Uten Filter

Jeg brukte feil kilde. Det var i Johannes og ikke Matteus det står at han lagde han en svepe av tau, jaget dyrene og handelsmennene ut, veltet pengevekslernes bord og spredte myntene deres utover. Det står ikke i den utgaven at han ble rasende, men det er ganske opplagt hva som driver han, og Evangeliene beskriver flere situasjoner der Jesus blir sint eller viser sterk harme. Du viser videre til salmene 69 som neppe handler om Jesus, for Jesus var jo ingen synder. Likevel handler 69,6 om en persons skyld. «Gud, du kjenner min dumhet (dårskap), mine synder er ikke skjult for deg» For det første var Jesus ingen synder: Hebreerbrevet 4,15: Jesus ble fristet «i alle ting slik som vi, men uten synd». Peter skriver i Første Petersbrev 2,22: «Han gjorde ingen synd.» Johannes skriver i Første Johannesbrev 3,5: «I ham er det ingen synd.» Men det er mer som ikke stemmer med Jesus fra salme 69, 24: La øynene deres bli formørket så de ikke kan se! «La dem strykes ut av livets bok ...» 25 Øs ut din harme over dem, la din brennende vrede nå dem! 28 Legg skyld til den skylden de har, la dem ikke få del i din rettferd! Dette står i skarp kontrast til Jesu ord: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.» (Matteusevangeliet 5) og på korset: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Lukasevangeliet 23) Så Jesus var ingen synder, men David var faktisk en stor synder ... «Gud, du kjenner min dårskap, min synd er ikke skjult for deg.» (Salme 69,6) Dette passer faktisk godt på David som synder. Men det passer dårlig på Jesus, som Det nye testamentet fremstiller som syndfri. David var en morder og en lovbryter. Han begjærte sin neste, røvet gifte kvinner. Han begikk ekteskapsbrudd med Batseba. Hun var en gift kvinne David tok seg og han drepte mannen hennes. 2.Samu 11,2–5) Batseba ble mor til Solomon som jo er kjent for sine 1000 hustruer. Men David nøyde seg ikke med en gift kvinne... Han vant seg også den gifte kvinnen Mikal ved 200 filisteres forhuder. Ektemannen, Uria, fulgte gråtende etter (1. Sam 18,25–27) Og mye mer... I 1. Krønikebok 21 står det at det var Satan som egget David til å telle folket, mens Andre Samuelsbok 24 (kapittel 24, vers 1) sier at det var Herren. Dette førte til en alvorlig pest over Israel. Hmm... Bibelen er full av feil og det er mye lånevers man tillegger Jesus som ikke ser ut til å stemme. Det om Immanuel er jo uomtvistelig feil. I tillegg siterer han den greske teksten som også er feiloversatt, så det er dobbelt opp feil.

Her er jeg faktisk enig med deg. Matteus bruker den greske oversettelsen som åpenbart er feiloversatt. I nyere bibelutgave har man gått tilbake til den hebraiske originalteksten. Ordet jomfru som feilaktig er brukt, er endret tilbake til ung kvinne. Så ikke bare henviser Matteus til en feil tekst, men også en feiloversatt tekst. Når man leser hele kapittel 7 i sammenheng, handler det tydelig om en konkret politisk krise på Jesajas egen tid. Situasjonen er denne: Kong Ahas av Juda blir truet av en allianse mellom Resin (Aram/Syria) og Pekah (Nordriket Israel). De ønsker å avsette Ahas og sette inn en annen konge i Jerusalem. Jesaja møter Ahas og sier at han ikke skal frykte, fordi Gud vil beskytte Juda. Deretter tilbyr Gud Ahas et tegn. Ahas avslår, men Jesaja sier likevel at Gud skal gi et tegn: «Den unge kvinnen skal bli med barn ...» Og så kommer den avgjørende tidsangivelsen noen vers senere (Jes 7:15–16): «Før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene du gruer deg for, ligge øde.» Dette er viktig. Tegnet er knyttet til en hendelse som skal skje innen få år, mens barnet ennå er lite. Og historisk vet vi at både Resin og Pekah faktisk ble beseiret kort tid etter av assyrerne. Det er derfor mange bibelforskere, både kristne og jødiske, mener at Jesaja 7 først og fremst handler om en hendelse på 700-tallet f.Kr., ikke om en fødsel rundt 700 år senere. Dette burde være åpenbart for folk som studerer bibelen og er opptatt av sannhet, for hva er egentlig sant? På meg virker det som at mye av dette neppe er av Matteus som fulgte Jesus, men er lagt til senere.

Den plukker vel seg selv i filler om man ser litt større del av teksten, gjør den ikke? I Jesajaboken omtales "Herrens tjener" flere steder. Noen ganger er tjeneren tydelig identifisert som Jesajabokens Israel: «Du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt …» (Jes 41:8) «Jeg har lagt min Ånd på ham» Derfor mener mange bibelforskere at tjeneren i kapittel 42 i første rekke representerer Israel – eller kanskje den trofaste delen av Israel – som har fått et kall til å bringe Guds rett og lys til folkeslagene. Men på samme måte som Matteus teksten, ofte feilaktig henter ting ut av sin sammenheng og tillegger det jesus, har også kristendommen her valgt å tillegge dette Jesus. «Han skriker ikke og roper ikke»... Jesus ble rasende og med en svepe av tau jaget han ut dem som solgte og kjøpte, veltet pengevekslernes bord og kastet over ende benkene til duehandlerne... (Matt 21,12-22) Handler det om Jesus?