harme

Hvilken konklusjon har du nå kommet til. Er Bibelen virkelig Guds Ord. Ja, kjensgjerningene viser at den er det. Som vi har sett, viser til og med de ting i den som det er blitt reist innvendinger mot at den er menneskelig visdom overlegen. Hva tror så du. Du har sett at Bibelen bevarer en rekke viktige spørsmål, spørsmål som det ikke er umulig å finne svar på noe annet sted. Du er klar over at vitenskapsmennene ikke kan forklare hvordan universet eller vår planet jorden og livet på den har oppstått. Men det kan Bibelen. Den forteller hvorfor menneskene blir hjemsøkt av vanskeligheter, sykdom og død. Den viser dessuten hvordan de kan ble befridd for disse ting. Bibelen er ikke en død bok men en levende bok som er fylt med praktisk visdom og pålitelig veiledning. Og den viser at de som ønsker å oppnå en lykkelig framtid og glede seg over et meningsfyllt liv må handle nå. Ønsker du å gjøre det? Tror du at universets skaper er i besittelse av så stor visdom og makt at han kan sette alt i rette skikk her på jorden. Hvis du tror det, vil du uten tvil ønske å få kjennskap til hans løsning på problemene. Og du vil uten tvil også ønske å bringe ditt liv i harmoni med hans vilje. Bibelen viser hva årsaken er til at menneskenes styre ikke har innfridd forventningene. Den gjør klart at det aldri var Jehova Guds hensikt at menneskene skulle herske over jorden uavhengig av sin skaper. ( Jeremias 9:23-24 og 10:23) Det var derfor Guds sønn Kristus Jesus lærte menneskene å be til Gud: Komme ditt rike, skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. ( Matt 6:10) Ber du om dette. Da bør du være klar over at det at Gud besvarer denne bønnen, vil bety enden for alle menneskelagde regjeringer. Det betyr at hele jorden vil bli underlagt en regjering, en himmelsk regjering Guds rike. ( Dan 2:44)

Hvorfor drar noen mennesker Bibelens moralnormer i tvil. Forbyr ikke Bibelen slike ting som mord, ekteskapsbrudd, tyveri og det å si falskt vitnesbyrd mot sin neste. Bibelen går lenger enn menneskelige lover. Den sier at en ikke skal begjære noe av det som tilhører ens neste og at en skal elske sin neste som meg selv. ( 2.Mos 20:13-17)(Markus 12:31) Noen mener imidlertid at moralen i disse kravene ikke er i overensstemmelse med den moral som finnes i andre deler av Bibelen. De kommer med følgende innvending: Hvordan kan jeg tro at Gud har tilveiebrakt Bibelen, når den ikke bare inneholder en god morallov men også forteller at Noah drakk seg full og at Amnon voldtok sin halvsøster Tamar og inneholder beretninger om andre sjokkerende hendelser. Tenk over dette. Hvorfor forteller Bibelen om slike ting. Er det for å underholde leserne med umoralske historier eller for å tilskynde dem til å følge en urett handlemåte. Når den for eksempel forteller at Noah ble beruset, er det da for å oppfordre leseren til å drikke seg full. I beretningen i 1.Mos 9:20-27 vil du ikke finne noe som kan framkalle et ønske om å gjøre den samme erfaring som Noah. Det som blir understreket, er tvert imot den upassende oppførsel som noen av Noahs etterkommere la for dagen ved denne anledningen og de dårlige følger dette fikk og den respektfulle oppførsel andre viste og de velsignelser det medførte. På samme måte er det med beretningen om Amnons krenkelse av Tamar. Bibelen understreker den store skam som kom over Tamar og viser at Amnon mistet livet på grunn av det han hadde gjort. (2.samuel 13:1-29) Hvorfor inneholder Bibelen slike beretninger om som har fulgt en urett handlemåte. Fordi vi kan lære noe verdifullt av dem. Apostelen paulus sa at disse eksempler ble nedskrevet til advarsel for oss. ( 1.Kor 10:11) De innprenter i vårt sinn betydningen av de høye moralnormer som blir tydelig uttrykt andre steder i Bibelen. ( Ords 20:1) (1.kor 6:9-10) Ved å fortelle om de synder som ble begått av mennesker som blir omtalt som Guds tjenere, gir bibelskribentene en ærlig og oppriktig framstilling av begivenhetene. En slik ærlighet og oppriktighet var ukjent blant de egyptiske og aasyriske historieskrivere og blant andre historieskrivere i gammel tid. Hvor mange skribenter avslører i vår tid sine egne synder. Bibelskribentene gjorde det. Moses fortalte åpent om de feil han selv og hans folk begikk. Det ble ikke dekket over de synder som ble begått av slike fremtredende menn som David, Salomo, Apostelen Peter og andre. Denne ærlighet og åpenhjertighet er helt i samsvar med det faktum at Bibelen er en sannferdig bok som inneholder høye moralnormer. Du venter ikke at Guds Ord skal forvanske kjensgjerningene eller skjule sannheten, er det da Bibelen eller den som kritiserer den for dens ærlighet, det er noe i veien med ? Hvis boken bare var et velskrevet, religiøst propagandaskrift, kunne skribentene med letthet ha fjernet alle de anstøtelige skriftstedene. Ateister i sin alminnelighet som trumferende peker på slike skriftsteder som bevis for at Bibelen er en usivilisert og selvmotsigende bok, gjør noe som i virkeligheten er et fortrinn, til et lyte. Ingen annen bok har utstrålt en mer fullstendig ærlighet.

Noe bemerkelsesverdig ved Bibelen er dens nøyaktighet når det gjelder detaljer og også den fullstendige harmoni som preger dens beretning. I slektsregistrene i 1.Mosebok, kapitlene 5 og 10, oppgir den for eksempel slektleddene fra det første menneske, Adam til Noahs sønner. Det dreier seg her om en periode på over 2000 år. Senere skrev presten Esras i Krønikebok og brukte de første ni kapitlene til å repetere og videreføre disse slektsregistrene. Hans beretning kom på den måten til å omfatte ytterligere 1500 år og fører oss fram til den tid da israelittene vendte tilbake fra fangeskapet i Babylonia. Enda senere gjenga både Matteus og Lukas i sine evangelier viktige deler av disse tidligere beretningene og førte slektsregistrene helt fram til Jesus Kristus. ( Matt 1:1-17) ( Luk 3:23-38) Under Guds ånds ledelse redegjorde bibelskribentene på den måten for slektslinjen helt fra vår første far, Adam, til Jesus, Menneskesønnen som framsto over 4000 år senere. Legen Lukas skrev i sin evangelieberetning. Jeg ( har nøye ) gransket alt sammen fra første av, ( for) å nedskrive det i sammenheng. ( Luk 1:3) Beretningen er virkelig både nøyaktig og logisk. Bibelen taler om tidlige historier. ( 1.Mos 2:4 ( 6:9) Disse kan ha blitt muntlig overlevert. Men hvilken garanti har vi i så tilfelle for at de er pålitelige. Gud skapte det første menneske, Adam, fullkomment. Adam gjorde senere opprør mot Jehova Gud og Gud dømte ham til døden. Det tok imidlertid lang tid før hans kropp som en gang hadde vært fullkommen ble så nedbrutt at han døde. Han levde i 930 år, helt til den tid da Lamek, Noahs far levde og lamek kunne derfor ha fått opplysning om menneskenes tidlige historie direkte fra Adam. Lamek kunne så fortelle alt dette videre til Noah og til Noahs sønn Sem, som fysisk sett var så nær fullkommenheten at han levde i hele 500 år etter vannflommen. Sem kunne overbringe Abraham og hans sønn Isak detaljerte opplysninger om verden før vannflommen. Isak kunne fortelle dette videre til sin sønnesønn Amram, Moses far. Når den tidlige historie skulle bringes videre fra Adam til Moses ved muntlig overlevering, var det således ikke nødvendig med mer enn fem ledd-Lamek, Sem, Isak, Levi, og Amram. På grunn av den nedarvede ufullkommenhet og sannsynligvis også på grunn av de forandrede forholdene etter vannflommen ble imidlertid menneskene stadig svakere. Isak levde således bare i 180 år og Moses i 120 år. Da menneskets levealder kom helt ned i 70-80 år, fant Skaperen det passende å sørge for at menneskenes tidlige historie ble nedskrevet, slik at beretningens nøyaktighet kunne bli bevart.

Jesus sa i Matt 10:28, nemlig at Gud kan ødelegge både sjel ( psykhe) og legeme i Gehenna. I en rekke oversettelser blir oversatt til helvete. Hva er så helvete når den greske tekst står det her Gehenna ? Er det ikke et sted hvor mennesker er ved bevissthet og blir pint etter døden. Nei. Fortidens Gehenna lå utenfor Jerusalem murer, var en dal som ble brukt som avfallsplass og hvor likene av henrettede forbrytere ofte ble kastet for at de skulle bli tilintetgjort sammen med det brennende avfallet. Gehenna forekommer 12 ganger i de greske skrifter og blir brukt som et symbol på evig tilintetgjørelse av svært onde sjeler. Det betyr utslettelse, ikke evig pine. Det er ikke noe som lever videre når et menneske dør. Hvor kommer så læren om at mennesket har en udødelig sjel, fra ? Etter vannflommen på Noahs tid ble Noahs sønnesønns Nimrod en tyrann i opposisjon til Jehova, en som jaget både mennesker og dyr. Han hersket med hard hånd over folket og fikk dem til å bygge byer for ham, deriblant Babel eller Babylon som ble den falske religions mor. Der begynte Nimrod å bygge et tårn i tross mot Gud. Jehova forvirret derfor språket og spredte derved folkene etter deres forskjellige språkgrupper over hele jorden. Da de dro av sted, tok de Babylons religion med seg og opprettet datterreligioner jorden over. Babylons datterreligioner har altså holdt denne læren om at sjelen er udødelig og lever videre etter døden i en åndeverden, ved like. Bibelen sier imidlertid noe ganske annet om syndige mennesker: Den sjel som synder, den skal dø. ( Es 18:20) Finnes det så noe håp for de døde. Hvis ikke Gud hadde truffet en foranstaltning for dem, ville de ha fortsatt å være døde, akkurat som dyrene. Pred 3:19-20: For det går menneskenes barn som det går dyrene, den samme skjebne rammer dem...Ja det er ganske tydelig at mennesket dør på samme måte som dyrene. Støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før og ånden vender tilbake til Gud som ga den ( Pred 12:7) Gud tar således tilbake menneskets livskraft. Men sett at Gud bestemmer seg for å gi en person livsånden tilbake. Gud som har en fullkommen hukommelse, kan huske nøyaktig hvordan et menneske var. Det vil naturligvis ikke være vanskelig for Gud, Skaperen som har en ubegrenset hukommelse, å gjenskape et menneske av jordens støv. Det vil ikke være vanskeligere for Gud å gjøre dette enn det var for ham å skape det første menneske. Og Bibelen forsikrer oss om at Gud oppvekker de døde og gjør levende, ( Joh 5:21)

Vi har alt å vinne og intet å tape når vi bestreber oss på å behage Gud i alle ting. Salmisten sier til ham: Du skal kunngjøre meg livets vei, gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd evinnelig. ( Salme 16:11) Satan Djevelen forsøker imidlertid å vende menneskene bort fra den sanne tilbedelse og lede dem inn på veier som Jehova Gud ikke har behag i. Et av de midler han benytter seg av, er populære skikker som er i strid med Bibelens lære. Ikke alle populære skikker er urette. Men hvis de har sin rot i falsk religion eller på annen måte er i strid med Bibelens prinsipper, mishager de Gud. ( Matt 15:6) Det er interessant å merke seg at de fleste av de populære skikker som blir fulgt i vår tid, er av religiøs natur. Ettersom vi allerede har sett at de verdslige religioner har vendt seg bort fra Bibelens normer for ren tilbedelse, burde vi ikke bli overrasket over å oppdage at mange av deres skikker er basert på hedenske religiøse skikker Jehova advarte israelittene mot å følge de religiøse skikker som var populære blant de folk de var omgitt av og sa at de ikke skulle venne seg til hedningenes vei. ( Jer 10:2) Dette var en advarsel som ble gitt i kjærlighet, for disse hedenske skikkene var basert på falskhet og ga en feilaktig framstilling av Gud og hans hensikter. De hadde ofte en dårlig virkning på moralen til dem som fulgte dem. Av samme grunn gir Bibelen oss dette rådet: Skikk eder ikke like med denne verden men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige fullkomme. ( Rom 12:2) Et oppriktig ønske om å behage Jehova Gud vil hjelpe oss til å følge dette rådet. Mange kirkegjengere bærer et kors om halsen eller har et krusifiks i sitt hjem og en finner kors i mange kirkebygninger. Men visste du at korset har en hedensk opprinnelse. Kjensgjerningene viser at korset ikke er et symbol som er særegent for kristendommen men at det ble brukt som et symbol i mange hundre år før Kristi fødsel. Korset har tilknytning til babylonisk religion og skriver seg fra det gamle Kaldea( babylon) og ble brukt som et symbol på guden Tammuz ( ettersom det hadde form som den mystiske Tau eller T, bokstaven i navnet hans. For at de frafalne kirkesystemer skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkesamfunnene uten å måtte bli gjenfødt ved tro og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. Tau eller T med tverrstykker litt senket ble således antatt som noe representerte Kristi kors. Det er ikke normalt å ære og tilbe og tilbe et redskap som er blitt brukt til å ta livet av en som en elsker. Hvem ville vel finne på å kysse en pistol som var blitt brukt til å myrde en av ens kjære eller å bære den rundt halsen. Ettersom korset dessuten er et hedensk religiøst symbol må mennesker som har pleid å bære et kors rundt halsen eller å ha krusifikser i sitt hjem fordi de har trodd at dette har vært til ære for Gud og hans Sønn Jesus, treffe en viktig avgjørelse. Ville de fortsette å bruke slike symboler. Vil de fortsette å ha dem i sitt hjem. Kjærligheten til sannheten og ønsket om å behage Gud i alle ting vil hjelpe dem til å treffe den rette avgjørelse,.(5.Mos 7:26)

Den sanne tilbedelse er oppbyggende. Den er et uttrykk for kjærlighet til Gud og nesten og den har ikke noe med verdens urenhet å gjøre. Jesu halvbror Jakob beskriver den på denne måten: En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden. ( Jak 1:27) Det betyr ikke at de forskjellige religionssamfunn kan sammenlignes med mange veier som fører opp til et fjell og at en derfor kan følge en hvilken som helst av disse veiene. Å følge slike veier kan være farlig. En kan bli ført vill for det finnes nå en mengde forskjellige sekter med motstridende oppfatninger og med ledere som har tatt feil eller som har selviske motiver. Den sanne tilbedelse vil imidlertid lede deg i samsvar med den visdom som er ovenfra som først og fremst er ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.(Jak 3:17) Noen rettferdiggjør det at de tilhører et bestemt religionssamfunn, ved å si: Våre forfedre har tilbedt Gud på denne måten i generasjoner. Men historien viser at mange av disse forfedrene var villige til å foreta en forandring hvis de mente at det ville være gagnlig. Hva slags tilbedelse anbefaler Bibelen. Da Jesus var her på jorden, mente de fleste at seremonier og formvesen spilte en viktig rolle i tilbedelsen. Noen tilba på et bestemt fjell mens andre tilba i templet i Jerusalem. Jesus sa til dem: Den time kommer da I hverken (ikke) skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. I tilber det I ikke kjenner... den time kommer og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.(Joh 4:21-24) Hva mente Jesus med dette. Han mente at Gud ikke ønsker å bli tilbedt på en formalistisk måte, ved hjelp av iøynefallende ritualer i en helligdom eller en kirke. Jehova er Ånden. (2.kor 3:18) Vi kan tilbe ham i sannhet ved å studere hans Ord, Bibelen slik at vi kan bli kjent med hva som er hans hensikt med oss og så gjøre hans vilje. Hvis vi ønsker å tilbe i sannhet, må vi også ta fullstendig avstand fra alle falske religiøse læresetninger. Bibelen viser dette klart og tydelig en rekke steder: Mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen. I kan ikke ha del i i Herrens bord og i onde ånders bord. Mine barn vokt eder for avgudene. ( 1.ko 10:14,21) 1.Joh 5:21)

Jesus fortalte den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus hvorfor han hadde kommet til jorden: For å vitne om sannheten er jeg født og derfor er jeg kommet til verden. ( Joh 18:37) Men hvilke spesielle sannheter var det Jesus skulle gjøre kjent. Først og fremst sannheter om hans himmelske Far. Han lærte sine etterfølgere å be om at hans Fars navn måtte bli helliget eller holdes hellig.( Matt 6:9) Og han sa i bønn til Gud: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg. ( Joh 17:6) Han sa også: Jeg ( må) forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for. ( Luk 4:43) Hvor viktig var det for Jesus å gjøre kjent sin Fars navn og rike. Han sa til disiplene: Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg og fullføre Guds verk. ( Joh 4:34) Hvorfor betraktet Jesus Guds verk som noe som var like viktig som mat? Det var fordi Riket er det middel som Gud skal benytte til å gjennomføre sine vidunderlige hensikter med menneskene. Det er dette himmelske rike som skal gjøre ende på alt det onde og fjerne den vanære som er blitt ført over Jehovas navn.

De som vil overleve, må ikke være av verden. Hva mente Jesus da han sa at hans etterfølgere er i verden men at de likevel ikke må være av verden.( Joh 17:11,14) Hvis vi skal være blant dem som får overleve og komme inn i Guds nye ordning, må vi forstå dette. At vi ikke skal være verden betyr ikke at vi skal isolere oss og leve som eremitter eller gå i kloster eller dra til et avsideliggende sted. Tvert imot. Natten før Jesus døde, bad han for sine disipler og sa til sin Far( Jehova) Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden men at du skal bevare dem fra de onde. De er ikke av verden, liksom jeg er ikke av verden.( Joh 17:15-16) Jesu disipler skulle ikke unngå folk. De ble tvert i mot sendt til verden for å kunngjøre sannheten. ( Joh 17:18) Når de gjorde det, tjente de som verdens lys. De lot sannhetens lys, skinne, slik at menneskene kunne se hvilken god virkning Guds sannhet har p å folks liv. (Matt 5:14-16) De kristne kommer i kontakt med mange mennesker når de arbeider for å forsørge seg selv og sin familie og når de forkynner det gode budskap om Guds rike. Som apostelen Paulus viser, ventes det derfor ikke at de i bokstavelig forstand skal gå ut av verden. De kan ikke fullstendig slutte å omgås mennesker i verden. Men de både kan og må holde seg unna den urette handlemåte som de fleste følger. Situasjonen ligner på forholdene på Noahs tid, da Jehova så at jorden var fordervet at alle mennesker over hele verden gikk på onde veier. Men Noah og hans familie levde ikke slik. Ved at Noah unnlot å la seg prege av det forderv som var omkring ham og ved at han forkynte rettferdighet, fordømte han verden. Han viste at det ikke fantes noen unnskyldning for at den handlet i strid med Guds vilje.( Heb 11:7) 2.Peter 2:5) Det var derfor han og hans familie overlevde da den verdensomfattende vannflommen utslettet de ugudelige. Noah og hans familie var i verden men de var likevel ikke av verden.

Rom 10:9: For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre og i ditt hjerte tror at Gud ( Jehova ) oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst.

Satan heter lusifer. Å tro på Satan eksisterer betyr ikke at en må godta forestillingen om at han har horn og hale og høygaffel og at han steker mennesker i et brennende helvete. Bibelen inneholder ingen slik beskrivelse av Satan. Noen gir Djevelen skylden for det de selv gjør. Bibelen viser derimot at menneskene selv ofte må påta seg mye av skylden for de vanskelighetene de opplever enten det er andre mennesker som står bak dem eller de er et resultat av deres egen handlemåte. ( Fork 8:9) Gal 6:7) Men Bibelen unnlater ikke å gjøre oss oppmerksom på at det eksisterer en overmenneskelig fiende som har ført store ulykker over menneskeheten. Den peker på hans fremgangsmåter og viser hvordan vi kan unnslippe hans herredømme. Alle Jehovas gjerninger er fullkomme. Han står ikke bak noe urettferdig. Han skapte derfor ikke noen som var ond. Han som ble Satan var opprinnelig en av Guds fullkomme åndesønner. Djevelen stod ikke fast i sannheten sa Jesus. Men dette viste han at Djevelen en gang var i sannheten. Men i likhet med alle de andre av Guds fornuftutstyrte skapninger var denne åndesønnen utstyrt med en fri vilje. Han misbrukte sin frihet til å velge, lot innbilskhet og selvfølelse å få utvikle seg i sitt hjerte, begynte å ønske å bli tilbedt, enda det bare var Jehova Gud som skulle bli tilbes.

Jehova overførte sin mektige åndesønns liv fra himmelen til jomfru Marias morsliv. Det var et mirakel. Han som skapte den første kvinne slik at hun kunne sette barn til verden, kunne naturligvis la en kvinne få et barn som ikke hadde noen jordisk far. Bibelen forklarer: I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne. ( Galaterne 4:4) Før Jesus ble født som menneske på jorden, hadde han følgelig vært i himmelen som en mektig ånd. I likhet med Gud hadde han et åndelig legeme som var usynlig for mennesker. ( Joh 4:24) Jesus selv talte ofte om den høye stilling han hadde hatt i himmelen. En gang sa han i bønn: Nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til. (Joh 17:5) Før Jesus kom til jorden ble han kalt Guds Ord. Denne tittelen viser at han tjente i himmelen som den som talte på Guds vegne. Han blir også kalt Guds førstefødte og Guds enbårne Sønn. Det betyr at han ble skapt før alle de andre Guds åndesønner og at han er den eneste som ble skapt direkte av Gud. Bibelen forklarer at denne førstefødte sønn var sammen med Jehova om å skape alt de andre. ( Kol 1:15-16) Det var følgelig denne sin Sønn Gud talte til da han sa: La oss skape mennesker i vårt bilde. Ja, han som senere kom til jorden og bli født av en kvinne, hadde vært med på å skape alle ting. Han hadde allerede levd i himmelen hos sin Far i et ukjent antall år. ( 1.Mos 1:26) Ordsp 8:22-30) Joh 1:3)

Johannes 17:21-22 bad Jesus om at alle hans etterfølgere måtte være ett og han tilføyde: For at de skal være ett, liksom vi er ett. Han brukte det samme greske ordet hen for ett i alle disse tilfellene. Det er klart at alle Jesu disipler ikke blir en del av treenigheten. Men de blir ett med Faderen og Sønnen når det gjelder hensikt. Og det er på samme måte Gud og Kristus er ett. Jehova vitner har bare ett organisasjon i verden og menighet og Jesus er i ett. Joh 2:19-22: Mente Jesus med det han sa her, at han skulle oppreise seg selv fra de døde. Apgj 2:32: sier at Gud oppreiste denne Jesus. Betyr dette at Jesus er Gud ? Nei. Et slikt syn ville være i strid med Galaterne 1:1 som sier at det var Faderen, ikke Sønnen, som oppreiste Jesus.

Dyret du så, det var og er ikke mer men det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte.(Åp 17:8) Dyret var ja som Folkeforbundet hadde det eksistert fra 10. januar 1920 og 63 nasjoner hadde på et tidspunkt vært medlemmer. 1.sept 1939 satte Tysklands nazistiske diktator i gang den annen verdenskrig. Folkeforbundet hadde ikke maktet å bevare freden i verden og sank ned i uvirksomhetens avgrunn. Det skarlagenrøde dyret kom i sannhet opp fra avgrunnen. Den 26.juni 1945 undertegnet 50 nasjoner De forente nasjoners pakt i San Francisco. Organisasjonens formål var ifølge pakten å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet. Det var mange likhetspunkter mellom Folkeforbundet og FN. FN har over 150 medlemsnasjoner. FN har ikke skapt virkelig fred og sikkerhet. FN har ikke løsningen. FNs levetid blir kort for Jehova Gud har sagt at organisasjonen går sin undergang i møte. Hvordan kan syndige, dødelige mennesker gjennom FN oppnå det som Jehova Gud har sagt at han skal utrette, ikke ved menneskelige midler men ved himmelske kristi rike. (Daniel 7:27) Åp 11:5) FN er i virkelig en gudsbespottelig etterligning av Guds messianske rike med Guds fredsfyrste Jesus kristus, som konge. Han styre skal være uten ende. ( Jes 9:6-7) Selv om FN skulle klare å få i stand en midlertid fred, ville det snart bli krig igjen. Det skyldes syndige menneskers natur.

Er Jesus Kristus den samme som Gud ? Joh 17:3: Jesus sa i bønn til sin Far ( Jehova ) Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud og ham du har utsendt Jesus Kristus. Legg merke til at Jesus ikke omtalte seg selv, men sin Far i himmelen som den eneste sanne Gud.

De religiøse lederne i kristenheten har benyttet mange ting av gull og sølv for å ta seg godt ut-krusifikser, ringer, bispehuer, bispestaver, troner og andre ting. De har gjort slike ting til prektige smykker og de har brukt dem til storaktighet, idet de betrakter seg selv som høyere enn det alminnelige, jevne folk. De har også benyttet gull, sølv og edelsteiner ved utsmykning av de bilder og symboler som brukes i deres kirke. Vederstyggelige bilder, avskyelige avguder, kaller Jehova dem, trass i deres kunstneriske utsmykning. Disse gull, sølv og edelsteinsmykkede gjenstander som benyttes i den falske tilbedelse, vil bli røvet av de antireligiøse fremmede og tatt som hærfang av de irreligiøse ugudelige, som en parallell til det som skjedde i fortidens Jerusalem da Jehova uttømte sin vrede over denne byen. De vil ikke ha noen ærbødighet for de ting kristenheten regner for hellige, selv ikke for de religiøse bildene. De vil vanhellige disse tingene, som blir betraktet som hellige. De enorme rikdommer som er hopet opp i kristenheten vil tilfalle de grådige, irreligiøse plyndrerne på Jehovas vredes dag. I år 607 f.kr bare seks år etter at denne profetien var blitt uttalt, foregikk det en sjokkerende vanhelligelse av noe som tidligere var blitt betraktet som ytterst hellig. Det var noe som hadde med Jehova selv å gjøre, nemlig et hus, et tempel, som var innvigd til ham og en by som han hadde knyttet sitt hellige navn til. Det er ikke noe å undres over at han måtte si følgende om de religionsutøvere som der tilba ham på en formalistisk måte: Jeg vil vende mitt åsyn bort fra dem.( Esekiel 7:22) Dette minner oss om det Jesus kristus sa til jødene om deres tempel i Jerusalem som skulle ødelegges i år 70: Se, eders hus skal lates eder øde. ( Matt 23:38) Det skulle bli forlatt av Jehova som et sted hvor den rene tilbedelse av ham ble utøvd. Hva ble det åpnet en mulighet for da templet i Jerusalem ble forlatt på Esekiels tid. Med tanke på de babyloniske hærstyrker sa Jehova: De skal vanhellige min skatt ( mitt skjulte sted), røvere skal komme inn over den og vanhellige den, ( Ese 7:22) Jehova skjulte sted var det innerste rom i templet, det som ble kalt det Aller-helligste. På Jehovas vredes dag ville de babyloniske angriperne få lov til å vanhellige selv denne den helligste del av templet. Ingen hedensk babylonier som da trengte inn i templet for å søke etter bytte, ville bli slått av Jehova ved å bli rammet av øyeblikkelig død eller pådra seg spedalskhet. Disse babyloniske røverne ville få vanhellige templet, ja til og med dets aller helligste rom uten da å bli straffet av Gud. Grunnen til det var at Jehova ikke lenger var nærværende der. De kaldeiske røverne fikk lov til å stjele alle de hellige redskapene i Jehovas tempel og fører dem bort og stille dem ut i templene til ære for sine hedenske guder og gudinner i det avgudsdyrkende Babylon. De plyndrede templet var en rykende ruinhaug da de dro bort. ( 2.kongebok 25:8-17) ( 2.krønikebok 36:17-19) ( Daniel 5:2,3,22,23)

Profetiene i Bibelen tjener til å vise at det er umulig for Gud å lyve. Han ga disse profetiene i sitt eget navn, forkynte dem så å si med sin egen signatur. I samsvar med dette er Bibelen den eneste av de gamle religiøse bøker som åpenbarer Guds personlig navn. I det annet kapittel i dens første bok blir Guds navn åpenbart for oss. Navnet forekommer 6961 ganger i de 39 bøkene i de hebraiske skrifter og det blir skrevet med de fire hebraiske bokstavene som svarer til våre bokstaver JHVH. Siden det 12.århundre av vår tidsregning har formen Jehova vært brukt i Europa. I vår tid er det imidlertid mange lærde som mener at den riktige uttalen er Jahve. Til ære for sitt navn må Jehova Gud holde sitt ord og oppfylle sine profetier slik at det kan bli bevist at han er sann, pålitelig og trofast mot sitt ord og ikke er en løgner. Ved de mange profetier han har oppfylt, har han allerede æret sitt navn. Han skal imidlertid fullstendig herliggjøre sitt navn, så folk kan vite at han, hvis navn er Jehova, han alene er den høyeste over hele jorden. ( Salme 83:19) Ved å bevise at han er de sanne profetiers Gud, den Gud som er allmektig og i stand til å oppfylle sine profetier, skiller Jehova seg ut fra alle de falske religioners guder. I Bibelen utfordrer han alle de verdslige nasjoners guder ved å oppfordrer dem til å bevise at de er sanne profetiers guder. La bare disse guder søke hjelp fra demonene for å bevise at de er guder. La bare disse falske guder føre fram sine vitner, sine prester, sine munker, sine nonner og sine predikanter og la dem forsøke å bevise ut fra alle andre hellige religiøse bøker at deres guder er sanne profetiers guder og derfor sanne guder, guder som fortjener å bli tilbedt som guder. Hva Jehova selv angår, har han helt fram til vår tid sørget for øyenvitner til de gjerninger han har gjort opp gjennom historien. På grunn av oppfyllelsen av hans skrevne profetier er hans vitner i dag i stand til å identifisere de gjerninger han gjør. De kan vise til hans skrevne Ord, Bibelen og finne den profetien som får sin oppfyllelse og si: Det er sannhet. Gjennom sin profet Esaias sier Jehova til sine trofaste tilbedere som er hans vitner: I er mine vitner sier Jehova. Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det og der var ingen fremmed gud blant eder. I er mine vitner sier Jehova og jeg er Gud. Endog fra dag ble til, er jeg det og det er ingen som redder av min hånd, jeg gjør en gjerning og hvem gjør den ugjort.(Es 43:10-13

Nasjoner i fortiden måtte lære ham å kjenne. Nasjoner i fortiden likte ham ikke og det gjør heller ikke nasjonene i vår tid. De liker heller ikke hans navn. De bruker det ikke og forsøker på den måten å ignorere hans eksistens, å utviske hans navn av menneskenes erindring. Men merkelig nok har nasjonene ikke vært i stand til å fjerne hans navn fra historien. De har ikke kunnet forhindre at det er blitt kunngjort vidt og bredt, ja, over hele jorden, nå i det 20. århundre. Det er innlysende at den som bærer dette navn, må være større enn alle nasjonene til sammen. Hans navn er det største i hele universet. Det er det eldste navn som finnes. Det er udødelig. Men hva kunne gjøres når Egypts Farao hånlig avviste det krav som ble framsatt i den sanne og levende Guds navn og utfordrende svarte: Hvem er Jehova som jeg skal lyde og la Israel fare. For ytterligere å vise sin forakt for Jehova og understreke at han ikke regnet ham for å være noe som helst, tilføyde Egypts avgudsdyrkende Farao: Jeg kjenner ikke Jehova og heller ikke vil jeg la Israel fare. Og når Farao, hærføreren for datidens beste militære styrker, holdt fast ved sin beslutning, hva annet var det da å gjøre enn å la ham å lære Jehova å kjenne enn å tvinge ham til å innse at den Gud som forlangte at hans folk skulle gis fri, var Jehova? Farao ba selv om det. Dette viste seg å være den første av de ti plager som førte til at de hardnakkete, gjenstridig egypterne på en skjebnesvanger måte fikk lære at Jehova er den sanne Gud. Denne første plagen som besto i vannet i Nilen og dens kanaler ble forvandlet til blod. Det samme gjaldt den andre plagen som besto i at hele Egypts land ble dekket av frosker. En tredje plage skulle nå ramme Egypt. Den besto i at det kom svermer av mygg over hele landet. Det kom svære fluesvermer i hele Egypt. Den neste plagen Pest. Det var først etter at den tiende og siste plagen hadde drept hans førstefødte sønn. Det var hans egen skyld at han ikke kunne lære Jehova å kjenne uten at det kostet egypterne så mye. Jehova styrtet egypterne midt ut i havet. vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet etter dem ut i havet, det ble ikke en eneste tilbake av dem.

FN fredsår med å sikre freden og fremtiden for menneskeheten. De krigførende nasjoner ble oppfordret til å legge ned våpnene. Representanter for verdens religioner støtter FN fredsår og framsa en babelske forvirring av bønner. Besvarer Gud slike bønner om fred. Hvilken Gud er det egentlig disse religiøse lederne ber til. De fleste av de religiøse organisasjonene som var representert har vært innblandet i historiens blodige kriger, deriblant de to verdenskrigene. Til slike mennesker sier Jehova Gud: Hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke. Hendene deres er fulle av blod. ( Jes 1:15)59:1-3) Det er i høy grad verdt å merke seg at verdens religiøse ledere går sammen med FN og rope fred i denne tiden. De ønsker å påvirke FN til sin egen fordel særlig nå. Deres rop om fred kommer uten tvil til å fortsette og de vil kulminere i det klimaks. Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier Fred og sikkerhet da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem.

Adam solgte sine framtidige etterkommere til trelldom under synd og død. Han gjorde det ved å følge en uavhengig handlemåte og gjøre opprør mot Jehova Gud. Menneskenes hjelpeløshet når det gjelder å bli utfritt av trelldommen under døden. Hva ufullkomme mennesker angår, var en utløsning så fjern at de måtte avstå fra den til evig tid. De var i virkeligheten uten håp. Hvis menneskene skulle bli utfritt måtte derfor Gud gå til handling og treffe en foranstaltning. Hvis Gud skulle handle med dem som var født i synd, måtte han et eller annet juridisk grunnlag for å gjøre det, selv om det ikke var deres egen feil at de befant seg i denne tilstand. Uten et slikt grunnlag ville alle mennesker måtte dø for bestandig, ettersom Guds lov krevde at syndere ble utryddet av universet. Bare ved et annet fullkomment menneskers offer, bare ved hjelp av en slik dyr pris kunne det Adam hadde mistet, bli kjøpt tilbake. Jehova trengte følgelig noen- en hvis offer kunne utgjøre et juridisk grunnlag som han kunne handle gjennom. Akkurat som en menneskelig regjering ikke vil kunne forhandle med lovbrytere, kunne Jehova Gud ikke handle direkte med syndige mennesker hvis hans regjering fortsatt skulle være opphøyd og rettferdig. Gud handler i virkeligheten med den menneskelige familie gjennom sin Sønn Jesus som er Jehovas representant i saken. De som er lydige mot Guds ordning kommer til å stå i et juridisk sett riktig forhold til ham. De blir gjenløst og blir forlikt med eller brakt i harmoni med Gud. De kommer til å stå i et personlig forhold til ham og kan kalle ham Far. Guds Sønn ble derfor sendt til jorden for å bli et menneske, født av en kvinne. Han kunne gjennomgå en ulastelighetsprøve her på jorden, hvor stridsspørsmålet ble reist. Han kunne også tjene som gjenløsningsbetaling for menneskeheten. Ved at han ble født på mirakuløs måte av jomfru Maria, ble han en menneskelig sønn av Gud. Denne sønn ble født av en ufullkommen kvinne men han var selv fullkommen og lytefri. Hans fullkomme liv ble overført fra det himmelske, fra åndeverden til Marias morsliv. Ved den trofaste kurs Jesus fulgte, gjorde han seg kvalifisert til å være talsmann eller advokat for alle som ønsker å tjene Gud. Om noen synder, da har vi en talsmann eller advokat hos faderen, Jesus kristus den rettferdige og han er en soning for våre synder. Han blir også omtalt som en mellommann imellom Gud og mennesker. I denne rettssaken har Jesus Kristus trådt fram for Gud som en advokat. Når trofaste tjenere for Gud har begått en feil eller synd, har Jesus lagt fram beviser for Gud, Dommeren, for at de ikke fortjener å dø for at hans sonoffer dekker over deres feil og synder.

Jehova Gud piner ikke sjeler. Både kristenhetens religionssamfunn og religionssamfunn ( hinduer, Islam, buddhist ) har langt tid lært at ugudelige menneskers sjeler blir utsatt for en grusom pine i et brennende helvete etter døden. På grunn av sin tro på denne umenneskelige læren har mange religiøse ledere også overtalt herskere til å torturere mennesker og brenne dem på bålet i dette liv, spesielt dem som har hatt en annen tro. Jehova, skaperen er imidlertid en kjærlighetens Gud. Han er god og barmhjertig. Den holdning han inntar til de ugudelige til uttrykk i Esekiel 18:23: Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død sier Herren ( Jehova) - mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og leve. Jehova ønsker således ikke engang å se at den ugudelige dør, langt mindre at han blir pint. Hvor interessert Gud er i menneskene og hvor medfølende de han er med dem. ( Matt 10:29-31) En Gud som betrakter menneskene på den måten, ville ikke godkjenne at noen ble pint i dette liv eller i et kommende liv. Bibelen inneholder heller ikke noe slik lære.

Mange kriminelle har gjort forbrytelser til et levebrød. De synes det er en behagelig levevei. Hvorfor arbeide når du kan leve av det andre har tjent, er deres filosofi. Nå risikoen for å bli arrestert og fengslet i tillegg er så liten, lønner forbrytelser seg. Rettssystemet er dessuten ofte komplisert og tidskrevende. I mange land er det for få domstoler, dommere og fengsler. Rettssystemet er nedlesset med bunker av straffesaker. Rettferdighetens kvern maler så sakte at situasjonen er blitt som Bibelen beskrev for over 3000 års siden: Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er. Som dette bibelske prinsippet viser, er det lite håp om at det skal lykkes å løse problemet ved å redusere antallet av kriminelle eller forbedre dem, ( forkynneren 8:11) Er det noe håp om at politiet som har egen religion skal kunne mestre situasjon. Hva med Korrupte poltifolk. Politifolk vil nok selv svare at lovene i mange tilfelle favoriserer forbryterne og at samvittighetsløse advokater manipulerer med lovene for at de skyldige skal gå fri. Du kan også beskytte deg mot kriminelle ved å være årvåken. Bibelen sier : Den vise har øyne i hodet mens dåren går omkring i mørke- ( Fork 2:14) Bibelen sier: Ta vare på klokskap ( praktisk visdom) og omtanke og slipp dem ikke av syne, min sønn. Da blir de til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da kan du vandre trygt på din vei og ikke støte foten mot noe. Dette rådet kan anvendes i situasjoner hvor du lett kan bli offer for en forbrytelse. ( Ordsp 3:21-23)

født på ny ? Å bli født på ny innebærer å bli døpt i vann. Jesus opplevde dette og det samme gjør de 144 000 som er hans medarveinger til det himmelske rike.( Åp 14:1-3) Det var ikke nødvendig at David skulle bli født på ny, for, som Apgj 2:34 sier: David for ikke opp til himmelen.

Bibelen viser at alt det Jehova Gud tilveiebrakte for de to første menneskene, var overmåte godt. De hadde alt de trengte for å kunne å leve et lykkelig liv-et parklignende hjem i Eden, stor variasjon i matveien, et tilfredstillende arbeid, utsikten til å få se at deres familie vokste og oppfylte jorden og skaperens velsignelse. De var derfor utrustet med tenkeevne og dømmekraft og hadde fått en fri vilje. ( ikke som en robot) Bibelen viser at det oppstod et stridsspørsmål-et stridsspørsmål som angår hver enkelt av oss idag. Det ble reist på grunn av visse omstendigheter som oppstod kort tid etter at det første menneskepar ble skapt. Gud gav mannen og kvinnen anledning til å vise kjærlighet og takknemlighet overfor sin skaper ved å være lydige og oppfylle et krav. Dette kravet antydet ikke på noen måte at de hadde dårlige tilbøyeligheter som måtte undertrykkes. Det dreide seg tvert imot om noe som i seg selv var normalt og riktig- det å spise. Gud sa: Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise og du spiser av det, skal du dø. De kunne spise av alle andre trær i hagen. Men deres framtidige liv ble avgjort berørt og det med rette. Hvorfor. Fordi han som bad om lydighet, var den som hadde gitt menneske livet og kunne opprettholde det. Det var ikke Guds hensikt at menneske skulle dø. Da døden ble nevnt for Adam og Eva. Hva måtte de gjøre for å oppnå dette. De måtte erkjenne at jorden, som de bodde på, tilhørte Ham som hadde skapt den og at Gud i egenskap av skaper med rette har myndighet over skaperverket. Men han ønsket ikke å tvinge dem til å vise en slik lydighet. Han ville heller at de skulle lyde ham av et villig hjerte, av kjærlighet. Ifølge Bibelen ble det frembrakt millioner av åndeskapninger, engler, før mennesket ble skapt. De ble alle skapt fullkomme, uten onde tilbøyeligheter. Men i likhet med menneskene, som ble skapt senere, fikk de en fri vilje. De kunne derfor velge mellom å være trofaste og å være troløse mot Gud. Bibelen viser at dette skjedde med en av Guds åndesønner. Han ble lokket av sitt eget begjær. Han så muligheter i menneskene som Gud hadde skapt. Kunne de bli underlagt ham i stedet for Gud. Ved å handle i samsvar med sitt begjær ble han en motstander av Gud. Av den grunn blir han i bibelen omtalt som Satan som betyr motstander.

Han ble skapt som en rettskaffen engel. Hva var motiv for å gjøre opprør mot Gud. Hans griskhet gav seg utslag i at han ville ha den tilbedelse som Jehova var gjenstand for. Den engelen som ble satan som betyr motstander fordi han motarbeider og setter seg opp mot Gud. Han ble kalt Djevelen som betyr bakvasker fordi han har gitt et feilaktig bilde av Gud og dermed gjort seg skyldig i gudsbespottelse. Satan la en omhyggelig plan som han mente ville føre til at alle mennesker ble underlagt hans herredømme og tilba ham. Han bestemte seg for å få det første menneskepar Adam og Eva til å synde mot Gud gjennom en slange som han brukte omtrent som en buktaler bruker en dukke. Satan hadde tilsynelatende lykkes i sitt forsett og fått menneskene til å tilbe han. Men han klarte ikke å holde sine tilbedere i live. Da synden begynte å gjøre seg gjeldende i de to første menneskene, var de ikke lenger i stand til å gi fullkommenhet i arv til sine etterkommere. Synden ble dypt innprentet i våre første foreldres gener, lik en innskrift som blir hogd inn i stein. De kunne derfor bare sette ufullkomme barn til verden. Da Gud uttalte dommen over Adam og Eva og Satan i Edens hage, omtalte han den framtidige Befrieren som en ætt. Denne Ætten eller åtlingen skulle komme for å oppveie alt det onde som Satan den opprinnelige slange hadde vært årsak til. Profetien i Daniel 9:24-26 forutsa at Messias Guds salvede skulle komme til jorden i en bestemt hensikt og utrette noe stort. Han skulle gjøre slutt på overtredelsen og gjøre ende på synd og gjøre soning for misgjerning og innføre rettferdighet. Messias skulle fjerne dødens fordømmelse fra den troende menneskehet. Profetien forklarer at han skulle bli avskåret, det vil si drept. Ja, Messias måtte dø hvis menneskeheten skulle bli frelst. For å til å hvorfor må vi tenke tilbake på det som skjedde i Edens hage og prøve å forstå hvor mye det egentlig var Adam og Eva mistet da de gjorde opprør mot Gud. De hadde mulighet til å leve evig. De forkastet Guds styre mistet de alt dette og førte synden og døden i menneskeslekten. Vårt eneste håp ligger i alt vi skal få tilbake det Adam mistet.

Gud ble menneske ? Før Jesus ble født som menneske på jorden, hadde han følgelig vært i himmelen som en mektig ånd. I likhet med Jehova Gud hadde han et åndelig legeme som var usynlig for mennesker. ( Joh 4:24) Jesus selv talte ofte om den høye stilling han hadde hatt i himmelen. En gang sa han i bønn: Nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til. Før Jesus kom til jorden ble han kalt Guds Ord. Denne tittelen viser at han tjente i himmelen som den som talte på Guds vegne. Han ble også kalt Guds førstefødte og Guds enbårne sønn. ( Joh 1:14) 3:16) heb 1:6) Det betyr at han ble skapt før alle de andre Guds åndesønner og at han er den eneste som ble skapt direkte av Gud. Bibelen forklarer at denne førstefødte sønn var sammen med Jehova Gud om å skape alt de andre. Det var følgelig denne sin Sønn ta Gud talte til da han sa: La oss skape mennesker i vårt bilde. Ja, han som senere kom til jorden og ble født av en kvinne, har vært med på å skape alle ting. Han hadde levd i himmelen hos sin Far i et ukjent antall år.