

  3. Gammel In Flames ala Jester Race er knallbra ja, de nyeste skivene inneholder bare utvannet skvip i forhold så forhåpentligvis faller klassikerne i smak. Hvis ikke er det bare å fortsette over i metalcore sjangeren, hvor stort sett det meste er skvip :fun:

  4. Blir nok en del godskiver i 09 ja...

     

    My Dying Bride - For Lies I Sire

    Napalm Death - Time Waits For No Slave

    Kreator - Hordes of Chaos

    Cannibal Corpse - Evisceration Plague

    Pestilence - Resurrection Macabre

    Anthrax - Worship Music

    Vader - Necropolis

    Exodus - The Atrocity Exhibition... Exhibit B

     

    Ellers ventes det vel også nye skiver fra f.eks Slayer, Morbid Angel, Candlemass, Old Man's Child, Susperia, Anaal Nathrakh, Megadeth etc.

  5. Hvilken Sunn O))) plate er best?

    Eller enklest å forstå for den saks skyld

     

    For min del liker jeg ØØ Void, White2 og Altar (sammen med Boris) best. Når det gjelder ren Sunn så foretrekker jeg det stort sett instrumentalt, men skivene med en del vokal er også knall, for all del.

  6. Bangkok Dangerous (remake)

     

    Vanligvis har jeg fra før sett de asiatiske originalfilmene når jeg setter meg ned med de amerikanske remakene, men her er et sjeldent unntak. Noen sammenligning blir det derfor ikke, men leverer filmen på egne ben?

     

    Nicholas Cage har hovedrollen her, men har veldig lite spillerom synes jeg. Vi får servert en liten dose karakterutvikling etterhvert, men likevel blir dette ensformig og Cage'ern gjør fint lite ut av seg. Til actionfilm å være får vi heller ikke mye å kose oss med. Det få scenene som finnes blir for det meste kun litt halvveis, og spenningsnivået klatrer aldri over middels.

     

    Helhetlig sett, sånn passelig middels over hele fjøla.

     

    5/10

×
×
  • Opprett ny...