Nedward

lada1 skrev (På 21.6.2026 den 15.36):

Hmm, jeg skrev da ikke noe som ligner på dette.

Sitat

De fleste skolefagene bør bli "gjøre-greier". For eksempel matte-faget bør reduseres til teknisk trening med regning/geometri. Gammel-måten å gjøre dette på kan forbedres. Få vekk "synsing"/"refleksjon" og "presentasjon" i faget. Slik vil en gjøre mattefaget både billigere og bedre.

Sitat

 Det er mye den samem greia. Jeg programmerer (computer) mye profesjonelt og  bruker matematikk - og ville aldri blitt god på det ved å lese meg frem. Jeg tipper at jeg neppe har forstått mye statistikk bare via "teori-veien".

Du har faktisk rett i at du ikke skrev at du aldri ville lært det på "gamlemåten". Men hva du egentlig mener er uklart.

lada1 skrev (17 minutter siden):

Dette kan være et veldig interessant utgangspunkt for utredning/diskusjon.

De fleste skolefagene bør bli "gjøre-greier". For eksempel matte-faget bør reduseres til teknisk trening med regning/geometri. Gammel-måten å gjøre dette på kan forbedres. Få vekk "synsing"/"refleksjon" og "presentasjon" i faget. Slik vil en gjøre mattefaget både billigere og bedre.

En må forstå at en kan ikke lese/synse seg frem til kompetanse. Alle forstår at en blir ikke god snekker eller musiker av å lese i en bok. En kan heller ikke lese seg  frem til å bli en god sjåfør, flyver eller gravemaskin-fører. Det samme gjelder presist innen matematikk og *grunnleggende* skriving/lesing.  Akademiske fag skille seg ikke ut fra praktiske. Det er mye den samem greia. Jeg programmerer (computer) mye profesjonelt og  bruker matematikk - og ville aldri blitt god på det ved å lese meg frem. Jeg tipper at jeg neppe har forstått mye statistikk bare via "teori-veien".

Gymnastikk bør reduseres til ren fysisk trening - få vekk "teorien" i form av skriving og lesing. Slik sparer en 50% av kostnadene for faget?

Historie er viktig. Dette faget må kunne forbedres (aner ikke hvordan).

En kan til en viss grad sammenligne med gamle dager da unge var "voksne" som 14-åringer. De utgjør en arbeids-ressurs som en bør kunne bruke innen bl.a. eldre-omsorg og nabo-hjelp. En kan gjerne inkludere dette i skolegang på en billig måte uten å skape behov for nye kostbare stillinger.

I gamle dager hadde skolen råd til skikkelig sløyd for oss guttene. Vaktmesteren eller en lokal snekker var lærer. Kjempebra. Vi snakket som skikkelige fagfolk "på gulvet".  Ikke noe "kretivt kunst-tull". Og vi kunne gli lett inn i praktisk sommerjobb. Snekker-ferdighetene mine har spart meg hundre-tusener innen vedlikehold av gammel bolig - og det utviklet sannsynligvis også mine kognitive og motoriske evner. 

 

Jeg liker at du vil kutte ut "synsing/refleksjon" og "presentasjon" i matematikkfaget, samtidig som du skriver at du aldri ville lært deg statistikk på "gamlemåten" med bare teori. Jeg vet, som i at det er et faktum, at grunnskolen gir plass til mer praktisk anvendelse av matematikk for å bedre forståelsen. Barna våre som går i 7. klasse har brukt lønnsstatistikk og en del forskjellige forutsetninger for å lage fammiliebudsjett, "kjøpe" bolig, bil, lån osv. nå rett før sommeren,. Jeg tenker at dette er svært nyttig refleksjon og synsing som ikke fantes for 25 år siden, da jeg gikk i 7. klasse. 

lada1 skrev (4 minutter siden):

[...]

Gymnastikk bør reduseres til ren fysisk trening - få vekk "teorien" i form av skriving og lesing. Slik sparer en 50% av kostnadene for faget?

[...]

 

Jeg er spent på regnestykket her.

Zeph skrev (2 timer siden):

Spørsmålet er kanskje heller kva inngangsverdien var, men sidan den var del av eit arveoppgjer så har kanskje nokon gjort ei vurdering av verdien på det tidspunktet?

Kva var salgssummen og kva var andre tilsvarande solgt for? Variasjon på ei par hundretusen på ein bustad til nokre millionar er ikkje unormalt. Det kan vere mange grunnar til at andre bustader blir solgt for meir.

Jeg vet. Og det har eiendomsmegler gjort i form av en prisantydning i fjor sommer, da boligen ble lagt ut for salg. Spørsmålet var egentlig om det holder ovenfor Skatteetaten som dokumentasjon på inngangsverdi.

Zepticon skrev (40 minutter siden):

Hva er tilsvarende leilighet? Nytter ikke å se på kvm pris på den nyoppussede naboleilighten og på et dødsbo som ikke er vedlikeholdt på 30 år og som krever full gjennomgang for å bli salgbar?

Det er samme standard på de utfra bilder å bedømme. Det er forsåvidt ikke sakens kjerne her heller. Jeg har jo verdivurdering som er vesentlig høyere enn oppnådd salgspris. 

krikkert skrev (1 time siden):

Inngangsverdi er verdien på dødsfallstidspunktet, ikke kjøpssummen, og utgangsverdien er faktisk salgssum. Dersom utgangsverdien er lavere enn verdien på dødsfallstidspunktet er dette et tap. Årsaken er at skatteloven § 9-7 femte ledd lar en arving oppjustere inngangsverdien til verdien på dødsfallstidspunktet når avdøde kunne solgt skattefritt ved dødsfallet. 

Vanlig dokumentasjon for dette er en uttalelse fra mekler. 

Ja. Jeg var klar over det du skrev i første avsnitt. Jeg lyktes bare ikke i få et svar på hva "vanlig dokumentasjon" egentlig er. 

Det du skriver i andre avsnitt, om en uttalelse fra mekler er interessant. For prisantydningen var 100 000 høyere den første måneden den lå ute for salg. Deretter ble prisantydning justert ned. Dessverre har mekler kun siste utgave av salgsoppgaven (første utgave ble slettet og erstattet av ny)

Vil det du nå skriver bety at hvis jeg får en uttalelse fra mekler om at verdivurderingen var 100 000 mer enn det som står i salgsoppgaven jeg har for hånd, så er det godt nok?

Zeph skrev (2 timer siden):

Er det ikkje inngangsverdi og faktisk salgsverdi som betyr noko her?

Om du kjøpte for 2 m og solgte for 2 m så har du ikkje tapt noko, sjølv om prisantydning var høgare og andre, tilsvarande bustader var solgt for ein høgare sum.

Inflasjon er vel heller ikkje tatt med, så du kan få reellt verditap av å kjøpe og selge for lik sum eitt år seinare.

Tap er kjøpssum minus salgssum, inkl. relevante omkostningar. Begge deler burde vere greit å dokumentere.

Det er riktig det du skriver. Inngangsverdi og salgspris er det som betyr noe (i tillegg til omkostninger). Spørsmålet er vel egentlig hvordan jeg dokumenterer inngangsverdien (som i utgangspunktet, utfra andre salg og prisantydning fra eiendomsmegler, var ca. 400k høyere enn salgspris). Tidsrommet her er jo 11 måneder. 

Jeg har altså arvet, ikke betalt noe. Så det er relevant å vite hva markedsverdien var den dagen jeg arvet. Hadde jeg eksempelvis solgt den rett etterpå (Skatteetaten er ikke veldig spesifik, men tenker noen få måneder) ville salgspris vært lik inngangsverdi skattemessig. 

Får neppe fradragsføre inflasjon. Uten at jeg egentlig har sjekket det. 

Jeg har akkurat solgt en arvet leilighet i en boligblokk, betydelig under prisantydning og betydelig under prisen andre har oppnådd tidligere (altså salg utført januar - august 2025) i samme blokk. Det er identiske leiligheter (areal og romlayout). Dødsfallet skjedde i mai 2025, og budaksept var i april 2026. Så det er en betydelig tid i bilde, således kan jeg fint argumentere med en annen inngangsverdi enn salgspris. Kravet til botid i forkant er også innfrid.

Har spurt Skatteetaten, og svaret jeg fikk er forsåvidt positivt i den forstand at jeg har krav på fradrag for differansen mellom inngangsverdi og salgspris, samt omkostninger.

Problemet mitt er at det eneste jeg har av dokumentasjon er sammenlignbare salg i samme borettslag og salgsoppgaven fra eiendomsmegler. Vil det være nok, eller er det noe automatikk i at det kreves en såkalt verditakst?

Er år for sent, men jeg regner med at du har ventilasjonsanlegg. Da er det isåfall sannsynlig at det er ettervarmer av ny luft som tas inn. 

Det er voldsom forskjell på priser på ulike biler hos de forskjellige selskapene. En bil som er billig hos IF kan fort være dyr hos Storebrand, mens med en annen bil, så kan det være omvendt. Det er åpenbart at det er ulike modeller på hvordan dem priser forsikring.

Det er absolutt noe som er verdt å bruke tid på om du aldri har gjort det før eller det er lenge siden sist. Har du hus og mer, så kan det fort være snakk om titusener i året.

Det er først og fremst ting som går på sikkerhet som sjekkes. Jording f.eks. Har du stikkontakter med jord blir det kontrollert at de er tilkoblet. Ellers så er det litt sånn stikkprøve og hvis dem finner noe som gir grunn til å tro at det er dårlig tilstand/utrygt, så sjekker dem grundigere. I all hovedsak er det altså ikke slik at dem går med lupe for å finne noe for funnet sin del. Så kan du slå deg til ro med at det i snitt er hvert 20. år en bolig blir kontrollert. 

Salvesen. skrev (15 timer siden):

Det er slik de har valgt å posisjonere seg, null margin på salg av bilen og heftige marginer på service.  Det er veldig gammeldags men ikke unormalt. 

Sikkert derfor Toyota har innført forlenget garanti mot "originalservice" etter at nybilgarantien er utløpt. Fy fader det var en dyr bil å vedlikeholde, men jeg vurderte det som "lønnsomt" å gjøre det på verksted nettopp på grunn av utvidet garanti. Jeg er nok neppe den eneste.

Inntrykket mitt er at det er deleprisene som gjør merkeverksteder dyre. Fikk pris på nytt startbatteri til en Toyota Proace, merkeverksted skulle ha 11 000(!) for originalt batteri. Jeg skaffet et kompatibelt batteri hos Biltema til under 2000. Skifte av bremseklosser foran og bak kostet 6000 i deler. Du kan kjøpe Bosch eller Brembo bremseklosser for 1200 kr andre steder - og slik fortsetter det.

Det er ikke mye å hente på timesprisen utfra det jeg erfarer. Men så lenge dem skal selge deler som koster 5x mer enn du selv kan skaffe dem for, så blir det absurde priser og ikke noe mysterium hvorfor bilforsikringer raser opp i pris.

Har ikke engasjert meg. Men jeg merker at det begynner å bli en del AI på sosiale medier. Det er ødeleggende rett og slett. På toppen gjør det at folk kommer med feilaktige tips og råd på ting dem overhodet ikke har peiling på. Det er språkmodeller folk flest leker med og ikke en robot som konstruerer hus. Mange sliter med å forstå forskjellen og tror at svarene må være riktig bare fordi dem kommer fra en maskin.

AI er bra, men til sin bruk. 

Synes det er merkelig at det ikke er et alternativ å bestille slike biler i Norge engang. Nå som forbrenningsmotorer er ute av bildet er det så vidt jeg har skjønt få tilpassinger som må gjøres for å kunne kjøre dem i Europa.

unik42 skrev (3 timer siden):

Nei, poenget til Nedward var at det gikk ikke an. Så jeg lurer veldig på hva den 5. metoden er.

Via meny i skjermen mener jeg. Men når du sier det sånn, så kan det hende at hukommelsen spiller meg et puss. Ble brått usikker.

Men, ja. Hvorfor har dem ikke klart å få det inn i appen?! Det er jo helt koko. Det er liksom ikke veldig sterke argumenter for å betale i utgangspunktet. 

toreae skrev (På 8.4.2026 den 17.26):

Noen som printer i metall, eller som vet andre (firma) som printer i metall? Kjenner en som ønsker en figur til panser. Ser for meg LxBxH er 15x5x10 cm.

Tronrud engineering kan 3D-printe metall. Om dem gjør det til privatpersoner og til en pris som vedkommende er villig til å betale for vet jeg ikke. Men de har i alle fall både utstyr og know-how.

https://www.tronrud.no/no/produksjon/produksjon/3d-printing

mandela skrev (17 timer siden):

Det kan ikke gjentas nok at det er verdifult å prøvekjøre biler, helst over litt lengre periode enn bare en kort halvtime. Jeg har hatt muligheten til å prøvekjøre en Tesla Y, den nest nyeste versjonen, over en lengre periode, og det tok litt tid å oppdage mer og mindre vesentlige irritasjonsmomenter.

[...]

En del slike ting som jeg ikke merket meg under prøvekjøring hos forhandler.

Og noen ting oppdager man ikke før man eier bilen er bruker en del tid på å lese seg opp.
Peugeot e-5008 har så vidt jeg har klart å telle meg fram til, 5 forskjellige metoder for å åpne bagasjerommet på (elektrisk åpning). Men det er altså ikke mulig via den samme appen som du kan låse opp bilen med. Nødvendig? Ikke veldig. Irriterende? Ganske, spesielt med tanke på at dem har latt det gå sport i å ha flest mulig metoder.

Simen1 skrev (9 timer siden):

Finn ruger nok på verdifulle statistikker om verditap per år på hver enkelt bilmodell og sammenhenger mellom km-stand og pris på hver enkelt årsmodell av hver bilmodell. Det hadde vært veldig interessant om de hadde sluppet databasen sin ut til analyse eller presentert analyser selv. Jeg vet de har en verdivurderingstjeneste men da må man taste inn reg-nr og får kun ut verdiestimat på den ene bilen. Ikke grafer over km vs verdi eller sammenlignet verdifall med andre biler. I denne deldiskusjonen hadde det vært interessant med verdifall-analyser på elbil vs bensin vs diesel for kanskje de 10 mest solgte modellene av hver type av hver årsmodell, kanskje så langt tilbake som til 2010.

Rødboka, www.rodboka.no, er et verktøy forhandlere bruker. Ser at det er en del forskjellige muligheter for prognoser osv. 

Koster nok sikkert litt, men hvis man kjenner noen så bør det være mulig å få litt innsikt uten å gå av seg skoene.

kremt skrev (6 timer siden):

Av alle dem som har vært skeptiske de siste årene har jo såklart en del snudd. Mens for andre har det ikke passet å bytte eller de har ikke interesse av å bytte bil hele tiden og vil helst beholde det de har. Ingenting feil med det. 

Inntrykket mitt er at de fleste som bytter til en relativt ny bil i dag velger elektrisk. Vi bytta akkurat ut en Proace diesel med en elektrisk SUV. Egentlig ville vi ha elektrisk da vi anskaffet den Proacen, men i den størrelsen var det ikke noen gode alternativer som gikk på strøm og hadde brukbar rekkevidde. Så det er absolutt folk som opplever at ikke den riktige bilen finnes som el-bil enda. 

Vokteren skrev (1 time siden):

Statnett fastslår at nettleien skal øke kraftig og at forbruket/effekttoppene skal ned.
Dvs at produksjonsbedrifter må stenges ned på dagtid og at privatkundene må endre døgnrytme for å tilfredstille Europa i energikrise og EU med sine trusler om flaskehalsnettleie.

https://www.vg.no/nyheter/i/e77M3M/kampen-om-nettleien-statnett-vil-skjerme-husholdningene

Velkommen tilbake til vedfyring og naturalhusholdning……

Og Norsk industri sier: 

Sitat

«Den nye tariffmodellen fremstår vilkårlig og med uklare hensikter utover et ønske om at alminnelig forsyning skal betale mindre og industri betale mer,» skriver de i sitt høringssvar.

Det er ikke vilkårlig når husholdninger utgjør 30% av forbruket og over 50% av regningen. Det er egentlig rett og rimelig at man betaler utfra hvordan man belaster strømnettet. Men det vil jo ha konsekvenser for industriens økonomiske fortrinn.

Husk at du har fem nye år reklamasjonsrett på harddisken du nå fikk. 

1Dr.E skrev (På 14.4.2026 den 10.40):

Forresten: I godkjente tegninger fra byggeår var det garasje under denne verandaen, i sydenden av husets grunnetasje.

Denne garasjen har i løpet av årene som har gått blitt bygget om til oppholdsrom, men dette er ikke søkt bruksendring om (dette var opplyst i salgsoppgaven da vi kjøpte huset for 3 år siden).

Dersom de oppdager dette når de ser på tegningene fra byggeår og ser på bildene jeg sender inn at det ikke er garasjeport der,  kan det få noen konsekvens for meg nå?

 

Du kan jo, hvis du vil, bruke en eller annen KI tjeneste for å sette garasjeporten på plass igjen. Så blir ikke det tema.

Fibonacci skrev (5 timer siden):

Herregud så glad jeg er for å bo på bygda når jeg leser slike tråder.

Det er uansett greit å ha det formelle i orden. Den vilkårligheten og lettvindtheten du har på bygda kan plutselig snu. Da er det greit å ha en formell tillatelse den dagen kommunen ber deg om å rive noe du har brukt flere titalls (om ikke hundre) tusen på å bygge og tatt i bruk.

Et eksempel fra kommunen jeg bor i er en stakars sjel som bygget en ekstra etasje innvendig i et rom med stor takhøyde (tenk type hems i stua). Han var på et tidspunkt samboer med hun som var ordfører. Det samboerskapet opphørte en tid før kommunen begynte å krangle med vedkommende. Hvordan byggesak fikk nyss i at en hems ble bygget inne i stuen er jeg ikke sikker på, men de var i alle fall klar på at det var å regne som en ekstra etasje og dermed søknadspliktig. Søknad ble ikke godkjent fordi at alle andre hus i området hadde to etasjer. Dermed kunne dem ikke godkjenne et med tre (til tross for at den utvendige høyden forble uendret).
Den saken ble dog aldri endelig avklart. Mens saken pågikk klarte en maskinentreprenør (i forbindelse med annet arbeid på en annen eiendom) å påføre det huset så store setningsskader at det måtte rives. Hell i uhell, muligens.

Det er aldeles ingen fordel å bo et sted hvor det er fritt fram. Plutselig er det ikke fritt fram og da er det du og bare du som sitter i revesaksa.

Lord Britishface skrev (6 timer siden):

En 25-modell med 6000 km skal i teorien allerede nedskrives 80-120k, og dere har fått et tilbud 30k-ish under nypris for en identisk nybil (litt avhengig av pris på vinterdekk, for det kan være sjukt dyrt hos Peugeot). Demobilen er rent økonomisk et mye dårligere tilbud, så spørsmålet er om dere synes det veies opp av å få bilen raskere, og om dere skal ha den så lenge at nedskrivingen blir mindre viktig. 

Kommer fram til at vi måtte ha betalt nærmere 50 000 for utstyret vi har valgt bort utfra listepriser. Da ser jeg bort fra vinterdekk (det er samme på begge) og farge, demobilen koster egentlig 11k mer med den fargen.

Men det er jo et poeng at bilen burde vært nedskrevet over dobbelt så mye. Kommer fram til at den kanskje skulle kostet mellom 506 (20%) og 569 000 (10%). Det er jo i alle tilfeller vesentlig mindre enn "tilbudet" jeg fikk.

Tenkte faktisk ikke så mye på avskrivning, men så på verdien av det vi fikk mot å ta en lite brukt bil. Blir sannsynligvis å takke høflig nei. Anser det det som usannsynlig at jeg får dytta prisen under 569 000. Blir jo selvfølgelig å prøve. Det er ikke så veldig viktig for meg at jeg får bilen på dagen, selv om jeg helst foretrekker det.

Tja, folk har tydeligvis forskjellige opplevelser med NAF da. 

Jeg hadde en bil inne hos NAF, de avdekket omfattende opplakkering (tidligere skade på bil), oljelekkasje fra girkasse og defekt varmetråd i bakruten (det var sommer, så jeg ville nok ikke funnet ut av det før det var for sent).

Har god tro på at en slik test kan avdekke rustangrep og eventuelle forsøk på å skjule det.

Har et lite dilemma, eller undrer på hva som er smarte valget:

Har bestemt oss for å kjøpe elektrisk bil, og det blir med 99% sannsynlighet Peugeot e-5008 med 4x4. Så det er egentlig ikke et spørsmål om hvilket annet merke. Problemet er egentlig at valget står mellom å bestille en helt ny fra fabrikk (utstyret vi ønsker og farge var ikke på lager), eller kjøpe en demobil fra september 2025 med rett under 6000 km på telleren. Demobilen har utstyr for rundt 60k som vi valgte bort: (hengerfeste, komfortpakke, sikkerhetspakke 2 og elektrisk justerbare seter med massasje). 

Vi kan betale 584k ferdig levert for eske-ny eller 589 for demobilen. Sitter igjen med at vi får veldig mye mer for pengene på demobilen, men den dagen den skal selges er det en 25-modell og ikke en 26-modell. Hvor mye har det egentlig å si?

Og: Er det noen øvrige forskjeller på en 25 og en 26-modell?